Jeg klarer ikke å beskrive synet som er rundt meg på noen annen måte enn å si at det ser ut som en bombe har eksplodert og at alle tingene våres bare er blitt mikset og kastet ut overalt.😳

“Til vanlig” hadde jeg fått nevrotiske ticks og fått helt hetta, men jeg finner ikke en eneste energimolekyl i kroppen til å verken bry meg om det eller faktisk gjøre noe med det.🤭

Leiligheten bærer preg av at det bor to mennesker som ikke har kapasiteten akkurat nå, og det er for første gang i evigheten helt greit for meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har vært hjemmeifra siden i går på formiddagen, jeg har sovet på hybel og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har ligget noen cm opp ifra madrassen igjennom hele natta. Jeg tror ikke at jeg overdriver om jeg sier at jeg våknet 40 ganger iløpet av disse få timene jeg i utgangspunktet får imellom vaktene, og jeg våknet med svetteutbrudd hver gang og trodde at klokka var mer enn den var.😬

På tross av en meget dårlig natt kjenner jeg at det har vært godt å fokusere på noe helt annet, borte ifra leiligheten og alt som skulle vært gjort, og utav denne bobla av sorg og vonde følelser. Det er noe befriende med å kunne drukne seg i noen andres problemer for en stund, prøve å finne løsninger på ting og hjelpe noen andre når man selv egentlig bare har det litt vondt.❤️

Man trenger å føle seg til nytte når man ikke helt føler at man strekker til på andre områder, da er det fint å ha en jobb man elsker og det man føler seg er viktige oppgaver.

Etter jobb dro jeg rett til farmor med en bunke med bøker, vi har nemlig en felles lidenskap og leseglede. Vi følger noen serier og vi venter like lenge og hardt på hver eneste bok!🤭

Det fristet så mye mer å reise dit enn hjem og starte på arbeidet her❤️

Nå er jeg virkelig sliten både i kropp og hode, jeg har kjøpt meg fersk og ferdig og har satt på tven og Kompani Lauritsen surrer og går i bakgrunnen.

Etter forholdene har vi det greit, nå venter jeg bare på Sebastian som jobber overtid igjen.

Ha en fin kveld venner ❤️

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!

Meld dere inn og følg oss videre ❤️

Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁

her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg går ut ifra at dette er prisen man betaler for å elske ett menneske, denne sorgen som kommer som bølger imot deg, der du plutselig utav det blå kjenner tårene presse på ❤️

Det er vondt å miste noen man er glad i, noen som har en vesentlig og stor del av livet ditt, når noen blir borte blir livet forandret for alltid. Og det er ingenting som kan stoppe det, vi vil oppleve dette mange ganger iløpet av livet, det er en del av det å være ett menneske. 

Døden er så endelig, vi vet at vi alle skal dø en dag men når det plutselig skjer er det som om kroppen blir rystet og man får ett sjokk, som en bølge som river og rusker og som får deg til å føle ting en hektisk hverdag klarer å overskygge.💔

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er vanskelig å forklare sorg, den er så individuell, så forskjellig ifra person til person. Den kan slå ut i tårer men den kan også befinne seg inni deg, noe man ikke klarer å snakke om, noe man bare har lyst å gjemme og ikke vise utad.

Mitt eneste fokus akkurat nå er å få hverdagen til å gå rundt, gjøre alle disse tingene jeg gjør til vanlig men jeg kjenner at jeg kan falle ut i en samtale, at jeg skal gjøre noe å plutselig ikke husker hva jeg drev med. Mitt eneste fokus er å være der for familien, være der for mannen min som har mistet og prøve å få verden isammen på ett vis.❤️

Det har aldri vært så vanskelig for meg å pynte til jul, det har aldri krevd så mange krefter å få opp disse stjernene i vinduene og syvarma, jeg hadde en krig inni meg der den ene siden ba meg om å bare la være og den andre siden sa at jeg måtte fortsette hverdagen og fortsette livet fordi det er det farfar hadde ønsket for oss.

I dag forlot jeg en heim som det såg ut som en bombe hadde smelt nedi, det har aldri føltes så tungt å være borte for seinvakt og tidligvakt som denne uka her, det føles så rart å reise hjemmenifra akkurat nå, men jeg vet at det er det beste. Å fortsette hverdagen tross at alle celler i kroppen stritter imot.💔

Å få se farfar for aller siste gang i minnestunden ble starten på en lang sorgprosess, jeg tror faktisk ikke at det hadde gått opp for oss om vi ikke fikk se det med våre egne øyne. Dette ritualet er både forferdelig vondt men også noe vakkert.

Jeg har aldri følt meg mindre klar for å gripe dagen som akkurat nå, men det er det som må til.❤️

Dette er prisen vi betaler for å elske  🌹

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!

Meld dere inn og følg oss videre ❤️

Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁

her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kjære lesere av denne bloggen her❤️

Uke 48 ble ikke som forventet og verden ble snudd på hodet💔

Igjen mistet vi noen nære og det jeg vil si er ett vesentlig holdepunkt i livet vårt, vår kjære farfar sovnet stille inn med de nærmeste rundt seg. Han har hatt en stor del i livet vårt, med søndagsbesøk, bingospilling og en humor som fikk meg til å le på ekte med magen.❤️

Ifra den dagen jeg kom inni denne familien har han fått meg til å føle meg velkommen, som at jeg hadde en naturlig plass der. 

Det har vært en tøff uke med mange tårer men også latter når vi snakker om episodene vi spiller av i hodet vårt.

Jeg har ikke hatt noe lyst til å blogge, ingen behov for å dele og en tomhet har oppstått

For første gang i dag har jeg så smått begynt på julepynten men ingen celler i kroppen har egentlig lyst til å feire jul.

For meg har det vært viktig å holde meg opptatt, klare å gå i jobb og få hverdagen isammen på ett vis.❤️

Uke 48 ble alt annet enn det vi såg for oss og nå starter en helt annen hverdag der farfar ikke lenger er der. Sorgprosessen rammer på ulik vis, vi sørger på vår helt egen måte.

Dette kommer til å ta tid💔

Det er vanskelig å blogge, å skrive ned tankene sine når hodet egentlig bare er kaos. Det er så mye enklere å dele når alt er på topp og man føler seg fresh og klar for alt. Når hjertet knuses oppstår en tomhet der man ikke klarer å føle noe, som at kroppen rystes og man famler i blinde.

Jeg kommer sterkere tilbake ❤️

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!

Meld dere inn og følg oss videre ❤️

Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁

her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share