God morgen ifra Bergen!❤️
Ute ligger snøen iskaldt og her inne i stua hos mormor og besten sitter jeg med dagens elimentære og viktige første kaffekopp! 😁 sminka har jeg kleisa på og det var enklere en det pleier å være å bare hoppe utav senga og starte dagen i dag, man merker at man har ferie!😁
Desember har vært en hektisk måned! oppi medisinutprøving og sykdom har jeg sjonglert jobb, frivillig arbeide og å være der for mennesker som har det ekstra tungt i år, jeg visste allerede i oktober at denne perioden ville være ellevill så jeg pynta til jul allerede i begynnelsen av november, jeg er glad for det, det er liksom ikke mye vi har hatt tid til og nyte det og snart skal pynten ned igjen. Denne perioden har virkelig sust forbi!😳
Jeg har stått i den største kampen jeg har gjort aleine og jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært livredd.
Jeg har vært igjennom hele 4 typer medisiner, jeg har prøvd og feilet, blitt dårlig og skremt, jeg har gått flere uker uten å spise mat i perioder og har virkelig fått troen min satt på prøve. Jeg gikk inni dette med en tanke om å gjøre dette 100% om jeg skulle gjøre det, det har jeg følt at jeg virkelig har gjort og endelig føler jeg at jeg har funnet den riktige både dose og type.❤️
Det er vanvittig skummelt og prøve ut medisiner som inneholder det samme man før har ruset seg på, jeg har vært livredd for og sette rusfriheten min i fare, jeg har vært redd for og bli trigget. Jeg har heldigvis aldri opplevd rus av disse medisinene, heller bare alle bakdelene ved rusen.
1000 ganger har jeg nesten gitt opp og jeg føler at den siste tiden bare har vært en tåke, jeg har gått med alt dette aleine, jeg har søkt råd på nettet og brukt Facebook-grupper og funnet mange gode svar, men dette er en reise jeg må ta aleine.
Jeg tror legene er litt forundret, dem er vant med at en vil ha større doser men jeg har bedt om å bli satt på medisiner dem gir til barn. Med tanke på fortiden min ville det være naturlig og hige etter mer, ønske større doser og smått om sen falle tilbake i misbrukertankegangen, jeg kjenner meg selv så altfor godt til å gå i den fella igjen og er glad for at jeg har leger i ryggen igjennom hele veien. ❤️
Det eneste jeg ønsker å oppnå er å få ha dette fokuset, konsentrasjonen og freden i kroppen slik at jeg kan ta fatt på skole og utvikle meg som menneske. Jeg vet at om jeg kutter medisiner og går tilbake til slik jeg hadde det før vil skole ikke være mulig for meg og klare.
Jeg er veldig takknemlig for at jeg nå har funnet en lav dose som gir meg fordelene, jeg er veldig glad for at bivirkningene har avtatt og at jeg nå klarer og spise mat uten å måtte tvinge det i meg, jeg er SÅ takknemlig for at jeg får sove om nettene og at dagene går som en lek uten at jeg i hodet mitt er på 5 forskjellige steder på samme tid, det har vært travelt og være meg! 😳
Nå gleder jeg meg til og ta fatt på onsdagen her i Bergen, jeg ser frem imot neste år og skolegang! 😁 jeg har så lyst å bare få lov og nyte livet mitt som vi har bygd opp ifra ingenting. Mitt eneste ønske er å få lov og lande i rollen min og finne meg selv med disse medisinene.
Diagnosen har gitt meg mange svar, nå må jeg bare lære meg og leve med den. ❤️
Ha en deilig start på onsdagen kjære leser 🌹
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
