Jeg sprakk i natt

Underbevisstheten min jobber på spreng og fører til ville netter og dårlig søvn. Nå er det bilen det går utover og jeg vet ikke om det er den kommende eu-kontrollen som gjør meg nærvøs, men det fører til at jeg har drømmer om at bilen blir ødelagt på forskjellige vis og det er like forferdelig hver eneste gang. Aldri hadde jeg trodd at en bil ville bety så mye for meg at jeg har mareritt om å miste den om natta.

Nesten hver eneste natt drømmer jeg om disse sprekkene og marerittene er så virkelige at jeg våkner like lettet hver eneste gang. Drømmene viser hvor lett det er å tråkke feil og rote seg bort og gjør meg mer fokusert i hverdagen, det er som om underbevissheten advarer meg og viser hvordan det ville føles og faktisk rote det til denne gangen også. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville drømme slik så lenge etter ruskutt. 

Den siste tiden har jeg merket at kunnskapen sitter og at jeg kan svare på ting jeg ikke en gang visste at jeg visste. Når jeg ruset meg så satt ingenting av det jeg lærte og i går tok jeg meg selv i å spørre pappa hvor mange år broen her er, aldri før hadde jeg spurt om noe så elementært som dette. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville bry meg om slike ting.

Alle sansene virker på en helt annen måte nå, alt smaker bedre og luktesansen har blitt kraftig oppjustert. Det er som om kroppen faktisk fungerer som den skal og jeg legger merke til alle disse fordelene ved å kutte rusen. Aldri hadde jeg trodd at livet uten rusen faktisk kunne bli så godt som det er. 

Jeg har alltid følt meg ensom selvom jeg aldri har vært aleine, det har vært som om jeg kunne sitte med 10 mennesker rundt meg men var alikevel aleine i mitt eget hode, jeg har alltid visst at rusen var feil men har ikke evnet til å komme meg ut, det har vært en ensom kamp i mitt eget hode og aldri hadde jeg trodd at jeg en dag ville åpne meg opp til hele verden på en liten blogg.

Livet er forunderlig og hver eneste dag skjer ting som viser meg at jeg har valgt riktig, hver eneste dag er beviset jeg behøver for og vite at jeg skal fortsette. Hver eneste gang noen kontakter meg og forteller historiene sine så er hele åpenheten min faktisk verdt det, og det kan sikkert virke både ugjennomtenkt og dumt og legge ut hele sjelen sin på åpen blogg, men hver eneste gang noen forteller at dem finner trøst i denne bloggen så er det hele bare verdt det. 

Å gjøre noe med verden rundt seg er ett valg, og jeg har valgt og ikke bare sitte og se på uretten skje. Jeg bruker min stemme til å skape forandring og bedre situasjoner jeg ser er feil.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Små barn og gleder

Atter igjen har jeg i dag bevist for meg selv hvor lite som skal til for å glede meg eller motivere meg til fortsettelsen av dette livet! i dag har jeg tatt på igjen trekkene på sofaen etter å ha vasket dem og har i samme slengen støvesugd hele sofaen og laget den skikkelig til. Det eneste som mangler nå er en av putene så er vi i mål med “Prosjekt sofa” og det høres sikkert lite og ubetydelig ut, men er en av disse småtingene som har irritert meg lenge.

Jeg har en knekt rygg som begrenser meg kraftigere og kraftigere i hverdagen, den hindrer meg i å gjøre det meste av aktiviteter og fysiske løft, den gjør det umulig for meg og klare meg helt selv og jeg er glad jeg har en samboer som kan ta disse tingene som er vanskelige. MEN jeg klarer masse! og tar til meg alle disse tingene jeg faktisk fortsatt kan gjøre! om jeg fokuserer på alle disse tingene som jeg lenger ikke presterer så faller jeg fort i kjelleren igjen. I dag er jeg stolt over meg selv, og har faktisk sendt en melding til min kjære på jobb bare for å skryte!! sofaen er som ny og jeg har klart noe jeg ikke klarte for bare noen uker siden, det er fremgang og ingen stillstand i situasjonen min og jeg griper alt jeg kan ta av positiviteter. Jeg føler meg som ett barn som opplever slike småting og tar meg selv i å bli ekstra begeistret over disse tingene andre bare hadde gått forbi, det er vel dette livet faktisk handler om? 

Jeg har vært langt nede men nå er jeg på vei oppover og oppdager disse småtingene igjen som gleder meg, jeg ser faktisk meningen med å støvesuge denne sofaen, jeg ser meningen i å se på utsikten ifra vinduet og tar meg ett i å faktisk nyte denne helt vanlige onsdagen igjen. Det er når man har vært nede en stund man setter ekstra pris på den varme kaffekoppen og disse stundene på sofaen etter og ha gjort noe fysisk og faktisk klart det! jeg nyter tingene på en annen måte nå, på en rusfri måte som kjennes så mye mer ekte ut, jeg føler det i kroppen og jeg kjenner spenningene som har vært der bare løsner på magisk vis. . . Jeg går utfra at det er dette som er livet, og jeg nyter hvert eneste sekund jeg kan ha det ok! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg savner og klemme barna mine (fosterhjemsbarn)

Med gårsdagen friskt i minnet går jeg imot denne onsdagen med ett stort smil om munnen! jeg prøver og ta dere med inni tankeprosessen og i går var forspillet til resten av uka, når jeg gjør slike store nervepirrende ting så prøver jeg og ha ting som venter meg etterpå som jeg gleder meg til. I går fikk vi vask på badet så på hjemturen gledet jeg meg til å komme hjem og se, vi har ventet lenge på dette og nå gleder jeg meg til å fullføre dette rommet som har stått som ett prosjekt lenge.

Ikke bare hadde jeg badet denne gangen og se fremover mot, men på lørdag skal jeg besøke barna mine igjen og nå lar jeg sommerfuglene bare slå seg løs i magen. Jeg prøver og holde dem på avstand til alle plikter er gjort, fordi jeg faktisk ikke klarer å gjøre noe konstruktivt når jeg først har sluppet dem løs. Det er som gulroten i enden og jeg teller ned både dager og timer til disse samværene. 

Å være mor på avstand under korona er vanskelig, man må finne andre måter og vise kjærlighet på og vi har ikke lov og bryte 1-metersregelen. Denne regelen kunne like godt vært 5-meter noen ganger, fordi det føles slik ut når vi ikke får startet samværene og avsluttet dem med en stor klem. Det er kunstig og rart og ikke få lov og nærme meg barna som jeg alltid har gjort i alle disse årene, og det gjør noe med samværene. Jeg krysser alt jeg har for at denne pandemien snart kan legges i fortiden og at vi kan gå videre med livene våres, fordi jeg savner og klemme barna mine.

Det er tross alt dem som betyr noe i den store sammenhengen, og jeg føler meg så heldig som får ha ett så nært forhold til mine på tross av at dem ikke har bodd med meg siden 2008. Når vi er sammen blir det aldri kleint eller rart og det hele går så naturlig, vi har ett bånd som aldri kan brytes og det føles godt. 

Jeg er så stolt over alt dem gjør, sier og mener! jeg vet ikke om jeg hadde hatt motet deres om jeg ble revet opp med roten i så tidlig alder, på en annen side så er jeg glad dem fikk tjangsen jeg aldri selv fikk. Familie er tross alt det viktigste, så skal jeg jobbe for og skape meg ett liv slik at dem har noe og være stolte over, for første gang.

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi klarte det! sååå fornøgd!

Nå har jeg akkurat våknet etter tidenes strekk på sofaen, hodet er bomull og det føles akkurat på samme måte som alltid når grenser har blitt flytta foran meg og at ting jeg har vært redd for faktisk har blitt det beste jeg har gjort. Vi går rundt og undervurderer oss selv og tenker at vi tåler langt mindre enn vi faktisk gjør, og jeg tror at de fleste har godt av å gjøre slike ting som får en langt utenfor komfortsonen sin innimellom! 

Vi har hatt tidenes dag på en ungdomsskole sammen med 8,9 og 10kl! 2 timer på hvert trinn der vi har fortalt litt om våres historie, hvilke konsekvenser rusen faktisk kan få og hva man faktisk kan gjøre for og forebygge. Responsen var overveldende ifra en nysgjerrig gjeng som faktisk fikk det hele til å gli lett som det var for oss nybegynnerene med masse spørsmål og engasjement! jeg er helt matt av nærvøsitet stolthet og takknemlighet fordi jeg faktisk får være med på slike viktige ting.

Dette er noe av det mest lærerike og givende tingene jeg har vært med på, og etterpå tenker jeg at jeg bare vil ha mer av slikt men rett før tenkte jeg på hvorfor i all verden jeg setter meg i slike situasjoner der adrenalinet pumper som verst. Dette er min nye type rus, å komme seg ut og spre både ett viktig budskap men også prøve og gjøre det lettere for andre og faktisk åpne seg opp om vanskelige ting, og ikke gjøre som meg og gå og bære på tingene aleine over så mange år. Dette var virkelig ett høydepunkt i det andre året som edru!
I kveld legger jeg meg som ett rikere menneske, og jeg håper at all tilbakemeldingen stemmer med virkeligheten og at de unge voksne fikk masse utbytte for disse to skoletimene sammen med oss ifra Rusettervernet Sogn og Fjordane!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

FULLSTENDIG utenfor komfortsonen

Kjenner nervene sliter inni meg og at tankene suser i en helvetes fart igjennom hodet, det er vanskelig og konsentrere seg og jeg føler meg milevis langt unna min egen komfortsone, det er på grensen til at jeg har lyst og trekke meg men det er akkurat her jeg liker og være…. helt på grensen.. 

I morgen skal jeg holde foredrag på en ungdomskole! ikke bare ett foredrag, men vi skal være der hele dagen. Jeg aner ikke hva jeg driver med eller hvordan jeg skal ro dette i land, men jeg hopper i det med begge føtter og satser på at det går bra. Det er i slike situasjoner jeg undrer meg på hva jeg gjør for noe med meg selv, nå når nervene kommer susende og det nærmer seg så føles det som tortur, og alikevel så oppsøker jeg disse situasjonene fordi jeg vet hvor mye jeg vokser på og presse meg selv, og følelsen etterpå er den jeg higer og lever for…. Denne tomme følelsen der man kjenner at man har gjort og fullført noe man aldri i sine villeste fantasier hadde trodd man ville våge! 

Dette her er noe jeg aldri i verden hadde turt før, dette er en av disse tingene jeg alltid har vært livredd for og min sosiale angst har alltid stått i veien, jeg tar ett viktig steg for meg selv og håper at andre faktisk kan lære noe av historien min og være mer bevisst på egne valg når det kommer til rusen. Jeg er helt klar over at vi ikke kan hindre de unge i å ruse seg, men jeg mener at vi har ett ansvar og dele den erfaringen vi har for og gjøre det lettere for dem og faktisk be om hjelp om dem noengang vil trenge det, jeg mener at vi voksne som har komt oss ut av rusen faktisk bærer en del ansvar når det kommer til dette feltet, fordi jeg tror vi blir mer tatt på alvor når vi faktisk har gått den lange veien selv. Jeg tror på bruk av egenerfaring i rusfeltet. 

Nå skal jeg sette meg ned og prøve og lage meg stikkord til dagen i morgen! tar gjerne imot tips om dere har på lager, for dette kan jeg ikke fordi jeg aldri før har gjort noe som helst lignende! men jeg sier som Pippi! dette har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Badet våres blir ferdigstilt i morgen! ENDELIG!

Heisann kjære lesere! i morgen kommer vasken til badet som en etterlengtet ting som virkelig har manglet her i hverdagen. Vi har faktisk pusset tenner på kjøkkenet og har alt til badet på klesrommet! heldigvis fikk vi do etter en liten stund og nå er det bare vasken som mangler før vi kan slå oss løs! 

Det jeg lurer på nå er om dere har noen tips til skap vi kan ha ved siden av doen på begge sider? vi har ekstremt liten plass og behøver og utnytte alt vi kan for og ha orden rundt oss. Jeg har tenkt på to lange smale skap ved siden av doen på begge sider slik at vi kan ha håndduker og ting man behøver på badet. Jeg GLEDER meg til og få vasken i morgen og få ferdigstilt dette endelig!

Dere kan tenke dere hvordan dette badet såg ut før vi pusset opp! her er fargen som gikk igjen i både vegger OG på gulvet! man måtte helt seriøst ut for og tenke og nå gleder jeg meg bare til og ferdigstille nok ett rom i leiligheten våres og falle omsider til ro her hjemme. Hjemmet er viktig for spesielt meg som er hjemmeværende akkurat nå med knekt rygg, når jeg har kaos rundt meg så smitter det virkelig over til hodet.

Det har tatt meg litt tid og godta fargen på veggene da jeg følte denne ble altfor mørk, men jeg går utfra at om jeg bruker lyse farger ellers i rommet så vil fargen vokse på meg 🙂 hva syns dere? 

 

Noe jeg virkelig ikke tåler er slike uferdige prosjekter, så nå ser jeg frem til og kunne starte på arbeidet med å fore alle vinduene her i leiligheten og legge gulv på soverommet og klesrommet våres. Når dette er gjort så er vi omsider ferdig med denne etasjen og kan ta løst på de to andre vi har nedover. Oppussing er balsam for sjelen! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share