Hele mitt voksne liv har rusen vært min løsning på alt, det har vært denne utveien som har fungert for alle slags mulige problemer og utfordringer. Jeg har alltid kunnet stole på at rusen er der når jeg behøver den, og den har lindret smerten for en stund. Nå når jeg møter utfordringer så må jeg lære meg og takle dem uten denne pausen jeg vet finnes ennå i rusen, jeg vet den er bare noen meter unna meg og alt handler om og holde ut og ikke ta disse snarveiene jeg alltid har tatt. Det er helt jævlig!

Igjennom dette året med blogging har jeg egentlig hatt det veldig enkelt og greit og har klart og stable ett liv på beina, uten disse store hindringene har jeg klart og lage meg en ny normal, lite visste jeg at andreåret mitt som rusfri ville bli tre ganger så vanskeligere og at førsteåret bare var blåbær i forhold. 

Jeg kjenner at kroppen fysisk spenner seg og jeg er fullstendig utslitt av bare tankene som suser igjennom hodet som en evigvarende karusell jeg ikke kommer meg av. Alltid når jeg har vært med på samme karusellen, så har jeg hatt muligheten til og hoppe av og finne roen i rusen igjen, og nå må jeg bare holde meg fast så godt jeg kan og satse på at det blir bedre. Hjertet mitt knuses hver eneste dag jeg våkner og innser at det på nytt blir en dårlig dag for meg, jeg føler meg fullstendig maktesløs og mislykka som menneske når selv de små tingene i hverdagen blir for mye for meg. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er så lett og være åpen og ærlig når alt er perfekt rundt en og man føler seg på topp, når man føler seg slik som jeg nå gjør så frister ingenting annet enn å legge seg under dynen og forsvinne.. Alt jeg vet med sikkerhet er at jeg ikke sprekker i dag heller, jeg er sterkere og smartere nå.. Selvom det frister og ta disse snarveiene ut så er livet så mye mer verdt når jeg tenker med ett klart og edru hode, når jeg med stolthet kan besøke barna mine og fortelle at jeg fortsatt er edru og når jeg faktisk kan hjelpe mennesker som ringer meg og forteller sin historie. 

Jeg har heldigvis komt så langt i denne prosessen at jeg vet at det vil bli bedre, men jeg tenker det er viktig og ta dere med inni denne dype dalen. Å bli rusfri handler ikke bare om å kutte rusen, det handler om og forandre hele seg selv, det handler om å finne selvrespekten tilbake og kjærligheten til livet rundt en. Ofte er jeg forvirret og langt nede, men fokuset er alltid på disse dagene der alt bare er verdt det og selv den minste ting kan utløse en vanvittig gledesrus inni en, det er når jeg får lov og være med barna mine og faktisk være fullstendig tilstede, eller når jeg lovlig kan kjøre bilen min uten å sjekke bak om politiet er etter meg. 

Jeg er helt fullstendig klar over at det blir bedre, og det er dette som driver meg fremover når det fysisk er umulig og gå, det er dette som gjør at jeg hver eneste dag vet at jeg gjør det rette, og at det jeg nå jobber med faktisk vil vise resultater for meg. Å ha troen på fremtiden når man er så langt nede, har blitt det viktigste for meg, for det siste som forlater mennesket er faktisk håpet.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share