Forrige innlegg ble skrevet i ferjekø og i hu og hast så jeg glemte og fortelle dere om hva som var det jævligste med operasjonen i dag!

Jeg er en kontrollfreak med tannlegeskrekk! toppen av kransekaka i dag var at jeg ble pakket inn slik at jeg ikke så noe som helst, jeg følte dem dro og slet i ansiktet mitt og opererte med  brå bevegelser  og jeg fikk ikke se noe som helst. Man føler man har mer kontroll når man kan se hva som foregår rundt en. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg fikk også hele 4 sprøyter med bedøvelse og adrenalinet ifra disse ga meg en sinnsyk hjertebank og skjelvinger på hendene, en stund der trodde jeg hjertet ville stoppe. Aldri før har jeg fått så mange og aldri før har dem gjort så vondt.

Cysten var større en det jeg trodde den var også og her viser jeg med hånden hvor diger dette beistet var. Det er digert når det er INNI munnen! denne blir sendt til undersøking men legen sa at denne var i tilkobling til tanna, dette roer meg litt ned for tjangsen for at det er noe farlig  ble redusert kraftig. 

Cysten lå og blokkerte bihulen min og jeg prøver og forklare min kjære at det er derfor jeg har snorket så mye om natta, vi er to som snorker av full hals hver eneste natt og det er en konkurranse om hvem som klarer og sovne først, det ender som regel opp med at min kjære flykter til sofaen og det er ikke ofte vi sover i samme seng igjennom hele natta. Jeg håper dette inngrepet har gjort underverker også for den problemstillingen.

Å kjøre 4 timer hver vei for og komme seg på sykehuset er greit til vanlig det, men ikke når veiene ser slik ut! jeg kjente det godt på veien hjem hvor lei jeg er av dette føret og været som er så variert og brutalt med oss, nå ønsker jeg meg lysere tider!

Nå ligger jeg under pleddet i sofaen og har akkurat fått suppe med min kjære, nå ser jeg frem til å ta fatt på livet uten å ha dette i bakhodet hele veien! 1/2 operasjoner unnagjort og jeg er så overlykkelig for at dette bare er en gang, jeg gjør det ALDRI igjen….

Tusen takk for alle støttende ord jeg har fått i dag! det har hjulpet meg masse og jeg har fokusert på og tenke positive tanker for du blir tross alt hva du tenker! 

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den der tannlegeskrekken som jeg har brukt hundrevis av timer på og kurere er offisielt tilbake med FULL kraft! Dette er det desidert jævligste jeg har opplevd!

Selv bedøvelsen var helt sinnsyk! Jeg fikk hele 4 sprøyter og disse som til vanlig ikke er vonde i det hele tatt var nesten ikke til og holde ut. Flere ganger kjentes det ut som nålen knakk!

Ikke meningen og skremme folk men jeg må bare tømme meg. Ikke kan jeg ringe noen og fortelle heller jeg prøvde og ringe mamma men hun forstod nesten ingenting.

En cyste mindre og en tann i minus i munnen, nå gleder jeg meg bare til og komme hjem og få i meg smertestillende som faktisk funker! 

Blogges senere  

Dagen har kommet og jeg skal operere i munnen, det hjelper liksom ikke at jeg må starte reisen 4 timer før for og rekke timen min. Jeg får god tid til og bygge opp både nervøsitet og angst og har god tid til og la tankene vandre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg gjør alt jeg kan for og distrahere meg selv med radio-programmer og musikk men når sykehusangsten er innebygd i meg så hjelper det ikke stort.

All logikk sier at dette går bra men det er tross alt helt nytt for meg! Jeg har holdt meg unna alt av operasjon og sykehusinnleggelser hele livet før ulykka skjedde og masse annet dukket opp. Dette skal gå bra!

Nå venter en lang dag i bilen! 

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Denne helgen har ikke akkurat blitt som planlagt, faktisk så har det overhode ikke blitt som det skulle. Planen for helgen var og gjøre ingenting men her sitter vi og har hatt den mest hektiske helgen på lenge! stikkordene for helgen er som følger:

– Leiteaksjon – Fysisk aktivitet – Bolleutdeling – Famtime

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Hele helgen har blitt brukt til og dele ut to stappfulle kasser med bakevarer og de siste restene ble delt ut akkurat, oppi det hele har pappa forsvunnet og komt tilbake og vi har vært på besøk med familien våres. Det har ikke vært tid til og en gang puste og jeg har faktisk klart og holdt tankene om operasjonen i morgen på avstand, noe positivt kommer utav det meste! 

I morgen skal jeg altså ta ut cysten som er i munnen, finne utav hva denne inneholder og få avklart mange spørsmål som går og gnager, det er noe jeg ser frem til men også gruer meg en del til og avklare, jeg fokuserer fremover og må få bort usikkerhetene rundt min egen helse. Neste opp blir operasjon i ryggen i mars og jeg regner med det innebærer langt mer nerver og angst før den operasjonen, så i morgen blir en treningsøkt! 

Nå omsider skal vi roe helt fullstendig ned! vi skal spille spill og bare nyte resten av denne søndagskvelden for uka som kommer blir hektisk og nesten litt for spennende for min egen smak! det er bare å gjøre seg klar og stålsette seg, for dette blir ikke kjedelig! 

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Du vet du er i dårlig form når man får blodsmak i munnen av å gå opp en bratt bakke! Det er på tide at vi tar grep om den fysiske helsen våres.

I dag sov vi lenge for så og tvinge oss selv ut på tur! Det var iskaldt og friskt etter stormen som har herjet her på Vestlandet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

5000 skritts tur i variert terreng var en knallstart på denne søndagen og jeg gleder meg til den dagen slike turer ikke koster så mye

Jeg har aldri vært mer motivert til og endre livsstilen min, drømmen er virkelig til og være i form til og henge med i hverdagen uten og være sliten. Vi er heldige som bor på ett sted der vi har så mange flotte plasser og gå

Nå er vi hos farmor og farfar og har familietid Utsikten her er ikke så verst den heller

Sammen er vi faktisk sterkere

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå ligger jeg under dyna i sofaen og har tv surrende i bakgrunnen, ute blåser det kraftig. Så kraftig at broen her er stengt og boden på torget har flydd avgårde og veltet.  Det er nesten som om været ute samsvarer med hvordan jeg har hatt det inni meg i dag og på sett og vis er vi samkjørte, dette har vært en fryktelig dag.

Så mange fryktelige bilder har sust igjennom hodet mitt og for hver time som har gått uten at jeg har funnet pappa har gjort disse bildene mer virkelige og groteske, minutt for minutt har panikken bare tatt meg mer og mer. Det siste håpet var den siste bussen som ankom og jeg fikk så lyst og kjefte høylytt idet jeg så han komme tutlende borti veien her. Det var ett slikt øyeblikk der man ikke vet om man skal bli sint eller gråte av glede. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Nervene har med andre ord stått i helspenn over så mange timer at jeg nå bare har kollapset her, etter at jeg ga han påsmurte baguetter og sørget for at det gikk bra med han. Han er iskald og sliten men med godt humør! ikke så rart når han har gått og ventet i 7 timer, når han kunne tatt en buss rett etter utskriving om noen hadde hjulpet han. 

Lesson learn! det blir siste gang han reiser uten telefonen sin og jeg skal ifra nå kreve kontakt med avdelingen han er på ifra første stund. 

Nå skal jeg prøve og få i meg noe mat og prøve og roe helt ned slik at jeg får sove i natt, jeg husker ikke sist jeg var vettskremt på denne måten så jeg er glad det går lenge mellom hver gang jeg sender pappa ut i den vide verden aleine.  Nå håper jeg han sover godt og henter seg innigjen etter en dramatisk dag på farten aleine, han har iallefall bevist at ukrutt forgår ikke så lett mange ganger. 

Morgendagen håper jeg blir dramafri og rolig, men man vet aldri i dette kaoset av ett liv vi har laga oss!

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Herregud så jeg har ringt og styra i dag! Frustrasjon og panikk har herjet i hele kroppen og nå er jeg helt utslitt her jeg sitter. Pappa har altså gått rundt og leita etter buss i mange timer helt uten mål og mening. Han har krav på taxi både til og fra sykehuset da han har problemer med både balansen og beina sine.

Tanken på at han har gått rundt der i den kulden som er ute, uten telefon og uten å vite hvordan han skulle komme seg hjem dreper meg. Jeg husker ikke sist jeg var så sint som i dag.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Nå har jeg to store bollekasser som venter. . . . .

Hele kroppen verker av bekymringene som har blitt kastet rundt i kroppen i dag.

Pliktene kaller. 

Ikke en eneste dramafri dag i tilværelsen og når vi virkelig går inn for og unngå all bråk så skjer slike ting som i dag.

Det er slike ting som jeg tviler på skjer i andres liv i den skalaen som det er hos oss!
Vi ANER ikke hvor pappa er! selv sykehuset der han har vært innlagt siden i går ANER ikke hvor han er og det eneste vi vet er at han forsvant ifra sykehuset kl11 i dag tidlig. Verden slutter ikke og kaste bomber på oss og nå er jeg faktisk så oppgitt at jeg nesten ikke makter og legge mer energi i dette, siste tjangse er den siste bussen som kommer derfra og om han ikke kommer da så må vi etterlyse mannen.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Det forundrer meg at jeg ikke har fått en eneste telefon! pappa ble innlagt plutselig etter en kontroll av kneet, UTEN telefon og uten bagasje. 

Idet dama i den andre enden fortalte at han hadde reist plutselig og at dem ikke vet hvordan han dro derfra så setter panikken seg i hele kroppen og alle traumer kommer til overflaten, angsten hamrer i kroppen og jeg som pårørende føler meg krenket over hvordan dette har blitt gjort. 

Når skal vi få en rolig og fredelig dag? når kommer den dagen der ingenting skjer og vi bare kan nyte? jeg har ikke vært så sint på lenge….. 

Jeg håper så inderlig at jeg snart kan skrive ett innlegg om at mysteriet pappa er løst og at han snart er hjemme igjen for dette har vært en skrekkelig dag. 

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er litt tomt i hodet for tiden og mennesker rundt meg bemerker hvor stille og mutt jeg er. Det er vanskelig og være pårørende og ha vært i samme situasjon selv, jeg kjenner på at jeg begynner og bli likegyldig og oppgitt og kryper inni meg selv.

Pappa skulle på en enkel kontroll på sykehuset i går men ble plutselig innlagt, uten telefon og bagasje. Usikkerheten og mangelen på informasjon har tatt det beste av meg.

Han kommer visst hjem iløpet av dagen men energien har blitt sugd utav meg allerede.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Privat har jeg mange problemstillinger og ta stilling til, mye ansvar blir lagt på meg og i perioder er jeg ikke meg selv. Denne gøtsen og pågangsmotet forsvinner. Jeg er offisielt pårørende og i skvis!

Jeg tror jeg er i en rollekrise, jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.

Det er lørdag og famtime men inni meg har jeg en vond klump i magen.

Det er neppe en hemmelighet lenger at jeg har levd i mange forhold der vold ble brukt som kommunikasjon og der kontroll og makt har blitt brukt isteden for ord og genuin kjærlighet. Det er vanskelig for meg og skille disse fordi jeg har levd i så mange år under ett slikt regime og først da jeg møtte min kjære fant jeg ut at ingenting av det over her har noe som helst med kjærlighet og gjøre. Det blir nemlig slik at man normaliserer det fullstendig unormale, man tror at det er dette man fortjener og tar til takke med det man får, man er så manipulert at man ikke tror man er noe uten dette mennesket og man må gå ekstremt langt før man innser at man faktisk har mistet seg selv og alt ved en selv som man likte. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg har alltid gått inni forhold med HELE meg, altså til det ekstreme at jeg har ment at jeg ikke kan leve uten partneren min, vold eller ei, på død og liv kunne jeg ikke leve uten, trodde jeg. 

Jeg husker en gang jeg som vanlig fikk ett slag over ansiktet og sprang avgårde, han hadde akkurat slengt meg nedover en bakke MED tilskuere, det var en av de 10 gangene han faktisk våget og gjøre det med mennesker rundt. Jeg sprang nedover veien med han hakk i hælene på meg og ble sittende på bakken med tidenes angstanfall. Jeg trodde jeg skulle dø der jeg satt på bakken og en jente jeg ikke kjenner kom til unnsetning, hun kjeftet på mannen som stod over meg og skrek og fikk han bort etter mye diskusjon. Jeg ble med henne til en fest hun skulle til da hun “fant meg” i veien og “reddet meg”. Ordene hennes sitter i meg ennå -“du må komme deg bort ifra det mennesket og du må ALDRI gå tilbake”. 

Jeg drakk meg en øl og gikk hjem dit jeg visste han var. 

Å akseptere å bli behandlet på denne måten er noe som sitter igjen ifra langt tilbake i tid, ja jeg bet i meg det meste igjennom barne og ungdomskolen med grov mobbing både fysisk og psykisk, alle erfaringer igjennom livet mitt har vist at akkurat jeg fortjener og motta slagene, sparkene og de giftige ordene, det har gjennomsyret meg igjennom hele livet at det er slik det skal være og det fullstendig unormale som ingen andre hadde godtatt ble normalt og helt fortjent i mitt hode, det var noe som var galt med meg, noe jeg hadde sagt eller måten jeg kledde meg på. 

Allerede min første skikkelige kjæreste dro meg etter seg så hele kroppen min ble oppskrapet på asfalten, jeg hadde snakket med ett menneske litt for lenge, det var min feil og dagen etter våknet jeg med fylleangst og savn etter mannen i mitt liv. Det endte med at jeg hysterisk gråt i telefonen når jeg omsider fikk tak i han, jeg bønnfalte han om å komme tilbake og ba om unnskyldning for oppførselen dagen i forveien. Det er ett mønster som er vanskelig og løsrive seg ifra men jeg har klart det med og oppleve ekte kjærlighet.  Jeg har vært en av de heldige. 

Alltid har jeg vært den jenta som har tenkt at om kjæresten min gjør det slutt så klarer jeg ikke å leve lenger, jeg har helt seriøst sittet med tanker om at jeg ikke kan leve uten. Uansett hvordan jeg har hatt det i forholdet har jeg alltid tatt imot.

Denne gangen vet jeg at det er kjærlighet av den enkle grunn at jeg kan leve uten Sebastian, jeg dør ikke om han gjør det slutt med meg og jeg skal klare og leve ett fint og godt liv uten han, men jeg har ikke lyst. Det er en vesentlig del som har endret seg, jeg elsker meg selv nok til og vite at jeg kan klare meg uten, jeg er ikke avhengig av ett annet menneske for og vite hvor mye jeg er verdt, og om han hadde lagt en hånd på meg (han ville aldri tenkt tanken) så hadde jeg gjort det slutt på dagen, for ingen fortjener og bli lagt en hånd på av den man elsker, og når dem først har slått en eneste gang, selv i affekt og raseri så VIL det skje igjen. 

Man kan ikke fikse ett menneske som er styrt av tankene på og ha kontroll over ett annet menneske, ei heller sykelig sjalusi. Jeg har bestemt meg for at ingen i hele verden igjen skal styre hva jeg gjør, hvem jeg snakker med eller hvordan jeg kler meg eller oppfører meg rundt det andre kjønn. Jeg ville ALDRI i verden gått over noen som helst grense med noen andre enn mannen min, jeg sier ikke at jeg gjør alt jeg vil uten at han får lov og reagere men jeg vet inni meg at jeg aldri går over den grensen, at han aldri har noen grunn til og vise sjalusi og det har han aldri gjort heller. DET er ekte kjærlighet for meg! 

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share