Det er Søndags kveld og jeg sitter med en merkelig følelse i kroppen min, det har gått opp for meg hvor mye rusen har tatt bort ifra meg, og hvor mange ting jeg nå har fått tilbake etter at jeg kuttet jævelsmakten som har hatt ett hardt grep om meg i så mange år. Jeg har ikke hatt kontakt med familien min på 12år nå, og jeg har ikke gått i ett familieselskap på like lenge, og i dag hoppet jeg i det og reiste sammen med mamma!

Jeg har unngått alt når det har kommet til det sosiale, og det har laget en stor avstand for meg og nære relasjoner. Jeg har mistet kontakten med alle rundt meg, foruten dem jeg har rusa meg sammen med. Min sosiale angst når jeg drikker er enorm, og jeg klarer ikke å gå på butikken en gang, og har store problemer med mennesker. Alkoholen har ødelagt meg rent sosialt, og jeg har levd i en boble i så mange år, og jeg merker hvor godt det er nå og føle seg såpass normal (jeg blir aldri normal), at jeg klarer å være i slike sammenhenger der hele familien er samlet for feiring, og faktisk føle meg som en del av det. Akkurat i dag merket jeg hvor lenge det er siden jeg har vært i en slik situasjon, og det er helt sykt å tenke på at jeg har unngått dette i hele 12år! Jeg tenker at alle trenger familie rundt seg, og jeg kjenner få som ikke har en familie. Jeg har i 12år stått helt uten dette, foruten mamma og pappa, helt uten grunn.

Det er helt min feil at det har blitt slik, og jeg har en stor jobb fremover å bygge opp igjen akkurat disse forholdene. Familie er det som betyr mest, tross alt!

Rusen har tatt ifra meg så mange ting, som jeg ikke har lagt merke til før nå. Man snakker om at når man slutter å ruse seg så må man bygge oppigjen så mye rundt seg, og ordne opp i de feilene man har gjort. Jeg innser at arbeidet med å bygge oppigjen livet vil ta mange mange år, og jeg er glad jeg har så mange mennesker rundt meg som virkelig ønsker meg fremover og at jeg skal klare meg 🙂 jeg er virkelig heldig!