Iløpet av disse rusfrie dagene mine har jeg bare blitt mer og mer overbevist om noe, jeg tror virkelig på at hver enkelt av oss kan redde verden, litt…
Jeg tror oppriktig på at medmenneskelighet kan gjøre verden til ett bedre sted og være, og praktiserer dette hver eneste dag. TRO meg! noen ganger er det vanskelig og være hyggelig når man sliter selv, og TRO meg det er mange ganger jeg ikke føler for å være ett godt menneske om jeg ikke føler at noen fortjener det, MEN jeg praktiserer denne medmenneskeligheten hver eneste dag på tross av mine egne problemer.
Jeg vil tørre og påstå at jeg har blitt flink til å vende det andre kinnet til når jeg opplever noe. I situasjoner som før ville eskalert til krangling så har jeg mange ganger snudd hele situasjonen bare ved og vise omtanke og forståelse for andre mennesker, jeg har blitt bedre til og unngå og forværre situasjonene fordi jeg er klarere i hodet. Aldri i verden hadde jeg klart og vært direkte stygg med noen, ikke med hensikt iallefall og jeg ønsker at flere og flere skal gjøre det samme.
Husk på at vi bare er mennesker, vær der for hverandre isteden for og snakk hverandre ned… I bunn og grunn trenger vi hverandre og kan bruke hverandre for å gjøre verden bedre..
Jeg tror det er en mening med at jeg og min kjære fant hverandre, for og gjøre hverandre sterkere! vi kan bekjempe alt vi, så lenge vi jobber sammen mot målene og alltid viser hverandre respekten vi fortjener. Sammen kan vi redde verden, litt…
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I alle de år har jeg slitt med en sosial angst som har hemmet meg store deler av livet. Jeg lot det en gang gå så langt at jeg ikke var ute en eneste gang på ett halvt år og måtte trene meg oppigjen over flere uker på og gå på butikken. Etter at jeg kuttet rusen så har angsten roet seg og jeg har vært angstfri i lang tid, men i dag kom den tilbake for fullt! Greien med sosial angst er at man aldri blir frisk av denne typen, den vil alltid komme igjen om man ikke trener på den hver eneste dag, og om jeg er inne over noen dager uten å bli eksponert så er jeg rett tilbake til start.
Jeg kjenner jeg er ganske så skuffet over meg selv i dag, da jeg måtte forte meg utav butikker og følte på klausen og tungpustheten igjen, denne følelsen av ubehag med mennesker rundt en og denne panikken bare dem som har dette vet åssen er. Jeg er skuffet over at jeg over så lang tid har klart og holde angsten borte, for så og trekke rett tilbake til start igjen.
Jeg går så langt og si at jeg ikke unner min værste fiende angsten! jeg unner ingen og føle på dette ubehaget angsten gir, denne nummenheten og denne reelle panikken…. Jeg velger fysisk smerte alle dager i uka, om jeg bare hadde sluppet dette.
Nå føles det ut som jeg har trent i flere timer, jeg er helt fullstendig ferdig og har bare lyst og legge meg under dyna og forsvinne. I dag feilet jeg i eksponeringen av meg selv, og føler meg rett og slett mislykket når man ikke behersker slike grunnleggende ting. Når jeg forteller noen at jeg har denne type angst, så er det få som tror meg siden jeg er den mest sosiale jenta i verden, men inni meg så dør jeg når angsten herjer i kroppen.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Hva gjør man på disse dagene der den sosiale angsten sprenger i brystet og man bare har lyst og legge seg under dyna og forsvinne? Jo man tar på seg de fineste klærne man har, kliner sminken utover ansiktet og kommer seg ut! Falskt? Sikkert men det er det eneste som fungerer… heller falsk enn liggende syk.
I dag er det min tur igjen og jeg føler meg så priviligert som har fått lov og være med på noe så viktig som dette! en snapchat i samarbeid med Metalheads against bullying og sammen med en kjempegjeng som jeg allerede har blitt glad i på ulike måter. Sterke mennesker med viktige historier som har hver sin dag der dem er snapverter, og denne uka er temaet “bak fasaden”. mab.est2015 er snapchatten, så det er bare å legge seg til om man ønsker og se hva vi driver med!
For noen dager siden valgte jeg og legge ut bilder ifra bak min fasade, for jeg føler at på bloggen så legger man automatisk ut de fineste bildene og om alt bare er jævlig så finner man gamle bilder og bruke i innleggene, og jeg vegrer meg ifra å vise faktisk det som er sannheten. Nå forstår jeg veldig godt hvorfor dette er så skummelt, da jeg mottok hundrevis av stygge meldinger på rekordtid, der mennesker skrev at dem ble provoserte over rotet mitt, ville ringe til barnevernet, at jeg var psykisk syk og utviklingshemmet og listen bare går og går. Heldigvis fikk jeg masse støttende meldinger også, men jeg finner det ganske så rart at mennesker der ute blir provoserte over slikt…. Jeg selv blir provosert av blind vold, urettferdighet og unødige konflikter, men her er altså noen som blir provoserte over at jeg har en rotete leilighet! jaja…
Det er så mye hat der ute, og jeg tror at nå i denne pandemien har vi faktisk blitt enda styggere med hverandre. Vi lasher ut den ederen og gallen vi har på hverandre på sosiale medier, og vi glemmer fullstendig at det sitter mennesker bak der. Jeg syns det er trist at når noen viser sannheten, så blir den mottat slik og jeg er glad jeg er ett menneske som ikke tar meg nær av slikt. Etter det livet jeg har levd så har jeg blitt hard, og jeg tar meg ikke nær av kommentarer på nettet.
Spre kjærlighet og ikke hat! ha en fortreffelig lørdag alle sammen og fortell gjerne deres planer i kommentarfeltet!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Nå skal jeg være dønn ærlig med dere! helt uten filter og fortelle dere om hvordan denne dagen har vært. Jeg har gått med ett intenst raseri innvendig hele dagen og har faktisk ikke visst hva som skjer med meg en gang. Jeg er til vanlig ett rolig og fredelig menneske som ikke lar seg pille på nesen så lett, men i dag vet jeg faktisk ikke hvordan det hadde endt. Jeg er lett antennelig og på grensen hele veien og den eneste og logiske forklaringen er at russuget har pakket seg inni frustrasjon og fortvilelse.. ..
Det føles som å holde pusten hele dagen, der man bare venter på en eksplosjon og jeg er overhode ikke slik til vanlig. Jeg har vært edru i 429 dager og trodde slikt var long gone men føler ikke på dette nederlaget jeg før ville følt på. I kveld tok jeg antabus som gjør man sinnsykt dårlig om man drikker, ikke fordi jeg tror jeg vil sprekke men for å eliminere den utveien om dere skjønner. Jeg er faktisk så ufattelig lei meg i kveld, så frustrert og så sliten av å føle meg så mislykka og dårlig… Aldri hadde jeg trodd at russuget kunne forvandles til rare og merkelige følelser man ikke en gang kan kjenne igjen.
Jeg føler jeg har blitt så god på alle disse andre følelsene og klarer og håndtere dem etter mye trening, men når jeg plutselig føler på ett slikt raseri så blir jeg faktisk helt satt ut… Jeg har prøvd og finne grunnen i hele dag, men i kveld måtte jeg bare gå i meg selv og innse at det faktisk er sug jeg har, og for første gang så står jeg for det.
Jeg aner faktisk ikke hvorfor jeg skriver dette.. for og blogge var det siste jeg orket tanken på i kveld, men nå er det sagt så får det bli som det blir.
I kveld legger jeg meg rusfri og satser på at jeg våkner rusfri i morgen tidlig.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Ikke helt den typiske fredagsmiddagen her i huset men veldig godt! jeg har funnet en slags inspirasjon i og dele, og har faktisk laget middag hele to ganger denne uka! all fremgang er bra fremgang! i dag klina jeg til med hjertefiskekaker grønsaker og poteter og tenker og toppe det hele med hviløksdressing!
Her deler jeg hverdagen min og akkurat nå er det dette som holder meg opptatt, å spise sunt eller iallefall prøve.
Nå gleder jeg meg til og ta helg etter en vanvittig uke! Hva er deres planer? ❤️ Del gjerne
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er ikke ofte jeg føler en så intens sorg inni meg som når jeg leser om unge mennesker som har funnet behandlingen sin i selvskading og som hater kroppene sine, jeg har vært der i så ufattelig mange år selv og føler ett intenst ønske og behov for å beskytte dagens ungdom imot slike holdninger og behandlingsmetoder. Jeg vet så inderlig godt hva dårlige selvbilder kan føre til og jeg er en av disse som alltid har følt ett intenst hat mot meg selv og min egen kropp.
Nå som voksen er jeg 26kg tyngre en jeg pleier og være på grunn av en tøff behandling med medisiner for en blodsykdom som kunne tatt livet mitt. Jeg har alltid slitt med store komplekser og en sykelig kontroll på mat og min egen vekt, etter at jeg gikk opp så mye på bare en mnd måtte jeg bare slippe kontrollen fordi jeg ikke lenger kunne kontrollere min egen vekt. Egentlig var dette veldig godt for meg, fordi jeg lærte meg og elske meg selv for den jeg er og jeg klarte og finne småting ved meg selv som jeg faktisk likte!
I ansiktet mitt har jeg mange arr og merker etter rusmisbruk, på beina har jeg kuttskader etter grov selvskading og kroppen min bærer preg av hvor jeg har vært. Jeg har født to helt fantastiske barn og har kjempet meg tilbake til livet da jeg trodde jeg helt alvorlig skulle dø, og jeg har mange selvmordsforsøk bak meg. Jeg er glad jeg overlevde alt dette, og kroppen min har bært meg frem igjennom alle disse årene! først nå er jeg glad i min egen kropp og føler for å gjøre noe litt utradisjonelt for og støtte alle disse unge jentene der ute som skammer seg over sine egne kropper! vi er alle forskjellige og i ulike former, vi bør være stolte av den vi er og hvor langt vi har kommet, isteden for og snakke oss selv ned! Girlpower på en helt annen måte enn jeg har sett før på åpent nett.
Jeg kan gjøre noe med denne kroppen, det jeg syns er værre er disse dårlige holdningene der ute og mangel på medmenneskelighet og forståelse for andre mennesker, vi må være snillere med hverandre og ikke minst oss selv! jeg slår ett slag for kroppen i dag.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I går viste jeg på åpen blogg hvordan huset her faktisk kan se ut når formen er helt i kjelleren og tok dere med bak fasaden. Jeg er opprørsk og alle snakker så varmt om hvor forståelsesfulle og varme vi mennesker har blitt, og at det ikke lenger er så stigmatiserende og være en sliter i samfunnet våres. ALT tydet på at vi er minst like dømmende i dag som for 10år siden, og at vi mennesker helt glemmer medmenneskeligheten idet vi setter oss bak skjermen og er på sosiale medier. Det haglet inn med meldinger og kommentarer og jeg valgte til slutt og ignorere de negative og bare fokusere på disse menneskene som tok seg tid til og vise meg støtte.
Jeg ønsket og se hvordan det forandret seg idet man viser noe som ikke er innafor normalen til alle, jeg ønsket og se om tonen i kommentarfeltet endret seg og det kan jeg love at den gjor! flere hundrevis med kommentarer på bare en time. Jeg skal ikke svartmale det hele, for jeg fikk faktisk mange støttende kommentarer men jeg klarer ikke og forstå disse som entrer denne verden her inne og får ut eder og galle på mennesker som aldri har gjort dem noe galt.
Når jeg valgte og opprette denne bloggen valgte jeg også åpenheten og ærligheten, men jeg kjenner at det stritter litt imot når man får den type respons. Jeg forstår veldig godt dem som ikke våger og eksponere seg for slikt og heller pynter på fasaden, jeg akter og ikke gjøre dette og heller få kritikk.
Lets get real! jeg har rusa bort 18år og tenker ikke å rote bort resten av livet mitt til og være fake på internett, her får dere sannheten og om det ikke er spennende nok så får det bare være.
Ha en superduper fredag kjære gode leserene mine! hva er deres planer for denne helgen?
Man får det ikke mer ekte en det her!
Tusen takk til dere som tok dere tid til å spre positivitet oppi det hele! jeg tar til meg alle disse fine kommentarene, og overser disse negative.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Denne uka er det duket for hele 2 selvhjelpsgrupper og på turen hit skjedde det noe med meg mentalt. Jeg satte musikken på full guffe og sang for full hals og kjente gleden bare sprenge inni meg! Det føles så godt når disse øyeblikkene er her, der man bare er tilstede og føler på hvor heldig man er som får leve ett rusfritt og fullverdig liv ❤️ Jeg har aldri fått så mye pes som i dag og drøssevis med negativitet og tilogmed trusler om barnevernet 😂 jeg har blitt betegnet som psykisk syk og tilbakestående, ja jeg har virkelig fått kjørt meg i dag men jeg bryr meg faktisk ikke 😊 jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for. Det har ikke vært mye hat siden jeg startet og blogge og alt har vært så positivt hele veien, men først når jeg virkelig tar mennesker med bak fasaden blir jeg dømt akkurat like hardt som jeg ble før jeg kuttet rusen. Bildene ifra hjemmet mitt jeg postet tidligere i dag er bare blåbær iforhold til hvordan det såg ut før og jeg er inni mange boliger som er enda verre stadig, det er trist at noen ikke har forståelse for at når psyken knekker så er hjemmet ett speilbilde av hvordan man har det inni seg.
Jeg har blitt dømt hele livet, så jeg tåler dette veldig bra men det finnes mange der ute som ikke ville tatt dette så lett. Vi er forskjellige vi mennesker og vi må tenke oss om før vi kommenterer negativt til andre, vi er tross alt bare mennesker ❤️
På veien hjem ifra selvhjelpsmøtet falt det noen tårer og i dag ikke av sorg, jeg gråt fordi jeg har hatt en så god dag mentalt og når alt kommer til alt så er det viktigst! lesertall, blogg, konflikter og bagateller har ingenting og si når jeg opplever ekte sjelefred og at jeg er tilstede på en plass, det er da rusfriheten faktisk er verdt det!
Vær snille med hverandre der ute, ikke døm før du vet hele sannheten og ikke døm andre så hardt! dagens lekse 🙂
Tusen takk til dere som tok dere tid til å spre positivitet oppi det hele! jeg tar til meg alle disse fine kommentarene, og overser disse negative.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er en kommentar som går igjen og igjen og igjen… overalt blir mennesker provoserte om bloggere deler bloggen sin eller linker som fører en dit. Så jeg har ett spørsmål! om du la ned jobb i noe og jobbet med noe hver eneste dag, hadde du ikke ønsket at noen såg det? hadde det vært helt greit for deg og jobbet med en ting bare for deg selv uten at noen la merke til det arbeidet du hadde gjort? for meg hadde dette vært utrolig demotiverende og jeg kjenner at jeg blir litt matt når man hele tiden møter kommentarer som: “hvorfor promoterer du bloggen på facebook?” “dette er egenreklame” osv osv.. Hvor ellers skulle man delt den om man ikke brukte disse plattformene man bruker til daglig?
Med hånden på hjertet så har jeg aldri mottatt en eneste krone for bloggingen min, og jeg har blogget i over ett år nå! dette er ingen egenreklame når jeg ikke tjener en eneste krone på den… Jeg ville forstått dette om dette var en blogg full i reklame som jeg selv tjente på, men når dette overhode ikke stemmer så kjenner jeg at jeg blir litt tom og matt. . . for hvor er det lovlig og reklamere for en blogg man føler er viktig?
Denne bloggen handler om livet utav rusen og inni det normale samfunnet igjen, den handler om alle disse opp og nedturene igjennom hverdagen som jeg aldri har lest noen andre skrive før, dette er en blogg jeg hadde satt pris på om jeg fortsatt slet med rusen, og jeg akter og fortsette og dele åpent og ærlig. Jeg finnes ikke opptatt av hva andre mener om meg, iallefall ikke mennesker som ikke tar seg tid til en gang og lese hva denne handler om, før dem kritiserer…
Jeg takler og bli kalt oppmerksomhetssyk! den tar jeg, fordi jeg faktisk er det når jeg velger og være så smertelig ærlig på sosiale medier! klart jeg søker oppmerksomhet når jeg føler jeg har noe så viktig på hjertet! dette er min terapi, for bak skjermen sitter ei jente som alltid har hatt en grusom sosial angst som har hemmet henne i å være oppmerksomhetssyk, og for bare ett år siden hadde jeg dødd om noen såg på meg…. Når jeg føler jeg har noe viktig på hjertet så akter jeg og si det høyt og tydelig, så får jeg bare stå i fare for og være oppmerksomhetssyk i noens øyner….
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
