Å plutselig være en aktiv blogger er noe som ikke ligger naturlig for meg og det byr på store utfordringer både teknisk og reglene rundt dette og dele denne på sosiale medier, uansett hvor jeg deler denne bloggen eller hva jeg skriver så vil det alltid være noen som er uenige i det jeg gjør og det er forsåvidt greit. Hver eneste dag får jeg kommentarer om at jeg driver med egenpromotering og reklame for bloggen, og for og være helt ærlig så tjener jeg ikke en eneste krone på denne bloggingen min. Jeg oppfatter egenpromotering og reklamering er når den bak bloggen faktisk tjener gryn på klikk og lesertall inne, ikke når man blogger på hobbybasis om disse temaene jeg tar opp her. 

Når man skriver åpent om ting man egentlig skal holde for seg selv og innenfor husets fire vegger så må man tåle en del uenigheter og det føler jeg at jeg gjør. Så lenge jeg vet at jeg gjør det riktige så tar jeg ikke til meg kritikk som ikke er konstruktiv 🙂 jeg har bygd meg opp litt forsvar igjennom årenes løp.

Hadde  noen fortalt meg at jeg ville blogge aktivt en dag, hver eneste dag om mine innerste tanker og følelser så hadde jeg ikke tatt dem seriøst i det hele tatt. Alle som kjenner meg ifra før vet at jeg både har vært grusomt sjenert og lite åpen om alt, og dette ville faktisk vært mitt største mareritt for kort tid siden. Da jeg startet bloggen og begynte og åpne litt opp kjente jeg hvordan skuldrene mine ble lettere og jeg selv forstod følelsene mine bedre, med tanke på at jeg har levd i så mange år uten og føle noe så kan dere tenke dere at det var forvirrende en stund.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne bloggen har vært med meg igjennom hele denne prosessen, og når jeg startet lå jeg her strak ut med knekt rygg og kom meg ingen vei, den har vært med meg på å stable meg på beina og bli sterk nok til og gå, den har vært med meg igjennom prosessen med og ta sertifikatet og kjøp av egen bil, både store og små kriser som faktisk kunne vippet meg av pinnen mange ganger, men også i disse gledelige periodene der alt faktisk er helt ok.

Å bli rusfri er det vanskeligste og vondeste jeg noensinne har gjort, det å legge ifra meg det eneste jeg visste virket mot smertene og tankene var en drakamp men fordi jeg visste hva jeg ønsket for fremtiden så har jeg klart og bite tenna sammen, sammen med dere på åpen blogg så hele verden kan lese.

Jeg har gått ifra og ha ingenting til og ha alt, og jeg har tatt dere med hver eneste dag. Det betyr mest for meg, at dere leser det jeg skriver og faktisk respekterer meg for det jeg ønsker og få ut. Aldri hadde jeg trodd at om jeg dro frem skittentøysvasken min så ville andre mennesker støtte meg, alle disse menneskene som skremte livet av meg før har blitt noe av det beste jeg har følt på, å være en del av samfunnet igjen i ett normalt liv som er sosialt akseptert.

Selvom jeg har klart og stablet livet på beina og fått dette “Normale” livet jeg alltid har drømt om, kommer jeg aldri til og glemme hvem jeg var og hvor jeg kommer ifra. Derfor brenner engasjementet mitt for rusproblematikken og menneskene jeg virkelig bryr meg om som fortsatt er i rusen, jeg vier gjerne livet mitt til dette arbeidet for jeg merker hva det gjør for meg selv, og min egen motivasjon! 

Dere gjør meg sinnsykt mye sterkere! tusen takk for at jeg får lov og være meg!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share