Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Det er søndag og dag 2 av ferie for min kjære, jeg merker at det minker på oppgavene i heimen og det blir mindre og mindre og gjøre, da er det bare en ting og gjøre og det er og sette seg i bilen og ta seg en tur!

I dag gikk turen til vakre Selje og jeg kjente hvor godt det var og kjøre en vei vi ikke pleier og kjøre så ofte, bryte rutinene våres og bare finne på kjæresteting sammen selv om hvor klissete og kleint det høres ut. Jeg tror jeg aldri har kjedet meg sammen med mannen min, og det er ett godt utgangspunkt for ekteskapet som kommer fortere på oss en vi hadde trodd.

Det har vært så mye stress rundt oss den siste tiden og først nå slipper vi ned skuldrene våres og bare nyter nuet! det eneste som manglet i dag var sola og fineværet, men enn så lenge får vi ta til takke med regnet som Vestlandet har og by på.

Hver gang vi er på disse terapiturene tenker jeg på hvor heldig jeg er som har både lappen og bil, etter det livet jeg har valgt og ha i 18år med rusen. Fordelene ved å velge dette “normale” livet bare blir flere og bedre etterhvert som tiden går.

Jeg ønsker dere en god påske og ta vare på hverandre! vi vet ikke hvor mye tid vi har på denne jorden her. grip tjangsene som ligger foran deg og gjør slike småting som turer ut til noe magisk og energigivende. Akkurat der tror jeg mange har mye og lære, deriblandt meg selv.

Aldri ta noe for gitt verken av mennesker eller ting du har rundt deg ❤️🌹

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

2 kommentarer
    1. Så flink du er til å bygge deg et godt liv uten rus. Respekt! Du ordner, maler og pusser opp hjemmet ditt, og deres, og gjør det et koselig sted å være. Du er virkelig dyktig. Samtidig er du omsorgsperson for dine foreldre når de trenger det. Vit at jeg forstår deg, jeg skjønner følelsene og viktigheten. Samtidig er jeg bekymret. Selv ble jeg utnyttet av mine, de tok fra meg barndommen, oppveksten, og i grunnen det meste av mitt livsmot. Jeg var helt nedbrutt, men jeg skjønte det ikke før mange år senere. Alle deres behov gikk foran mine. Det min mor ikke fikset selv måtte jeg ta på meg, alt fra ekteskapsproblemer, konfliktmegler meg, der jeg ble den som håndterte deres stadig tilbakevendende kriser. Jeg ble pulverisert rent menneskelig. Ingen overdrivelse. Samtidig var jeg jo glad i de? Det var utfordrende å forstå for et barn, meg som tenåring og ungdom. Det var jo ikke jeg som skulle ha ansvar for deres liv, deres manglende evne til omsorg for meg.

      Mitt lille budskap er; som voksen er det ditt liv du skal leve, ta vare på deg og dine kjære. Andres ønsker og behov imøtekommes innenfor rimelighetens grenser. Skjønner? Grensesetting er tøft, og utfordres. Bygg indre trygghet og styrke. Vakler andre så ikke bli med i fallet. Skjønner? Det kan gjøre SÅ vondt, men du står likevel. Det vet jeg virker etter å ha prøvd mange ganger.
      Alle gode tanker!

      1. Så trist og høre historien din, og overhode ikke bra at barndommen din ble slik 🙁 Jeg har vært heldig som har hatt en mor som ikke har drukket en dråpe sammen med meg. Grensesetting er vanskelig, men vi prøver og være ærlige og åpne med hverandre og håper at det løser seg med tiden. <3 tusen takk for støtten!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg