Livet er forandret på veldig mange måter og jeg kjenner jeg nyter av disse godene ett anderledes liv har gitt meg 🙂 jeg har blitt ett sosialt menneske og har ulike mennesker rundt meg hver eneste dag, og jeg er ikke lenger redd for å bli kjent med nye venner 🙂 vennekretsen min er fylt med spennende mennesker som er totalt ulike og jeg er aldri ensom som før! Jeg blir mer og mer komfortabel i eget skinn og våger å nærme meg andre på en annen måte en før, da jeg var lukket og folkesky. Det er godt å ha kommet til ett punkt der jeg faktisk stoler på meg selv, for det har tatt lang tid før jeg begynte å tenke at jeg kan stole på meg selv når det gjelder tilbakeslag og sprekking 🙂 nå føler jeg er over den overhengende faren dette har vært. Selvom det bare har gått ett halvt år, er som sagt hele livet forandret og jeg får så masse igjennom hverdagen min som er med å bygge meg videre på denne veien! Jeg bruker absolutt alle muligheter får til å bli sterkere og bedre som menneske og jeg føler jeg er på vei 🙂
Jeg har vært heldig som har hatt foreldrene mine og ett hjem å gå til! Det er ikke alle som er så heldige, og vi har hatt muligheten til å kjøpe dette huset. Det har aldri føltes som ett hjem da jeg har vært andre plasser mesteparten av tiden og aldri falt til ro her i heimen min, Jeg har trukket meg unna når jeg har rusa meg rett og slett! Jeg har aldri følt en tilhørighet til denne leiligheten men det forandret seg drastisk da jeg møtte Sebastian og vi bestemte oss for å være her i Måløy og bo her i leiligheten som var min 🙂 da vi bestemte oss for å være her måtte vi gjøre store endringer her for å føle det var ett hjem, men etter masse billig oppussing har vi fått noe vi kan være stolte av, trivest i og slappe helt av i! Dette er våres friplass, og her er det bare vi som bestemmer, det er fullstendig rusfritt her og vi trenger ikke disse triggerene i hjemmet våres, det er rett og slett en plass å flykte til når ting stormer rundt oss, og det er en glede å ha besøk av venner og familie nå når vi har laget det fint rundt oss <3 jeg har aldri vært stolt over denne leiligheten og egentlig bare gruet meg til besøkende, men nå gjør jeg det med glede og er stolt over hvor store forandringer vi har fått til HELT selv og så billig! <3 endelig kan jeg kalle dette hjemmet mitt og nyte av alt arbeidet vi har lagt ned 😉
Nå venter vi besøk av en venn av oss, og det er en glede å ta imot andre når man ikke skammer seg over hjemmet sitt lenger !
De siste dagene har blitt brukt til å lande etter den begivenhetsrike helgen, og jeg har måttet ta meg inn igjen både på søvn og stillhet 🙂 jeg har slitt med matlysten i noen måneder nå, og har ikke fått i meg noe før blodsukkeret har vært så lavt at jeg bare har måttet spise noe, men nå er den begynt så smått og komme igjen og jeg er veldig glad for det! Det er det første som forsvinner om ting ikke er som dem skal, så den er hjertelig velkommen tilbake til livet mitt!
Denne uka har jeg ingen avtaler eller plasser jeg må være så jeg tar det helt kuli her jeg sitter med dyna fortsatt rundt meg og dårlig craptv på skjermen foran meg. Det er deilig med disse dagene der man kan gjøre absolutt akkurat det man ønsker og har ingen forpliktelser som stresser man, og jeg føler jeg har ganske så mange av disse dagene akkurat nå 🙂 i morgen er det tid for gruppe igjen og jeg håper flest mulig kommer og at vi får ett like bra møte som vi har hatt alle disse gangene!
Jeg har fått følgeknapp her igjennom bloglovin, så håper flest mulig følger denne bloggen <3 jeg jobber flittig med å få opphevet blokkeringen facebook har laget, da noen har funnet det morro å rapportere på feil grunnlag 🙂 det er flere bloggere det har skjedd med nå, så jeg håper det ordner seg for også meg! Jeg ønsker ikke å miste motivasjon for bloggen på grunn av andre som ønsker å ødelegge, det betyr den for mye for 🙂 nå skal jeg nyte en kopp med kaffe før jeg lager planer videre for denne bedagelige dagen i huset mitt <3
Det er en ting her i livet jeg er så ferdig med, og er så lei av at jeg holder på å spy av! Og det er denne rugende angsten som kan komme som kastende over meg og overta meg helt fullstendig, helt utav det blå og som regel på grunn av ting som ikke i realiteten er farlig en gang, og je ghar levd hele livet med denne angsten som til tider har kontrollert hele livet mitt. Det jeg har bestemt meg for er å trosse alt jeg er redd for så lenge den rasjonelle delen av meg vet det ikke er farlig. Derfor satt jeg meg i helikopter denne helgen sammen med min kjære og pappaen min som en feiring av hans friskhet og min edruelighet <3 til slutt tenkte jeg at jeg kunne sittet i dette helikopteret hele dagen, på tross av at det var skummelt å gå oppi det. Jeg tenker at det er slik med alle mine frykter, at om jeg trosser dem og hopper i dem, og ser at det går bra så vil dem etterhvert forsvinne utav livet mitt. Jeg har vært redd absolutt alt rundt meg, selv mennesker og har brukt mesteparten av livet inni en leilighet bare fordi jeg ikke tør å gå ut. Det er flaut og ikke noe jeg forteller med lett hjerte. Denne sosiale angsten har jeg til og fra hatt hele livet mitt, selv som veldig liten og den har påvirket mange deler av livet mitt. Jeg har blitt veldig god på min egen angst, og har kontrollert den bra igjennom livet, og jeg har fått beskjed fra fagfolk at jeg vet selv hva som fungerer for meg, og at jeg jobber med denne angsten på en god måte :). Man føler seg ikke som alle andre når denne sosiale angsten kicker inn og lammer en, men jeg har funnet ut at alkoholen har forsterket denne frykten i meg og latt angsten bare vokse seg større og større, for etter jeg satte korken på flasken har jeg ikke denne store angsten lenger og det er kjempedeilig å leve uten den <3 jeg merker om jeg er inne i noen dager og ikke har kontakt med omverdenen, så kryper den innpå meg igjen, men da er det lettere å ta tak i den med ett klart og edru hode 🙂 jeg liker å sette meg selv i ulike sosiale situasjoner som trigger meg bare for å øve, og jeg har mye å ta igjen på den fronten, og masse som skal læres om både smalltalk og måter å kommunisere på! Angst hemmer, ødelegger og kompliserer livet til mennesker, og den kan komme helt utav det blå. Det er ikke flaut å snakke om den, og ingen skal sitte aleine med denne gruende følelsen! Åpenhet er ett viktig redskap for å ta bort tabuet med denne lidelsen så mange sliter med!
Av og til griper en tanke meg og jeg innser hvor mye som er forandret i livet mitt, jeg kjenner ikke igjen noe av det, og det er spennende og nytt men på samme tid litt skummelt og utrygt. Jeg kjenner ikke igjen noe av det som skjer i livet mitt, og har aldri vært med på mesteparten av det som skjer rundt meg før, jeg innser at jeg har levd i en boble i så mange år, og jeg sammenligner det med å sitte i fengsel og plutselig slippe ut til en verden man ikke kjenner. Jeg lærer hver eneste dag, og det er som å bli kjent med seg selv igjen i voksen alder, for jeg har vært borte mesteparten av livet mitt. Jeg er ikke en alkoholiker som nøyer meg med å drikke meg full i helger og bruker mesteparten av tiden min på å skjule problemet, jeg er typen alkoholiker som gjerne drikker ett helt år i slengen og oppdager hvor lenge jeg har holdt på først etterpå. Jeg innser at jeg rett og slett har drukket bort hele livet mitt og har ikke fått lære hvordan dette skikkelige livet skal leves, og må lære de minste og enkleste tingene.
Dette er en prosess jeg må igjennom for å bli bedre, sterkere og mer sikker på meg selv, jeg har akkurat lært meg og være glad i meg selv, og respekterer meg selv for første gang i mitt liv. Jeg har hatt en selvtillit på bånn hele livet, og nå jobber jeg med å bygge denne opp, for jeg er like mye verdt som alle andre. Jeg prøver hele tiden å tenke som ett friskt menneske og ikke som en misbruker, og jeg prøver å kutte ut alle disse misbrukertendensene og oppførselen. Jeg tar meg selv i å være i situasjoner der jeg bare hadde klikket og rasert alt rundt meg før, og nå reagerer jeg som ett normalt menneske som har vettet til å reagere på en voksen måte. Jeg har måttet stå til ansvar for absolutt alt jeg har gjort, og det har til tider vært helt sinnsykt vondt, men absolutt så verdt det, jeg har måttet gå inni alle traumene mine, som har ødelagt hele livet mitt, brutt dem ned og prøvd å lære av dem. Jeg har vært igjennom en selvransakelse fra helvetet, og det har til tider vært så vondt at jeg nesten ikke har fått puste, MEN alle disse hendelsene oppigjennom årene har vist meg at jeg IKKE kan kose meg med en øl på en sommerdag, alle disse erfaringene mine viser at jeg ikke bare kan ta den linja med amfetamin bare for å få energien til å vaske ned huset mitt, eller ta disse pillene når jeg egentlig ikke har vondt, men bare ønsker å chille litt 🙂 jeg er en misbruker, og da gjelder det hele linjen, jeg kan misbruke alt og jeg må derfor være på vakt hele tiden. Hjernen kan lure meg, til å tro at jeg kan ruse meg på andre ting en disse tingene jeg har vært avhengig av, for det er ikke typen rus man får problemer av. Jeg er allergisk, mot absolutt all rus som påvirker hjernen min og kroppen min. Nå er det tid for å bygge opp alt jeg har ødelagt igjennom en årrekke med svik, store tap og masse vold, og det er en fryktelig vond prosess, og mange av tingene klarer jeg ikke å gå innpå uten at jeg har en profesjonell med meg, fordi det vekker så store fysiske reaksjoner for meg, at jeg er redd jeg faller helt ned igjen. MEN jeg er på vei! Jeg har nå en frisk hjerne, etter mange måneder kan jeg friskmelde en del av meg selv, men mye vil ta flere år å komme over.
Jeg har bare vært edru i ett halvt år, men har aldri levd så mye som jeg har gjort i denne perioden, og jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke mistet livet i Desember og fikk hjelpen jeg trengte den gangen. Jeg er så glad i kreftlegen min som sa at jeg ville dø om jeg dro hjem og startet å drikke igjen, og jeg har så mange som har satt spor i meg som jeg tenker på hver eneste gang tanken om å gå tilbake kommer. Jeg kjemper en kamp for min egen rusfrihet, og folk kan dømme meg for alt jeg har gjort før, men om noen dømmer eller truer min rusfrihet så eksploderer jeg i ett stort raseri, fordi uten min rusfrihet så er jeg død, og det vet jeg så smertelig godt. Jeg ønsker å være ett forbilde for mine barn, og jeg ønsker å vise dem hvem jeg egentlig er, og ikke bare være nok en i statistikken over dem som ikke klarte seg, som mange av mine venner. Jeg ønsker å vise at på tross av at man er helt nedi grusen, og har vært til helvetet og tilbake tusenvis av ganger, så er det fortsatt håp der ute, og man klarer akkurat hva man vil, om man ønsker det nok. 🙂
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Denne deilige helgen har virkelig satt spor i meg, og går rett inni helgene over de beste minnene over hele livet! Det har vært full rulle hele helgen både på den ene og andre fronten og jeg har ikke hatt tid til å samle meg og ta innover meg alt, så jeg føler meg litt fyllesjuk her jeg sitter, og kjenner meg fortsatt ruset på alle opplevelsene jeg har hatt. Jeg føler meg så takknemlig for det livet jeg får lov å leve nå, i forhold til før da jeg satt med tvangstrøyen alkoholen hadde over meg, der jeg ikke fikk oppleve noe som helst annet en å sitte i en leilighet og være sky for folk med Tuborg foran meg. Jeg har bare vært edru i ett halvt år, og jeg får høre det fra mange kanter at jeg ikke er så erfaren og vet hva jeg snakker om, det vet jeg, men om jeg hadde drukket dette halve året hadde jeg max fått med meg en uke av det, og jeg har fått oppnådd ting jeg ikke hadde klart å oppnå på 10år! Jeg har fått oppleve ting jeg aldri i verden hadde forutsatt og jeg føler en slik glede i sjelen min. Jeg føler meg rett og slett GRISEHELDIG som får lov!
Livet har vært snill med meg det siste halve året, og har vist meg at edrueligheten er den eneste utveien for meg, det finnes rett og slett ingen mellomvei for akkurat meg! Jeg er allergisk, og har godtatt dette, og har absolutt ingen problem med å sitte sammen med andre mennesker som ikke har dette problemet og se dem nyte alkohol og ha det morro! Jeg velger bare å trekke meg bort når det blir for mye for meg 🙂 og det er en grei ordning!
Jeg sitter her og det prikker fortsatt i huden, for denne helgen har gått fort og gale, og jeg er ikke vant med at ting går så kjapt og det er så mye som skjer på en gang! Det var veldig merkelig å være på pub lenge, for så å gå rett i bilen og kjøre hjem, og etter vi var i Naustdal satt jeg i bilen på hjemveien og bare tenkte over hvor fantastisk heldige vi er! Vi får oppleve ting nå vi aldri hadde fått oppleve om vi rusa oss, vi har så mange som tror på oss, så det gir bare enda større motivasjoner for å klare oss fremover, og jeg fikk litt påfyll av inspirasjon og mot til å gå videre! Jeg har hatt noen tunge uker der alt bare har vært kaos, men jeg tror jeg lærte mye igjennom!
dette og er enda mer klar for neste runde der alt bare går til helvetet. Man blir sterkere og mer hardbarka, men valget om rusfriheten min står sterkere enn noengang, og jeg blir aldri i tvil når det gjelder den.
Etter denne helgen prikker det i kroppen og jeg føler meg helt nummen, jeg har faktisk sovet store deler av denne Søndagen og det er ikke likt meg. Det hele startet på Fredag med en stor reise for oss, til Florø, Naustdal, Hyen, Sandane og den veien hjem etter å ha vært med på sommerfest i Naustdal sammen med masse andre likemenn og pårørende. Det var en opplevelse som ga store inntrykk på meg, og ting blir litt større enn oss selv og gruppen vi har her i Måløy, og jeg var på gråten mange ganger av alle inntrykkene man får igjennom å møte andre som sliter med det samme. Jeg gleder meg masse til neste gang vi møtes, og denne sommerfesten vi hadde nådde opp til absolutt alle forventninger, og overgikk dem med stor margin. Jeg følte jeg passet inn på merkelig vis, og jeg føler meg så heldig som har fått lov å komme inni ett slikt samfunn som er bygd på så viktige verdier og holdninger, jeg anbefaler det ALLE!
Vi kom hjem midt på natten på Fredag, så det var ikke mange timer med søvn før det brakte løst igjen, og pappa vekte meg for helikoptertur! Jeg som er livredd for fly, hadde ett stort ønske om å ta med pappaen min på dette for å feire at han er frisk fra denne drittkreften, og at jeg er edru! Jeg kunne vært oppi helikopteret hele dagen, for å si det mildt, og vi fikk en helt fantastisk opplevelse sammen <3 hele helgen kommer til å gli inni minneboken i hodet mitt over en helg jeg aldri kommer til å glemme! I går var vi i bursdagslag, gikk i gata masse og snakket med masse hærlige mennesker, og rundet av dagen med pub! Det er min første gang på fest uten alkohol, og det ble til tider for meget, men veldig sosialt og kjekt! Vi var ikke hjemme før langt på natt, og det var en merkelig følelse å sitte på fest, for så å gå rett i bilen og kjøre hjem igjen :)!
Jeg har som sagt sovet store deler av denne Søndagen her, så jeg er med andre ord like sliten som dem som tok seg en skikkelig fest i går, og føler meg litt tilbakesatt, men er heldigvis fortsatt edru og klar i hodet <3 alle disse opplevelsene og inntrykkene igjennom helgen gjør meg svimmel, og jeg har aldri opplevd en så givende helg! Ikke en eneste gang har jeg følt på noe som helst slags sug, og har heller vært den som har masa andre til å feste enn å fokusere på at jeg selv ikke drikker. Jeg syns det er kjempekjekt å være på fest edru, til ett punkt og da er det så greit å bare kunne trekke seg tilbake og dra hjem 🙂 jeg innser at jeg har så mange mennesker rundt meg som genuint heier på meg og ønsker meg alt godt, og jeg føler meg så innmari heldig som er i denne posisjonen, jeg som store deler av livet mitt har følt meg aleine og at jeg ikke har hatt noen, nå er alt helt motsatt! Jeg må nok leve resten av livet mitt med å være alkoholiker, men det betyr ikke automatisk at livet skal være trist og kjedelig fordi! Det har denne helgen vist meg, at denne reisen så langt ifra kommer til å bli kjedelig og ensom! Jeg har ikke ord for hvor mye dette betyr for meg, jeg føler meg så sinnsykt rik, på opplevelser og ser frem til mange flere <3 jeg står for den jeg er, og de valgene jeg har tatt for meg selv, og jeg kjemper til krampen tar meg og gir meg aldri, og da kommer jeg langt 🙂 så lenge jeg har hjertet med meg og det fortsatt brenner i sjelen min ønsker jeg å leve hver eneste dag til det fulle <3 dette er min tilfriskningsstrategi!
Da er dagen her! Den jeg har ventet på! Vi skal på fest for første gang siden jeg kuttet drikking i Desember. Vi skal være sammen med mennesker som har de samme problemene som oss, og vi får møte masse nye mennesker, noe som er godt for min sosiale trening! Det blir også godt å komme seg litt bort, da det er lenge siden jeg har vært andre plasser enn Måløy, selvom det også er fint her 🙂 jeg gleder meg til å kjøre og jeg gleder meg til denne sammenkomsten! Det er første gang siden jeg ble en del av denne gruppa at jeg faktisk møter flere av dem.
Det kribler i kroppen og jeg er spenn klar for denne deilige Fredagen med venner og sosialt samvær <3 vi har lang kjøretur, så jeg satser på god musikk og masse skravling, for forventningene er på topp, det er iallefall sikkert! Jeg har mye å glede meg til denne helgen her! Jeg og pappa skal fly helikopter i morgen for å feire at han er frisk og min edruelighet, helt i våres stil!
Været har vært og er helt fantastisk, og man kan ikke annet enn å være i godt humør av dette <3 aldri i verden hadde jeg trodd at jeg kunne bli så lykkelig uten rusen min. Hele livet er forandret og jeg har fått så mange nye mennesker inni livet. Før har jeg hatt en knippe mennesker, og har vært i det samme miljøet over mange år, så det er godt å utvide horisonten litt og bli kjent med nye ansikt. Jeg har levd storeparten av livet mitt med ett sterkt ønske om å dø, og nå er det eneste jeg ønsker er å leve til det fulle. Det føles godt å være meg, og jeg tør å være meg selv uten rusen min. Ha en god helg kjære lesere <3
I snart to år har vi levd med kreft nært på kroppen våres her i den lille familien våres, og vi har til tider ikke tenkt på annet enn denne kreften til pappa, om han ble frisk igjen, hva ville skje og all denne usikkerheten. Pappa har vært igjennom 6 hele behandlinger med cellegift, så til slutt en med stråling. Pappa var ikke seg selv, han som før var en stor og kraftig mann gikk drastisk ned i vekt, mistet alt håret og det værste var i perioden der også hodet forsvant. Kansje det var like greit for han å slippe å være helt tilstede, få ting litt på avstand, og for oss andre hadde vi noen humoristiske øyeblikk med pappaen min som ikke husket en gang hvordan man skreller poteter, på tross av sin årelange tid som kokk både på båt og hjemme. Han mistet totalt interessen for sport og tipping, som ellers er store deler av hans liv, og hele han var helt forandret. Vi måtte passe på han døgnet rundt og det var ikke lange stundene han kunne være aleine rett og slett. Han har hatt eviglange opphold på sykehus her og der, og har ofte blitt sendt i hu og hast og det har vært traumatisk og utrygt. Kreft er en ekkel sykdom, og den dagen jeg fikk telefonen ifra Haukeland sykehus og fikk vite at pappaen min hadde kreft glemmer jeg aldri. Vi har aldri vært så knyttet som familie før, som i denne perioden der, og vi var sammen døgnet rundt. Det var plutselig viktig, desse samtalene der vi snakket åpent og ærlig til hverandre om absolutt alt. Jeg vil tørre å påstå at det også kom noe godt utav denne perioden, den samlet oss som familie. Den jobben pappaen min har gjort er heltemodig, han har selvsagt vært redd selv, men har stått i det og aldri gitt seg. Heldigvis kom hodet hans tilbake, for jeg var rimelig redd for at dette var varig, og dere kan tro vi ler av visse situasjoner nå når ting er over 🙂 han husker veldig lite fra perioden selv, og jeg er glad jeg startet å lage en dagbok da han var syk, som han nå leser igjennom og får litt klarhet i hva som skjedde den gangen da. Pappas kreftsvulst i magen var ingen hvilken som helst svulst, og legen på Haukeland sa til meg at han var redd for å ringe pappa første gangen, fordi han trodde han var død allerede, fordi svulsten var på størrelsen med en håndball! Det sier litt om hvor alvorlig dette var, for om den hadde sprukket hadde kreften spredt seg til hele kroppen og jeg er glad det ble oppdaget da den ble det.
Det som skremmer meg er at pappa klaget på magen i flere år før dette ble oppdaget, men ble aldri sendt videre til sjekk, og fikk bare utskrevet enda mer smertestillende tabletter. Det har skjedd noe galt i denne prosessen, og om utfallet ikke hadde blitt som den er i dag, hadde jeg gått videre med dette her. Det er noe riv ruskende galt med at mennesker går i lang tid med noe slikt, uten at det blir tatt tak i 🙂 og jeg er glad for at turnuslegen han kom innpå hastetime hos såg alvoret i situasjonen og sendte han rett på sykehuset! Takk Gud for det!
Pappaen min har nå fått vite at han er frisk som en fisk! Han har selvsagt ettervirkninger etter alle disse harde behandlingene, både i form av manglende balanse, og andre ting man bare må regne med, men vi er overlykkelige over at han kom utav dette med livet i behold. Nå er håret vokst ut, selvom det ikke føles som vanlig, og pappa er med godt mot! I helgen skal vi feire med helikoptertur sammen <3 jeg er kjemperedd for å fly, men har lyst å ha en opplevelse sammen med han å feire at han er frisk og min edruelighet! Trosse redslene sine er en viktig ting, og jeg gleder meg masse til å oppleve dette sammen med han! Vi tar ingenting for gjeves for å si det slik, og jeg hadde aldri trodd vi skulle sitte her nesten to år etterpå og ha det så godt som vi har det, ja jeg hadde faktisk ikke trodd at han kom til å få overleve en jul til!
Jeg legger ved bilde av to av de viktigste personene i livet mitt <3
Her sitter jeg da, og har ryddet og vasket på tak! Jeg må ta det i runder og klarer ikke mye av gangen, og føler meg skikkelig ubrukelig til tider. Men helgevasken er igang i huset her og jeg har fått gjort mye i dag <3 jeg må ta helgevasken i dag siden vi skal bort i morgen! Og vi skal reise for å være med på sommerfest! Jeg gleder meg masse til å bytte litt miljø, for nå har jeg vært her i Måløy litt for lenge, og trenger ett lite avbrekk ifra hverdagen her hjemme! Det gjør noe med en når man møter andre mennesker man aldri har møtt før, og jeg liker å utfordre meg selv litt sosialt, siden jeg har denne sosiale angsten inni meg men klarer å leve med den. På Lørdag er det sommerfest her i Måløy, så vi har full rulle hele helgen, med både overnattingsgjest og masse opplevelser!
Jeg føler det er skikkelig sommer nå, og man merker det på hele kroppen og sinnet at det er lettere å dra på smilebåndet når været er så bra, og det er lyst ute nesten hele døgnet, man får litt vinterdepresjon når det er mørkt og kaldt ute, så dette trenger vi virkelig nå <3 jeg venter på ruskurator som skal komme på hjemmebesøk og snakke med meg! Siden psykologen min har gått ut i ferie, så det blir spennende nok det 😉
I går var dagen der tankene får springe løpsk og man reflekterer litt ekstra på hvor langt man har kommet, hva man har gjort og hvor man kommer ifra 🙂 man tenker på hvordan det var når alkoholen hadde kontrollen over livet, og jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på hvilken makt den hadde over meg, og hva den gjor med meg. Dette evige kaoset og stresset, der man lever fra dag til dag og ikke aner hva som er rundt neste sving. Man sitter i flere uker og ikke aner hvilken dato man er på, og mister store deler av året i sus og dus. Det finnes ingen rutiner, regler eller stabilitet, hver eneste dag våknet jeg og kunne ikke huske ha jeg hadde gjort dagen før en gang, og ofte var jeg stygg med andre i kjeften helt uten grunn. Man drikker seg til mot, og når man sier at man får sannheten av barn og fulle folk, så gjelder det IKKE meg. Jeg blir en egoist, manipulatoren og ett skikkelig dårlig menneske når jeg ruser meg. Alt handler om rusen, og den har all makt over meg. Når jeg tenker tilbake så husker jeg bare dette indre kaoset, der man drikker bare det dukker opp en følelse, enten glede eller sorg, man drikker det bort rett og slett, og må aldri face disse helt normale følelsene som jeg bare ikke har hatt evne til å håndtere uten rusen før. Det er så godt å leve uten denne hånden med den store makten over meg, jeg har selv denne makten nå, og jeg velger hver eneste dag og være edru og klar. Jeg ønsker å være ett godt menneske, og det kan jeg ikke med rusen, og jeg har plutselig så mange ting å tape på å gå tilbake.
Jeg har aldri i mitt liv hatt noen å svare til, eller stå til rette for det jeg har gjort i rusen, og det føler jeg at jeg har nå. Det har aldri vært noen som har stilt krav til meg, eller rettledet meg på riktig vei som nå, og jeg føler det er grunnen til at jeg klarer meg så bra som jeg gjør. Denne reisen kunne vært totalt anderledes, jeg kunne ha tenkt på rus daglig og jeg kunne vært nær sprekk konstant, men jeg har en harmoni i livet mitt som jeg liker. Jeg har kommet så langt på denne reisen, at alkohol ikke er noe jeg tenker på uten at jeg blir trigget av noen. Jeg føler en frihet i det å vite hva jeg har gjort, hva jeg har sagt og jeg føler meg mektig når jeg har tatt denne makten tilbake. Når jeg tenker tilbake så tenker jeg bare på de negative tingene, konsekvensene som gjør at jeg mister alt jeg er glad i, også personlighetsmessig. Jeg blir kald og bryr meg ikke bare etter noen øl, og ikke ett menneske jeg hadde valgt som venn. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
