Godt nyttår kjære gode trofaste lesere!

Mandag starter prosessen med navneendring på denne bloggen og det kommer til å skje store forandringer i dette nye året vi ser fremover mot og jeg tror dette blir en god forandring. Jeg har vært redd folk vil falle av lasset og ikke finne frem, men når navnet kommer så blir det faktisk enklere enn noensinne! jeg har hatt mine konflikter for å kjempe for denne bloggen, og jeg er egentlig tappet for krefter på den kanten, det er noe med det når man blir motarbeidet så forsvinner litt denne motivasjonen. Motivasjonen har endret seg, og nå bryr jeg meg ikke om at jeg ikke får delt denne bloggen så lenge dem som ønsker det faktisk finner veien, det er dere som betyr noe og ikke disse statestikkene. Jeg føler bloggingen blir bedre og at det blir mer kvalitet foran kvantitet og jeg føler på mange måter at bloggen har blitt min beste venn i denne store forandringen min, jeg er veldig takknemlig for dere!

Nå når vi går ut av dette året som har vært så merkelig på mange måter strømmer tankene på og jeg kjenner meg så vanvittig takknemlig for alle disse erfaringene jeg har fått meg igjennom dette året, alle utfordringene og all lærdommen jeg har klart og ta til meg, alle turene med rusettervernet og alle oppmuntringene som jeg har fått på veien, jeg føler meg så heldig som har en hel heiagjeng som står bak meg og bare skriker meg frem! hver eneste gang jeg er innom tanken på å bare gi opp så er det disse ropene jeg hører og realiteten henter meg igjen. Mamma sa at jeg har vært så flink og da svarte jeg henne tilbake at vi mennesker velger ikke døden når den står rett foran oss, vi kjemper imot og jeg tok bare ett valg om å ikke dø den gangen, alle ville tatt det samme valget det er noe som ligger i oss mennesker, vi ønsker å overleve og dette er bare en ren refleks vi har innebygd. Jeg hadde valget mellom livet og døden, og jeg valgte bare det alle andre også ville valgt, jeg har bare vært åpen om dette igjennom hele prosessen og tatt dere med inn, det har gjort meg sterkere og det har fått meg kjapt inni samfunnet igjen, dette samfunnet jeg stod fullstendig utenfor før. 

Det er ingen som tar valget og vokser opp med en drøm i magen om å bli rusmisbruker, det er ingen som ønsker det livet innerst inne og jeg har alltid hatt en drøm om å kunne leve normalt uten dette higet etter å bedøve meg bort ifra virkeligheten, det føler jeg at jeg nå gjør, jeg lever uten suget og driven jeg alltid har hatt, jeg har innfunnet meg med at rusen aldri vil gi meg noe, jeg er rett og slett for gammel til å ruse bort den tiden jeg har igjen, og jeg har barn som faktisk fortjener å ha en biologisk mor som fungerer. Mitt største mareritt var alltid å dø av rusen, og beskjeden barna mine ville få, nå slipper jeg denne angsten for dette og det føles befriende og vite at dem vet alt om meg og fortiden. Barna skal aldri tvile på kjærligheten jeg føler for dem, og hvor stolt dem gjør meg hver eneste dag, dem er grunnen til alt og årsaken til at jeg aldri har gitt opp selvom livet har vært brutalt. Jeg har to mennesker her i verden jeg ønsker å vise at uansett hvor ille det kan bli, er det aldri for seint.

I 2018 trodde vi ikke at pappa ville overleve jula da det ble oppdaget en krefttumor i magen hans som var like stor som en håndball. Han levde på nåde lenge og jeg husker den jula spesielt godt, fordi det var hjemmesykepleiere her en gang i timen for å sjekke temperaturen hans. Vi var helt sikre på at han ikke ville overleve dette, men vi har han ennå her i 2020 og det er ett mirakel. I 2021 vet vi ikke hva som kommer, vi har blitt vant med å leve med denne krefttrusselen over oss, på merkelige vis så er det dette som er normalen her i huset, og vi lever hver eneste dag som det er den siste. Vi vet ingenting om hva som vil skje, men vi har det godt i dag og det tar vi med oss i vondere og hardere tider. Det er nå vi lever, og når vi klarer dette så klarer alle det, jeg håper året som kommer bringer med seg enda mer positiviteter, og jeg håper jeg ikke har brukt opp all flaxen min i dette året som har gått! 

I dag har jeg levert ut de siste bollene for i år og jeg har snakket med mange mennesker som jeg alltid gjør. Jeg har forsikret meg om at alle har det godt og da har jeg det også godt med meg selv. Formen er ikke på topp og jeg er veldig sliten helt uten grunn, men i kveld skal vi ut og si velkommen til dette nye året med noe av det beste jeg vet! jeg kjøper aldri raketter selv, men å se fyrverkeriet på himmelen er det mest magiske jeg vet om og jeg gleder meg masse! Jeg blir som ett lite barn, og blir fylt med en intens glede og iver som er vanskelig og beskrive, og i år blir det ekstra spesielt! tusen tusen tusen takk for all støtten folkens, og takk for dette året som har gått! jeg gleder meg til å ta fatt på det nye året, og jeg håper jeg kan slå til med enda flere prosjekter og ting som sjokkerer og motiverer! Godt nyttår!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Når livet handler om blodprøver og bekymringer

Blodplatene mine som har tatt lang tid og få svar på er på hele 279! det er helt normalt og det er ikke dette denne gangen. Jeg har bekymret meg forgjeves, men i natt var jeg skikkelig dårlig og fikk puls bare av å gå ifra sofaen og inni sengen, jeg følte meg som da jeg hadde problemer med blodplatene og ble liggende og psyke meg selv ut. Det er ikke blodplatene denne gangen, men noe er i gjære for jeg kjenner kroppen min og alt er ikke slik som det skal være. Jeg setter ikke pris på disse blaffene ifra fortiden og det bringer meg tilbake til da jeg var alvorlig syk. Dødsangsten er ett faktum, og jeg liker dette svært dårlig. 

Strømmen fikk vi tilbake i går og elektriker var her og byttet det som var skadet av vann, men forsikringsfolka kommer ikke før mandag og da får vi endelige svar på hvor ille det er med lekkasjen. Jeg er helt sikker på at dette har pågått over lang tid og at alt må rives, jeg tenker katastrofetanker med en gang og forventer det værste. Dette var ikke planen, men når alt går en imot og alt bare går til helsike så kan man ikke annet en å ta det med godt humør og ett smil. Det kunne faktisk vært værre! dette kunne skjedd på juleaften og vi kunne blitt sittende uten strøm på selveste julekvelden, det kunne eksplodert i skapet av vannet og hele huset kunne faktisk fått vannskader. Prøver bevisst og tenke positive tanker. 

Det er nyttårsaften! og i år tenker jeg at jeg ikke skal stå og se raketter og gråte over det elendige året jeg har hatt, som jeg gjor for noen år siden. Jeg tenkte igjennom året som hadde gått og at jeg hadde drukket bort det hele, jeg som aldri gråt, gråt som ett lite barn igjennom hele nyttårsrakettene. I år kommer jeg til å gråte av glede over alt jeg har fått til og fordi jeg gleder meg slik til det nye året vi nå går inni! det kan bare bli bedre og bedre dette her, jeg har klart det første året og har kommet langt på veien, jeg tar fatt på ett nytt år med ett nytt hode og tankesett og jeg er klar for å ta livet som det faller seg. Om år 2020 var mitt så tenker jeg at 2021 blir bare enda bedre! jeg kan faktisk klare det her, dette målet jeg har hatt er oppnådd og jeg tar fatt på nye etterhvert som jeg oppnår det jeg ønsker. Tilslutt blir livet normalt stabilt og trygt, og selvom det er skremmende så føles det fantastisk bra!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

2020- Året jeg forandret verden, litt

Det er litt trist og vemodig og ta farvel med år 2020, dette har liksom vært “mitt” år og nå er det snart over. For meg selv har jeg forandret hele verden, og for mange har jeg forandret den litt. Jeg har brukt året effektivt og har kommet meg etter en stor ryggoperasjon etter at jeg knakk ryggen bokstavelig talt rett av, jeg har forhåpentligvis bekjempet og vunnet over en livstruende blodsykdom, jeg har valgt ett rusfritt liv og har faktisk stått ved mitt ord, jeg har bana vei for alle vennene mine og de jeg er glade i som fortsatt er i rusen og vist alle at det faktisk er mulig! INGEN trodde på meg, og da mener jeg virkelig ingen… det fantes ingen håp for meg, før denne skjebnesvangre dagen i desember i fjor, den forandret hele meg både fysisk og psykisk og jeg hoppet utfor stupet og ga meg fullstendig hen til å faktisk velge ett liv uten min beste venn og eneste medisin som fungerte, rusen. Jeg har fått den ære og få lov og starte en selvhjelpsgruppe i den lille byen Måløy, og det har blitt gjort mange forsøk på dette før, men jeg har faktisk klart det! jeg har blitt valgt inn som vara i Rusettervernet i Sogn og Fjordane og jeg har klart å ta lappen! jeg har kjøpt min egen bil og har byttet vinduer i hele huset, jeg har bygd meg ett hjem her sammen med mannen som jeg skal gifte meg med, jeg har kontakt med barna mine som aldri før og er helt fullstendig ærlig med alle rundt meg og ikke minst meg selv. JEG har bygd meg opp slik at jeg er sterk nok til å ta alle disse hindringene og krisene, jeg står i dem for første gang uten å hvile meg på rusen, min eneste medisin og utvei har jeg lagt bak meg og ser meg aldri tilbake.

Året som har gått har vært kaotisk på alle kanter og jeg har lært mens jeg har gått veien, jeg har kjent på denne gnuende følelsen inni meg og redselen for å sprekke, jeg har stått i konflikter der det eneste jeg har ønsket var å forsvinne ifra jordens overflate og jeg har måttet konfrontere det vondeste av det vonde jeg bærer på, jeg har kommet styrket utav det og kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg ikke knekker. Jeg bærer på mange skader og men som helt sikkert aldri vil gro helt sammen, men jeg er ikke lenger redd for å vise det og i året som har gått har det kommet så mange mennesker inni livet mitt som har bergtatt meg og kastet meg inni disse relasjonene jeg aldri ville turt og ha før. Jeg har lært og ha tillit til andre mennesker, noe som ble ødelagt allerede da jeg var ett lite barn, og nå kunne jeg aldri vært foruten alle disse menneskene jeg vet har ryggen min, vi mennesker er flokkdyr men jeg har aldri hatt en flokk, nå er jeg beriket med så mange mennesker som ønsker å være en del av denne flokken min, og det gjør meg helt vanvittig stolt og redd! det er skremmende og skape relasjoner, gi tillit og vise kjærlighet, og jeg har aldri før sagt til noen at jeg er glad i dem som i år. Jeg har fyrt ned garden som alltid stod oppe før og har aldri grått så mye i hele mitt liv som nå! jeg føler, jeg lever og jeg elsker livet! 

Så mange ganger iløpet av dette året har jeg gått med en tanke i hodet om at viss jeg ikke sprekker nå, så sprekker jeg aldri, og jeg har faktisk klart det. Det er for meg helt vanvittig at jeg ikke har sabotert for meg selv og faktisk fullført disse tingene jeg har startet! jeg er ikke lenger redd for å lykkes, jeg føler at alt jeg tar i blir til gull og jeg mener at alle fortjener å smake på denne følelsen. Jeg ønsker å ta med meg alle som ønsker det på denne veien, men da må en ville det selv! det eneste jeg kan si er at i sluttenden er alt bare verdt det, alle tårene og smertene og fortvilelsen, det er bare verdt det. At jeg er edru fortsatt hadde INGEN trodd, ikke jeg selv en gang, jeg trodde virkelig ikke at det var mulig og leve ett liv uten rusen, ikke ett fullverdig iallefall.. Når jeg klarer dette her, så klarer alle det. 

Aldri gi opp, den som gir seg er faktisk en dritt og bare bit alt i deg. Ikke gi opp fordi det blir tungt, bare tro på deg selv og det du står for. Den eneste som kan gjøre dette er faktisk deg selv, og du klarer akkurat det du bestemmer deg for. Fuck rusen, den er ikke verdt deg!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

FULLSTENDIG krise

Det forundrer meg at dette her ikke skjedde rett før jul og nå har jeg ingenting å skylde dette på heller, det er bare en stor ulykke og det bekymrer meg for hva som skjer videre med denne saken. Det har vært lekkasje på doen i 3etg som igjen har gått nedover til strømskapet våres, og vi har vært uten strøm i hele dag. Strømskapet er tørket opp av en proff og det som er ødelagt er erstattet med nytt, men ingen vet tilstanden til veggen og hvor mye vann som faktisk er mellom badet og kjelleren. Dette har pågått lenge uten at vi har visst dette, og jeg er glad vi har forsikring og håper og ber til høyere makter om at dette ikke blir en dyr affære, det er det siste vi trenger.

Det værste med hele situasjonen er pappa som ikke er på topp, og som helst ikke skal fryse så i dag har vi hatt den bekymringen hengende over oss. Gleden var stor når strømmen kom tilbake, men det skal ingenting for at den smeller ut igjen og forsikringsselskapet kommer ikke før MANDAG. Nå går vi på nåler og har kjøpt inn ved i tilfelle vi blir sittende uten igjen, og det forundrer meg at elektrikere og rørleggere ikke har døgnvakt når krisen er ett faktum! vi har hatt en urolig natt og ikke funnet hjelp noensteder og måtte vente helt til i dag for å få dette fikset, hva om dette var en stor lekkasje og hele huset ble ødelagt, hadde det vært døgnåpen hjelp da? 

Jeg går på nåler i dag, og ikke bare fordi vi har vært uten strøm og dramaet rundt dette, men jeg har heller ikke fått svar på blodplatene mine 🙁 jeg har fått svar på alle andre verdier i kroppen, men trumbocyttene uteblir og det bekymrer meg. Disse verdiene bruker å komme med resten, så at akkurat denne uteblir og drar ut i tid setter en skikkelig støkk i meg og jeg føler meg virkelig ikke bra. Jeg er ikke personen som sover på dagtid men de siste dagene har jeg sovet mesteparten av døgnet og har vært slapp og kraftløs i kroppen. Jeg går rundt og håper at det bare er jula som har tatt det beste av meg og at denne høytiden gjør meg slapp, men nå begynner jeg virkelig å lure. Jeg er ikke typen til å ha helseangst, men at dette drar ut i tid gjør at jeg blir paranoid og tror jeg virkelig er syk. Jeg håper resultatene kommer snart slik at jeg kan senke skuldrene og tenke på gruppa i kveld! 

Om jeg hadde rusa meg, så hadde jeg ikke vært opptatt av slike hverdagslige kriser som dette, da hadde jeg bare sust i min egen boble og det eneste som hadde vært problemstilling jeg var villig til å ta hensyn til var om ølsalget var åpent igjennom hele julen og nyttår. Verden er forunderlig, ting er i forandring, også bekymringene. En dag av gangen!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Ett strømskap full i vann og lekkasje på dass

Da sitter vi altså her uten strøm med en elektriker som prøver å tørke opp i strømskapet våres. Videre kommer forsikringsfolk men inntil dette skjer sitter vi uten strøm og forøvrig toalett i våres etasje. Flere dager på rad har hovedsikringen slått ut og vi har prøvd å finne synderen i alle ting som går på strøm her i huset, men i går sjekket min kjære skapet og hele bunnen er dekket med vann! Så smarte som vi dog er så forstod vi at vann ikke har noe som helst inni ett strømskap og gjøre, og nå ser dette ut til å bli en lang og dyr affære! 

Det eneste man kan komme frem til er at dassen har vært lekk og dette har gått rett nedover til strømskapet våres og vips så er katastrofen der. Vi kunne risikert at hele huset stod i fyr og dette kunne virkelig gått ille, og heldigvis oppdaget vi dette før. Nå er det bare å vente og prøve og holde varmen i dette store murhuset, og det forundrer meg at dette skjedde nå og ikke midt oppi jula. Forbannelsen har bare forflytta seg ei uke slik at jeg lenger ikke kan forbinde alle disse småkatastrofene med den faktiske jula, men jeg setter ikke pris på dem uansett.

 

 

Oppdatering kommer 🙂

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Komfortabel i egen kropp!

Det er ingen hemmelighet at jeg har slitt noe helt vanvittig med å godta min egen kropp etter medisinering av kraftige steorider og har brukt 10 mnd på og tilpasse meg den nye kroppen for så og hate disse 26 kiloene som ble kastet på meg iløpet av en liten måned. Legene sa at dette ville rase av meg idet medisinene ble kuttet ut men først nå ser jeg forandringene begynne å gå tilbake til normalen. Jeg har brukt så mye tid på og hate kroppen min og være misfornøyd så i dag hentet jeg frem en genser jeg hadde pakket langt bort, for og unngå og bli skuffet hver gang jeg prøvde den på igjen, men i dag følte jeg meg vel med den kroppen jeg har og med genseren jeg brukte før vektoppgangen, og kan med den største glede fortelle at jeg også kroppslig føler at jeg sakte men sikkert kommer tilbake dit jeg ønsker og være. Det viktigste for meg er og føle meg vel i min egen kropp uansett hvordan jeg ser ut og den nye jakka jeg fikk med svigers var slettes ikke værst og er min nye favorittjakke ❤️ Det er første gangen siden jeg ble syk at jeg går med dongeri og genser uten å gå med mange lag med klær for å skjule meg og dekke meg til og det føles ekstremt godt!

I begynnelsen tok jeg dette med vekten med den største humor i verden og jeg som alltid har vært undervektig plutselig så ut som Michelinmannen 😂 men etter litt når det føltes ut som huden skulle sprekke så var det med ett ikke så morro lenger. Jeg håper blodplatene mine er bra og at jeg får gode svar på testene for en slik runde til vet jeg ikke om jeg makter faktisk. Kroppen er sliten og nå vil jeg bare tilbake til normalen ❤️

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Skal vi lage barn kjære?

I dag har jeg hatt den beste dagen på veldig lenge! jeg har fått klare svar ifra legen på Haukeland og har en spikret fast plan for veien videre, jeg har vært på kino med de to beste jentene jeg vet om og har hatt thaimatorgie her i stua sammen med min bestevennine og de to jentene hennes.  jeg kunne ikke hatt det bedre! 

Det rasler litt i eggstokkene når jeg ser babyer eller har barn rundt meg og i noen øyeblikk kunne jeg ønske vi hadde en liten selv, helt til disse barna skriker så går babysjuka plutselig og momentant over og realiteten henter meg innigjen. Jeg er overhode ikke klar for barn selv, men koser meg veldig som tante og å låne disse barna noen timer. Det koseligste i dag var da begge jentene la hodet sitt inntil meg når vi var på kino og sa at nå var jeg en del av familien deres, og hver gang dem sier at jeg er den beste tanta i verden smelter hele meg og jeg blir fylt med en kjærlighet det er vanskelig å gjenfortelle her på bloggen. Jeg er så ufattelig heldig som får være rusfri og få oppleve alle disse fordelene ved å leve ett normalt og balansert liv, jeg kjenner bare at hele jeg er tilbake og jeg bare nyter dagene mine med alle disse tingene som gjør meg lykkelig, det er vanskelig å være nedfor med så mange mennesker i livet mitt, jeg er virkelig heldig! 

I dag har jeg ikke tenkt på bloggen en eneste gang, og har ikke sjekket telefonen min for meldinger eller varsler, jeg har vært i nuet og satt barna først og jeg kjenner hvor godt dette var. Bloggen og alle sosiale medier har ikke hatt noen rolle i dag fordi jeg har hatt det så bra med meg selv og alle rundt meg, og det er det som faktisk betyr noe. Det er ikke vanskelig og holde seg rusfri når livet mitt er så rikt som det har blitt, og jeg satser bare på at fremtiden blir likeså. Etter samtalen med legen så forsvant mange av disse bekymringene mine, nå vet jeg at snart er smertene over og dette ubehaget vil bli bedre, en dag vil jeg kansje ha muligheten til å nå disse fjelltoppene jeg drømmer om, og en dag vil kansje ikke ryggen hemme meg i den grad den gjør i dag, jeg ser lysere på fremtiden en før, og det føles veldig godt. 

Etterhvert som disse bekymringene mine forsvinner så føles det ut som knuter som er i kroppen som jeg ikke visste om før bare løsner og jeg føler meg friere og lettere, mange ting som ligger i bakgrunnen og drar meg ned bare forsvinner og blir enklere og håndtere og jeg får enda større troen på at dette er livet jeg ønsker å leve. Jeg har vært i dritten og nå får jeg endelig kjenne på hvor godt det er å være stabil og trygg.. det blir falt noen tårer her i heimen av ren lykke om dagen. 

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Jeg har hatt englevakt!

Jeg har akkurat hatt telefonkonsultasjon med legen som opererte meg på Haukeland, og det er alltid litt merkelig for meg å snakke med disse menneskene som var rundt meg i den perioden. Jeg husker svært lite ifra perioden på Haukeland da jeg mesteparten av tiden lå og skrek av smerte og etter operasjonen var jeg så full i medisiner at jeg bare lå i en dus. Han fortalte meg at bruddet i ryggen min var svært alvorlig, og at dem ønsker å ta ut platene og skruene som er der på grunn av svakhet i materialet og jeg risikerer at disse rett og slett knekker inni meg. Han spurte om hvordan livet ellers var for meg og da jeg sa at jeg hadde vært edru siden sist så hørtes han veldig glad for dette, han sa at jeg virkelig hadde behandlet meg selv dårlig den gangen og skadene var svært alvorlige og bekymringsverdige. Nå når jeg har kommet så langt i denne prosessen er det litt vanskelig for å forestille seg hvor ille tilredt jeg var den gangen jeg lå der, med en blodsykdom som var helt utav kontroll og en knekt rygg. Smertene unner jeg ingen, men alvoret har liksom ikke gått opp for meg, hvor alvorlig galt dette kunne gått. Jeg lever videre liksom med en knekt rygg men får ingen slakk rundt meg og det blir forventet akkurat det samme av meg som før, fysisk. Jeg tror dette gjør meg friskere at jeg ikke blir tatt hensyn til og må pushe meg selv hver eneste dag.

Jeg har utsatt disse timene i Bergen i hele år, fordi jeg ikke ønsker å oppsøke all smitten som har vært der, men i mars eller april skal jeg ned dit på mr for å sjekke om den virvelen som var mest skadet er helt grodd igjen. Han forklarte at platene er såpass store og over ett område en ellers skal kunne bevege ryggen, og platene i seg selv vil skape litt ubehag. Jeg håper at når platene forsvinner kan jeg ta tilbake livet litt til, og at bevegeligheten min blir enda bedre. Man må bare se lyst på fremtiden, hvor enn den bringer oss eller hva den kommer med. Jeg skal bli frisk uansett hva som skjer fremover. Disse samtalene får meg til å innse hvor hardt skadet jeg faktisk er og hvor langt jeg har kommet på tross av skadene, jeg tror jeg har hatt englevakt! 

Smertene jeg har hatt har vært helt normale, og legene jeg har snakket med før har ikke hatt peiling på det dem har snakket om. Legen forklarte at mange har vondt veldig lenge etter en så stor skade, og at det ikke finnes noe rart i at jeg fortsatt sliter med smerter innimellom. Jeg ble beroliget for de andre har forklart at det ikke er normalt og ha vondt så lenge etterpå, og at etter 1år ser man fremtiden sin. Dette stemmer ikke iforhold til det han fortalte meg, og jeg velger å tro på dette. Det betyr at 1årsdagen for bruddet ikke har noen betydning, disse smertene jeg kjenner på kan faktisk bli bedre og bevegeligheten min kan forbedres også etter 1årsdagen. Jeg sitter med en lettelse i kroppen og har lyst å begynne og utfordre meg selv på trening og aktiviteter ute, jeg får lyst og gå på små fjellturer og være aktiv som aldri før. Jeg har vært så oppsatt på det legene har fortalt meg om at dette ikke er normalt, og jeg har beskyttet meg selv ved å ikke presse grensene når smertene har kommet, det blir helt feil over tid og jeg er glad for at denne legen tok seg tid til å forklare skikkelig, på mitt språk slik at jeg kan starte å leve livet mitt slik jeg ønsker det, uten å begrense meg selv og være fri 🙂 

 

 

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Jeg lever nå

Da har jeg vært til lege og tatt en haug med blodprøver for å finne ut om blodplatene mine fortsatt er stabile og om det er noe i gjære i kroppen min som ikke synes på utsiden! selvsagt var det noe galt med maskinen i dag, akkurat i dag så da må jeg vente til i morgen med svarene jeg behøver. Jeg blir bekymret når jeg merker tendenser til blast from the past og setter ikke pris på dalende form og svimmelhet når jeg vet at det kan være noe alvorlig bak. Dere skjønner at når jeg rusa meg så skylda jeg alltid på det, at jeg sikkert bare var ekstra fyllesjuk, og lite visste jeg om blodsykdommen. Jeg husker at jeg ikke klarte å gå trapper og fikk blåmerker på hele kroppen, jeg var tung i pusten men utsatte og avlyste timer med legen på løpende bånd, for som rusmisbruker vil man ikke vite hvordan kroppen har det, og jeg var for fyllesyk eller for full til å dukke opp på de mange timene jeg ble innkalt til, heldigvis er jeg bedre på dette nå og sjekker meg regelmessig og ofte når jeg merker at noe er anderledes.

Etter timen hos legen kjørte vi oss en terapitur som jeg kaller det, når jeg kjenner på presset og stresset så bruker vi å kjøre rundt øya her, og jeg skal love dere at jeg henter mesteparten av styrken min i naturen vi er omringet av. Jeg har aldri satt pris på omgivelsene rundt oss og har tatt det for gitt i min egen sus, men etter at jeg ble edru har jeg kjørt mange ganger bare for å oppdage hvor fantastisk vakkert det er her, og når jeg ser noe ekstra vakkert blir jeg fylt med mot og styrke i hele kroppen og når dere ser bildene så forstår dere sikkert hvorfor! vi er så heldige som får bo på en så vakker plass, og etter at jeg kutta rusen har jeg faktisk blitt på ekte glad i hjemplassen min. Det er rart med det, men uten rusen ser jeg alt så mye klarere.

Til jul fikk vi gavekort på Europris, så det brukte vi på en luftfrityr bare fordi vi innbiller oss at dette er ett sunnere alternativ til vanlig frityrgryte, jeg hadde en slik vanlig en gang men etter at jeg gikk opp drastisk i vekt kastet jeg hele gryta i bosset. Nå gjør vi ett forsøk til og håper at det ikke går samme veien med denne nye tingen i hus 🙂 jeg har også kjøpt meg datobok som jeg er totalt avhengig av for å klare å holde styr på alle avtaler og møter, uten den blir alt rot og ett must i mitt liv.. Jeg er en vims utav en annen verden så litt kontroll og teknikker gjør livet bedre og enklere!

I morgen skal vi på kino med “tantebarna” mine, jeg er ikke biologisk tante til noen siden jeg er enebarn, og disse barna til bestevennina mi bemerket seg at jeg ikke har noen å være tante til, og dermed ble jeg tante Monica! etter at jeg ble rusfri våger jeg å  skape relasjoner, jeg våger og ta ansvar for å holde ett forhold vedlike og jeg er ikke lenger redd og holder alle på avstand. Aldri i verden hadde jeg turt dette da jeg rusa meg, da var jeg livredd barn siden jeg selv har mistet mine, jeg stolte ikke på meg selv til å holde ett barn en gang, men nå er disse barna en viktig og stor del av livet mitt. Jeg gleder meg til å ta dem med på kino og ha en skikkelig tantestund sammen med disse to nydelige jentene, og føler meg så heldig som har blitt valgt helt av dem selv til å være tanta! 

Jeg kjenner idet jeg skriver dette innlegget at hele meg blir fylt med kjærlighet fordi jeg føler meg så takknemlig for alt dette fine jeg har i livet mitt, og selvom jeg er kjempelei av jula så har jeg hatt den beste jula i mitt liv <3 Livet <3

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

På legevakta midt i jula er en tradisjon

Ikke en jul uten, det er jo dette som er tradisjon og slike tradisjoner må jo ikke brytes må vite! jeg ringte legekontoret og forklarte situasjonen og fikk legetime med det samme, jeg har en autoimmune sykdom som gjør at blodet mitt dreper seg selv helt uten at noen vet hvorfor eller om jeg vil bli frisk av dette. Blodplatene mine har vært stabile over lang tid nå men minnene om alle nålestikkene og de punkterte blodårene mine sitter ganske så ferskt i minnet, og alle månedene med cellegiftrunder og den ekstreme behandlingen med steorider er noe jeg ikke ønsker meg tilbake til. 

I går startet jeg å blø neseblod, noe jeg aldri gjør ellers, og jeg rissa meg litt i fingeren og blodet ville ikke stoppe. Dette er små bagateller man ellers ikke legger merke til, men når man har en autoimmune sykdom som jeg så blir slike småting viktige. Disse faresignalene har jeg blitt godt opplært i, og jeg krysser alle fingre og tær for at det denne gangen ikke er en ny runde og at blodsykdommen er tilbake for det vet jeg ikke om jeg orker tanken på en gang. 

18.desember i fjor knakk jeg ikke bare ryggen, for her i gården kan ikke en ulykke komme aleine, det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom og platene mine var helt nedpå 16 (dem skal være 250+). Så jeg ble behandlet for både knekt rygg men også denne blodsykdommen, og jeg ble faktisk liggende med knekt rygg i 3 døgn før legene turte og operere meg. Jeg er en bløder og ville blødd ihjel om dem opererte uten massiv blodoverføringer og full kontroll på blodet mitt. Jeg visste lite den gangen, men ble kraftig irritert over legene som vekte meg døgnet rundt og som aldri ville la meg være ifred. Jeg visste lite om at dem faktisk sjekket tilstanden og om jeg faktisk var i live i den sengen. Jeg fryser over ryggen  når jeg tenker tilbake til den tiden og har vært så heldig som har blitt frisk og kunne leve livet nesten som normalt, nå håper jeg så inderlig at blodprøvene mine er fine og at slappheten bare er julen som har tatt meg for alvor, og at den daffe stemningen i huset er grunnen til at jeg sover døgnet rundt. Det er så irriterende og måtte ta hensyn til helsa si hele tiden, jeg er ikke vant med dette og har aldri vært syk i hele mitt liv, og nå er det alle ting på en gang, og det eneste jeg kan skylde på er meg selv og den forbanna rusen. Jeg føler meg som en krøpling som har mistet mulighetene til mange ting i fremtiden bare fordi jeg valgte å drikke og mixe piller den desemberkvelden i steden for å ta tak i livet og endre seg. 

Dont do drugs og enda viktigere: ikke drikk alkohol, det fører til alvorlige helseplager over tid, ikke tro du er uovervinnelig det trodde jeg også til jeg lå der. Ingen er sterkere enn rusen, det er en tapt kamp og man må bøte for skadene i mange år etter ruskutt. Det er rett og slett ikke verdt det! kom deg ut før det er for seint.

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share