Jeg har fått en del nye lesere og har fått spørsmål om hvordan det hele startet og litt om rushistorien min, jeg innser at jeg tror alle vet alt og at det kan være vanskelig for nye lesere og henge med så jeg tenkte og lage ett innlegg om min historie! dere som vet det hele ifra før får heller bare få en reprise og holde ut.

Når jeg starter min historie pleier den og starte ved start! jeg ble født inni rusen da min far har hatt alkoholproblemer hele livet og jeg var som regel med på festene. Barndommen min var ikke slik som den skal og jeg fikk mange arr på sjelen som jeg nå bearbeider. Ikke nok med at jeg vokste opp i rusen, så opplevde jeg kraftig mobbing på både barne og ungdomskolen. På skolen var jeg redd for at dem skulle få vite at pappa drakk, og hjemme var jeg livredd for at dem skulle få vite om mobbingen og komme dit og gjøre mobbingen bare enda værre.

Ifra start lærte jeg meg å holde munn om alt jeg følte eller opplevde, det ble mitt forsvar og late som jeg ikke ble lei meg og jeg husker ennå at jeg kløp meg i hånden for og ha en grunn til å starte og gråte. 

Da jeg gikk på ungdomskolen var mobbingen så brutal at jeg skulket de fleste dagene og trakk meg tilbake. Det startet en ny jente i en annen klasse og vi fikk god kontakt, sammen oppsøkte vi folk som var eldre en oss og vi startet og eksperimentere med alkoholen. Ifra første slurk ble jeg hektet, jenta som aldri tok til motmæle eller sa ifra fant stemmen sin i rusen, det sjenerte mobbeofferet ble faktisk kul og andre mennesker ønsket og være i hennes omgivelse. Dere kan tenke dere selv hva det ga meg, lite visste jeg at dette var starten på problemene.

Siste året på ungdomskolen møtte jeg en som var mye eldre en meg selv og som viste meg kjærlighet. Jenta som hadde null tro på seg selv ble avhengig av dette mennesket, og min første kjærlighet. Jeg ble gravid med min førstefødte og levde som mor på fulltid, jeg oppførte meg ikke som en vanlig ungdom og gikk rett inni morsrollen. Den var tross alt bedre en livet jeg hadde bak meg og det ble mitt alt. Da jeg var 19år gammel fikk jeg ett barn til, men noe var forandret. 

Når jeg tenker tilbake på denne tiden innser jeg at alkoholproblemene mine allerede hadde startet. Jeg klarte å holde meg i nakken og legge lokk på det, men jeg husker at jeg drakk øl i helgene mens jeg satt på dataen helt uten og være på fest eller i slike sammenhenger man drikker normalt. Jeg behøvde den rusen for og slappe av og være meg selv.

Det ble slutt mellom oss og jeg flyttet til mamma sammen med barna mine. Jeg hadde barnevakt og kunne gå dit jeg ville. Snart eskalerte denne festingen og jeg husker første gang jeg røyka hasj…. Jenta som var totalt imot alt slikt og faktisk mente at narkomane faktisk valgte det selv satt og røyka etter en fuktig kveld på byen! … det gikk ikke lange tiden før jeg ble tatt med inni den harde kjerne og tok mi første linje med amfetamin. Det var kjærlighet ifra første stund og typ denne følelsen jeg alltid hadde higet etter. Endelig var jeg noe, jeg trodde på meg selv og følte meg vel… Angsten slapp taket i meg og jeg var hektet.

Det gikk lang tid med å bare prøve dette på fest, jeg hadde jo ingen problemer med dette jeg? 🙂 jeg var mor men hadde foreldrene mine som barnevakter når jeg måtte ønske det, og jeg flyktet oftere og oftere inni rusen. Barna har aldri sett meg ruset, men jeg ble tatt for og være fraværende og stikke ut isteden for og passe på dem. Rusen var så mektig at jeg valgte faktisk å gå andre steder for og ruse meg isteden for og være hjemme sammen med dem som jeg hadde gjort i så mange år. Jeg falt mer og mer inni rusen og innsåg ikke makten den hadde over meg. På slutten var jeg bare 45kg, jeg hadde skinnet hodet for og vise dem som snakket bak ryggen min hvor jævlig jeg egentlig hadde det.

Jeg var i en heftig rettsak og jeg vil våge og påstå at jeg stod der uten advokat, for hver eneste gang jeg hadde en kommentar ble jeg avvist. Jeg hadde blitt tatt for bruk av amfetamin og hadde ingen forsvar. Barna ble tatt ifra meg og hentet i barnehagen en dag, livet mitt var for alvor ødelagt og jeg ble for alvor en narkoman. 

Da jeg mistet barna mine mistet jeg meg selv, jeg var avhengig av rusen ifra før, men nå startet jeg med sprøyter og higet etter å bli så ruset at jeg glemte alt som hadde skjedd. Jeg prøvde mange ganger og ta mitt eget liv, der både politiet og mamma har oppdaget meg i siste sekund, mitt hjerte har faktisk sluttet og slå i en ambulanse og jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg har selvskadet meg så alvorlig at jeg har våknet i en sykehusseng. Jeg hadde ingenting mer og miste den dagen dem tok barna mine, og arrene etter denne tiden kommer til å ta mange år og komme over.

I 2010 traff jeg endelig bunnen, jeg maktet ikke mer og hadde ingenting mer og leve for. Jeg hadde masse dop hjemme og visste at om jeg fortsatte så ville jeg ikke overleve. Jeg husker jeg satt hjemme og “mannet” meg opp til og ta samtalen til hjelpen utenifra men visste at jeg allerede hadde prøvd dette i mange dager. I mitt eget hode skjønte jeg at jeg aldri ville ta denne samtalen, så jeg gikk ut på puben og fant etterhvert ut at jeg skulle knuse hodet inni steinveggen for og få ambulanse. Det er den beste avgjørelsen jeg noengang har gjort, og fikk den beste hjelpen jeg kunne få. Jeg var da innlagt i 6mnd og har aldri sett meg tilbake på narkotika, men jeg byttet den bare med alkoholen. Jeg sier ikke at jeg ikke har brukt siden den gang, jeg har sprukket men har alltid fått den samme følelsen og det har blitt med det.

Amfetminen ødela hele livet mitt, den tok ifra meg det viktigste jeg har og den ødela meg fullstendig innvendig. Plutselig var jeg ett menneske jeg ikke en gang likte!

Jeg ble sammen med en mann inne på institusjon, fellen mange går i og noe som aldri fungerer. Når vi skrev oss ut sammen byttet jeg rusmidler med det samme og har gått på fylla siden da. Jeg har rusa bort 18år av mitt liv og endelig ser jeg det hele klart. For bare ett år siden hadde jeg aldri klart og skrive dette innlegget her, hele livet har vært ett rot og jeg har aldri hatt kontrollen på når ting skjedde og i hvilken rekkefølge. Jeg roter tilogmed med årstallene men har klart og rydde opp. 

Dette var starten på min ruskarriere, det blir for mye for ett innlegg og jeg skal prøve og skrive mer når jeg har fått sortert tankene litt. Budskapet i min historie er hvor lett det er å tråkke feil, mennesker som aldri i verden tror dem kan bli avhengige blir det. Ingenting ved meg tilsa at jeg ville bli narkoman eller alkoholiker, jeg skulle aldri bli som pappa og jeg hatet lukten av øl helt ifra jeg var 5år gammel. Jeg håper dette ikke bare ble rot, men historien er komplisert og vanskelig. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share