Facebook undrer stadig: hva tenker du på?

Hva pokker skal man tenke når man på jevnlig basis må si hade til sine egne barn?

Det er klart at det har blitt bedre med åra, det er tross alt 13år siden jeg mistet dem men jeg har ikke lært meg kunsten å bli vant med det. Jeg har alltid brukt rusen som bedøvelse etter samværene, jeg har druknet meg i alkoholen med det samme. Nå tenker jeg bare på at jeg skal hjem og bygge opp livet mitt.

I så mange år har jeg reist hjem igjen til ingenting, bokstavelig talt! Nå reiser jeg hjem til dette livet som jeg har blitt riktig fornøgd med.

Jeg har hatt det helt fantastisk sammen med barna mine og mange ganger har jeg tenkt på at selv om jeg har gjort mye dumt i livet så har jeg faktisk gjort to helt perfekte ting! Det var og få dem og berike livet med to så fantastiske mennesker ❤️

Vi har spist deilig pizza og gått på shopping i flere timer ❤️ Det høres helt ordinært ut men jeg aner ikke hva dem en gang liker, og få ett lite innblikk i smaken deres og hva som opptar dem er bare GULL verdt for meg! ❤️

Det har vært en lang dag med mange følelser som alltid men denne gangen kjenner jeg null behov for og døyve noen smerte, denne smerten er normalt og helt naturlig. Det er en del av prosessen og faktisk stå i alle disse følelsene, og jeg føler jeg har komt langt på vei til og akseptere det.

Jeg har fortsatt en time igjen til jeg er hjemme men jeg har valgt og se denne tiden i bilen som egenterapi med musikken på full guffe. Tenker det er bedre enn og se på det som en dårlig ting 😁

Bilder av barna kommer aldri på denne bloggen her men jeg har tatt noen blinkskudd på turen ❤️

I dag fikk jeg en klar beskjed ifra oven! Den klareste beskjeden man kan få. Jeg hadde ingen planer om noen shopping i dag og hadde egentlig bestemt meg for og slutte og bruke penger på tull. Idet jeg hadde tenkt tanken veltet jeg hele kaffekoppen over meg og jeg har lært at man skal høre på de som er over oss. 😂

 

Jeg kan forstå dem som tror dette ble gjort bevisst bare for og få en unnskyldning til shopping men så god fantasi har jeg faktisk ikke 😂

Nå spruter svetten og nervene begynner og ta meg, dem ble litt forsinket så jeg fikk plutselig tid til og tenke. Det er tydeligvis en ting jeg skal slutte med. 😂

God morgen alle sammen! Håper dere har hatt en lang og deilig natt med masse søvn! hun bak alle disse ordene sliter litt med den parten, men nå er det en ny dag og det braker løst med samvær med barna mine. Jeg har 6 timer og kjøre så jeg får god tid til og tenke og reflektere både før og etter.

Jeg føler jeg hele tiden er på farten noe som viser igjen i hjemmet mitt! vi har ikke pakket ut og det er kaos rundt oss men denne gangen bryr jeg meg faktisk ikke. Det er langt viktigere for meg og oppleve alle disse tingene jeg får lov og være med på enn og ha ett plettfritt hjem med alt på stell. 

Noen ganger hjelper det bare å gi litt faen og det gjør jeg akkurat nå. For hvem bryr seg egentlig? 

Denne dagen skal jeg nyte til det fulle, jeg skal bruke disse få timene jeg får sammen med barna mine til og lære dem og kjenne, være nær dem og bare nyte og få lov og være mamma for en liten stund. Barna er det viktigste, dem er grunnen til at jeg ikke har gitt opp for lenge siden og dem er de største motivasjonene for meg når det butter imot! 

Jeg vet jeg skal være forsiktig med og legge det store ansvaret på dem, men jeg tenker det er greit og si. Uten dem hadde jeg ikke vært her i dag. 

 

Nå skal jeg kaste meg i dusjen og gjøre meg klar! alt skjer i siste liten her, vimsehuet kommer frem uansett hva man prøver og planlegge. Ha en fantastisk start på denne tirsdagen alle sammen og tusen tusen takk for støtten! 

 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i denne tunge følelsen når det begynner og bli mørkt ute, alt blir så mye tyngre! jeg har alltid hatt det slik at når vinteren kommer blir det vanskeligere og motivere seg selv, i år har jeg bestemt meg for og gjøre alt i min makt for og forebygge dette jeg vet kommer.

 

Så langt tilbake som jeg kan huske har siste delen av året vært forbundet med traumer og dårlige perioder, det har faktisk vært enkelte år der alt har vært fint helt til de siste månedene i året, det kan selvsagt være tilfeldig men jeg tror at det har en sammenheng.

En gang ble jeg liggende i sengen i 2mnd i strekk, rett ut og klarte såvidt og gå på toalettet og tilbake i sengen, jeg husker at selv mamma ble bekymret. Telefonen min var av og jeg så ikke selv hvor deprimert jeg var den gangen før etter det hele var over. Det skremmende hvor intenst slikt kan bli og hvor blind det gjør en. Jeg skal aldri tilbake dit.

I fjor tok jeg jula tilbake og innførte alle tradisjoner igjen, jeg valgte og gjøre noe med denne angsten og denne kvalmende følelsen jeg alltid har fått allerede i september. Jeg har grua meg i mange måneder før jul og har alltid hatet den intenst, men i fjor klarte jeg faktisk og få en fin desember.

 

I år har jeg bestemt meg for og bekjempe denne vinterdepresjonen som jeg vet kommer allerede i disse tider, jeg vet at når det starter og bli mørkt ute så kommer den sigende, men denne gangen er jeg klar. 

 

Jeg skal fylle alle rom med lys av ulike slag, jeg skal sørge for å ha det koselig rundt meg her hjemme og jeg skal prøve og gjøre dette mørket til noe bra. Jeg har store planer om å dekorere hjemmet mitt etter årstiden vi er inne i, og prøve og ta denne perioden av året tilbake. Det er på tide nå og gjøre noe positivt utav også disse siste månedene i året. 

 

Jeg har også sørget for å holde meg aktiv, jeg har fylt kalenderen med ting jeg gleder meg til frem til juleaften, som en liten julekalender som starter allerede nå! jeg er så lei av og alltid gå på en smell på denne tiden av året, men denne gangen er jeg forberedt og klar til og gjøre noe med det! 

 

 

Nå skal jeg legge meg i sengen med en god bok og sørge for og være uthvilt til i morgen! jeg skal nemlig møte barna mine og ha noen timer sammen med dem, jeg gleder meg så mye! 

 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg brukt mye tid i bil kjørende og fikset ting, jeg har hatt god tid til og reflektere og ta innover meg helgen. I dag har det vært ekstremt deilig og bare være meg selv uten denne angsten og dette konstante presset, jeg har gått med det i flere uker nå og nå når det endelig er over så kjenner jeg hvor mye det har kostet meg. Jeg har tenkt på noe døgnet rundt og gruet meg. 

I dag har det rett og slett bare vært godt og være meg! enkelt og greit! 

Jeg gikk på lekteren i Måløy og tok noen bilder i det fine været og jeg kjente denne roen jeg alltid får der, etter at jeg mistet en nær venn på havet var dette en gang i tiden mitt fluktsted, jeg følte på en måte meg i kontakt med vennen min når jeg satt her og gråt og savnet han. Han ble aldri funnet dessverre.

Mange ganger har jeg brukt dette stedet til å finne freden men jeg har også ett titalls gode minner ifra dette stedet, der man ikke var edru for og si det slik. Det er rart hvordan slike steder bringer frem minner.

Etter at jeg hentet min kjære på jobb  tok vi en real storhandel slik at vi slipper og handle hver dag, det er billigere slik og langt enklere! anbefaler alle og gjøre det samme.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Både start og slutt på samvær med barna mine har alltid vært det samme, vi har klemt hverandre av gleden av og se hverandre igjen etter lang tid og tatt farvel med en klem og visst i bakhodet at det blir en stund til neste gang. Klemmene har blitt en del av tilknytningen våres, våres bånd har blitt sterkere av denne fysiske delen, nå er det over 2år siden jeg fikk klemme mine egne barn og jeg kjenner at dette har gjort noe med forholdet våres.

Jeg er ingen klemmer og kaster meg ikke rundt halsen på hvem som helst, jeg merker også at denne avstanden har vært ett godt avbrekk for meg med sosial angst, denne avstanden har vært god fordi jeg ikke hele tiden må forklare meg selv når jeg ikke ønsker denne kontakten. Nå endrer tidene seg og alle disse restriksjonene blir lettet på, vi går smått om sen tilbake til slik vi hadde det før. 

 

I morgen skal jeg møte barna mine igjen! det kribler i kroppen og jeg har sendt melding og spurt om det i morgen er lovlig og klemme hverandre, jeg føler jeg må spørre om slikt, jeg er jo ikke deres mor i den forstand lenger. Jeg føler at jeg må føye meg etter deres regler og vise respekten ved og spørre om slike ting. 

Jeg så på tv da Norge åpnet igjen, galskapen i de store byene når tusenvis av mennesker samlet seg i trange rom igjen og det var som om pandemien med ett var glemt. Det eneste jeg tenkte på var at jeg kanskje får lov og klemme barna mine igjen, etter over 2år uten denne fysiske kontakten som er så viktig. 

Jeg tenker at jeg fortsetter og holde avstand, spriter hendene mine og tar hensyn til alle rundt meg, jeg tenker at jeg lever som om pandemien er like alvorlig som før, på tross av at Norge har åpnet opp igjen. Det er faktisk lov og bruke huet! 

Det eneste jeg nå drømmer om er og få lov og klemme barna mine, være sammen med dem og knytte båndene slik vi har gjort i 13år. Å være mor på avstand under pandemien har preget livet, men det har vært viktig og ta hensyn til hverandre og sette sine egne behov etter andres, jeg har valgt og ikke klemme barna mine for og beskytte dem og familien deres, jeg har valgt og avstå ifra og kaste meg rundt dem og klemme dem hardt for og vise at jeg respekterer dem. Det har vært tøft og uvant, men jeg har gjort det av kjærlighet og i morgen håper jeg at jeg får lov og ha dem i armene mine igjen.

Jeg syns også det er flaut at det første folk gjør når Norge åpner er og feste løst, sloss som faen og oppføre seg som apekatter når så mange har blitt preget av denne pandemien og opplevd store tap!

Takk for meg 

 

 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg føler jeg har tatt ett oppgjør med fortiden, jeg har lagt alt på bordet og jeg har måttet konfrontere det hele på en helt vanvittig måte. Jeg har laget ett foredrag om omsorgssvikt vold og utrygghet og fortalt alt høyt for første gang i mitt liv, nå er jeg en åpen person men før har jeg hatt en tykk vegg rundt meg og aldri sluppet noen inn, selvsagt er dette skummelt. 

I dag våknet jeg med en merkelig følelse inni meg, denne engstelsen og nærvøsiteten var borte og for første gang på mange uker kunne jeg slappe av. Jeg er ikke vant med og ikke grue meg til dette foredraget og nå når det er overstått er kroppen fortsatt i beredskap. 

ALT har handlet om dette foredraget, jeg har pustet og åndet det i flere uker og det har ikke gått helt opp for meg at det er overstått for denne gang. Det blir flere ganger men denne gangen vet jeg hva jeg går til, jeg kan gjøre justeringer på det jeg ikke ble fornøgd med og jeg kan plusse på det jeg ønsker og ta med.

I dag skal jeg prøve og komme på plass her hjemme igjen og ta innover meg dette jeg har vært med på! dagen er fullbooket og jeg gleder meg til morgendagen da jeg omsider kan klemme barna mine igjen! 

Jeg ønsker dere alle en fin mandag og jeg vil takke dere for støtten og styrken dere gir meg! dere er helt uvurderlige for meg! 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er søndag kveld i heimen og den faste tradisjonen om bingo har blitt brutt. For det første har jeg sove på sofaen siden vi kom hjem og for det andre tenker jeg vi har vunnet nok denne helgen! vi plasserte ut både ting jeg har fått og gevinstene vi kapret med oss hjem og som dere ser så kan det bli for mye av det gode! 

Jeg tenker vi har fått maksimalt utav denne helgen, vi er proppa og holder oss godt plasserte her hjemme i sofaen i kveld, det har vel aldri vært så godt og komme hjem som denne gangen og da vet du at du har tatt det heeelt ut!

Det er som alltid etter disse reisene så mange inntrykk som skal inn og det vil ta meg en uke og komme til hektene igjen, men i morgen starter hverdagen igjen!

Denne uka blir spennende, og jeg føler at jeg sier det hele tiden. Det skjer store ting som jeg har sett frem til lenge og jeg gleder meg til og dele det med dere! jeg kan love at det aldri blir kjedelig og følge denne bloggen her. Jeg ønsker med dette dere en deilig søndagskveld! 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er degradert til baksetet og tatt en underlig pause i kjøringen, jeg er vant til og sitte i førersetet men må også lære meg og miste kontrollen litt 😂

Hele gjengen i bilen er utslitte! I lange drag er vi fullstendig stille og sitter langt inni egne tanker, det pleier og bli slik etter disse reisene.

Det er alltid godt og komme hjem men denne gangen føler jeg at noe har endret seg med meg, jeg kommer hjem som ett rikere menneske ❤️

 

Etter at jeg startet prosessen med og lage dette foredraget, dette foredraget hele disse 3 ukene i forveien har handlet om har jeg funnet en tilgivelse i meg selv, ikke bare ovenfor andre men mest av alt for meg selv. Det har åpnet noen dører.

Ved og selv forstå min egen historie er jeg klar til og tilgi meg selv og det er dette jeg har vunnet denne helgen ❤️

 

 

 

Hodet føles som bomull og jeg er for trøtt til og klare og tenke… det er som en fyllesyke bare at man vet man ikke kan være det 😂 det er så mange inntrykk som skal inn på kort tid og det vil gå en uke før jeg har klart og tatt innover meg hvor stort dette har vært. ❤️

Natten har vært turbulent og jeg sovnet ikke før i 3-tiden! Min kjære har sprukket i drømmene i natt så vi er to stk trøtte mennesker på tur 😁

Frukost inntatt og styremøte står for tur før vi kaster oss hjemover! Jeg er helt sikker på at bilturen blir akkurat slik det pleier og være, fullstendig stille og alle sitter i egne dype tanker, for dette er en opplevelse for livet for alle. ❤️

FOR en helg! Og FOR en organisasjon vi er så heldige og få være med i! ❤️ Det er godt det ikke er lenge til neste gang!