Russuget river og sliter i meg i kveld

Nå skal jeg være dønn ærlig med dere! helt uten filter og fortelle dere om hvordan denne dagen har vært. Jeg har gått med ett intenst raseri innvendig hele dagen og har faktisk ikke visst hva som skjer med meg en gang. Jeg er til vanlig ett rolig og fredelig menneske som ikke lar seg pille på nesen så lett, men i dag vet jeg faktisk ikke hvordan det hadde endt. Jeg er lett antennelig og på grensen hele veien og den eneste og logiske forklaringen er at russuget har pakket seg inni frustrasjon og fortvilelse.. .. 

Det føles som å holde pusten hele dagen, der man bare venter på en eksplosjon og jeg er overhode ikke slik til vanlig. Jeg har vært edru i 429 dager og trodde slikt var long gone men føler ikke på dette nederlaget jeg før ville følt på. I kveld tok jeg antabus som gjør man sinnsykt dårlig om man drikker, ikke fordi jeg tror jeg vil sprekke men for å eliminere den utveien om dere skjønner. Jeg er faktisk så ufattelig lei meg i kveld, så frustrert og så sliten av å føle meg så mislykka og dårlig… Aldri hadde jeg trodd at russuget kunne forvandles til rare og merkelige følelser man ikke en gang kan kjenne igjen. 

Jeg føler jeg har blitt så god på alle disse andre følelsene og klarer og håndtere dem etter mye trening, men når jeg plutselig føler på ett slikt raseri så blir jeg faktisk helt satt ut… Jeg har prøvd og finne grunnen i hele dag, men i kveld måtte jeg bare gå i meg selv og innse at det faktisk er sug jeg har, og for første gang så står jeg for det. 

Jeg aner faktisk ikke hvorfor jeg skriver dette.. for og blogge var det siste jeg orket tanken på i kveld, men nå er det sagt så får det bli som det blir. 

I kveld legger jeg meg rusfri og satser på at jeg våkner rusfri i morgen tidlig.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

12 kommentarer
    1. Jeg visualiserer min ruspersonlighet jeg, som ei schtøgg litta dritt kjærring… Ligner litt på hun i eksorsisten i grunn… 😵 Ikke så ofte hun er fremtredende lenger, men antabusen står klar i skapet dersom hun en dag kommer å prikker meg på skulderen i et svakt øyeblikk. Det er godt å ha noen krykker å lene seg på underveis 🥰 Jeg trodde egentlig hun hadde tørsta i hjel og var borte for godt for lenge siden, men den gang ei. Hun ligger på lur konstant. Kanskje resten av livet? Hun er hvertfall et motbydelig vesen, som aldri mer skal få ha styringa. Aldri!!! Heia oss 🥰

    2. Hei hei. Du skriver at du føler deg mislykka og dårlig. Men du er jo standhaftig og sterk. Kjempeflink er du. 😀👏 Dårlige dager må man nok bare jobbe seg igjennom. Du ska få en dag i mårå…. ❤ Stå på videre. Heier på deg.

    3. Jeg måtte slutte med antabus, fikk noen skikkelige bivirkninger 😢. Men kanskje jeg skal prøve igjen. Jeg sliter med å holde meg unna vin. Lykke til videre 🥰💐

    4. Dette kommer til å gå bra, det er bare en ny erfaring på veien. Du er tøff og sterk og jeg heier på deg❤️

    5. Har du tenkt på noen gang å bare ta deg et par øl eller vin av og til. Det må jo være slitsomt og kjempe i mot det du egentlig har lyst til. Går det ikke an å finne en balanse. Hvis man er veldig anti landet gå andre veien igjen. Tror ikke jeg hadde gidder og kjempe mot meg selv i en sånn grad du gjør

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg