I dag har jeg hatt en god bloggedag for min egen del, trykket har blitt halvert når jeg har fått delt det med dere. Jeg har en fordel med at jeg faktisk ikke bryr meg om noen ikke liker meg eller det jeg driver med og jeg gjør dette for min egen del 🙂 om noen tar ærligheten min på en dårlig måte så ser jeg ikke helt at det blir mitt problem. Jeg har bare mottatt støtte og gode ord etter at jeg valgte og være ærlig med verden om problemene vi opplever i denne lille familien min.

Jeg finner rett og slett ikke noen grunner til og ikke være åpen når det kommer til pappas drikking, ikke når han selv mener at det jeg gjør er riktig og bra. Det finnes liksom så mye erfaring med å skjule disse tingene og jeg har kjent på kroppen hva dette gjør med en, denne distanseringen til menneskene rundt meg ønsker jeg ikke og ha lenger dermed ærligheten og åpenheten også på dager der det byr meg fullstendig imot. 

Alkohol og rus setter meg igang både når det kommer til angsten men også disse traumene som ligger i bakgrunnen. Jeg merker hvor slitsomt det er å gå på tå og hev og bare vente på at det smeller rundt meg, den dagen jeg valgte å kutte rusen trodde jeg at jeg var ferdig med denne alkoholånden, tomme ølbokser overalt og ikke minst alle disse negative følelsene rusen fører med seg. Å bli kastet tilbake til alt dette på grunn av noen andres rus føles urettferdig og da føler jeg for og dele her med verden hvordan dette påvirker meg på denne reisen min. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne pårørenderollen er ny for meg, jeg er ikke vant med at pappa er i aktiv rus og jeg ikke, alt skal læres på nytt og jeg må lære meg hvordan jeg distanserer meg og ikke sammenligner meg med han. Tankene glir lett til at når han kan drikke så kan likegodt jeg gjøre det, men jeg har kommet så langt at jeg vet hva jeg ønsker. Det er ikke sikkert dette ville gått så bra om jeg ikke hadde vært så lenge rusfri, da ville jeg kansje sprukket. 

Jeg velger åpenhet og ærlighet i alt jeg gjør, også i denne bloggen! jeg tenker å si alt dette man ikke våger og si, det er min tilfriskningsstrategi og ikke holde disse vonde tankene tilbake. Tausheten jeg har levd under i 33år har skadet meg og gitt meg traumer jeg hadde sluppet om jeg bare lot noen komme inn, jeg akter og fortelle historien min uten filter og dette gjelder også familielivet som er en del av livet mitt. 

Take me or leave me 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share