I alle de år har jeg slitt med en sosial angst som har hemmet meg store deler av livet. Jeg lot det en gang gå så langt at jeg ikke var ute en eneste gang på ett halvt år og måtte trene meg oppigjen over flere uker på og gå på butikken. Etter at jeg kuttet rusen så har angsten roet seg og jeg har vært angstfri i lang tid, men i dag kom den tilbake for fullt! Greien med sosial angst er at man aldri blir frisk av denne typen, den vil alltid komme igjen om man ikke trener på den hver eneste dag, og om jeg er inne over noen dager uten å bli eksponert så er jeg rett tilbake til start.
Jeg kjenner jeg er ganske så skuffet over meg selv i dag, da jeg måtte forte meg utav butikker og følte på klausen og tungpustheten igjen, denne følelsen av ubehag med mennesker rundt en og denne panikken bare dem som har dette vet åssen er. Jeg er skuffet over at jeg over så lang tid har klart og holde angsten borte, for så og trekke rett tilbake til start igjen.
Jeg går så langt og si at jeg ikke unner min værste fiende angsten! jeg unner ingen og føle på dette ubehaget angsten gir, denne nummenheten og denne reelle panikken…. Jeg velger fysisk smerte alle dager i uka, om jeg bare hadde sluppet dette.
Nå føles det ut som jeg har trent i flere timer, jeg er helt fullstendig ferdig og har bare lyst og legge meg under dyna og forsvinne. I dag feilet jeg i eksponeringen av meg selv, og føler meg rett og slett mislykket når man ikke behersker slike grunnleggende ting. Når jeg forteller noen at jeg har denne type angst, så er det få som tror meg siden jeg er den mest sosiale jenta i verden, men inni meg så dør jeg når angsten herjer i kroppen. 
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
