Lev hver dag som om det er din fucking siste!

En slik overskrift tyder på at jeg har hatt en veldig bra dag, for på dårlige dager er innstillingen noe anderledes. Det er slik livet er, veldig opp og ned og veldig varierende, men det er jo det som er så spennende, eller? 

Jeg vil forklare depresjon som om at man er blind for alt rundt seg, og når man siger utav depresjonen så blir alt så mye klarere og vakrere, man ser meningen med tingene rundt seg som overhode ikke gir mening når depresjonen pågår og jeg selv svever inn og ut av disse.

Jeg har fordelene med å vite at jeg faktisk er deprimert i perioder, jeg kjenner det idet jeg går inni dem og klarer fortere og fortere og faktisk komme meg utav dem fordi jeg vet hvordan den fungerer. Fordelen ved å vite alt rundt depresjonen og hvorfor den kommer er at man alltid kan være ett skritt foran. Jeg vet at den kommer tilbake innimellom uansett hvor fantastisk jeg har det rundt meg, den er en del av meg og jeg aksepterer den!

Fordelen med å vite at den kommer er at jeg kan samle opp dager i lageret om du vil, ett lager jeg lagrer opp gode dager når de dårlige kommer. Jeg drar rundt på gode dager og tar bilder av alle disse vakre tingene jeg ser, for og ha noe og se tilbake på når depresjonen pågår. Når jeg er deprimert gir ingenting mening, alt er helt flatt og ingenting gir glede, jeg trenger dette lageret på disse dagene fordi jeg vet at det blir bedre da.

Denne dagen har vært lang for meg, vi startet med en tur i skog og mark, vi har hatt gruppe i kveld og jeg har kjørt ut boller. Egentlig burde jeg vært helt tom, men starten på dagen ga meg en boost av energi jeg behøvde. Jeg merker at jeg ikke tåler så mye og at verden går litt for fort for meg, men jeg henger med og blir bedre og bedre på og holde tritt.

Før når folk fortalte meg at jeg måtte roe ned og nyte øyeblikkene, skjønte jeg overhode ikke hva dem mente. Jeg hadde aldri roen i meg og planla mange måneder fremover, jeg var aldri tilstede noen steder og hadde flyktige tanker døgnet rundt, nå kjenner jeg at jeg forstår hva alle har ment, det er denne roen man normalt skal ha i seg men som jeg aldri har hatt. Livet kan ikke bli bra om man aldri stopper opp og nyter, det er som og være ett hamster i hjul som bare springer og springer, nå tar jeg meg tid til og stoppe opp og lever bokstavelig talt en dag av gangen, tenk om hele livet hadde vært på denne måten. 

Jeg vet hvordan det er når tingene ikke gir mening og man ser mørke skyer overalt, jeg vet hvor vondt det gjør når angsten og depresjonen og skammen herjer, jeg vet også hvor godt det er når livet stabiliserer seg og alt faller på plass, jeg kunne ønske at alle fikk oppleve og ha det så godt som jeg har det akkurat nå!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fellesskapet har reddet livet mitt

Når jeg sitter her og skriver for meg selv glemmer jeg at alle faktisk ikke vet alt og at for nye lesere kan det være forvirrende når jeg skriver om gruppa vi har hver eneste onsdag og dette fellesskapet. Ingenting i verden varmer meg mer en når jeg får lov og snakke og skrive om dette. 

Da jeg plutselig ble edru 18.desember 2019 stod jeg egentlig mutters aleine og med ett valg jeg var fryktelig usikker på. Jeg har sluttet og ruse meg mange ganger jeg, men har holdt bare i ett par måneder etter å ha bitt i meg ett enormt sug etter rusen. Jeg vil kalle dette og stå på vent, der man tenker på rusen konstant og det bare er ett tidspørsmål før man sprekker. Denne gangen ble det anderledes.

I januar 2020 møtte jeg ett menneske jeg er sikker på var skjebnebestemt at jeg fikk møte, til rett tid og på riktig sted snublet han inni livet mitt og skulle endre det hele, plutselig møtte jeg ett menneske som hadde vært edru i en årrekke og faktisk var fullstendig oppegående som menneske alikevel. Han viste meg en annen side, for jeg hadde aldri møtt noen som faktisk var rusfri over lengre tid og faktisk hadde ett liv. Denne mannen har forblitt i livet mitt og har blitt en av disse jeg henvender meg til når jeg behøver det.

Eysteinn er navnet og han ga meg muligheten til og starte en etterverngruppe her på det lille stedet jeg bor, det har blitt forsøkt før men har rent uti sanden, det skulle vise seg og endre hele rusfriheten min.

Jeg er faktisk ennå litt forundret over at han våget og gi meg dette ansvaret, og jeg undrer meg over hva som førte til at han såg noe i meg som gjor at han følte jeg ville klare dette. Med ansvaret for en slik gruppe tok panikken meg, jeg hadde sagt ja til og være ansvarlig for noe! jeg som dreper alle plantene mine, og hadde mange år med sprekker og alvorlig misbruk av alkohol bak meg. Dette ga meg noe og jobbe for, og lite visste jeg at ordene rusettervernet står for ville bli mine mantra for livet videre. 

Vi har klart og skapt noe unikt her jeg bor, med en gruppe mennesker som møtes hver eneste onsdag i ett koselig lokale og snakker om livet i rusen og ikke minst livet uten. Det eneste som blir krevd er at vi holder taushetsplikten våres hellig og har rusfriheten som ett mål for livet videre. Dette er ett fellesskap for alle og alle kan være med så lenge dem har en plan videre om å være rusfri sammen med oss. Det ville være feil og bringe rusen inni lokalene våres, og det har ikke skjedd til nå.

Aldri i mitt liv har jeg vurdert selvhjelpsgrupper og bildene jeg fikk i hodet når jeg tenkte på slikt var fullstendig forvrengte ifra sannheten. Jeg så for meg mennesker som satt i ring og ba, jeg såg for meg sekter og halleluja, men gruppene jeg har deltatt på og våres egen gruppe her har omvendt meg fullstendig. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten, det får meg fokusert på det som har skjedd og fremtiden som skal bygges, der kan jeg gråte og le til jeg griner, jeg kan dele fullstendig åpent i trygge omgivelser og jeg stoler faktisk mer på disse i rommet en jeg gjør med noen andre. 

Det er noe som skjer når du forteller noen hvordan du egentlig har det, det er som om byrder blir halverte og problemer blir lettere og håndtere når man har sagt det høyt, jeg sprekker ikke når jeg sier at jeg kjenner savnet etter rusen, jeg sprekker når jeg har det helt fantastisk og alt er amazing. Jeg trenger fellesskapet for og vite at jeg ikke er aleine om alle disse følelsene, og fy fader så mye jeg har lært på kort tid fordi jeg er omringet med mennesker som har gått veien før meg. Jeg har en dyp respekt for alle som har klart dette her, jeg ser på oss som vinnere av dette syke spillet vi har spilt så lenge. 

 

Jeg anbefaler selvhjelpsgruppe uansett problemstilling, det finnes ikke kleint og bildene en forestiller seg er langt ifra sannheten. Ingen andre kan forstå deg bedre en dem som har opplevd det samme, man blir møtt med forståelse og respekt, men også tøff kjærlighet. Selvhjelpsgrupper har reddet livet mitt ifra ensomheten det ville vært om jeg ikke fant dette akkurat da jeg fant det, uten dette hadde jeg stått aleine. 

Åpen ærlig og rusfri 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi ønsker oss en sunnere livsstil!

I dag har vi gjort noe vi har planlagt helt siden jeg kjøpte bilen min tidlig på året i fjor, det er nesten en skam at det har tatt oss så lang tid men jeg har lagt nede for telling med ryggen jeg knakk i desember 2019 og har slitt med sykdom. I dag tok vi steget og fytti katta så deilig det var!


Jeg er en misbruker i alt jeg gjør, så jeg setter meg ikke mål om og trene hver eneste dag eller gå på de største toppene, jeg er ganske bevisst på og ikke overgjøre noe som helst, og målet er heller ikke og bli i toppform. Det og føle seg frisk er det jeg er ute etter, der har jeg vært før og jeg ønsker meg tilbake. Jeg må sette mål som fungerer for meg og min tilstand, og akkurat nå føles denne turen som ett stort steg i riktig retning.

Jeg har nemlig slutta og drikke før jeg! å herrelighet så god jeg var en stund, og lot det gå sport i hver eneste dag med fysisk overdreven aktivitet. Nå setter den knekte ryggen en stopper for dette store engasjementet, og i dag fikk jeg faktisk gnagsår av den lille men fine turen vi tok oss.

Kondisen våres er helt elendig og det blir en stor jobb fremover for og bedre den, jeg har ingen forventninger om å bli frisk over natten eller smertefri, men jeg tenker det er på tide og ta noen grep om en sunnere livsstil her i heimen. Påsken er en ypperlig mulighet til akkurat dette, og jeg ser frem til flere slike turer sammen med min kjære.

Dette er ekte hverdagsromantikk når min kjære steller istand kakao på termos og pakker kvikklunsjen og bananer i sekken! ett steg av gangen ønsker vi oss en sunnere livsstil vi trives med.

Alle som kjenner meg vet at jeg liker og ha det behagelig og jeg skal ærlig innrømme at jeg har blitt ganske så lat, så og bli dratt med ut på slike turer kjenner jeg at jeg trenger for den psykiske og fysiske helsen min. Klokka er bare 13.40 og vi har allerede fått så mye utav denne hærlige onsdagen! jeg gleder meg til i kveld og atter igjen gruppa som jeg trenger i hverdagen min.

Prøv alltid og se det positive i hverdagen, grip disse små tingene og hold fast om dem. Ikke vær sammen med mennesker som drar deg ned, men omring deg med mennesker som ønsker deg godt. Livet er fort kort til og bedøve seg bort!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å gråte av glede føles ekstra godt

Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv som etter at jeg ble rusfri, og i går ble jeg liggende her og gråte av glede! Meldingene som tikket inn på løpende bånd og alle disse menneskene der ute går innpå meg, tenk og være så heldig og ha så mange støttespillere der ute som heier meg fremover! Det er lett og bare se tallene og det er ikke alltid man tenker på at det faktisk er ekte mennesker som sitter og kommenterer og leser bloggen min, men i går tok jeg rett og slett til tårene.

(meg på den heftige steoridekuren for og bekjempe blodsykdommen)

Vibbedille som er en av Norges største bloggere har skrevet ett helt innlegg om lille meg! og når jeg leste det så mistet jeg kontrollen over meg selv, jeg følte meg så sett og verdsatt og spesiell. Jeg er ikke vant med å bli sett for noe annet en negative ting så jeg føler meg beæret over alt som kommer min vei. You made my day! her er innlegget og jeg anbefaler dere og besøke den varme og fine bloggen hennes 🙂 

https://vibbedille.blogg.no/monica-du-ser-godt-ut.html

(bilde ifra da jeg endelig kom meg på beina og ut på en av de første gåturene, turen gikk ca 300 meter så måtte jeg snu, men ut kom jeg meg!) 

Når jeg sitter her og skriver så tenker jeg ikke på at ordene mine blir lest av så mange mennesker, og egentlig er det greit for kvaliteten på innleggene. Jeg med angsten for mennesker tror jeg må fortsette og tenke at jeg bare skriver for meg selv.

Det er fort gjort og glemme hvor man kommer ifra når livet stabiliserer seg, men jeg har en hel dagbok på åpent nett som alle kan se. Ofte ser jeg tilbake på innleggene mine og ikke minst bildene og ser forandringene rett foran øynene mine, det er rart og tenke på at når jeg startet dette her lå jeg her helt hjelpeløs med knekt rygg, og dere har både sett meg på steoridekur som ødela hele kroppsfunksjonen min, men  jeg har kommet meg på beina igjen. Den første tiden handlet det hele om blodprøvene og svarene jeg fikk, jeg gikk faktisk til legen flere ganger i uka for og bekjempe en blodsykdom som kunne tatt livet mitt.

(Vi to i 2019 da vi ble sammen, langt ifra rusfri men i fremtiden ville det skje noe som skulle forandre alt)

 

Når jeg ser tilbake ser jeg hvor enkelt jeg har det nå i forhold til før, hvor mange kamper jeg har bak meg og vunnet og det gjør meg sterk langt inni sjelen. Dette er ingen dans på roser og ingen blogg man bør lese om man ikke tåler sannheten, jeg er det du ser og det er det du får med denne bloggen. Jeg er stolt over å være her i dag, og være den jeg er som kan gå og legge meg hver eneste kveld med god samvittighet.

(Oss to rusfrie og ut og bekjempe oddsene som står imot oss, jeg tror vi klarer det her kjære)

Jeg føler meg heldig som har alt dokumentert, alle disse nedturene og oppturene uten filteret, Jeg har faktisk fortalt dere alt som har skjedd selvom det ofte har sittet langt inne og jeg har stått i fare for og utlevere andre. Det har vært noen dager der jeg har bitt tenna sammen bokstaveligtalt og har vært sliten i kjeven dagen etter, men jeg har komt meg igjennom det.

(Hele denne bloggen startet med at jeg ønsket og fortelle historien om da jeg knakk ryggen, lite visste jeg at ett år etter ville jeg blogge på daglig basis og uten filter til dere)

Dagene mine blir komplette når jeg får lov og dele det som skjer, om jeg føler at jeg står med dritten oppetter halsen så klarer jeg og puste når jeg får fortalt noen om det. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville utlevere meg selv på denne måten, men helt ærlig så ser jeg ingen baksider med akkurat dette! jeg ønsker bare og fortsette, vise veien for andre og faktisk vise at det er mulig. Jeg er jenta som ikke hadde noen håp eller så noen lys der fremme, jeg er jenta som ønsket og dø helt til jeg faktisk stod i fare for og gjøre det.

Jeg har faktisk alt jeg trenger, akkurat her har jeg alt jeg har ønsket meg hele livet, alt dette har jeg bygd opp selv og har delt hele og den fulle veien hit med dere. Det er unikt! 

Hver eneste dag får jeg bekreftelsen på at det jeg gjør er riktig, når mennesker i samme båt forteller meg at jeg gir håp har jeg gjort mitt. Nå ønsker jeg bare at fremtiden blir like lys som jeg føler den er, og at jeg slipper og falle tilbake når jeg har så mange som støtter meg og heier meg frem. 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Lik meg del meg , se meg

Å plutselig være en aktiv blogger er noe som ikke ligger naturlig for meg og det byr på store utfordringer både teknisk og reglene rundt dette og dele denne på sosiale medier, uansett hvor jeg deler denne bloggen eller hva jeg skriver så vil det alltid være noen som er uenige i det jeg gjør og det er forsåvidt greit. Hver eneste dag får jeg kommentarer om at jeg driver med egenpromotering og reklame for bloggen, og for og være helt ærlig så tjener jeg ikke en eneste krone på denne bloggingen min. Jeg oppfatter egenpromotering og reklamering er når den bak bloggen faktisk tjener gryn på klikk og lesertall inne, ikke når man blogger på hobbybasis om disse temaene jeg tar opp her. 

Når man skriver åpent om ting man egentlig skal holde for seg selv og innenfor husets fire vegger så må man tåle en del uenigheter og det føler jeg at jeg gjør. Så lenge jeg vet at jeg gjør det riktige så tar jeg ikke til meg kritikk som ikke er konstruktiv 🙂 jeg har bygd meg opp litt forsvar igjennom årenes løp.

Hadde  noen fortalt meg at jeg ville blogge aktivt en dag, hver eneste dag om mine innerste tanker og følelser så hadde jeg ikke tatt dem seriøst i det hele tatt. Alle som kjenner meg ifra før vet at jeg både har vært grusomt sjenert og lite åpen om alt, og dette ville faktisk vært mitt største mareritt for kort tid siden. Da jeg startet bloggen og begynte og åpne litt opp kjente jeg hvordan skuldrene mine ble lettere og jeg selv forstod følelsene mine bedre, med tanke på at jeg har levd i så mange år uten og føle noe så kan dere tenke dere at det var forvirrende en stund.

Denne bloggen har vært med meg igjennom hele denne prosessen, og når jeg startet lå jeg her strak ut med knekt rygg og kom meg ingen vei, den har vært med meg på å stable meg på beina og bli sterk nok til og gå, den har vært med meg igjennom prosessen med og ta sertifikatet og kjøp av egen bil, både store og små kriser som faktisk kunne vippet meg av pinnen mange ganger, men også i disse gledelige periodene der alt faktisk er helt ok.

Å bli rusfri er det vanskeligste og vondeste jeg noensinne har gjort, det å legge ifra meg det eneste jeg visste virket mot smertene og tankene var en drakamp men fordi jeg visste hva jeg ønsket for fremtiden så har jeg klart og bite tenna sammen, sammen med dere på åpen blogg så hele verden kan lese.

Jeg har gått ifra og ha ingenting til og ha alt, og jeg har tatt dere med hver eneste dag. Det betyr mest for meg, at dere leser det jeg skriver og faktisk respekterer meg for det jeg ønsker og få ut. Aldri hadde jeg trodd at om jeg dro frem skittentøysvasken min så ville andre mennesker støtte meg, alle disse menneskene som skremte livet av meg før har blitt noe av det beste jeg har følt på, å være en del av samfunnet igjen i ett normalt liv som er sosialt akseptert.

Selvom jeg har klart og stablet livet på beina og fått dette “Normale” livet jeg alltid har drømt om, kommer jeg aldri til og glemme hvem jeg var og hvor jeg kommer ifra. Derfor brenner engasjementet mitt for rusproblematikken og menneskene jeg virkelig bryr meg om som fortsatt er i rusen, jeg vier gjerne livet mitt til dette arbeidet for jeg merker hva det gjør for meg selv, og min egen motivasjon! 

Dere gjør meg sinnsykt mye sterkere! tusen takk for at jeg får lov og være meg!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ett storslått bryllup står snart for dør!

Inntrykket mitt er at mange jenter går og drømmer om bryllup mann og barn, og har planene lagt allerede i ung alder, jeg har aldri vært en av disse jentene med en bryllupsdrøm i magen og har alltid sagt at jeg aldri i verden skulle gifte meg. 

Denne holdningen jeg alltid har hatt har ført til at jeg nå sitter her uten peiling på noe som helst, og jeg er ikke typen til og sette meg og se på bryllupsinpirasjon heller, foruten noen grupper på Facebook jeg har blitt medlem av, og jeg kjenner at jeg er helt fullstendig lost når det kommer til organisering, planlegging og gjennomføring av den viktigste dagen i mitt og min kjæres liv.

Dum som jeg er lastet jeg ned en app med nedtelling til bryllupet, og jeg kjenner at denne appen bare stresser meg. Det finnes ett press der ute at jenter skal kunne slike ting, men jeg passer bare ikke i den rollen der. Det eneste vi har bestemt oss for er dato og at vi ikke skal bruke masse penger på denne dagen, men på samme tid ønsker vi en minneverdig feiring når vi først tar ett så stort steg. På mange måter føler jeg meg voksnere nå når jeg gjør slike ting “normale” mennesker gjør som en del av livets naturlige gang.

Om noen der ute har tips dem ønsker og dele så er jeg veldig takknemlig! jeg innser at jeg ikke har peiling når det kommer til dette, men setter veldig pris på alle som har tilbudt seg både lån av kjole, musikk i kirken og kaker <3 dette blir ett lavtbudsjettbryllup i våres stil, men det vil ikke si at det blir trashy 😉 

Datoen våres er 06.08.2022- Vi har 494 dager igjen og slik jeg forstår det på andre begynner dem planleggingen flere år i forveien, jeg kjenner jeg er på dypt vann. Med tanke på pandemien som herjer rundt oss så er alt så usikkert og jeg kunne ønske jeg kunne hatt alle menneskene jeg kjenner og holder av rundt meg på selve dagen, den drømmen frykter jeg vi kan se langt etter. 

Så om dere har noen tips på ermet så sitter det ei her som setter veldig pris på det! jeg har virkelig null peiling når det kommer til slike jenteting og har nok tatt skade av å være en guttejente hele livet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kvinner i rusmiljøer og kvinner som ruser seg

Det er en kjent sak at mange kvinner har større vansker med å stå frem som rusavhengige en menn, og at statistikkene regjeres av menn. Det er ett stigma rundt dette som jeg tror vi kvinner kjenner ekstra på, spesielt med tanke på mødre som ruser seg. 

Det er noe med oss kvinner, vi er omsorgspersoner og vi har følelser i større skala enn menn. Når vi blir mødre så starter dette allerede idet vi får den positive testen og kjærligheten for barnet i magen settes igang allerede ifra starten, vi bærer fram disse barna og naturen går sin gang, det er dette vi er ment til og gjøre og når vi mislykkes i og oppdra barna våres på grunn av våres egen rus kommer skammen som er overveldende.

Kvinner opplever også mer seksuell trakkasering i miljøet, og nå som rusfri er det merkelig og ikke bli kalt hore og fitte på daglig basis. Vi kvinner er mykere enn menn, vi har denne myke siden som vi ofte må legge bak oss idet vi kommer inni ett miljø som er mannsdominert. Vi opplever ting kvinner ellers aldri ville godtatt og det virker som vi blir hardere og hardere. 

Det som slår meg er hvor mange kvinner som ligger under radaren og som lever som skjulte avhengige, denne hemmeligholdingen  kommer ofte av denne skammen vi damer føler på når det kommer til rusen. Jeg vet hvordan det føles når man innser at man har valgt rusen foran sine egne barn, og det har tatt meg mange år og være åpen og ta det hele innover meg.

Å være kvinne i miljøer har også sine fordeler, man føler seg beskyttet av mennene rundt seg og jeg må være ærlig og si at jeg ikke har brukt særlig med penger på narkotika selv, som kvinne fikser man enklere stoffet man trenger og mange bytter mot sex.

Skyggetallene er enorme og vi ser bare overflaten av mengden, jeg tror at etter at pandemien går over så vil dette vise seg. Det er enklere nå og skjule sitt eget misbruk siden vi må både ta avstand til hverandre og sitter mer hjemme, jeg tror hverdagsalkoholikeren blir mer og mer vanlig og poltallene viser jo at problemene er større en det vi ser.

Det er rart og være en vanlig jente/kvinne nå som jeg er ute av rusen, aldri i verden ville jeg godtatt mye av det som skjedde der i edru tilstand. Å være åpen om å ha mistet barna sine på grunn av egen rus sitter langt inne, det finnes en skam over å ikke ha klart og behersket det mest naturlige i verden, og jeg tror det er mange av oss der ute. Å være kvinne og rusavhengig er på mange måter ulikt å være mann, vi er forskjellige og har ulike behov og det tenker jeg er innafor og si åpent. 

Jeg ser en fremgang i dette og at flere og flere jenter står frem, jeg håper at en dag vil det ikke være så skamfullt og si åpent at man er en kvinne med rusproblemer, det er håpet for fremtiden. Jeg håper også at det blir lagt mer fokus på dette fenomenet slik at det kan jobbes mer effektivt og riktig inn mot jenter og rus.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Tilliten er svekket etter årevis med svik og vold, represjon pågår av mennesket meg

Etter ett langt liv med traumer og svik så kjenner jeg at det vanskeligste og forandre er tilliten til andre mennesker, det ligger latent inni meg denne mistenkeliggjøringen om noen gjør noe som får antennene mine til og reagere. Det er kansje ikke så rart etter dette livet jeg har levd og jeg kjenner at det sitter ekstra langt inne og dele.

Livet mitt startet skjevt ut ifra starten, jeg ble født inni rusen og opplevde da ting barn overhode ikke skal oppleve, og når jeg startet på skolen startet mobbingen som ville vare helt til jeg gikk utav ungdomskolen. Allerede på barneskolen hadde jeg fått lært leksen min om og aldri stole på noen som helst, og siden har det gått slag i slag.

En gang ble jeg slått så voldsomt at jeg tenkte inni meg at ved neste slag ville jeg være borte, jeg tenkte på barna mine og familien min som ville være uten meg. Når man oppriktig tror at man vil dø, og at den man trodde elsket deg faktisk er i stand til og gjøre noe slikt, mister man troen på menneskeheten og kjærligheten. 

Etter så mange voldelige forhold bak seg tenker man innerst inne at man ikke fortjener noe bedre, og man forveksler kjærlighet med vold, nå forstår jeg at det finnes ingen vold i kjærligheten og at jeg bare har misforstått etter mange mange år i voldelige forhold. Tilliten til spesielt menn er vanskelig for meg.

Som mange andre dessverre i miljøer som jeg har vært i har jeg opplevd 4 voldtekter, både av mennesker som stod meg nær men også av noen jeg ikke kjente ifra før. Den sistnevnte var den mest skremmende og jeg husker hvor panikkslagen jeg var i månedene etterpå. Jeg fikk en telefon ifra skjult nummer med noen som bare pustet i telefonen, jeg var helt sikker på at dette var de to menneskene som hadde voldtatt meg på det hotellrommet, jeg husker hvor ekkelt det var når jeg ikke visste hvor dem var eller hvem dem var, og jeg trodde dem var ute etter meg. 

Når noen som står deg nær voldtar deg går du helt i en tåke, du stivner og dør innvendig. Man får nok ett bevis for at man ikke kan stole på noen, selv ikke dine nærmeste. 

Sjelen min har mange arr etter massiv vold, trussler og svik. Det er vanskelig og gå videre uten og få lettet på disse tingene og først nå føler jeg meg klar for dette. Jeg makter ikke tanken på at disse traumene skal komme tilbake plutselig med full kraft og ødelegge nok en gang for meg, og eneste løsningen er og bearbeide dem her med dere og i samarbeide med psykologen min. 

Tilliten min er svært svekket, men jeg merker at noen mennesker der ute lokker den tilbake. Min kjære er en av disse og ifra første stund har jeg faktisk hatt tillit til han, på merkelige vis vekket han dette inni meg for første gang i mitt voksne liv. På tross av alt dette kan jeg ennå ikke si 100% at jeg stoler på han, og ingen andre heller. Jeg innser at jeg må gjøre noe med fortiden for og klare og slippe andre helt inn, for det er det jeg ønsker for livet mitt fremover. 

Når jeg ser tilbake på livet mitt nå har noen brikker falt på plass der bak, før var alt kaos og jeg husket ikke en gang årstallene eller hva som skjedde når, jeg har kommet en lang vei i og sortere og plassere fortiden min der den hører hjemme, nemlig i fortiden.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har tatt ett oppgjør med pappas drikking (datter av alkoholiker)

Den siste tiden har vist meg en ting, jeg må gjøre forandringer for og skåne meg selv og for og verne om egen mentale helse. Først i dag har jeg for alvor innsett hvor viktig dette blir for meg i fremtiden, og samtalen med pappa er tatt allerede. Jeg kan ikke sprekke fordi han drikker, jeg kan ikke bli sittende her lammet av angst hver gang han tar seg en øl, jeg må plassere ansvaret der det bør ligge og det er hos han og ikke meg.

I en samtale med min kjære om pappas drikking var det nesten som om ett lys gikk opp for meg der jeg virkelig innså at jeg ikke er ansvarlig for noe av dette, og faktisk ikke kan forandre han. Jeg er edru men kan ikke tvinge noen som helst til og gå samme veien. Jeg kan vise vei ved å gjøre det, men hvordan ville jeg reagert om ett edru menneske hadde prøvd og kontrollert min rus?

Isteden for og prøve og forandre han og få fullstendig hetta hver gang han er på fest så må jeg faktisk forandre noe ved meg selv. Isteden for og fokusere på om han drikker eller ikke må jeg faktisk holde fokuset på livet jeg bygger opp rundt meg. Det er fryktelig trist om han faller i en bakke eller blir liggende ett sted, men det er faktisk ikke noe jeg kan gjøre med det. Pappa er gammel nok til og ta sine valg og han vet veldig godt at ett liv med rusen blir ett kort liv.

Dette føles som ett stort steg for meg, etter mange uker med å gå på nåler og få angsten oppi halsen hver gang jeg merker alkoholen i nærheten, det er ikke rettferdig at jeg skal ha det slik på grunn av noen andre, og jeg er klar for og gjøre endringer i mine reaksjoner når det skjer igjen.

Etter at jeg startet og være fullstendig ærlig med pappa så er det ikke så ubehagelig og skrive om dette lenger, det virker som brodden er borte og det virker lettere for meg. Jeg sitter ikke lenger med denne klumpen i magen. Han vet akkurat hva jeg føler og tenker, det gjør noe med forholdet våres og det føles godt at han faktisk vet hvordan hans rus påvirker meg.

I kveld har vi vært på Kråkenes og tatt bilder i stormen, vi måtte komme oss litt ut i dag også etter en helt fantastisk dag i heimen! det merkes at mamma er hjemme og at skuldrene er senket her, for vi har faktisk shinet hele kåken! 

Hadde jeg visst at det ble så godt og være edru hadde jeg nok valgt dette for mange år siden 😉 men jeg hadde rett og slett ikke verktøyene før, og disse ønsker jeg og videreføre. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Velkommen inni vårt “rede” (bildedrøss)

I dag har det virkelig skjedd forandringer her i heimen, da vi begge to har fått kick og springer rundt her som to duracellkaniner! misforstå meg rett men det er ikke ofte begge to får dette anfallet på samme tid, og fytti katta så gøy det er når det først skjer!

Vi har fått hengt opp nyinnkjøpte knagger i gangen og ett bilde vi har hatt planer om å henge opp siden jeg hadde bursdag i desember (vi er trege)! vi har sprunget rundt her og tørket støv og vasket sammen, som ett skikkelig team! det er så godt og ha min kjære hjemme på påskeferie slik at vi får gjort disse tingene som gjør hjemmet våres perfekt. Jeg er så glad i denne leiligheten her, og det er ikke ofte jeg har kunnet si før.

Som dere ser går vi for enkle og billige løsninger som passer våres lommebok, og setter våres særpreg på hjemmet våres. Dette er helt nytt for meg da jeg ikke har brydd meg særlig før, så når inspirasjonen kommer og resultatene viser seg så får jeg skikkelig kick!

Jeg kjøpte min andre plante i hele mitt voksne liv i dag! det er vel ett tydelig friskhetstegn at jeg våger og ta noe levende inni huset, jeg som dreper alt av planter har planer om å skjerpe meg også  på dette området!

Vi har handlet i dag også, men som dere ser trenger vi det overhode ikke. Det er noe rart med å bruke penger på mat når man før bare har prioritert rusen. Jeg husker da jeg selv jobbet i butikk og dagdrømte om å ha en mann i livet mitt jeg kunne handle sammen med, for som singel og rusmisbruker var dette ikke en del av dagliglivet mitt, men noe jeg ønsket meg veldig.

Det er så godt og være to <3 Han gjør disse tunge tingene og jeg styrer rundt med de småtingene, i dag føler jeg på ekte hverdagsglede! det er noe med det når man har orden rundt seg og jeg merker hvor mye mer inspirert jeg blir til og gjøre andre ting når hjemmet er fikset, jeg får lyst og dra ut og gjøre ting eller skape mer!

Tusen tusen takk for støtten jeg har fått ifra dere! denne massive responsen tar jeg virkelig til meg. Dere gjør det gøy og dele!

I dag har vi fått opp hyllen som kollapset og har organisert klærne våres litt bedre, det føles godt at også dette rommet er i stand selvom det er mye oppussing som gjenstår.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share