Jeg har ett helt liv bak meg med angsten, denne opprivende følelsen innvendig og der man er redd absolutt alt, frykten er irrasjonell men det føles ekte og selvom man vet at det bare er i hodet så gjør det ikke dette lettere og håndtere når angsten plutselig er der.

Ofte når jeg trosser angsten min så tror jeg innerst inne at jeg er en psykopat som bare elsker og plage meg selv, men jeg vet at dette er det eneste som hjelper! det nytter ikke og la angsten vinne og i dag har jeg nok en gang bevist for meg selv at jeg har valgt riktig taktikk for og drepe min egen angst. Jeg har sittet ifra kl 13.15-14.40 i tannlegestolen og hver eneste gang jeg sitter der nå så kommer minnene tilbake ifra den tiden jeg satt i stolen og skrek ifra jeg kom til jeg gikk, jeg holdt meg fast og ofte måtte dem holde meg i hendene for at jeg skulle klare og fullføre en time. Jeg har unngått tannlegen så lenge at munnen min var fullstendig ødelagt og jeg har brukt mange år på og fikse gammel skade på grunn av tannlegeskrekken min. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Min tannlegeskrekk kom da jeg ble holdt fast i stolen da jeg skulle klippe tungebåndet og endte opp med og sparke legen i skrittet, jeg fikk faktisk ikke lov og komme inn til samme lege på mange år etterpå. Denne fastholdingen da jeg var liten har ført til en intens angst for både leger og tannleger, den er uforklarlig for meg og den kommer idet jeg får timen servert. En blanding av den nye holdningen min til fryktene jeg har og en fantastisk tannlege har jeg overvunnet denne fryktelige angsten som bare har ødelagt tennene mine.

Jeg tenker slik om alle irrasjonelle frykter, det er klart man ikke skal utsette seg for noe som faktisk er farlig men disse småfryktene som i utgangspunktet faktisk ikke er farlig så er det eneste man kan gjøre er å face dem gang på gang. Jeg sier ikke at det går over kjapt og over natten, men etter hver gang blir det enklere og håndtere og til slutt vil hjernen faktisk forstå at det ikke er en reell fare man utsettes for. Dette er det beste tipset jeg kan komme med, etter ufattelig mange år med å la være og gjøre ting fordi jeg er redd. 

Det føles helt sykt deilig og overvinne egne frykter som har sittet i kroppen i så mange år, det er en mestringsfølelse uten sidestykke og jeg unner hver og en av dere denne følelsen! jeg har ufattelig mange traumer som kommer snikende når jeg minst venter dem, det er så mange og ta tak i og jeg må velge kampene jeg kan ta. En dag av gangen vokser man og plutselig blir det ett helt liv. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette her er ett fenomen som jeg ikke ante noe om før jeg slutta og drikke, men som har blitt opplyst om i ettertid. Jeg ruser meg hver eneste natt jeg!

Disse rusdrømmene er helt vanvittige og så ekte at jeg våkner og må sjekke om jeg er fyllesjuk. Lettelsen er like stor hver gang men drømmene er forvirrende og ekle.

Hver eneste gang jeg er eksponert for noe jeg ikke skal så kommer dem tilbake og jeg kan nesten forutse hvordan nettene mine blir, i natt var det så ille at jeg måtte stå opp 3 ganger for og riste av meg for og ikke drømme det samme atter igjen. Drømmene jeg nå har er mer intense. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I natt drømte jeg at jeg sprakk og tankene om å skjule det for og dekke over sprekken skremte meg, jeg tenkte i drømmen at jeg kom til og miste alt av gruppe og verv jeg har og tenkte ut måter jeg kunne dekke over på. Disse egenskapene jeg la ifra meg den dagen jeg kuttet rusen var tilbake og jeg likte det overhode ikke. En av disse tingene jeg setter mest pris på som rusfri er at jeg kan legge meg med god samvittighet, uten og ha masse løgner og bedrag, jeg vet at jeg er sannferdig og oppriktig i alt jeg gjør, og disse drømmene får meg direkte tilbake til manipulasjonen som kommer av rusen.

Jeg har blitt fortalt at dette vil roe seg ned etterhvert men aldri forsvinne og jeg undrer meg over hvor lenge dette varer, jeg drømmer slike drømmer 80% av tiden og tenker dette er over gjennomsnittet.

I begynnelsen tok jeg drømmene som ett tegn på at jeg ikke kom til og klare dette her, at underbevisstheten min viste meg at det ville gå til helvetet uansett og jeg fikk dårlig samvittighet når drømmene var som verst, nå ser jeg på dette som en advarsel om hva som ville skjedd om jeg faktisk sprakk, og følelsene drømmene bringer opp gjør at jeg blir enda mer sikker på valget mitt og at det er dette som er riktig for meg. Aldri ønsker jeg og stå i en situasjon der disse marerittene blir ekte.

Jeg håper det snart roer seg slik at jeg får sove bedre, men jeg tenker det også er viktig og snakke og skrive om disse tingene slik at andre er mer forberedt en det jeg selv var 🙂 rusdrømmer er en del av denne pakka man må igjennom for og faktisk klare dette her, og jeg akter og ta hele pakka! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! gleder meg til og se dere videre  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå kan jeg si først som sist at jeg har kommet meg noen steg videre, og høytidene er ikke lenger så ille som dem har vært nå i 12år. Men disse høytidene bringer frem så mange minner og flashbacks ifra da jeg hadde barna mine, hver eneste gang jeg ser ett påskeegg går tankene mine tilbake til da jeg hadde barna mine og fylte disse til dem, eller hver jul så kommer minnene om hvordan man gjor sitt ytterste for at barna skulle kose seg maksimalt på kortest mulig tid, man skulle gjøre alle disse tradisjonelle tingene, være med på alle aktiviteter i adventstiden og i tillegg få tid til alt det vanlige. Alle disse minnene kommer sterkere frem når disse høytidene nærmer seg.

Jeg har boikottet jula i alle disse årene, første gang jeg har virkelig feiret julen var i fjor og det er første gang siden jeg mistet barna mine jeg faktisk har følt på denne gleden over julen. Samme med påske som jeg ikke har feiret med noe annet en øl siden i 2008 når barna ble tatt ifra meg. Jeg har ikke funnet en eneste god grunn til og feire disse store høytidene da jeg mener disse handler om barna, alt er lagt opp til at barna skal få disse tradisjonene som vi voksne har lært oss igjennom våres barndom. Uten barna mine har det ikke vært noe poeng for meg i å feire noe som helst, før nå. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I alle disse årene har jeg sørget for og ha nok alkohol til og dovne bort og slippe og forholde meg til disse røde dagene der alt handler om familie og hygge, jeg har rett og slett ikke passet inn noen steder eller funnet meg til rette noen plass, jeg ser på meg selv i rusen som en vandrer som aldri har følt rotfeste eller fred i sjelen, jeg var alltid på vei ett sted og klarte ikke falle til ro noen steder. I høytidene har det alltid vært verst og jeg har banket meg selv opp for å ha mistet barna mine og ødelagt for foreldrene mine.

På mange måter føler jeg at jeg ødela dette a-4 livet allerede som 19åring, jeg hadde alt! både barn og samboer som var far til begge barna, vi leide leilighet og hadde dette typiske familielivet, men jeg ramlet utenfor og ødela alt. Rusen var så sterk for ett menneske som meg, ett menneske fullstendig uten selvtillit eller troen på noe som helst, den slukte meg og alt jeg trodde på, for innerst inne var jeg en god mor så lenge det varte. 

Jeg gikk ifra og være alenemor til to småbarn til og stå uten noe som helst. Da jeg kom ifra klinikk hadde jeg ikke en gang en plass og bo og var hjemløs over en lengre periode da jeg var på klinikken.

Å gå ifra og ikke ha noe som helst til og faktisk begynne og skape seg ett liv uten det viktigste du har førte til mange mange år med drikking, giftige forhold som kunne tatt livet mitt, masse selvskading og millioner av tårer, og først nå føler jeg at jeg har kommet utav det. Det første året som rusfri går man på nåler og føler at veien er så kort tilbake, jeg har bevist for meg selv så mange ganger hvilken styrke jeg har arbeidet meg opp og bruker den når det virkelig stormer rundt meg.

Uansett hva som skjer i fremtiden av motgang, så har jeg allerede mistet det eneste og det viktigste jeg hadde, jeg klarte og reise meg igjen gang på gang så jeg er ikke så redd for fremtiden lenger, jeg er ikke så redd for å sprekke lenger heller fordi jeg vet hva jeg har opplevd før, og ingenting her i verden kan bli verre en det. 

Nå skal jeg omfavne denne høytiden og gjøre den like god som jula var, jeg skal se gleden i de små tingene og glede meg til jeg ser barna mine igjen. Du blir hva du tenker og det prøver jeg bevisst og være klar over hver eneste dag her på denne kloden. Livet kan forandres bare du ønsker det nok. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er søndag og dag 2 av ferie for min kjære, jeg merker at det minker på oppgavene i heimen og det blir mindre og mindre og gjøre, da er det bare en ting og gjøre og det er og sette seg i bilen og ta seg en tur!

I dag gikk turen til vakre Selje og jeg kjente hvor godt det var og kjøre en vei vi ikke pleier og kjøre så ofte, bryte rutinene våres og bare finne på kjæresteting sammen selv om hvor klissete og kleint det høres ut. Jeg tror jeg aldri har kjedet meg sammen med mannen min, og det er ett godt utgangspunkt for ekteskapet som kommer fortere på oss en vi hadde trodd.

Det har vært så mye stress rundt oss den siste tiden og først nå slipper vi ned skuldrene våres og bare nyter nuet! det eneste som manglet i dag var sola og fineværet, men enn så lenge får vi ta til takke med regnet som Vestlandet har og by på.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hver gang vi er på disse terapiturene tenker jeg på hvor heldig jeg er som har både lappen og bil, etter det livet jeg har valgt og ha i 18år med rusen. Fordelene ved å velge dette “normale” livet bare blir flere og bedre etterhvert som tiden går.

Jeg ønsker dere en god påske og ta vare på hverandre! vi vet ikke hvor mye tid vi har på denne jorden her. grip tjangsene som ligger foran deg og gjør slike småting som turer ut til noe magisk og energigivende. Akkurat der tror jeg mange har mye og lære, deriblandt meg selv.

Aldri ta noe for gitt verken av mennesker eller ting du har rundt deg ❤️🌹

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette er noe som er helt fullstendig nytt for meg, og jeg har ikke pyntet til høytider siden jeg mistet barna mine til barnevernet i oktober 2008. Alle høytider har blitt bevisst boikottet og med en mor som er lidenskapelig opptatt av og pynte så har det vært mange år med store konflikter. En gang kastet jeg faktisk juletreet ut vinduet da jeg kom hjem til fullpyntet hus, og vi har hatt noen lattere etter den jula der jeg ble tvangspyntet imot min egen vilje. 

Å feire høytider har blitt helt feil uten barna, men først nå har jeg begynt og slippe opp denne motstanden og heller nyte. Mamma har vært på sykehuset i 10 dager så denne påsken handler om og nyte å ha henne hjemme igjen, den handler om at min kjære har fri fra jobb og vi har tid til disse tingene vi ellers ikke rekker. Denne påsken handler om familie! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Før handlet påsken om alle disse røde dagene! planleggingen rundt og ha nok alkohol til alle dagene, og spenningen om det rakk rundt. Jeg har mange gode minner når det kommer til denne høytiden men denne gangen er det godt at kjøleskapet er fylt med Solo på tilbud og ikke tuborgbokser som bare forpester isteden for og leske.

Livet er forandret på alle måter så isteden for og fortrenge alle disse høytidene så skal jeg heller omfavne dem og gjøre dem anderledes. 466 dager uten rusen har gjort meg mer åpen for og forandre disse traumene som fører til ubehag hver gang jeg blir minnet på spesielt høytidene. Nå bryter jeg mønsterene og koser meg sammen med familien min!

Neste prosjekt blir foringer av alle vinduer, men nå skal vi roe helt ned etter en hektisk periode! vi gleder oss til enda mer 😉 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

På ett punkt har jeg kommet en lang vei og det er tillit til andre mennesker, jeg husker da jeg startet denne reisen og stolte ikke en gang på mine foreldre. Tilliten min til andre mennesker har vært ødelagt helt ifra starten og jeg har distansert meg til menneskene rundt for og ikke stå i fare for og bli såret. Først nå etter mange timer terapi og gruppe har jeg komt til ett punkt der jeg faktisk har litt tillit til dem viktigste rundt meg.

Måten jeg merker dette på er at jeg oppriktig har begynt og bli glad i mennesker jeg ikke kjenner så godt, det er som om når tilliten skapes så vokser det kjærlighet på samme tid. Lite visste jeg at dette hadde en sammenheng og det føles godt og ha kommet til dette punktet. Når man ikke stoler på noen her i verden blir det ensomt og det blir vanskelig og åpne opp for noen.

Jeg sier ikke at jeg stoler 100% på andre mennesker nå og at alt har ordnet seg, for idet noen gjør noe mistenkelig kastes all tillit ut vinduet og jeg går tilbake til gamle mønstre. Poenget mitt med dette innlegget er å nå dere der ute som har problemer med å gi andre tilliten din, jeg vet hvor vanskelig dette her er og hvor viktig det føles når man kjenner seg skikkelig aleine fordi en selv ikke klarer å slippe inn noen. Jeg har vært der selv. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når man føler at man aldri kan stole på noen eller slippe noen inn tror man til slutt at det er noe feil med en selv, at man er ulik alle andre som ser ut til og prestere det her, jeg har mange ganger vært irritert på mine egne reaksjoner når det kommer til tillitsspørsmålene men psykologen min klarer og få meg til og innse at det er fortiden som har formet meg og gitt meg noen skader jeg kan bruke til egen fordel. Antennene mine er velutviklet for og si det mildt, og disse kan jeg bruke til og skåne meg selv for mennesker som ikke ønsker meg godt. 

Det er bedre og ha ett par mennesker i livet du virkelig gir din tillit til en å ha ingen, jeg merker hva dette har gjort med meg og hvor godt det er å kunne si at jeg oppriktig er glad i alle rundt meg, ikke vær sammen med mennesker som drar deg ned, omring deg med mennesker som liker deg for den du er. Jeg har vært for dum for lenge og har gått og spart på mennesker som ikke har ønsket meg noe godt innerst inne og jeg føler meg ikke lenger egoistisk når jeg kutter i rekkene. Vi skaper våres egne liv med de menneskene vi ønsker i dem, tillitsproblemene kommer alltid til og være der men etterhvert som en ser at dem rundt deg støtter deg og har ryggen din så vokser denne tilliten etterhvert.

Ofte er det slik at man går og bærer på noe man tror er for stort og grusomt til og dele, for så og se en enorm forståelse når man først har fått det ut, ofte går man og bærer på byrder som tynger en ned og når man først deler dem halveres vekten på disse. Jeg sier ikke at man skal stole på alle her i verden og være naiv men noen trenger man. Vi mennesker er flokkdyr og jeg har heldigvis funnet min flokk som jeg faktisk stoler på. Det er rart og si det men jeg stoler på menneskene jeg møter som har levd dette livet selv, tilliten kommer med en gang uten at jeg klarer og forklare hvorfor. Vi alle trenger noen.

Disse forandringene kommer ikke av seg selv og er ikke gratis, det ligger masse jobb bak dem men når dem først viser seg og en merker dem så er det hele verdt det. Å gi tillit gjør at man kommer nærmere mennesker og man får tilliten i retur, det gjør noe med en når man har følt seg aleine hele livet. 

Åpen ærlig og rusfri ❤️

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette her har vært den desidert lengste lørdagen jeg kan huske! allerede klokka 15 i dag trodde jeg det var kveld og jeg merker at jeg ikke er vant med og ha min kjære hjemme hele dagen, det er brudd i rutinene men veldig veldig koselig! 🤩

I dag har jeg også snappet på Metalheads against bullying sin konto mot mobbing men jeg føler som alltid at alt skjer disse dagene jeg skal prestere på snapchat som jeg ellers aldri har brukt noe særlig. Jeg føler dette er ett prosjekt jeg ønsker og støtte og anbefaler dere alle og legge til mab.est2015 på snapchat. 🌹

Å lære gamle hester nye hestetrix sier dem er umulig, men i dag har vi altså fått den nye mobilen til mamma på og i funksjon etter at den har lagt her siden september i fjor. DETTE vil ta tid, men nå har hun både facebook og andre apper hun ikke skjønner noe av. Stakkars mammaen min som ble helt utslitt bare av å handle litt tidligere i dag, det skal så lite til før hun blir sliten. Nå handler det hele om at hun skal slappe av og la medisiner og behandling virke, disse 10 dagene har tatt på men vi håper virkelig at hun kan bli frisk igjen. ❤️

Dagen har vært spennende nok den, og jeg føler at jeg har tatt ett viktig steg bloggmessig og har våget og ta steget fremover og åpnet meg om ting som virkelig ikke er behagelige, når jeg får ting ut på bloggen så starter en prosess mentalt og ting blir lettere og håndtere. Jeg tror jeg fortsetter med dette som funker 😉

Vi alle mennesker bruker våres helt unike og egne metoder til og bearbeide både fortiden og alt som har blitt gjort, for meg er dette den riktige veien og min måte og få ut det som ellers ville hopet seg opp og blitt store problemer. Jeg ønsker ikke å gå tilbake til å være ett menneske som ikke bryr meg om andre, ikke føler noe om noe og egentlig går som levende død. Jeg velger heller åpenheten så får noen dømme som dem vil så lenge jeg har så mange støttespillere der ute klarer jeg meg veldig godt.

Slenger inn bilder ifra dagen 🙂 vi har det veldig bra tross alt! og gleder oss til og ta fatt på påsken som jeg aldri før har feiret på noen som helst slags annen måte en å drikke mest mulig på kortest tid, og det eneste jeg egentlig savner er denne planleggingen når røde dager dukker opp…. Det er en spenning over det og se om man har nok alkohol men nå har jeg byttet det ut med Solo på tilbud på Rema 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg hatt en god bloggedag for min egen del, trykket har blitt halvert når jeg har fått delt det med dere. Jeg har en fordel med at jeg faktisk ikke bryr meg om noen ikke liker meg eller det jeg driver med og jeg gjør dette for min egen del 🙂 om noen tar ærligheten min på en dårlig måte så ser jeg ikke helt at det blir mitt problem. Jeg har bare mottatt støtte og gode ord etter at jeg valgte og være ærlig med verden om problemene vi opplever i denne lille familien min.

Jeg finner rett og slett ikke noen grunner til og ikke være åpen når det kommer til pappas drikking, ikke når han selv mener at det jeg gjør er riktig og bra. Det finnes liksom så mye erfaring med å skjule disse tingene og jeg har kjent på kroppen hva dette gjør med en, denne distanseringen til menneskene rundt meg ønsker jeg ikke og ha lenger dermed ærligheten og åpenheten også på dager der det byr meg fullstendig imot. 

Alkohol og rus setter meg igang både når det kommer til angsten men også disse traumene som ligger i bakgrunnen. Jeg merker hvor slitsomt det er å gå på tå og hev og bare vente på at det smeller rundt meg, den dagen jeg valgte å kutte rusen trodde jeg at jeg var ferdig med denne alkoholånden, tomme ølbokser overalt og ikke minst alle disse negative følelsene rusen fører med seg. Å bli kastet tilbake til alt dette på grunn av noen andres rus føles urettferdig og da føler jeg for og dele her med verden hvordan dette påvirker meg på denne reisen min. 

Denne pårørenderollen er ny for meg, jeg er ikke vant med at pappa er i aktiv rus og jeg ikke, alt skal læres på nytt og jeg må lære meg hvordan jeg distanserer meg og ikke sammenligner meg med han. Tankene glir lett til at når han kan drikke så kan likegodt jeg gjøre det, men jeg har kommet så langt at jeg vet hva jeg ønsker. Det er ikke sikkert dette ville gått så bra om jeg ikke hadde vært så lenge rusfri, da ville jeg kansje sprukket. 

Jeg velger åpenhet og ærlighet i alt jeg gjør, også i denne bloggen! jeg tenker å si alt dette man ikke våger og si, det er min tilfriskningsstrategi og ikke holde disse vonde tankene tilbake. Tausheten jeg har levd under i 33år har skadet meg og gitt meg traumer jeg hadde sluppet om jeg bare lot noen komme inn, jeg akter og fortelle historien min uten filter og dette gjelder også familielivet som er en del av livet mitt. 

Take me or leave me 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har vært pårørende siden den dagen jeg ble født, jeg er født inni rusen og har hatt den rundt meg hele livet. Jeg har bært på en skam og en hemmelighet jeg ikke kunne fortelle noen så lenge jeg kan huske og det har ført til at jeg har distansert meg ifra omverdenen. Rusproblemer er genetisk, det går i arv og jeg akter og bryte denne arven. Tausheten er giftig og den ødelegger familier over hele verden fordi det er så tabu og snakke om.

I dag har jeg fått mange spørsmål om pappa vet om hva jeg skriver, og om han har godkjent dette. Jeg gikk ned til pappa tidligere i dag og sa at jeg hadde igjen skrevet om hvordan hans drikking påvirker meg, og om hvordan rusen igjennom hele livet har vært for meg som barn og nå som voksen. Han støtter dette fullt ut hvor enn flaut det måtte være, så lenge noen der ute kan lære noe eller se hva dette gjør med familier så har vi gjort vårt. Jeg spøkte og sa at han måtte drikke mer i dag slik at jeg hadde mer og blogge om, med en spøkefull tone oss imellom. Han mente at jeg også burde ta bilde av han på sitt værste for og gjøre innleggene bedre, så dere forstår humoren her i huset. 

Som voksen har jeg ikke vært pårørende fordi jeg selv har rusa meg, og jeg blir ødelagt når jeg tenker på hva vi har latt mamma gått igjennom når både datter og far har vært rusmisbrukere hele livet. Det er på en måte tid for og bryte denne tausheten og hemmeligholdingen av alt som skjer fordi det er så viktig og opplyse om hva misbruket faktisk gjør med hele familien. Nå står jeg i en annen rolle en jeg er vant med, før kunne jeg bare drukne meg i alkoholen sammen med han, men nå er jeg en pårørende på godt og vondt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den dårlige samvittigheten og skammen jeg føler når jeg åpner munnen om dette tyder på hvor viktig det faktisk er og sette ord på følelsene, og jeg er helt sikker på at mange kjenner seg igjen i ordene mine. 

Om våres historie kan føre til at andre faktisk våger og åpne seg om slike ting, har vi gjort vårt. Det kan liksom ikke komme noe negativt utav dette, så hvorfor ikke?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det vrenger seg inni meg idet jeg skriver denne overskriften, det er noe med temaet man ikke skal røre ved. Opplever man problemer i familien så skal det holdes innenfor disse 4 veggene, man skal ikke fortelle disse store familiehemmelighetene. Jeg akter ikke og bære på denne skammen aleine lenger, jeg har bært dette i 33år og det er faktisk ikke min skam og bære lenger, det går fullstendig imot alt jeg har lært i alle disse årene med å være datter av en alkoholiker men denne gangen må jeg sette min egen rusfrihet foran dette behovet for å dekke over og skjule ting. 

Jeg og pappa har siden jeg var ganske så ung drukket sammen og vi har mange ganger bare reist avgårde til Bergen på fylletur, vi har mange minner sammen i festelige lag og det er noe som trigger meg idet jeg vet han åpner den forbanna korken og starter og drikke igjen. Angsten tror jeg ingen kan forstå uten og ha opplevd den selv, den kommer momentant og slår meg i bakken.

I så mange år nå har vi vært redde for livet til pappaen min, han har vært full i kreft og ingen trodde han ville overleve. Tumoren i magen var like stor som en håndball og vi levde i ett vakuum ifra 2018 til 2020. Å være helt sikker på at man mister pappaen sin med ett slikt beskyttelsesbehov jeg alltid har hatt klarer jeg ikke å beskrive for dere, det var helt jævlig og se han forsvinne foran øynene våres bokstaveligtalt. Pappa har alltid vært en stor mann, og se han plutselig rase nedover i vekt og miste hodet sitt til de grader at han ikke en gang visste hvor han var, var en stor belastning som jeg ikke klarer å legge bort. Når han nå drikker så kommer all denne angsten tilbake og jeg føler for og verne om han, og på samme måte kan jeg ikke eksponeres. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er overhode ikke lett og være far og datter og være alkoholikere, man står i fare for og trigge hverandre hva enn man gjør. Jeg forstår pappa som ingen andre kan fordi jeg har det samme problemet, men det gjør det ikke enklere og bedre. Noen sier at dem kan kjenne på kroppen hvilket vær som er ute, men jeg kan kjenne på kroppen om pappaen min drikker, det ligger latent helt ifra jeg var liten og ikke forstod dette her. Jeg trodde det var noe galt med meg og at jeg ikke var nok for han, at han valgte å drikke og ha det gøy fordi jeg ikke var bra nok. 

Det smerter meg skikkelig at jeg atter igjen sitter med følelsen av å ikke være nok for han, at han fortsatt har dette behovet for og ruse seg. I går kjente jeg virkelig på hvor egoistisk man blir når man drikker og jeg liker ikke denne blasten from the past. 

I hele natt har jeg hatt rusdrømmer som var så ekte at jeg våknet med dårlig samvittighet, lettelsen er alltid like stor men jeg liker ikke tankene som kommer ut i drømmeverdenen. I natt drømte jeg at jeg kunne dekke over sprekken og skjule den. Slike rusdrømmer kommer hver gang jeg blir eksponert for noe jeg overhode ikke skal være i nærheten av, det er tungt og føle at man må ta avstand til en av de nærmeste man har. 

Slike innlegg er de verste jeg skriver, det er så vondt og skrive tankene sine om sin egen pappa. Jeg får dårlig samvittighet på grunn av tankene mine om han, men jeg innser at dette ansvaret faktisk ikke ligger hos meg og det er tid for og gi slipp. Jeg vet det sitter så mange der ute i liknende situasjon, det er vondt men det er faktisk ikke våres ansvar. Snakk med noen du stoler på. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share