Jeg skulle vært på vei til barna mine akkurat nå (fosterhjemsbarn)

Jeg våknet momentant kl5 i dag og trodde jeg hadde forsovet meg, jeg var fortsatt inni denne boblen og var klar for å ta fatt på den lange reisen til barna mine. Det tok litt tid før det slo meg, telefonsamtalen som kom i går kveld om at samværet ble avlyst på grunn av sykdom. 

Jeg er på ett bra sted nå, ellers hadde jeg sikkert gått i kjelleren og det forundrer meg at rustanker har uteblitt da det ville bli den naturlige vinkelen. Jeg har kommet lenger en jeg trodde og tok det hele med fatning, jeg tenkte at slik er livet og man kan ikke planlegge slike ting, før ville jeg grått noen tårer og tatt det hele tyngre. Reaksjonen min på samtalen tok meg litt på sengen og når jeg ikke ble kjempeskuffet så kom tankene om at det burde føles tyngre og vondere, den dårlige samvittigheten er en konstant følelse når man har barn og uansett hva man føler så blir det feil. 

Da jeg stod opp og kom meg igang oppdaget jeg at min kjære virkelig har gjort en innsats her i leiligheten våres og har både festet speilene på badet og tatt oppvasken, det er slike ting som minner meg på at dette er ekte kjærlighet. Han merket at jeg ble skuffet og lei meg da samværet ble avlyst og når jeg sovnet på sofaen fant han ut at han skulle gjøre denne innsatsen for meg, det vil jeg våge og påstå er ekte hverdagsromantikk. Det handler ikke om disse store tingene som koster masse penger, det er disse småtingene man gjør for hverandre for å vise at man bryr seg når den andre ikke har det så bra. Jeg er heldig!

Når alle planer gikk i vasken for denne lørdagen er det bare å reise seg på beina og lage nye planer for seg selv, det er bare å ta fatt på denne lørdagen og tenke ekstra på hvor mye barna betyr for meg og hvor langt jeg har kommet for og vise forandring også for dem. Det er lørdag og jeg skal ha en fin dag på tross av skuffelsen jeg kjenner på innerst  inne. 

Jeg skal ta bilder av jobben som er gjort på badet og noen løsninger i hjemmet for og gjøre det hyggelig for oss selv! så det er bare å følge med 🙂

Å ikke fokusere på det man ikke kan forandre er en viktig leveregel jeg må tviholde på i slike situasjoner, en dag av gangen.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg