Underbevisstheten min jobber på spreng og fører til ville netter og dårlig søvn. Nå er det bilen det går utover og jeg vet ikke om det er den kommende eu-kontrollen som gjør meg nærvøs, men det fører til at jeg har drømmer om at bilen blir ødelagt på forskjellige vis og det er like forferdelig hver eneste gang. Aldri hadde jeg trodd at en bil ville bety så mye for meg at jeg har mareritt om å miste den om natta.
Nesten hver eneste natt drømmer jeg om disse sprekkene og marerittene er så virkelige at jeg våkner like lettet hver eneste gang. Drømmene viser hvor lett det er å tråkke feil og rote seg bort og gjør meg mer fokusert i hverdagen, det er som om underbevissheten advarer meg og viser hvordan det ville føles og faktisk rote det til denne gangen også. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville drømme slik så lenge etter ruskutt.
Den siste tiden har jeg merket at kunnskapen sitter og at jeg kan svare på ting jeg ikke en gang visste at jeg visste. Når jeg ruset meg så satt ingenting av det jeg lærte og i går tok jeg meg selv i å spørre pappa hvor mange år broen her er, aldri før hadde jeg spurt om noe så elementært som dette. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville bry meg om slike ting.
Alle sansene virker på en helt annen måte nå, alt smaker bedre og luktesansen har blitt kraftig oppjustert. Det er som om kroppen faktisk fungerer som den skal og jeg legger merke til alle disse fordelene ved å kutte rusen. Aldri hadde jeg trodd at livet uten rusen faktisk kunne bli så godt som det er.
Jeg har alltid følt meg ensom selvom jeg aldri har vært aleine, det har vært som om jeg kunne sitte med 10 mennesker rundt meg men var alikevel aleine i mitt eget hode, jeg har alltid visst at rusen var feil men har ikke evnet til å komme meg ut, det har vært en ensom kamp i mitt eget hode og aldri hadde jeg trodd at jeg en dag ville åpne meg opp til hele verden på en liten blogg.
Livet er forunderlig og hver eneste dag skjer ting som viser meg at jeg har valgt riktig, hver eneste dag er beviset jeg behøver for og vite at jeg skal fortsette. Hver eneste gang noen kontakter meg og forteller historiene sine så er hele åpenheten min faktisk verdt det, og det kan sikkert virke både ugjennomtenkt og dumt og legge ut hele sjelen sin på åpen blogg, men hver eneste gang noen forteller at dem finner trøst i denne bloggen så er det hele bare verdt det.
Å gjøre noe med verden rundt seg er ett valg, og jeg har valgt og ikke bare sitte og se på uretten skje. Jeg bruker min stemme til å skape forandring og bedre situasjoner jeg ser er feil.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share