Livet er en Berg og dalbane der du noen ganger må holde deg skikkelig fast for å komme igjennom det, og noen ganger føler du deg fri som fuglen. Jeg tenker disse pausene når man har det vondt er viktig, at det ikke er konstant vondt så man klarer å komme seg igjennom det som tynger man ned.. disse pausene er deilige, man føler at store byrder bare forsvinner fra skuldrene og man merker det både psykisk og fysisk at det rett og slett er lettere å være ett menneske. Når man ikke bruker absolutt all tid på dette indre kaoset som forpester hjernen, og faktisk klarer å være i øyeblikket og nyte tilværelsen, og bare det å leve! Jeg føler meg heldig som har fått en ny tjangse her i livet, og jeg velger å bruke den godt. Jeg ønsker å dele denne reisen, for den er så viktig for så mange andre enn meg selv, og jeg vet hvordan andres erfaringer har blitt mine gode nøkler til å klare det selv! Jeg bryr meg ikke om dømming ifra andre, spesielt når det kommer av ren sjalusi. Jeg tror ikke jeg er noe 🙂 ja jeg har ikke vært edru så alvorlig lenge at jeg kan anse meg som ekspert, og jeg tror overhode ikke heller det. Jeg klarer meg, men det med MYE arbeid med meg selv og absolutt alle som er en del av hverdagen min, men jeg glemmer aldri hvor jeg kommer ifra og hva jeg selv har gjort før. Det virker som folk tror jeg syns synd på meg selv, og det er derfor jeg blogger, og jeg syns overhode ikke jeg gjør det 🙂 jeg har aldri fortalt noen hvordan jeg føler meg, og bruker nå bloggen aktivt for å få ut dette, og trosse mine egne grenser som før bare har ødelagt for meg og endt i store eksplosjoner 🙂 dette er min måte å få ett bra og godt liv for meg selv og mine, og slippe å lære på den harde måten hele tiden. Jeg har gått igjennom ett langt liv der jeg har måttet ta den lange veien, og nå velger jeg en annen metode siden mine måter aldri har fungert. Jeg tenker at om folk oppfatter denne bloggen som at jeg sitter og har stor selvmedlidenhet  og syns synd på meg selv, så tror jeg folk har misforstått. Jeg bruker bloggen til å få ut tingene før det bygger seg opp, og hindrer meg selv å sprekke ved å være åpen og ærlig. Jeg har funnet min vei, og den fungerer for meg, og alt annet bryr jeg meg ikke om 🙂

Jeg legger meg edru i kveld, og satser på å våkne edru i morgen tidlig og klar for en ny deilig dag i denne nye tilværelsen som JEG har jobbet jævlig hardt for 🙂 litt respekt for min rusfrihet krever jeg faktisk! Jeg gjør noe veldig få orker å gjøre, og jeg er helt brennende sikker på valget mitt. At andre ikke klarer dette, er faktisk ikke mitt problem, og det sier jeg ikke for å være stygg.

Takk for meg 😉

I dag våknet jeg altfor tidlig, og ble vekket av elektriker som skal ordne noen feil og mangler her på anlegget, jeg har jo skrevet at jeg har snudd døgnet fullstendig og står opp seinest mulig så det var litt greit å bryte dette mønsteret litt hardt og brutalt. Rive av plasteret kjapt på en måte. Jeg rydda jo soverommet i går og følte meg ganske så ovenpå bare av det, så når jeg skulle legge meg, mørkt som rommet er, var det merkelig å ikke måtte tråkke over klærne mine som bestandig ligger der på gulvet. Jeg vet ikke hva det er med meg, jeg er ett ROTEHUE uten sidestykke, og har null kontroll på klærne mine som hoper seg opp i store dunger før jeg får tatt dem, og da er det slike skippertak som de kalles. Jeg rydder som bare faen og bruker lang tid, også går det max en uke, så er det like ille igjen, og det virker som jeg ikke klarer å skjerpe meg heller. Nå kan jeg ikke skylde på at jeg går i en alkoholrus heller, og den eneste jeg kan klandre er meg selv.

Onsdagene er helt spesielle for meg, og jeg går med sommerfugler i magen, og det er nesten som å skulle gå opp til eksamen hver eneste gang. Denne gruppa mi betyr bare mer og mer for meg, og uten den så tenker jeg at denne tilværelsen hadde vært veldig ensom og trist. Man trenger å bli påmint hvor man kommer ifra med jevne mellomrom, man blir bevisst på hvorfor man gjør dette og hva det hele startet med en gang i uka, så det alltid er ferskt i minnet. Man får tømme seg for alt dette agget som hoper seg opp, og man får sortert sammen med mennesker man vet man kan stole på, og som har erfaring nok til å vite hvordan man har det. Det hjelper ikke meg å sitte med andre å fortelle hvordan jeg føler det, for ingen andre enn akkurat dem kan vite hvordan det er. Det er noe ekte og genuint i det, og jeg er så stolt over å få lede dette her igang!

Jeg har hatt noen gode dager, men jeg vet hvor sårbar jeg selv er akkurat nå i denne perioden. Jeg kan ikke gå for langt over mine egne grenser før jeg atter en gang føler meg svak igjen, og det er ikke en plass jeg ønsker å være mentalt. Man må være forberedt på alt! Og alt er nytt, så man ser ofte ikke ting komme, før det er rett foran en. Jo mer stabilt og trygt jeg har det i hverdagen, jo større hindringer klarer jeg å overkomme, men med ett utryggheten kommer over meg så er jeg sinnsykt svak og sårbar for impulser som ikke ønsker meg noe godt. Jeg har en bitterhet i meg, som kommer frem når jeg føler meg sviktet og såret, og jeg klarer ikke å gjøre noe med denne bitterheten. Bitterhet spiser en opp innvendig, og jeg vil tørre å påstå at det er den farligste og vondeste følelsen man kan kjenne på. Mitt forsvar med en gang jeg blir skikkelig skuffet, er å skuffe tilbake, få andre til å føle det akkurat som meg, og det er ingen god egenskap og ingenting jeg er stolt over. Jeg håper at samtaler og terapi kan få meg på rett plass også med tanke på denne bitterheten som kommer frem til tider. Nå håper jeg at jeg kan ha det stabilt og godt rundt meg, for det behøver jeg nå. Jeg merker først etter store kriser hvor sliten man blir, og når bedre dager kommer nyter man det ekstra mye.

Jeg satser alt jeg har på at denne dagen blir bra! Adios!

Det er mange førstegangere for meg i dette nye livet jeg har valgt å leve, og i dag kjøpte jeg to breezere som vertinnegave i selskapet vi har vært i <3 det er første gang siden jeg sluttet å drikke selv, at jeg kjøpte noe som helst med alkohol i, og det føltes faktisk litt merkelig da jeg stod i kassen. Blir litt som en fjortis og føler jeg gjør noe ulovlig og spennende på samme tid. Hehe… men ingen tanker what so ever å drikke dem selv, på tross av at desse er en av mine favorittdrikker 🙂 jeg holder meg klokelig til redbull selvom det ikke er helt sunt det heller.

Vi har vært på jonsokfeiring og har spist god mat i godt lag! Vi fikk ikke fyr på grillen, på tross av miljøvennlig kull til dobbelt pris av vanlig, og iherdig innsats for å få fyr. Det var like greit å grille det i ovnen da regnet også plutselig fant våres vei, så max uheldig med andre ord, men det ble vellykka til slutt, og alle ble fornøgde med både selskapet og maten! Det er en ny livsstil dette her, for meg som bare har vært hjemme eller med venner og drukket, så det å være sosial på en edruelig måte er en ny opplevelse, og jeg LIKER det 🙂

Når jeg kom hjem kastet jeg meg i rydding, noe som er veldig skjeldent for meg. Det er ikke ekstremt rotete her eller noe, bare for å si det! Jeg klager jo på lite tiltak hele tiden på denne bloggen, så leserene mine tror vel jeg bor i ett bombet horehus, men det gjør jeg altså ikke 🙂 jeg prøver å presse meg selv til å få mer tiltak når jeg har perioder der jeg ikke har ork til noe som helst annet enn å sitte i bilen og kjøre. For DET har jeg energi til, merkelig nok. Soverommet er nå ryddet og støvesugd, og det føles godt å ha gjort noe, i det minste. Jeg regner med de fleste kjenner seg igjen i dette å presse seg selv igjennom ting som må gjøres, og kjenner seg igjen i denne gode følelsen når man har gjort noe man har planlagt lenge 🙂 jeg trenger ett lite puff i ræven, og det blir lite gjort når min kjære er på jobb. Merkelig nok føles det lettere når han er hjemme, litt psykisk støtte i ryddingen. Bare at han sitter i sofaen gjør at jeg får mer motivasjon til å ta tak i tingene her hjemme!

I morgen er det gruppe igjen! Og jeg gleder meg til å møte med nytt mot! Sist gang var jeg veldig tung og gråt mye, så denne gangen møter jeg med friskere sinn og ett smil om munnen. Jeg gleder meg til å ta fatt på resten av denne uken som har begynt så bra!

Jeg sitter med en kjempedeilig følelse inni meg nå, og føler jeg har så mye å se frem til! Det er lenge siden jeg har følt denne følelsen, da det meste har vært dystert og mørkt for meg, men NÅ er jeg der jeg trenger å være. Jeg føler meg trygg i meg selv og sikker på at jeg klarer meg fint fremover, og det er akkurat det jeg er ute etter! Hverdagen skal ikke være så vanskelig å takle, det skal ikke være ett pes med absolutt alt, og etterhvert så legger det seg og ting blir enklere å håndtere. I dag skal vi på jonsokfeiring med min tante, og jeg husker ikke sist gang jeg feiret denne dagen, det må være iallefall 10år siden sist og jeg føler jeg gjør ting jeg ellers ville unngått. Jeg er på vei til å smelte inni dette normale livet som mange vil kalle det, og det føles godt å gjøre slike vanlige ting  og faktisk ha gleden av dem. En jonsokfeiring uten alkohol hadde hørt ut som ganske så kjedelig for bare ett halvt år siden, men nå nyter jeg denne hverdagen der ingenting handler om å ruse meg bort lenger.

I morgen har jeg gruppa og se frem til! Og Fredag bærer det løst med sommerfest sammen med gruppa og andre. Det blir spennende å møte mennesker jeg aldri har møtt, og lære enda mer om hvordan livet er uten rusen, og hvordan andre har håndtert akkurat det jeg opplever nå 🙂 jeg finner trøst i å være sammen med andre som opplever det samme som meg, og som har kuttet sin største kjærlighet også, nemlig rusen sin. Ellers har jeg ikke noe nytte av å møte andre som har samme problemer som meg selv, men når det gjelder akkurat denne rusen så hjelper det faktisk. Vi har noe felles, og det føles så ekte og genuint når jeg møter disse menneskene. Vi er der av samme grunn, og alle vet det. Man slipper å skjule seg bak en fasade og late som alt er greit, og man føler man mister litt masken når man er i slike settinger. Det føles veldig godt for meg.

Jeg føler jeg har så masse å se frem til <3 ENDELIG ser jeg fremover, og ikke bare dagen i dag. Jeg har lenge måttet takle en dag av gangen, og jeg kommer sikkert i mange situasjoner der jeg er tvunget til å ta en av gangen, men jo mer deilig er det når man kansje kan ta en uke av gangen, og klarer å se fremover med klarere blikk. Jeg elsker disse dagene der jeg kjenner på PUR GLEDE.. og det uten alkohol! Det hadde jeg aldri trodd! Jeg trodde livet kom til å bli kjedelig og langdrygt, men jeg har aldri hatt det bedre i hele mitt liv som når jeg er edru og kjenner på disse øyeblikkene, der man aldri i verden hadde byttet det ut for noe som helst. Livet er fantastisk og veldig nytt for meg, og det gjør så vanvittig mersmak! Aldri gir jeg meg på dette… rusen har tatt nok ifra meg, og nå er det jeg som bestemmer <3

Klokken er halv 12 på dagen og jeg har akkurat stått opp! Det er det som er normalt her i gården for tiden, og jeg har virkelig tatt denne hjemmefru tittelen på alvor. Min kjære er på jobb og jeg sover lengst mulig. Jeg drømmer meg tilbake til da jeg gikk på medisiner og stod opp grytidlig hver eneste dag og våknet med full power! Men på mange måter var det en dårlig match for meg. Slik er det når man ikke har noe å stå opp til, og masse plikter som drar en opp av sengen! Jeg husker nesten ikke sist jeg hadde alarmen på som vekking og det er en merkelig følelse. Jeg er ikke vant med å gå slik, men jeg får bare nyte det mens det er her, denne muligheten til å faktisk gjøre det.

Det er Tirsdag og vi skal på grilling med tanta mi! Jeg som alltid har unngått alt av familiesammenkomster og sosialt samvær 🙂 men dette blir gøy! I går klarte jeg å ta oppvasken og det med stor tvang! Så jeg får se hva denne dagen bringer! Tiltak i kroppen finnes ikke og andre sier at dette bare er en fase, og jeg krysser alt jeg har for at dette stemmer. Kroppen og hjernen kommer ikke igang og jeg må virkelig ta meg sammen om noe skal gjøres. Håper dere får en finfin Tirsdag alle sammen <3

Jeg har tenkt litt over det nå når denne private krisen min er over, og alt har roet seg ned igjen, hvor vanskelig det var for meg å finne ordene til å blogge om det, og jeg unngikk bloggen i mange dager før jeg klarte å ta motet til meg. Det er en barriere det der, og tørre å si når tingene faktisk bare suger og man har det slettes ikke bra, det er så enklere å blogge åpent når man har det fint med seg selv og omgivelsene sine, og ordene kommer så mye lettere. Jeg går inni meg selv når jeg sliter, og det gjelder også når jeg snakker med andre mennesker. Det er når jeg har det tungt jeg blir stille og ikke klarer å formulere meg og det er en uvane jeg har hatt hele livet. På steoridene var jeg til tider FOR åpen og alt bare rant utav meg, og på mange måter var det enklere da, når jeg fikk ut alt jeg tenkte alltid.

Man ønsker jo å virke sterk og modig, og at man ikke lett knekker, så når det først skjer så er det så vanskelig å være like åpen om det som når man har det fantastisk. Jeg ante ikke hva folk snakket om når dem sier at man må ta en dag av gangen, men det er bokstavelig talt det eneste man kan gjøre når man har det skikkelig dritt! Og når absolutt alt bare raser rundt en, så må en bare ta time for time og dag for dag, for å holde det ut. Man holder pusten igjennom dagen og bare venter på enda en stor eksplosjon, og man går på tå og hev for å være forberedt. Når jeg har det bra har jeg det sinnsykt bra! Og når jeg har det dårlig, så faller jeg helt i kjelleren av den minste ting. Jeg har valgt å være åpen og ærlig på denne bloggen, og har vært det til nå, men allikevel er det vanskelig å være åpen om ens svakheter. Jeg tenker en ikke trenger å være i samme situasjon som meg eller ha de samme problemene som jeg har for å sette seg inni dette, og kjenne seg igjen, for det finnes mange der ute.

Det er litt frigjørende på en dag der man virkelig har det dritt, og få det ned, reflektere over det mens man skriver det, og faktisk bare kaste ut ett innlegg om åssen man faktisk har det med seg selv også, på en morbid måte. Da har man sagt det til hele verden så alle kan se, og man har ikke noe lenger å skjule. Man trenger ikke smile og late som alt bare er velstand, når man har en blogg som dette, og man slipper også å forklare seg så mye, da alle vet hva jeg gjør og hva jeg tenker. Praktisk faktisk!

Jeg tenker vi bør ha bredere forståelse og tenke mer at det er greit å si at livet suger noen ganger, så lenge det ikke suger så lenge i gangen, og at man klarer å komme seg oppigjen på hesten og fortsette! Jeg føler man blir bedre kjent med seg selv når man har det som værst, og vi kan lære mye igjennom de dype dalene en opplever av og til. Det er hvordan du kommer utav dem og hvordan du håndterte dem som teller 😉

Hverdagen har med ett tatt oss igjen og det føles mer og mer ut som før pandemien raserte rundt og stengte ned hele verden. Kalenderboken min og avtalene har begynt å fylle seg opp, og det føles litt godt at ting går fremover endelig. Det har vært stille rundt oss så lenge, så forskjellen merker man drastisk når tingene starter igjen, og for meg og mange andre som sliter med både avhengighet og psyken har godt av litt action rundt oss. Det er merkelig å plutselig ikke være aleine på veiene lenger, og det er rart å gå i butikken når den yrer med liv. Denne lockdownen kunne ikke kommet på ett værre tidspunkt for akkurat oss når vi akkurat var igang med reisen våres og gruppa som vi har blitt så glade i, MEN vi har klart oss! Jeg har tenkt på denne stillheten som en prøve, en stor test på rusfriheten min, og jeg har beseiret den. Jeg har min sosiale angst og har vært redd for at denne ville blusse opp igjen, og jeg har merket i den i perioder der man ikke var sosial i det hele tatt. Jeg har blitt mer lukket og ikke fullt så sosial som jeg var før, men det skylder jeg mye på steoridene som jeg ikke lenger går på… alle merker forskjellen på meg, for å si det mildt! Men det kan hende jeg hadde behov for akkurat denne medisinen akkurat da jeg fikk den. Den hjalp meg veldig på det sosiale, og energinivået mitt var umenneskelig men jeg fikk gjort alle disse tingene, jeg fikk lagt plattformen min og fikset alt jeg behøvde da corona forandret hele hverdagen. Uten den hadde vel kansje denne dvalen knekt meg, og jeg tror at alle desse tilfeldighetene er meningen. Livet mitt har vært fylt med tilfeldigheter som har reddet meg, og jeg tror alt har en mening 🙂

Jeg er vant med å ha en jobb å gå til, og en jobb og være opptatt av og virkelig brenne for, så det er merkelig å sende min kjære avgårde på arbeid og bli sittende her aleine med hus og heim. Jeg liker å være ute, i aksjon og være sosial, men ryggen står i veien for akkurat arbeid og den aktiviteten jeg helst ønsker meg. Jeg er rastløs av natur, og alvoret går ikke innover meg… jeg har jo faktisk knekt ryggen i to deler, og det vil ta tid å lege dette. Jeg håper jeg blir sterkere og klarer å gjøre mer ting fremover, for jeg ønsker ikke å være hemmet av denne skaden. Tolmodighet er nøkkelen til suksess sier dem, så jeg får boltre meg fast til den tanken og satse på bedre tider 🙂

Det er mandag og jeg har vært edru i 187 dager, og jeg tenker tilbake på alle de tingene jeg har oppnådd og klart å prestere på disse dagene. Jeg har gått fra å være totalt avhengig av hjelp fra andre, til ALT. Til å være oppegående og klare meg selv! Jeg skulle egentlig sittet i rullestol på ett pleiehjem nå, men har aldri gitt meg og alltid presset meg selv til å klare å bevege meg. Jeg husker så godt hvor jævlig vondt jeg hadde det på Haukeland også etter operasjonen, men jeg klarte å komme meg i rullestol og ut på tur. ALT var helt sinnsykt vondt, og jeg unner ingen den smerten jeg opplevde da, men jeg ga meg ikke og ble ikke liggende i sengen lenge før jeg var oppe å gå igjen. Jeg har kommet langt, og er langt mer klok og vis av skade nå, jeg tenker at om denne opplevelsen jeg hadde gjør at jeg klarer å holde meg edru, så er det ingenting som vil gjøre det. Det er det som skremmer meg når jeg er nær og sprekke, for om jeg ikke klarer det denne gangen, så klarer jeg det aldri. Jeg må aldri glemme hvor jeg kommer ifra, hvor langt nedi dritten jeg var i Desember og aldri falle for fristelsen å gå tilbake. Jeg har aldri fått noe bra utav min rus, og har bare rasert alt av livet mitt, jeg har mistet meg selv og blitt ett menneske jeg ikke en gang ville hatt som venn, og jeg ønsker meg ikke tilbake. Jeg har mange arr og skader på sjelen, og nå starter prosessen å hele og lege disse skadene. Jeg er heldig og har mange mennesker rundt meg, men alt ligger i sjelen og hjertet mitt. Valget har jeg tatt for meg selv, helt innerst inne i sjelen, og ingen kan forandre på dette så lenge jeg husker hvor jeg kommer ifra og hvorfor jeg gjør dette.

Jeg kommer til å slite i lang tid med dette, men hver eneste gang jeg kjenner en følelse av lykke, så er alt verdt det. Jeg trodde dette kom til å bli en dyster fremtid og kjedelig, men det er langt ifra det. Jeg lever for første gang, og jeg takler alle disse normale følelsene bare ved å stå i det og lære av det. Det fungerer for meg, som bare har rusa bort alt av følelser og bodd i en boble som ville sprekke en gang. Jeg er glad jeg er ung og har min erfaring, for den kan brukes på magisk vis 🙂 og det ønsker jeg også å gjøre! Ha en fantastisk Mandag!

Det er Søndags kveld og jeg sitter med en merkelig følelse i kroppen min, det har gått opp for meg hvor mye rusen har tatt bort ifra meg, og hvor mange ting jeg nå har fått tilbake etter at jeg kuttet jævelsmakten som har hatt ett hardt grep om meg i så mange år. Jeg har ikke hatt kontakt med familien min på 12år nå, og jeg har ikke gått i ett familieselskap på like lenge, og i dag hoppet jeg i det og reiste sammen med mamma!

Jeg har unngått alt når det har kommet til det sosiale, og det har laget en stor avstand for meg og nære relasjoner. Jeg har mistet kontakten med alle rundt meg, foruten dem jeg har rusa meg sammen med. Min sosiale angst når jeg drikker er enorm, og jeg klarer ikke å gå på butikken en gang, og har store problemer med mennesker. Alkoholen har ødelagt meg rent sosialt, og jeg har levd i en boble i så mange år, og jeg merker hvor godt det er nå og føle seg såpass normal (jeg blir aldri normal), at jeg klarer å være i slike sammenhenger der hele familien er samlet for feiring, og faktisk føle meg som en del av det. Akkurat i dag merket jeg hvor lenge det er siden jeg har vært i en slik situasjon, og det er helt sykt å tenke på at jeg har unngått dette i hele 12år! Jeg tenker at alle trenger familie rundt seg, og jeg kjenner få som ikke har en familie. Jeg har i 12år stått helt uten dette, foruten mamma og pappa, helt uten grunn.

Det er helt min feil at det har blitt slik, og jeg har en stor jobb fremover å bygge opp igjen akkurat disse forholdene. Familie er det som betyr mest, tross alt!

Rusen har tatt ifra meg så mange ting, som jeg ikke har lagt merke til før nå. Man snakker om at når man slutter å ruse seg så må man bygge oppigjen så mye rundt seg, og ordne opp i de feilene man har gjort. Jeg innser at arbeidet med å bygge oppigjen livet vil ta mange mange år, og jeg er glad jeg har så mange mennesker rundt meg som virkelig ønsker meg fremover og at jeg skal klare meg 🙂 jeg er virkelig heldig!

Jeg tenkte på det her en dag, da jeg var så nærme å sprekke og jeg begynte å tenke på de tingene som holder meg tilbake når alt er som værst, og jeg fant ut at ettervernet faktisk har reddet livet mitt på mange måter.

Jeg har ett ansvar nå, jeg har noen å svare til og det har jeg aldri hatt før, og dette ansvaret veier tungt! Jeg mener ikke at ettervernet bestemmer over meg og at ansvaret jeg har er for tungt for meg, men det er på en måte noen å svare til OM jeg skulle gått på en smell, og tanken på å gå tilbake og fortelle dem dette gjør faktisk at jeg ikke orker tanken på å sprekke en gang. Det var helt tilfeldig at jeg endte opp i ettervernet og jeg vil kalle det ren flaks! Og nå betyr det så mye for meg, og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten det.

Jeg anbefaler ettervern for absolutt alle som slutter med rusen fordi jeg selv hadde så ufattelig dårlige forutsetninger for å klare dette her, og jeg har klart det så langt. Man trenger noen som vet hva dem snakker om, man trenger å ha en plass som er litt hellig i hverdagen der man får tømme seg for følelser som kansje ingen andre kan forstå. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har denne gruppen 2 timer i uka der jeg bare kan fokusere på hjertesorgen jeg føler på, uten at folk tror jeg skal sprekke bare jeg har tanker om det 🙂 det er noe med å snakke med likemenn! Man føler man blir sett, hørt og respektert på en helt annen måte enn ellers, og jeg føler jeg er så stolt over å få lov å være pådriveren for en slik gruppe <3

Sitter du der ute å sliter med tunge tanker, og kansje du vurderer å kutte rusen, så anbefaler jeg virkelig å ta kontakt med en etterverngruppe! For det hjelper! Jeg finner mye inspirasjon i mennesker som har klart seg lenger enn meg, det har jeg aldri fått oppleve før 🙂 å møte mennesker som faktisk har klart å kutte rusen! Det er noe med å gå i samme suppa med de samme menneskene rundt en, da er ikke forutsetningene for å klare seg helt der. Nye miljø og lytte til mennesker som vet hva dem snakker om har blitt en gullnøkkel i min tilfriskning, og jeg gleder meg til å få enda flere inni dette fantastiske miljøet ettervernet er!

Reklame | Ellos.no

Gode gjerninger har aldri vært min greie, det har aldri vært noe jeg har vært i stand til å yte rett og slett, jeg har hatt nok med meg selv hele livet og har ikke klart å fokusere på annet enn meg og mitt, men det har endret seg etter at jeg satte korken på flasken og bestemte meg for å endre meg. Jeg ønsket å bli noe og gjøre noe bra for en gang skyld, og denne følelsen er i meg ennå. Jeg føler at å gjøre gode gjerninger gir meg noe, det gir meg motivasjon og glede i hverdagen og når jeg får såpass mye utav det, så har jeg absolutt ingenting å tape på det heller.

I kveld har jeg NOK en gang fått to kasser med hærlige bakevarer ifra bakeriet på Bryggja! Og jeg har fått gleden av å kjøre rundt og dele ut! Jeg sa til mamma at livet har forandret seg når jeg kjører rundt boller til mennesker, i steden for å være på flatfylla en plass og drite meg selv ut. Det er slik Lørdagskveldene mine har vært den siste tiden, og det føles så mye bedre enn fylla! Når jeg tenker på alt jeg har fått gjort på dette halve året som rusfri er det overveldende for ett menneske som faktisk har mistet så mange år i rusen. Det er faktisk noen år jeg ikke husker noe av, og jeg mistet plutselig flere mnd i slengen da jeg var som værst. Jeg ønsker ikke å miste en eneste dag mer, og jeg ønsker å være tilstedet i dette livet her! Det føles så utrolig deilig å faktisk mestre dette mesterstykket her! For det er helt vanvittig rart at akkurat jeg klarer dette her, for det var det absolutt INGEN som trodde da jeg var som værst. Faktisk burde jeg vært død for lenge siden så mye jeg har proppet kroppen min full i , og jeg hører både lever og nyrer takke meg høyt hver eneste dag uten rusen 😉 jeg føler jeg skylder verden noe, for alle årene med rus og jævelskap, nå er det min tid å gi tilbake 🙂

Ellos