En real bloggepause!

5 dager med detox har gjort noe med kropp og sjel! jeg føler at den siste tiden har sosiale medier tatt over livet mitt, og isteden for og være opptatt av de viktige tingene har fokuset blitt for stor på statestikker og lesertall. Poenget med hele bloggen var selvterapi og å gå videre sterkere enn før.

Det er ganske så flaut og innrømme at man blir mer og mer opptatt av resultater og å ligge på en toppliste, men det føles også godt at slike små bagateller blir problemene mine etter ett liv med langt større og alvorligere problemer. Jeg aner ikke hvordan jeg skal formidle dette.

Jeg har blitt så selvbevisst at jeg sliter meg fullstendig ut, jeg klarer ikke å nyte veien mens jeg går og isteden så er jeg mer opptatt av å ta bilder av opplevelser enn selve opplevelsen. Det føles tungt og føle at man går på ett hamsterhjul hele døgnet og ingenting blir noengang godt nok. Nå har jeg brukt 5 dager på og finne meg selv igjen, etter å ha gått meg kraftig bort.

Jeg trodde jeg hadde kontrollen men dette higet etter bedre og bedre resultater har spist opp hovedgrunnen til at jeg velger og dele livet mitt med dere, og til slutt fant jeg ikke lenger gleden i det. Det hele ble en plikt, selvom jeg vet at denne bloggen faktisk ikke er viktig i den store sammenhengen og at den egentlig bare betyr noe for meg selv.

Disse 5 siste dagene har jeg virkelig gått inni meg selv og funnet ut hva som betyr noe for meg, jeg har gjort ting jeg måtte for å gå videre og klare og finne meningen med tingene jeg gjør igjen. Ja, jeg har faktisk også vært på graven til en viktig person, noe jeg har utsatt i 5år nå. Jeg har prøvd å gjøre alle disse tingene jeg vet jeg liker, uten å ta bilder og uten å ha bloggen i bakhodet, jeg har vært tilstede og faktisk hatt de to beste dagene på det jeg kan huske. 

Av alle ting så har jeg funnet ut at jeg bare er ett menneske, ett menneske som prøver og skape seg ett liv uten og noensinne har hatt ett, i tillegg prøver jeg og gjøre en forskjell for alle disse som fortsatt sliter, og om jeg ikke tar hensyn til meg selv så kommer jeg ikke langt på den veien. Jeg ønsker og gjøre en forskjell men da må jeg ha med meg selv på den reisen. Jeg har en tendens til å gå meg bort, men jeg ønsker ikke å miste meg selv oppi det hele. 

Tusen takk for all støtten dere gir meg! det er på grunn av dere at jeg orker og fortsette, og når jeg har hatt denne pausen så har jeg tenkt bare på leserene mine og alt jeg har fått på grunn av denne viktige bloggen min. 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hele kroppen skriker etter en pause

Hele mitt voksne liv har rusen vært min løsning på alt, det har vært denne utveien som har fungert for alle slags mulige problemer og utfordringer. Jeg har alltid kunnet stole på at rusen er der når jeg behøver den, og den har lindret smerten for en stund. Nå når jeg møter utfordringer så må jeg lære meg og takle dem uten denne pausen jeg vet finnes ennå i rusen, jeg vet den er bare noen meter unna meg og alt handler om og holde ut og ikke ta disse snarveiene jeg alltid har tatt. Det er helt jævlig!

Igjennom dette året med blogging har jeg egentlig hatt det veldig enkelt og greit og har klart og stable ett liv på beina, uten disse store hindringene har jeg klart og lage meg en ny normal, lite visste jeg at andreåret mitt som rusfri ville bli tre ganger så vanskeligere og at førsteåret bare var blåbær i forhold. 

Jeg kjenner at kroppen fysisk spenner seg og jeg er fullstendig utslitt av bare tankene som suser igjennom hodet som en evigvarende karusell jeg ikke kommer meg av. Alltid når jeg har vært med på samme karusellen, så har jeg hatt muligheten til og hoppe av og finne roen i rusen igjen, og nå må jeg bare holde meg fast så godt jeg kan og satse på at det blir bedre. Hjertet mitt knuses hver eneste dag jeg våkner og innser at det på nytt blir en dårlig dag for meg, jeg føler meg fullstendig maktesløs og mislykka som menneske når selv de små tingene i hverdagen blir for mye for meg. 

Det er så lett og være åpen og ærlig når alt er perfekt rundt en og man føler seg på topp, når man føler seg slik som jeg nå gjør så frister ingenting annet enn å legge seg under dynen og forsvinne.. Alt jeg vet med sikkerhet er at jeg ikke sprekker i dag heller, jeg er sterkere og smartere nå.. Selvom det frister og ta disse snarveiene ut så er livet så mye mer verdt når jeg tenker med ett klart og edru hode, når jeg med stolthet kan besøke barna mine og fortelle at jeg fortsatt er edru og når jeg faktisk kan hjelpe mennesker som ringer meg og forteller sin historie. 

Jeg har heldigvis komt så langt i denne prosessen at jeg vet at det vil bli bedre, men jeg tenker det er viktig og ta dere med inni denne dype dalen. Å bli rusfri handler ikke bare om å kutte rusen, det handler om og forandre hele seg selv, det handler om å finne selvrespekten tilbake og kjærligheten til livet rundt en. Ofte er jeg forvirret og langt nede, men fokuset er alltid på disse dagene der alt bare er verdt det og selv den minste ting kan utløse en vanvittig gledesrus inni en, det er når jeg får lov og være med barna mine og faktisk være fullstendig tilstede, eller når jeg lovlig kan kjøre bilen min uten å sjekke bak om politiet er etter meg. 

Jeg er helt fullstendig klar over at det blir bedre, og det er dette som driver meg fremover når det fysisk er umulig og gå, det er dette som gjør at jeg hver eneste dag vet at jeg gjør det rette, og at det jeg nå jobber med faktisk vil vise resultater for meg. Å ha troen på fremtiden når man er så langt nede, har blitt det viktigste for meg, for det siste som forlater mennesket er faktisk håpet.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hadde jeg visst dette hadde jeg aldri våget og bli rusfri

Tanken har streifet meg mange ganger de siste dagene, jeg tenker at om jeg hadde visst om hvor vanskelig og utfordrende denne prosessen hadde vært så hadde jeg aldri våget og ta dette steget. Det positive i dette er at det kommer i bølger så man klarer og holde hodet over vannet, man får på en måte ikke alt servert med en gang og innimellom så har man en god dag der alt bare er verdt det. Gevinstene man får gjør alt strevet bare verdt det, når man kan sitte her og si at man har kjempet kampen i 434 dager og ikke har noen plan om å sprekke what so ever. Når man kan sitte her på en lørdag og ikke føle dette higet etter å komme seg ut på fest eller blir trigget når man hører at venner drikker, det er da alle disse utfordringene viser deg at du blir sterkere i deg selv. 

Den siste uka har jeg virkelig fått kjørt meg og har fått smake på både den sosiale angsten jeg før levde med konstant og denne distreeheten som andre har snakket om, men jeg aldri opplevd før. Min kjære kan si noe til meg uten at jeg en gang får det med meg, og 10 min etterpå kan jeg spørre om han sa noe til meg. Jeg tar meg selv i å glemme alt, og til tider lurer jeg på om det virkelig har bikket for meg. Traumeterapien fører til slike ting, og jeg som bare trodde det var tull. Hodet er fullt og det finnes ikke plass til noe mer, og det føles som jeg er helt utkoblet på en måte jeg aldri har kjent på før. Jeg har satt pris på denne tilstedeværelsen min, og å leve i nuet men akkurat nå er dette fullstendig umulig. 

Det har blitt lite personlig blogging for tiden og det stopper bare opp når jeg nærmer meg min egen helse, det er lettere og ta andre inn bak fasaden når man har det helt topp og etter så mange stygge meldinger så frister det faktisk lite og vise virkeligheten her hjemme. Men jeg er ikke ett menneske som gir meg så lett, da hadde jeg ikke vært her i dag og samme om jeg hadde brydd meg om andres meninger. Jeg har ett langt liv bak meg og lærer dette nye livet imens jeg går veien, jeg prøver så godt jeg kan og hjelpe alle som er villig til og ta imot hjelpen, og fortsatt så er mitt mål og gjøre hverdagen enklere for mennesker rundt meg. 

Når jeg ser hvor mange problemer som er der ute, så forstår jeg dem som gir opp og faller for rusen igjen, det er så mange utfordringer som en ikke ser før man står der selv og man skal ha jævlig mye flax for at alt faller på plass. Jeg føler meg heldig, men det er ikke nok at jeg selv har klart dette, jeg har mange brødre og søstre der ute som fortsatt sliter og jeg gir meg ikke før alle har fått den hjelpen dem fortjener. 

Ønsker dere en amazing onsdag alle sammen! onsdager er hellige og viktige for meg <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En dag av gangen

I dag har jeg kjørt foreldrene mine rundt og da Sebastian kom hjem sovnet jeg på sofaen og har sovet til nå. Formen finnes ikke bra og energinivået mitt er helt i kjelleren, og hver eneste dag så krysser jeg alt jeg har for at neste dag er bedre. Jeg gleder meg masse til jeg er tilbake til normalen og heldigvis klarer jeg og være bevisst på at dette bare er en slik dårlig periode.

Det første året som rusfri var en evig opptur, der alle sa at det første året var det verste. Jeg tror at i mitt tilfelle så er det andreåret som byr på alle disse utfordringene men sannelig er jeg klar for det meste livet har og by på. 🙂

Jeg gjør som hver dag den siste tiden, holder pusten og satser på en bedre dag i morgen! slik holder jeg meg positiv.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jentete jente

Jeg har alltid vært en guttejente som har trivest best i joggeklær og store sekker som skjuler kroppen, jeg har brukt minimalt med sminke og heller ikke vist noen stor interesse for slike typiske jenteting, jeg har i hovedsak hatt guttevenner og aldri sett helt vitsen med alt det stæsjet! etter at jeg kuttet rusen og etter at jeg møtte min kjære har jeg endret meg fullstendig. 

Hans interesse for klær og mote har smittet over og jeg tar meg selv i og føle meg bedre når jeg kan pynte meg og føle meg vel med det ytre. Med tanke på at jeg dusjet en gang i mnd max før når jeg rusa meg så vil jeg våge og påstå at det er bra at slike normale ting har blitt viktigere for meg.

Jeg husker at jeg kalte min kjære for en soss før fordi han var så opptatt av merker på klærne, men nå forstår jeg at det faktisk handler mer om kvaliteten på det man kjøper. Etter at jeg kuttet rusen har mitt eget velvære blitt viktigere for både selvbildet men også for hvordan jeg møter verden.

Den siste tiden har jeg både lagt vipper på meg selv og falske negler… haha… jeg har ikke lagt sistnevnte siden jeg var liten og kjøpte negler på nille som falt av etter noen timer og man satt med limen på hele henda. Dette er en ny side av meg!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Inspirasjons og motivasjonsløs

Det føles litt ut som lufta har gått utav ballongen med meg og jeg forsøker og lytte til rådene min kjære psykolog gir meg. Han har bedt meg om å gå i sakte tempo i slike perioder, men det føles ikke godt når uansett hvor mye positivt som skjer rundt en så klarer man på en måte ikke å se det. Tankene spinner i hodet og jeg er så distrahert at jeg nesten ikke får med meg det som skjer rundt meg og satser på at det snart går over.

Enten går det bra, ellers så går det over! 

I hele går ble jeg liggende her fullstendig uten energi eller giv av noen slag og på sofaen ble jeg også liggende når jeg kom igjen ifra Førde i dag. Jeg går utfra at dette er nok en dårlig periode og at jeg snart er på beina igjen! … som alltid. 

Jeg biter ordene i meg når jeg leser igjennom innlegg jeg har skrevet i gode perioder der jeg snakker varmt om å finne noen og prate med, komme seg ut i naturen og gjøre alle disse tingene man vet man finner gleden i til ellers… Jeg biter dem i meg fordi når man har det slik som nå så er det faktisk fysisk umulig og gjennomføre disse rådene. Det eneste som funker er å bite det i seg, gjøre det beste utav det og komme seg ovenpå igjen. Det verste med disse periodene er at man aldri vet hvor lenge dem varer, og nå lengter jeg bare tilbake til meg selv der jeg føler meg inspirert og motivert dagen lang. 

Åpen ærlig og rusfri i alt jeg gjør. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Avisoppslag av oppussingen våres!

Lørdag kveld ble jeg kontaktet av avisen som ønsket og lage en sak utav oppussingen våres og historien bak ❤️ Jeg ble veldig fornøgd men bloggen ble ikke promotert som lovet.

Desverre har eg ikkje lov og dele artikkelen heller tydeligvis 😳 

 

 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Vi er i avisen igjen med historien våres

I dag går turen til Førde igjen og en intern spøk er at vi like godt kunne flytta dit siden vi konstant kjører denne lange ruta inn til sykehuset og tilbake.
Som alltid er det god stemning i bilen med full trøkk med musikk for og holde seg våken. Det blir noen turer på oss men i dag er det ikke av den alvorlige sorten.

Jeg og min kjære er i avisen igjen på http://Firda.no 😃. Å gå fra rus til oppussing og å lage ett hjem slo visst an 😊

På denne mandagen så krysser jeg alle fingre og tær for at denne uka byr på positive ting og blir en litt fredeligere variant enn forrige.
Hva er deres planer for uka som kommer? ❤️ Hør gjerne ifra dere ❤️

Enda en rusfri helg overstått

Energinivået og poweren her i heimen er ikke akkurat noe å skryte over, og vi har tilbringt mesteparten av dagen på sofaen i kjent stil. Vi lader opp til en ny uke og lar latskapen bare evig leve på disse søndagene, heldigvis har vi ingenting vi må gjøre 🙂 

Det er helt sykt og si dette, men i dag teller jeg 62 helger uten rusen! og aldri i verden hadde jeg trodd at jeg ville sitte her og faktisk ikke savne det gamle livet mitt, jeg vet hvor mer komplisert det ville blitt og nyter denne tryggheten dette nye livet tilbyr meg. Jeg makter ikke tanken på og være fyllesyk igjen og jeg orker ikke tanken på å atter igjen sitte med tanker om at jeg ønsker å slutte med rusen. Flere ganger har jeg tenkt igjennom hva jeg savner minst, og jeg må ærlig innrømme at det akkurat er den tanken jeg er mest lei av! denne evige tanken om å endre livet sitt, slutte med rusen og denne planleggingen om at EN dag skal man snu. 

Denne evige dårlige sanvittigheten, den dårlige følelsen i kroppen og angsten som herjer konstant er ikke noe og hige etter og jeg føler meg så takknemlig hver gang jeg tenker på hvor jeg kommer ifra. ALDRI hadde jeg trodd at jeg en dag kunne sitte her hjemme på en lørdagskveld og faktisk føle fred i sjelen, og ikke være helt på pinebenken etter å komme meg ut men faktisk nyte dette livet uten og ofre alle ute på fest en tanke. DET er deilig folkens.

Mange har fortalt meg at en dag vil jeg kjenne på dette, denne freden over valget jeg har tatt og denne tilfredstillelsen av og faktisk mestre livet! men aldri hadde jeg trodd at denne følelsen ville føles så godt i kroppen, og aldri hadde jeg trodd at jeg ville bli lykkelig noengang uten rusen i livet. For hva gjør vell man på en fredagskveld uten en pils? hvordan har man det morro uten noe innabords? hvordan skal man takle alle disse utfordringene uten denne pausen i rusen? 

Jeg har valgt livet, og akkurat i kveld er jeg så er jeg så glad for akkurat dette.

Håper dere har hatt en fredfylt søndag i heimen dere også, om dere har spørsmål så er det bare å fyre løst i kommentarfeltet! digger og høre ifra dere! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Søndag og tid for refleksjon

På søndager er det greit og reflektere litt over uka som har gått, og den som ligger foran oss. Noen søndager tenker jeg at jeg har hatt en helt fantastisk uke og håper den kommende blir helt lik, og noen ganger tenker jeg at dette gjør jeg ikke igjen. Sistnevnte stemmer denne uka!

Uka som har gått har vært altfor travel psykisk for meg, med både bursdagen til min kjære datter, psykologtime, to grupper og noen veldig dårlige dager her i heimen, det har rett og slett blitt for mye og førte til at jeg ble sittende med ett sinne jeg ikke klarte og plassere. Etter en hel dag på kanten av stupet så klarte jeg og gjenkjenne dette som russug og dette er ett sted jeg overhode ikke skal være. 

Jeg må bli bedre på og huske hva som virkelig er viktig for meg og finne tilbake til basen min. Gruppene og rusfriheten er det grunnleggende for meg, og det som skal stå i fokus hele veien. Jeg må bli flinkere til og planlegge og ta det mer med ro når helsen svikter, for jeg har en del vondter som jeg ikke tar hensyn til i hverdagen. Hele denne prosessen handler jo om dette, og lære av sine feil og prøve og tilrettelegge for seg selv, lage seg ett liv helt enkelt som fungerer i lengden! jeg har mange ting jeg bør bli flinkere til, men fytti katta så langt jeg har kommet og jeg må ta meg tid til og faktisk være stolt over dette. 

Uka som kommer ser lettere ut, og det eneste jeg har på agendaen er og kjøre mamma på sykehuset og gruppa på onsdag… Disse ukene har en tendens til og fylle seg opp mens jeg går veien men jeg skal bli flinkere til å sortere ut det som er mindre viktig. Neste uke skal jeg holde foredrag på en skole, så jeg må sette meg ned og planlegge dette.

Nå krysser jeg alle fingre og tær jeg har for at uka som kommer blir lettere og at jeg igjen kan senke skuldrene og fokusere på de viktige tingene jeg har. Man lærer så lenge man lever ikke sant?

Jeg liker og høre ifra dere lesere! det er jo dere som faktisk betyr noe når det kommer til bloggen her, hva er deres planer for uka og har dere noen mål for dere selv? Ha en deilig søndag! 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share