Jeg har ett helt liv bak meg med angsten, denne opprivende følelsen innvendig og der man er redd absolutt alt, frykten er irrasjonell men det føles ekte og selvom man vet at det bare er i hodet så gjør det ikke dette lettere og håndtere når angsten plutselig er der.
Ofte når jeg trosser angsten min så tror jeg innerst inne at jeg er en psykopat som bare elsker og plage meg selv, men jeg vet at dette er det eneste som hjelper! det nytter ikke og la angsten vinne og i dag har jeg nok en gang bevist for meg selv at jeg har valgt riktig taktikk for og drepe min egen angst. Jeg har sittet ifra kl 13.15-14.40 i tannlegestolen og hver eneste gang jeg sitter der nå så kommer minnene tilbake ifra den tiden jeg satt i stolen og skrek ifra jeg kom til jeg gikk, jeg holdt meg fast og ofte måtte dem holde meg i hendene for at jeg skulle klare og fullføre en time. Jeg har unngått tannlegen så lenge at munnen min var fullstendig ødelagt og jeg har brukt mange år på og fikse gammel skade på grunn av tannlegeskrekken min.
Min tannlegeskrekk kom da jeg ble holdt fast i stolen da jeg skulle klippe tungebåndet og endte opp med og sparke legen i skrittet, jeg fikk faktisk ikke lov og komme inn til samme lege på mange år etterpå. Denne fastholdingen da jeg var liten har ført til en intens angst for både leger og tannleger, den er uforklarlig for meg og den kommer idet jeg får timen servert. En blanding av den nye holdningen min til fryktene jeg har og en fantastisk tannlege har jeg overvunnet denne fryktelige angsten som bare har ødelagt tennene mine.
Jeg tenker slik om alle irrasjonelle frykter, det er klart man ikke skal utsette seg for noe som faktisk er farlig men disse småfryktene som i utgangspunktet faktisk ikke er farlig så er det eneste man kan gjøre er å face dem gang på gang. Jeg sier ikke at det går over kjapt og over natten, men etter hver gang blir det enklere og håndtere og til slutt vil hjernen faktisk forstå at det ikke er en reell fare man utsettes for. Dette er det beste tipset jeg kan komme med, etter ufattelig mange år med å la være og gjøre ting fordi jeg er redd.
Det føles helt sykt deilig og overvinne egne frykter som har sittet i kroppen i så mange år, det er en mestringsfølelse uten sidestykke og jeg unner hver og en av dere denne følelsen! jeg har ufattelig mange traumer som kommer snikende når jeg minst venter dem, det er så mange og ta tak i og jeg må velge kampene jeg kan ta. En dag av gangen vokser man og plutselig blir det ett helt liv.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
