Hadde jeg visst dette hadde jeg aldri våget og bli rusfri

Tanken har streifet meg mange ganger de siste dagene, jeg tenker at om jeg hadde visst om hvor vanskelig og utfordrende denne prosessen hadde vært så hadde jeg aldri våget og ta dette steget. Det positive i dette er at det kommer i bølger så man klarer og holde hodet over vannet, man får på en måte ikke alt servert med en gang og innimellom så har man en god dag der alt bare er verdt det. Gevinstene man får gjør alt strevet bare verdt det, når man kan sitte her og si at man har kjempet kampen i 434 dager og ikke har noen plan om å sprekke what so ever. Når man kan sitte her på en lørdag og ikke føle dette higet etter å komme seg ut på fest eller blir trigget når man hører at venner drikker, det er da alle disse utfordringene viser deg at du blir sterkere i deg selv. 

Den siste uka har jeg virkelig fått kjørt meg og har fått smake på både den sosiale angsten jeg før levde med konstant og denne distreeheten som andre har snakket om, men jeg aldri opplevd før. Min kjære kan si noe til meg uten at jeg en gang får det med meg, og 10 min etterpå kan jeg spørre om han sa noe til meg. Jeg tar meg selv i å glemme alt, og til tider lurer jeg på om det virkelig har bikket for meg. Traumeterapien fører til slike ting, og jeg som bare trodde det var tull. Hodet er fullt og det finnes ikke plass til noe mer, og det føles som jeg er helt utkoblet på en måte jeg aldri har kjent på før. Jeg har satt pris på denne tilstedeværelsen min, og å leve i nuet men akkurat nå er dette fullstendig umulig. 

Det har blitt lite personlig blogging for tiden og det stopper bare opp når jeg nærmer meg min egen helse, det er lettere og ta andre inn bak fasaden når man har det helt topp og etter så mange stygge meldinger så frister det faktisk lite og vise virkeligheten her hjemme. Men jeg er ikke ett menneske som gir meg så lett, da hadde jeg ikke vært her i dag og samme om jeg hadde brydd meg om andres meninger. Jeg har ett langt liv bak meg og lærer dette nye livet imens jeg går veien, jeg prøver så godt jeg kan og hjelpe alle som er villig til og ta imot hjelpen, og fortsatt så er mitt mål og gjøre hverdagen enklere for mennesker rundt meg. 

Når jeg ser hvor mange problemer som er der ute, så forstår jeg dem som gir opp og faller for rusen igjen, det er så mange utfordringer som en ikke ser før man står der selv og man skal ha jævlig mye flax for at alt faller på plass. Jeg føler meg heldig, men det er ikke nok at jeg selv har klart dette, jeg har mange brødre og søstre der ute som fortsatt sliter og jeg gir meg ikke før alle har fått den hjelpen dem fortjener. 

Ønsker dere en amazing onsdag alle sammen! onsdager er hellige og viktige for meg <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

2 kommentarer
    1. Du er ett fantastisk menneske, deler dine tanker og følelser 💪 respekt. Heier på deg. Hadde en far med samme problemet, han klarte seg ikke. Men, det var hans valg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg