Jeg har fått en del nye lesere og har fått spørsmål om hvordan det hele startet og litt om rushistorien min, jeg innser at jeg tror alle vet alt og at det kan være vanskelig for nye lesere og henge med så jeg tenkte og lage ett innlegg om min historie! dere som vet det hele ifra før får heller bare få en reprise og holde ut.

Når jeg starter min historie pleier den og starte ved start! jeg ble født inni rusen da min far har hatt alkoholproblemer hele livet og jeg var som regel med på festene. Barndommen min var ikke slik som den skal og jeg fikk mange arr på sjelen som jeg nå bearbeider. Ikke nok med at jeg vokste opp i rusen, så opplevde jeg kraftig mobbing på både barne og ungdomskolen. På skolen var jeg redd for at dem skulle få vite at pappa drakk, og hjemme var jeg livredd for at dem skulle få vite om mobbingen og komme dit og gjøre mobbingen bare enda værre.

Ifra start lærte jeg meg å holde munn om alt jeg følte eller opplevde, det ble mitt forsvar og late som jeg ikke ble lei meg og jeg husker ennå at jeg kløp meg i hånden for og ha en grunn til å starte og gråte. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da jeg gikk på ungdomskolen var mobbingen så brutal at jeg skulket de fleste dagene og trakk meg tilbake. Det startet en ny jente i en annen klasse og vi fikk god kontakt, sammen oppsøkte vi folk som var eldre en oss og vi startet og eksperimentere med alkoholen. Ifra første slurk ble jeg hektet, jenta som aldri tok til motmæle eller sa ifra fant stemmen sin i rusen, det sjenerte mobbeofferet ble faktisk kul og andre mennesker ønsket og være i hennes omgivelse. Dere kan tenke dere selv hva det ga meg, lite visste jeg at dette var starten på problemene.

Siste året på ungdomskolen møtte jeg en som var mye eldre en meg selv og som viste meg kjærlighet. Jenta som hadde null tro på seg selv ble avhengig av dette mennesket, og min første kjærlighet. Jeg ble gravid med min førstefødte og levde som mor på fulltid, jeg oppførte meg ikke som en vanlig ungdom og gikk rett inni morsrollen. Den var tross alt bedre en livet jeg hadde bak meg og det ble mitt alt. Da jeg var 19år gammel fikk jeg ett barn til, men noe var forandret. 

Når jeg tenker tilbake på denne tiden innser jeg at alkoholproblemene mine allerede hadde startet. Jeg klarte å holde meg i nakken og legge lokk på det, men jeg husker at jeg drakk øl i helgene mens jeg satt på dataen helt uten og være på fest eller i slike sammenhenger man drikker normalt. Jeg behøvde den rusen for og slappe av og være meg selv.

Det ble slutt mellom oss og jeg flyttet til mamma sammen med barna mine. Jeg hadde barnevakt og kunne gå dit jeg ville. Snart eskalerte denne festingen og jeg husker første gang jeg røyka hasj…. Jenta som var totalt imot alt slikt og faktisk mente at narkomane faktisk valgte det selv satt og røyka etter en fuktig kveld på byen! … det gikk ikke lange tiden før jeg ble tatt med inni den harde kjerne og tok mi første linje med amfetamin. Det var kjærlighet ifra første stund og typ denne følelsen jeg alltid hadde higet etter. Endelig var jeg noe, jeg trodde på meg selv og følte meg vel… Angsten slapp taket i meg og jeg var hektet.

Det gikk lang tid med å bare prøve dette på fest, jeg hadde jo ingen problemer med dette jeg? 🙂 jeg var mor men hadde foreldrene mine som barnevakter når jeg måtte ønske det, og jeg flyktet oftere og oftere inni rusen. Barna har aldri sett meg ruset, men jeg ble tatt for og være fraværende og stikke ut isteden for og passe på dem. Rusen var så mektig at jeg valgte faktisk å gå andre steder for og ruse meg isteden for og være hjemme sammen med dem som jeg hadde gjort i så mange år. Jeg falt mer og mer inni rusen og innsåg ikke makten den hadde over meg. På slutten var jeg bare 45kg, jeg hadde skinnet hodet for og vise dem som snakket bak ryggen min hvor jævlig jeg egentlig hadde det.

Jeg var i en heftig rettsak og jeg vil våge og påstå at jeg stod der uten advokat, for hver eneste gang jeg hadde en kommentar ble jeg avvist. Jeg hadde blitt tatt for bruk av amfetamin og hadde ingen forsvar. Barna ble tatt ifra meg og hentet i barnehagen en dag, livet mitt var for alvor ødelagt og jeg ble for alvor en narkoman. 

Da jeg mistet barna mine mistet jeg meg selv, jeg var avhengig av rusen ifra før, men nå startet jeg med sprøyter og higet etter å bli så ruset at jeg glemte alt som hadde skjedd. Jeg prøvde mange ganger og ta mitt eget liv, der både politiet og mamma har oppdaget meg i siste sekund, mitt hjerte har faktisk sluttet og slå i en ambulanse og jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg har selvskadet meg så alvorlig at jeg har våknet i en sykehusseng. Jeg hadde ingenting mer og miste den dagen dem tok barna mine, og arrene etter denne tiden kommer til å ta mange år og komme over.

I 2010 traff jeg endelig bunnen, jeg maktet ikke mer og hadde ingenting mer og leve for. Jeg hadde masse dop hjemme og visste at om jeg fortsatte så ville jeg ikke overleve. Jeg husker jeg satt hjemme og “mannet” meg opp til og ta samtalen til hjelpen utenifra men visste at jeg allerede hadde prøvd dette i mange dager. I mitt eget hode skjønte jeg at jeg aldri ville ta denne samtalen, så jeg gikk ut på puben og fant etterhvert ut at jeg skulle knuse hodet inni steinveggen for og få ambulanse. Det er den beste avgjørelsen jeg noengang har gjort, og fikk den beste hjelpen jeg kunne få. Jeg var da innlagt i 6mnd og har aldri sett meg tilbake på narkotika, men jeg byttet den bare med alkoholen. Jeg sier ikke at jeg ikke har brukt siden den gang, jeg har sprukket men har alltid fått den samme følelsen og det har blitt med det.

Amfetminen ødela hele livet mitt, den tok ifra meg det viktigste jeg har og den ødela meg fullstendig innvendig. Plutselig var jeg ett menneske jeg ikke en gang likte!

Jeg ble sammen med en mann inne på institusjon, fellen mange går i og noe som aldri fungerer. Når vi skrev oss ut sammen byttet jeg rusmidler med det samme og har gått på fylla siden da. Jeg har rusa bort 18år av mitt liv og endelig ser jeg det hele klart. For bare ett år siden hadde jeg aldri klart og skrive dette innlegget her, hele livet har vært ett rot og jeg har aldri hatt kontrollen på når ting skjedde og i hvilken rekkefølge. Jeg roter tilogmed med årstallene men har klart og rydde opp. 

Dette var starten på min ruskarriere, det blir for mye for ett innlegg og jeg skal prøve og skrive mer når jeg har fått sortert tankene litt. Budskapet i min historie er hvor lett det er å tråkke feil, mennesker som aldri i verden tror dem kan bli avhengige blir det. Ingenting ved meg tilsa at jeg ville bli narkoman eller alkoholiker, jeg skulle aldri bli som pappa og jeg hatet lukten av øl helt ifra jeg var 5år gammel. Jeg håper dette ikke bare ble rot, men historien er komplisert og vanskelig. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagens lærdom: alltid prøv og snu det negative til det positive. 

Denne dagen kunne blitt en dårlig dag for meg, og jeg kunne sittet og dratt meg selv ned i selvmedlidenhet. Jeg tok ett valg da jeg våknet i dag om å gjøre denne dagen til det beste jeg kunne og jammen klarte jeg det! i kveld har jeg hentet en hærlig kasse med bakevarer og kjørt rundt som jeg har gjort hver eneste lørdag nesten siden i februar i fjor! 

Hver eneste lørdag (nesten) har jeg fått telefonen ifra bakeren som jeg ofte gjør, og vi har en intern spøk om at jeg slipper og drikke i helgene når jeg blir opptatt med å kjøre rundt disse herlighetene til mennesker som virkelig fortjener det. Det koster meg bare bensinen og jeg får SÅ mye igjen! denne ordningen har reddet meg mang en gang ifra kjedsomheten og tomheten man ofte kan føle på i helgene når man kutter rusen. Det har kommet til ett punkt der jeg har måttet innse at jeg nå blir uføretrygdet og den eneste måten jeg kan holde motet oppe på er å se på disse frivillige arbeidene som “min jobb”. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ofte kan jeg sikkert virke overfladisk og selvopptatt bak denne bloggen. Jeg skriver mye om meg selv, men jeg prøver å gjøre alt jeg kan for dem rundt meg og dem jeg setter pris på igjennom slike småting som å komme på døren med bakevarer på kveldene.

Det er småtingene i hverdagen jeg kan bidra med, og ikke disse store tingene… av og til kan bare en samtale hjelpe eller en tur i bilen. Det jeg virkelig brenner for er ikke denne bloggen i den store sammenhengen, jeg brenner skikkelig i sjelen for alle individene rundt meg som ikke har det så bra alltid. Det er disse jeg ønsker og gjøre en forskjell for og disse lesertallene eller blogginnleggene mine betyr egentlig ingenting om dem rundt meg ikke har det bra. 

Det kan sikkert virke som om jeg er oppmerksomhetsyk og ønsker fokus på meg selv, og noe av dette stemmer men egentlig så betyr denne oppmerksomheten bare en ting for meg! jeg får fokuset på denne prosessen og hvor jævlig vanskelig den kan være til tider, jeg ønsker også og dele disse oppturene for og vise mennesker som kommer bak meg at det faktisk nytter! det er så mange som gir opp denne kampen og jeg forstår det så inderlig godt! så mange ganger har jeg vært så nærme og bare gi opp det hele og gi etter for savnet etter rusen eller behovet for disse pausene den ga, MEN på grunn av at jeg får tømt meg på denne bloggen og sagt det høyt så sprekker jeg faktisk ikke! 

Jeg er ei jente som ALDRI før har åpnet meg! min ruskurator har kjent meg i 10år uten å klare og komme innforbi denne tykke muren jeg har bygd meg opp. Jeg har alltid hatt forsvaret foran meg og aldri noensinne sagt til noen at jeg behøvde støtte eller hjelp, jeg har alltid gått med munnen lukket og ett falskt smil om munnen. Først nå våger jeg og fortelle dere mine innerste tanker og for første gang får jeg positiv oppmerksomhet og ikke negativt som i alle disse årene. 

Jeg virker sikkert av og til som ett menneske som er opptatt av meg selv, men innerst inne brenner hjertet mitt for alle som sitter uten håpet der ute, jeg ønsker og nå hver enkelt og skrike ut at jeg har klart dette her, og at det finnes en vei ut.. Jeg har kjent på hvor ensomt det kan være når man sitter med alt selv. 

Dette her er så jævlig viktig! ikke for meg selv, fordi jeg klarer og holde meg rusfri uten, men for de menneskene som faktisk finner nytte i en slik blogg og nytte i at noen andre er så åpen som jeg er…. Jeg vet at jeg hadde satt pris på dette selv da jeg slet og ikke kom meg ut. 

Jeg har mistet så mange, ja jeg har faktisk mistet så mange at jeg i en periode følte at alle døde rundt meg, jeg makter ikke å miste flere uten å vite i hjertet mitt at jeg har prøvd alt jeg kan og faktisk gitt mulighetene til dem som ønsker det. 

Så lenge jeg legger meg med ett lett hjerte og god samvittighet, så bryr jeg meg ikke om noe annet. Jeg vet jeg gjør det riktige for det sier hjertet mitt hver eneste rusfrie dag på denne planeten. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg fått testet meg! i dag har jeg blitt utsatt for en av disse farene for slike som meg! nemlig endringer i viktige planer, og jeg kjenner på ubehaget men også på denne mestringen. Det ble ikke samvær i dag som planlagt og jeg har hatt nedtelling til denne dagen og alt, men vet dere hva? det gikk faktisk veldig bra! jeg tok det som ett rusfritt menneske og tenker på barnet mitt som har blitt sykt og ikke meg selv, jeg har valgt og gjøre denne dagen bra på tross av skuffelsen og jeg føler at jeg har tatt ett stort steg i dag.

Vi har vært på besøk hos farmor og farfar (Sebastian sine men jeg har tatt over dem siden jeg ikke har mine egne), vi har handlet inn til helg og tatt den faste kjøreruta rundt øya her for og klarne tankene og få vonde følelser på avstand, vi har rett og slett hatt en kjempefin dag sammen! 

Jeg ble så fornøgd med badet mitt at nå smitter det over, og kjøkkenet står for tur! vi er to rotehuer som bor sammen og jeg skal nå organisere skapene på kjøkkenet og lage en orden, når jeg ser inni dem får jeg rot i huet og med sååå enkle løsninger kan man forbedre det hele. Jeg har meldt meg inni en del grupper og dere vil se fremover at jeg lærer mens jeg går veien, for det slår meg hvor vanvittig vanskelig jeg gjør tingene. Med lette løsninger kan man faktisk holde orden hele tiden og slipper disse skippertakene innimellom. Det har bare tatt så lang tid for at jeg skulle forstå det, som med alle ting og jeg tror at jeg går i ett mønster hele tiden og ikke åpner øynene for alle mulighetene som er rundt meg, dette viser også igjen i livet ellers.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Turen i dag gikk som alltid til Refvikssanden der vi tok noen blinkskudd. Jeg gleder meg til sommeren der ute! for nå er det kaldt. 

Legg gjerne igjen ett spor etter dere i kommentarfeltet! fortell hva deres planer er for helgen, jeg elsker og høre ifra dere som er innom og titter. Stor helgeklem til dere alle! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den siste tiden har vi drevet med innredning av badet som i mine øyne bare blir bedre og bedre! i går fikk jeg en trist beskjed om at samværet med barna mine ble avlyst på grunn av sykdom, og min kjære tok store tak når jeg sovnet på sofaen og satt opp både speil og utstyr på badet for og gjøre meg glad. Jeg er så fornøgd!

Før var dette ett bøttekott der man måtte gå ut for og klare og tenke! det var orange rosemaling overalt og med samme farge på den gamle vasken kan dere tenke dere at det var godt og gjøre forandringer. Før den store vannlekkasjen så pusset vi opp selv og ble veldig fornøgde med resultatet av billig og enkel oppussing av to mennesker som aldri før har gjort dette, men jeg må si at den nye forandringen etter lekkasjen var hakket bedre!

Det nye gulvet er iskaldt men det tåler en støyt og jeg tenker at med tepper på gulvet der så hindrer man isende tær på morran, jeg tenker også at lyse farger og god belysning må til for å gjøre rommet større. Den mørke fargen var litt for mørk for min del, men jeg merker at den vokser på meg og nå liker jeg den faktisk. Jeg er åpen for forslag til både belysning og løsninger for og utnytte resten av plassen våres! jeg har virkelig fått igjen for og dele på sosiale medier og hyllen dere ser hadde ikke sett så fin ut uten forslagene ifra dere!

Jeg er så langt inni hjertet fornøgd med dette rommet som alltid har irritert meg, og jeg er så forundret over hvor forandret denne leiligheten har blitt. Jeg må være ærlig med dere og si at før vi startet så var dette en bule og overhode ikke ett hjem, og jeg bodde her i mange år før jeg klarte og gjøre forandringer og omsider skape meg ett hjem sammen med min kjære. Det føles helt vanvittig at vi har gjort alt dette! og viser stolt frem hjemmet mitt den dag i dag. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg våknet momentant kl5 i dag og trodde jeg hadde forsovet meg, jeg var fortsatt inni denne boblen og var klar for å ta fatt på den lange reisen til barna mine. Det tok litt tid før det slo meg, telefonsamtalen som kom i går kveld om at samværet ble avlyst på grunn av sykdom. 

Jeg er på ett bra sted nå, ellers hadde jeg sikkert gått i kjelleren og det forundrer meg at rustanker har uteblitt da det ville bli den naturlige vinkelen. Jeg har kommet lenger en jeg trodde og tok det hele med fatning, jeg tenkte at slik er livet og man kan ikke planlegge slike ting, før ville jeg grått noen tårer og tatt det hele tyngre. Reaksjonen min på samtalen tok meg litt på sengen og når jeg ikke ble kjempeskuffet så kom tankene om at det burde føles tyngre og vondere, den dårlige samvittigheten er en konstant følelse når man har barn og uansett hva man føler så blir det feil. 

Da jeg stod opp og kom meg igang oppdaget jeg at min kjære virkelig har gjort en innsats her i leiligheten våres og har både festet speilene på badet og tatt oppvasken, det er slike ting som minner meg på at dette er ekte kjærlighet. Han merket at jeg ble skuffet og lei meg da samværet ble avlyst og når jeg sovnet på sofaen fant han ut at han skulle gjøre denne innsatsen for meg, det vil jeg våge og påstå er ekte hverdagsromantikk. Det handler ikke om disse store tingene som koster masse penger, det er disse småtingene man gjør for hverandre for å vise at man bryr seg når den andre ikke har det så bra. Jeg er heldig!

Når alle planer gikk i vasken for denne lørdagen er det bare å reise seg på beina og lage nye planer for seg selv, det er bare å ta fatt på denne lørdagen og tenke ekstra på hvor mye barna betyr for meg og hvor langt jeg har kommet for og vise forandring også for dem. Det er lørdag og jeg skal ha en fin dag på tross av skuffelsen jeg kjenner på innerst  inne. 

Jeg skal ta bilder av jobben som er gjort på badet og noen løsninger i hjemmet for og gjøre det hyggelig for oss selv! så det er bare å følge med 🙂

Å ikke fokusere på det man ikke kan forandre er en viktig leveregel jeg må tviholde på i slike situasjoner, en dag av gangen.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Denne dagen har vært så lang! jeg føler den har tatt en evighet og at hver time føles som flere, jeg er bare klar for morgendagen og at jeg kan sette meg på båten til verdens beste mennesker og bare nyte noen timer sammen! Disse samværene har jeg annenhver måned men det føles veldig lenge mellom hver gang jeg får være sammen med mine favorittmennesker. ❤️

I dag har jeg levert bilen til eu-kontroll men har ikke fått resultatet ennå også har jeg i mange timer jobbet med regnskapet til etterverngruppen min, dette er slikt arbeid jeg hater selv så er glad for at jeg kjenner mennesker som ønsker og hjelpe meg. 

I kveld har vi også hentet hele to kasser med bakevarer og gitt videre, så jeg legger meg med god samvittighet. Det koster meg så lite og føler meg så heldig som har fått denne æren og får gratisvarer hver eneste uke som jeg kan dele videre til mennesker som fortjener det. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå gleder jeg meg til å legge meg og våkne opp i morgen! vi skal være ute på tur så jeg håper været er overkommelig og at vi får noen bra timer sammen. Nå kribler det i hele magen og jeg frykter en søvnløs natt. 

Håper dere har hatt en fin uke og at dere nyter denne helgen til det fulle! legg gjerne igjen ett spor ifra deg i kommentarfeltet ❤️

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har fortalt før at jeg har ett uvanlig og litt ekstremt forhold til bilen min. En må huske at jeg aldri har vært innom tanken på og ta lappen før og hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at jeg noensinne kunne kjøpe min egen bil! Det har på en måte vært kjærlighet ifra første stund og nå aner jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde klart meg uten. I dag er den kjære bilen min på eu-kontroll og jeg merket hvor vanskelig det var og levere inn nøklene og gå derifra. Dette her kan ikke være helt normalt og når jeg tilogmed har mareritt om natten om at jeg mister den har jeg gått over en grense 😂

Det vrenger seg innvendig når jeg tenker på og miste den og tanken gjør meg faktisk fysisk uvel!
Hele livet har jeg vært uten lappen og egentlig ikke ofret det en tanke fordi jeg har rusa meg. Jeg har alltid vært bevisst på at rus og bilkjøring ikke har noe med hverandre og gjøre så tanken på å en dag kunne kjøre sin egen bil lovlig er en av disse store bevisene for meg selv at jeg har komt langt.
For første gang på det jeg kan huske har jeg helgefølelsen ❤️ Etter tidenes uke med foredrag på ungdomskole, hele to etterverngrupper og masse styring hjemme så blir det deilig og ta helg sammen med min kjære ❤️
Dette har vært den beste uka på lenge ❣️

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har aldri vært en som har vært lett til tårene, jeg har ikke grått av glede eller sorg, om det ikke har vært veldig ille, eller jeg har vært drita kanon og emosjonell. Jeg har alltid sett på tårer som ett svakhetstegn og har som regel fått høre at det er krokodilletårer eller for å få oppmerksomhet når jeg først har tatt til dem. Om jeg har grått så har jeg gjemt meg bort for å gråte aleine, og har aldri hatt noen som har gått etter meg selvom situasjonene har vært veldig alvorlige.

Tårene mine før var store ukontrollerbare fosser som bare strømmet ut uten att jeg klarte å verken stoppe dem eller forstå hvor dem kom ifra. Dem kunne komme av en stygg kommentar, eller bare helt utav det blå, uten att jeg noengang klarte å sette ord på hvorfor eller hva som skjedde. Det var ofte jeg endte opp med fullstendig panikkanfall som kunne vare i flere timer, og tårene mine både føles tunge og smakte som tunge store steiner jeg hadde null kontroll på.

Jeg gråter en del nå, men dem føles og kjennes annerledes ut disse tårene som kommer ut. Dem kan komme når jeg er engasjert eller når jeg føler meg nedfor. Dem er lette dråper som smaker lett av salt, og når dem kommer vet jeg att dem slutter å renne nedover kinnet mitt etter noen minutter bare. Jeg er ikke tung inni meg eller rasende når tårene strømmer ut, jeg føler meg lett til sinns. Jeg føler meg heller ikke deprimert og nedfor når tårene kommer, det er bare tegn på att det virkelig betyr noe for meg det jeg sier, og jeg vil bare att du skal høre på meg og forstå hvor mye jeg kjemper for å styrke oss.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Tårene mine er bare ett tegn på att jeg er i balanse med meg selv nå, og de kommer ikke av at jeg ikke har det bra, for det er akkurat det jeg har. Nå ser jeg på gråting som en styrke, det er noe som bare må ut for å gå videre, som en renselse, og tårene  føles så gode å få ut noen ganger..
Jeg var i dusjen nå og følte meg skikkelig ille behandlet helt uten grunn denne gangen. Da gråt jeg lett i dusjen i noen minutter, skylte ansiktet og var ferdig, for det er ferdig når tårene er borte. Jeg tenker ikke lenger på det, og går videre. Før hadde det gnagd i flere uker, fordi jeg ikke kjente meg selv da. Jeg satt ikke grenser for meg selv og fikk aldri noe utløp for store mektige ekle følelser som jeg bar på helt aleine. Nå velger jeg å få tingene ut med en gang, for å skåne meg selv, så får folk møte meg som dem ønsker, for nå er jeg sterk nok og har mange rundt meg, så å kutte i rekkene for meg er lettere enn noengang. Jeg setter meg selv først, men er ingen egoist.

Jeg fortsetter å vokse som menneske og medmenneske, så får folk leve som dem alltid har gjort, med sine holdninger og måter å se livet på. Det er ikke jeg som ender opp som bitre mennesker som aldri har gjort noen feil i livet, og som har som hobby å bryte ned andre.
Tårene mine er ikke lenger ett tegn på svakhet, dem er ett tegn på prosessen jeg er inni, att jeg blir mer og mer kjent med meg selv, får mer og mer ut, og blir ett sterkere og sterkere menneske med gode holdinger og verdier. Jeg er på vei til å bli normal, selvom jeg alltid har hatet ordet, så føler jeg att jeg er iferd med å få ett normalt liv, som ikke er fylt med negativitet, og jeg bruker tårene til å få bort agg og følelser som ellers har ødelagt hele meg.

Det er godt å gråte på en konstruktiv måte, en måte som bygger deg og ikke bryter deg ned. Jeg har funnet min måte å gråte uten kontroll, eller uten å hikste etter pusten. Jeg gråter kontrollert, men det er fortsatt masse følelser i tårene mine. Det er sjelen min som må tømme seg når jeg kjenner på frustrasjonen som bygger seg opp. Nå lar jeg den ikke bygge seg stor, jeg tar den med en gang, og krever respekt for dette.

Jeg gråter ikke for oppmerksomhet, for da hadde jeg gjemt meg som før, og jeg kan like godt gråte foran en fremmed som foran mine kjære, for jeg er ikke flau over tårene mine og trenger ikke skjule dem lenger. Jeg har sluttet å se på meg selv som ett overmenneske som kan klare alt aleine, nå bruker jeg alle jeg har rundt meg når jeg trenger dem. Tårene mine betyr noe annet nå, og det føles godt og gråte uten og føle på skammen eller på den store sorgen, det føles godt og gråte når man er glad eller for noen andre.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har det vært en slik dag som jeg tar med meg videre på reisen, slike dager der alt sklir så lett og man ikke behøver og anstrenge seg for å komme seg igjennom alt som skal gjøres. Det er slike dager som gjør alt strevet bare verdt det, og man kjenner en lykkefølelse i magen man er så klar over at man må ta med seg og bevare til dårligere tider. Det er disse dagene som kommer etter å ha vært langt nede, der himmelen blir ekstra blå og fuglene ekstra majestetiske….. Alt er bare så deilig og alle disse bekymringene man ellers har ser ut som små peanøtter. 

Etter vonde perioder suger man til seg disse lette dagene, der praten går lett og man er lettere til sinns, der man ikke har disse tunge tankene som ellers regjerer og man faktisk klarer å tenke positivt på livet man har skapt seg. Det er disse dagene man tar med seg og husker, ikke disse dårlige der man bare ønsker og forsvinne under dynen og det er disse dagene som får en til og fortsette og kjempe når det virker helt  meningsløst og forgjeves. 

På disse dagene kjenner jeg på ekte glede, ekte tårer og ekte følelser! og for første gang våger jeg og føle på alt dette uten rusen, jeg føler jeg ikke trenger og flykte lenger og har mot nok til å stå i det hele. Rak i ryggen og stolt som faen! 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I kveld legger jeg meg med hjertet fylt av kjærlighet! kjærlighet til det livet jeg har skapt meg helt selv og kjærlighet til alle menneskene jeg har i livet mitt. Jeg kjenner stolthet over å være en del av noe som er større en meg selv og en stolthet over det jeg står for! jeg legger meg i kveld uten anger eller skam over noe jeg har gjort i dag, og jeg våkner i morgen uten denne skyldfølelsen som alltid har vært en del av dagen. Jeg vet jeg har valgt riktig hver gang jeg har en slik dag som dette, og jeg unner hver eneste en av dere den samme følelsen som jeg i kveld legger meg med. Ekte lykke. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag er det en glad dag for min del! formen funker og alt går som en lek, det er lenge mellom disse periodene og nå bare nyter jeg det for det fulle. Badet som har stått under oppussing i en lengre periode er omsider ferdig og i dag fant jeg ut hvilken løsning jeg ville ha der, både for og utnytte plassen men også noe som ser bra ut! 

Vi hadde en stor vannlekkasje på dette badet rett etter jul men før den tid pusset vi opp dette lille bøttekottet og fikk det veldig fint der. Det er ikke meningen og klage men fargen på badet ble altfor mørkt for min del, og at vasken vises falt ikke helt i god smak hos meg. Jeg ønsker løsninger som skjuler nederste delen av vasken og gleder meg nå til og finne bedre belysning på dette rommet. Når det kommer til slike ting så føler jeg at jeg kan yte! på alle andre områder så svikter ryggen min, men når jeg får lov og gå her og tulle og styre meg så føler jeg meg vel! 

Det er meg en glede og kunne fortelle at badet nå er fullført og at vi kan fokusere på alle foringene og den gulvleggingen som gjenstår i hjemmet våres, det gjør noe med meg og vise stolt frem hjemmet for det har jeg ikke kunnet gjøre før, det gjør noe med selvfølelsen og nå kan jeg si at jeg virkelig trivest i eget hjem! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share