Det føles litt ut som lufta har gått utav ballongen med meg og jeg forsøker og lytte til rådene min kjære psykolog gir meg. Han har bedt meg om å gå i sakte tempo i slike perioder, men det føles ikke godt når uansett hvor mye positivt som skjer rundt en så klarer man på en måte ikke å se det. Tankene spinner i hodet og jeg er så distrahert at jeg nesten ikke får med meg det som skjer rundt meg og satser på at det snart går over.
Enten går det bra, ellers så går det over!
I hele går ble jeg liggende her fullstendig uten energi eller giv av noen slag og på sofaen ble jeg også liggende når jeg kom igjen ifra Førde i dag. Jeg går utfra at dette er nok en dårlig periode og at jeg snart er på beina igjen! … som alltid.
Jeg biter ordene i meg når jeg leser igjennom innlegg jeg har skrevet i gode perioder der jeg snakker varmt om å finne noen og prate med, komme seg ut i naturen og gjøre alle disse tingene man vet man finner gleden i til ellers… Jeg biter dem i meg fordi når man har det slik som nå så er det faktisk fysisk umulig og gjennomføre disse rådene. Det eneste som funker er å bite det i seg, gjøre det beste utav det og komme seg ovenpå igjen. Det verste med disse periodene er at man aldri vet hvor lenge dem varer, og nå lengter jeg bare tilbake til meg selv der jeg føler meg inspirert og motivert dagen lang.
Åpen ærlig og rusfri i alt jeg gjør.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
