russuget er innpakket som en stor karamell av følelser

I dag har jeg bare hatt en slik drittleidag som man har innimellom, men i dag har denne drittleiheten gått utover jula og hvor ufattelig lei jeg er av denne stillheten rundt oss, jeg regner med at dette er innpakket russug for det har jeg lært en del av i det siste men slik er det altså for meg på slike dager. Jeg kjenner at jeg forstår meg selv alle disse julene jeg har drukket bort, for hva ellers gjør man vell på bygda på slike dager? dette innpakkede russuget er vanskelig å håndtere, akkurat fordi det er mektig innpakket og jeg kjenner at det hadde vært lettere for meg om suget handlet om at jeg hadde lyst å ta meg en øl eller en fest, da hadde jeg håndtert det for det dette var, nemlig suget inni meg som jeg må leve med resten av livet. Det er bare vanskelig når det kommer ut i frustrasjon og drittleihet… …. for da vet jeg ikke hva det handler om før anfallene er nesten over og jeg klarer å se klart igjen. 

Å være en avdanket rusmisbruker i jula og den første jula er en merkelig følelse, det er ikke slik at jeg sitter med skyhøye skuldre og har nærvøst sammenbrudd hver gang jeg ser noen drikke, for jeg har lært at noen mennesker der ute i verden faktisk kan nyte alkohol uten å kjenne dette suget i kroppen dagen derpå. Men jeg går liksom tom for ting og gjøre, sikkert på grunn av denne fluktreaksjonen vi har i oss, for når suget eller savnet etter rusen kommer må man ha noe å henge fingrene i, og jeg er evig glad for at jeg har denne bloggen å sette ordene nedpå. Fordi da VET jeg at jeg ikke sprekker! jeg sprekker ikke når jeg er bevisst på tankene mine, og hva de ulike følelsene handler om, jeg sprekker når jeg har det helt fint og glemmer og reflektere over mine egne automatiske reaksjoner! og jeg kan love dere at man sannelig blir bedre kjent med seg selv når man først ser sine egne mønstre! jeg er ofte ganske så skamfull når jeg ser hvor enkelt jeg er skrudd sammen, for inni mitt eget hode og ego trodde jeg at jeg var helt unik og enestående satt sammen… Sannheten er at jeg er lik absolutt alle andre og alle mine automatikker ligner faktisk alle andre med samme problemet. Dere kan tenke dere at jeg ble skuffet da jeg oppdaget dette. hehe. 

Livet har sust forbi nå i ett år, i rekordfart for meg som har vært vant med å ruse meg! jeg har måttet lære alt helt på nytt og jeg har hatt nok å henge fingrene i for å si det mildt, problemet er når ting stilner rundt meg, som nå… Da vet jeg pokker meg ikke hva jeg skal gjøre med meg selv, og når jeg først slipper ut eller finner noe å gjøre så føler jeg meg som en kalv første gang den slipper ut på markene. Å være edru og rusfri er enkelt når hverdagen tar en og man har masse annet å fokusere på enn sine egne problemer, man drukner seg selv i å redde andre og gjøre ting for menneskene rundt en som fortsatt er i miljøet, og når dette roer seg ned slik som det har gjort denne jula så vet jeg ikke lenger hvem jeg er uten denne jobben! det kribler i kroppen og tankene suser rundt i hodet helt uten kontroll, det er på slike dager jeg ville sprukket om jeg ikke hadde funnet dette talerøret bloggen har blitt, hadde jeg blitt sittende aleine med disse tankene mine, så hadde jeg sprukket i dag garantert… 

Det er dette som er så merkelig med rusfriheten, jeg ser disse mønsterene, jeg ser farene før dem kommer fordi jeg er klar i hodet og veldig trygg på meg selv. Jeg ser disse gangene jeg vet jeg ville sprukket om jeg ikke hadde avverget situasjonen, og føler mestring fordi jeg har kommet så langt at jeg behersker dette, og jeg tar en dag av gangen med den største ydmykhet i verden. Vi er heldige som får lov og leve rusfritt i dag, det er ikke alle som klarer dette, og jeg er glad for at jeg ser klart nå. Russuget er pakket inni mange ulike varianter, jeg må bare vedkjenne det og godta at det er dette, dette vil jeg leve med resten av livet, men den dagen jeg slutter å dele tankene, sprekker jeg.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er så drittlei av jula nå at jeg holder på å spy

Beklager til alle dere der ute som ånder og lever for denne  jula og ønsker at den varer evig men akkurat nå har jeg fått en real overdose på julemat, julemusikk, julestemning og julefilmer på tven, jeg orker ikke ett sekund lenger med glade jul vimsende oppi mitt eget hode og jeg spyr om jeg kjenner lukten av mer julemat nå, jeg sprekker! jeg har for alvor tatt jula tilbake i år og har faktisk begynt å like denne høytiden, men jeg kan ikke love at jeg vil være en av disse som gleder seg hele året til denne tiden, jeg har gjort ett godt forsøk og jeg har blitt glad i disse tingene julen står for og hva den betyr. Men nå kjenner jeg at det er nok og jeg makter ikke flere dager på sofaen strak ut på juleferie, det kribler i hele kroppen og jeg klarer ikke å slappe av ett eneste sekund lenger, nå ønsker jeg hverdagen tilbake! 

Jeg gleder meg til å pakke bort all julepynten, pakke det i kasser og se frem til ett helt nytt år der fremme, mitt andre år som rusfri starter vi snart på og jeg vet dette kommer til å by på mange nye spennende ting for meg. Det kribler i hele kroppen og jeg er ikke skapt til å ligge på en soffa og se tv dagen lang, jeg liker og utfordre meg selv og ta grep på oppgaver som ser umulige ut, jeg liker å utvikle meg selv og lære nye ting, så denne stillstanden jula bringer med seg der man bare skal holde seg for seg selv og hente seg innigjen passer ikke helt meg. Jeg har mange ganger fått beskjed om at jeg må lære meg og kjede meg, jeg tenker at jeg har blitt flink og tolmodig nok, men nå er det faktisk nok 🙂 Når jeg begynner og sortere tingene i kjøkkenskapet er det ett tydelig tegn på at jeg trenger noe og holde på med, jeg blir som ett dyr i bur og jeg trodde faktisk ikke det var mulig og kjede seg så intenst uten å søke etter rusen, men det har jeg bevist meg selv i dag. 

Jeg gleder meg til å si velkommen til 2021! fordi jeg vet at året vil bringe med seg masse positiviteter og at det bare kan bli bedre og bedre. Jeg har så mange jeg tror på og som jeg virkelig vet kan om dem vil, det gir meg noe å legge tiden ned i saker jeg vet kommer til å ende bra. Jeg har store håp for det nye året og jeg vet at jeg vil få muligheten til å hjelpe mange med historien min. Dette her er bare begynnelsen på noe stort, jeg bare kjenner det på meg!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Store forandringer for bloggen! sjekk ut :)

Jeg har kommet over at navnet til denne bloggen ikke er unik, og at Julia Winge heter nesten det samme på facebook! det skiller bare en L, og det blir fullstendig kræsj. Siden hennes handler også om rus og jeg kjenner at det er bedre å bytte nå enn å dra det lenger ut. Jeg ønsker ikke å drukne i hennes navn og ønsker bare det beste for denne bloggen, men jeg kjenner det er vemodig og gi slipp på navnet som har vært med meg i ett helt år snart, jeg har også promotert bloggen i både aviser og på sosiale medier, og jeg håper at jeg ikke mister alle leserene mine på grunn av dette navneskiftet. Nå har det jo seg slik at jeg er blokkert ifra facebook og har mistet mange lesere allerede og dumper nedpå listene på bloggtoppen, jeg tenker at dette er en ypperlig mulighet til å gjøre disse forandringene og freshe opp bloggen litt 🙂 det blir mye jobb med å forandre alle grupper og forandre alt av info rundt bloggen de neste dagene og nå venter jeg bare på tilbakemelding ifra blogg.no! 

Bloggen heter jo tilbaketillivet, og nå føler jeg det på alle måter at jeg har oppnådd dette. Jeg er virkelig tilbake til livet men jeg er langt ifra ferdig og har masse arbeid foran meg for å finne på ekte tilbake. Jeg ønsker å ta dere med på denne reisen med opp og nedturer og dele helt fullstendig ærlig med dere om hvordan det er, jeg møter på utfordringer jeg ikke såg komme og får ofte livet kastet i trynet, jeg gjør alt dette for første gang og er så heldig som får ta dere med meg inni denne hektiske men spennende hverdagen. Jeg har mange planer fremover som jeg gleder meg til å ta fatt i, og håper at dere ønsker og være med meg! 

Bloggen har blitt en viktig brikke i min vei tilbake til livet og det hadde jeg aldri trodd da jeg startet dette. At noe så lite som dette ville hjelpe meg så stort i denne prosessen ante jeg lite om den dagen jeg satte meg ned og blogget om hvordan jeg knekte ryggen min rett av i fylla, det ble starten på noe stort og jeg lærte meg og åpne opp om ting folk ellers ikke snakker om. Jeg ønsker  å fjerne tabu og å vise at det faktisk nytter og åpne munnen og snakke om ting man helst skal holde for seg selv, jeg har tiet nok igjennom livet og orker ikke å bære på tingene aleine lenger, det er ingen poeng og verden rundt blir faktisk bedre om verden vet hvordan du har det. Åpenhet ærlighet og rusfrihet!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å finne den indre sjelefreden har reddet livet mitt

Hele livet mitt har jeg gått med indre kaos og uro, jeg har alltid vært på vei ett sted og alltid higet etter noe annet eller større, jeg har aldri hatt freden i meg og jeg har omtrent dødd om jeg har visst at noen andre har drukket eller festet ett sted, uten at jeg har fått være med og å gå glipp av noe har vært mitt største mareritt. Jeg har gått med en driv inni meg som jeg ikke ante tok så stor plass før jeg fant freden i meg, og etter at jeg fant denne sjelefreden alle snakket om, så er mitt største mareritt faktisk å miste den. De sier at man ikke vet hva man har før man mister det, men jeg ante ikke at jeg behøvde denne freden så intenst mye før jeg oppdaget at jeg hadde funnet den på magisk vis, og den har reddet livet mitt.

Da jeg hadde valgt rusfriheten og den hvite linje her i livet kommenterte mange tempoet jeg holdt. Jeg startet behandling med sterke steorider for å bekjempe den alvorlige blodsykdommen min, en autoimmune sykdom som drepte blodplatene mine helt uten at legene visste hvorfor, eller om jeg i det hele tatt ville bli frisk igjen. Energien jeg fikk av disse medisinene var umenneskelige og det var travelt selv for meg selv. Jeg klarte ikke å være i min egen kropp og var som en duracellkanin døgnet rundt, mange bemerket engasjementet jeg hadde for andre mennesker, men jeg hadde overskuddet den gangen, umenneskelig overskudd. Mange fortalte meg den gangen at jeg måtte lære meg og kjede meg, lære meg og falle til ro og ikke ha mange ting rundt meg som skulle gjøres, falle på plass og finne meg i at ting ble helt rolige rundt meg. Lite visste dem den gangen at korona ville herje verden og jeg virkelig fikk tiden på meg til å lære meg denne kunsten alle snakket om, og heldigvis var jeg godt igang med nedtrappingen av steoridene da dvalen plutselig og bardust ble lagt over oss. Korona har ført med seg store negative konsekvenser for mange og verden har blitt helt anderledes, men for meg har det også ført med seg positive ting, og jeg føler at dette er som å banne i kirken. 

Korona har gitt meg sjelefred, for før korona så var avtaleboken min fylt opp mange måneder fremover i tid og jeg hadde utallige prosjekter på gang, jeg hadde virkelig dobbeltbooket meg selv og når jeg ser tilbake på denne tiden da jeg akkurat hadde blitt rusfri var jeg ikke istand til å sjonglere alle disse tingene samtidig med alle disse småkrisene og de nye erfaringene jeg skulle få, jeg tror korona kom som en timeout for meg og jeg fikk for alvor tid til å reflektere og bearbeide alle disse nye tingene, jeg fikk tid til å prioritere det som faktisk var viktigst for meg akkurat da, og lære disse teknikkene som jeg benytter meg av hver eneste dag i denne nye tilværelsen. Korona vil aldri være positivt, men jeg har dratt nytte av mange av tingene dette har ført til, og som jeg fortsatt vil dra nytte av i fremtiden.

Jeg tror denne pandemien har lært oss og sette pris på hverandre og vise ekstra omtanke og kjærlighet for våres medmennesker, den har lært oss hvordan vi skal vise omtanke uten å være fysisk tilstede i hverandres liv, og vi har rett og slett blitt flinkere til å se hverandre. Jeg håper at disse positive tingene også blir videreført når samfunnet og livene våres blir normaliserte igjen, og at vi tar med oss disse gode erfaringene når verden går som normalt igjen. Vi må aldri slutte å bry oss om dem rundt oss, vi må ikke sperre oss inne i våres egne liv og bli blinde for det som skjer rundt oss i samfunnet, vi ønsker ikke ett kaldt samfunn der vi ikke viser omtanke om andre enn akkurat dem vi kjenner best, og å si hei til noen du aldri har sett på gata skal ikke bli en klein situasjon der man ikke vet hvordan man skal reagere, jeg ønsker at det skal være slik i byene våres, at man kan smile til noen man aldri har møtt før, uten at man tror den andre er ute etter en, eller vil en noe vondt, vi skal ikke være så skeptiske til hverandre at vi glemmer denne medmenneskeligheten som bor i oss naturlig. 

Jeg ønsket meg bare en eneste ting denne jula, og det var ett varmere samfunn som har plass til slike som meg. Jeg ønsker at alle får disse mulighetene som jeg har fått, og at alle har noen i livene sine som tror på en, jeg har lært meg og slappe av i mitt eget skinn, jeg har funnet denne sjelefreden og den ønsker jeg at alle skal få smake litt på, for den har virkelig reddet livet mitt og gjort meg tryggere i meg selv. 

 

Happy christmas alle sammen <3

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

2021 blir helt RÅTT!

Vi tar julefreden høyest alvorlig og den rolige stemningen i hele huset gjør en småtrøtt og lat. Vi har styra på hele desember og stressa rundt så nå er det som om kroppen bare er fullstendig tom og det eneste som frister er å ikke kle seg om morran og bare legge seg på sofaen og nyte alle julefilmene som snurrer rundt på tven.

Dette er en ypperlig mulighet til å hente seg fullstendig innigjen til nyåret og jeg kjenner kriblingen i magen når jeg tenker på alle tingene som venter! dette blir spennende og nytt og jeg håper jeg er klar. På nyåret skal jeg starte en helt ny gruppe! med nye mennesker og i en annen atmosfære, jeg håper at jeg passer til en slik oppgave og er klar for å gå all in for ansvaret dette fører med seg! så på nyåret har jeg ikke bare en etterverngruppe men hele to! 

På nyåret skal jeg også gå nærmere og grundigere inni traumene mine sammen med psykologen, og jeg skal finne utav hvorfor maten alltid har vært en stor fiende for meg, jeg skal sjekke helsen fullstendig. Jeg har to tannlegetimer der jeg skal rotfylle de to siste tennene, for så og få plate slik at tennene retter seg ut, jeg har gått til tannlege nå i 12år på grunn av at jeg har fullstendig ødelagt tennene med narkotikabruk og nå ser jeg enden av tunellen og en fast plan for når jeg er ferdig!

2020 Har virkelig vært MITT år! og nå ser jeg frem til å gå inni 2021

Når dette året har vært så fantastisk bra og gitt meg så mange muligheter og gleder, så kommer året som kommer til å bli enda bedre! etter at jeg sluttet å ruse meg har jeg lært meg selv og kjenne på dypet og jeg er nå trygg i rollen min som rusfri. Det finnes ingenting der ute jeg tenker jeg kunne ha sprukket over, ingenting har noe med min rusfrihet og gjøre, og om store kriser oppstår står jeg fortsatt trygt på valget mitt. Jeg tenker at jeg har kommet langt og lenger, jeg kan nå hvor langt og høyt jeg ønsker det bare jeg er villig til å legge ned arbeidet som skal til, og jeg tror at 2021 blir en deilig fortsettelse på det jeg har startet. 

I 2022 skal vi gifte oss, og barna mine skal være forlovere og for første gang i mitt liv har jeg faktisk forsona meg med tanken om giftemål. For meg er ekteskapet hellig og ingenting jeg tar lett på, men jeg har funnet mannen i mitt liv! fremtiden ser så lys ut der fremme, og etter denne juleferien her tenker jeg at vi har opparbeidet oss masse ny og fersk energi til å ta fatt på dette nye året og bare fortsette slik vi gjør nå, for det er godt nok 🙂

Jeg håper dere har hatt en fin jul og at dere ser frem til 2021 slik som jeg gjør, jeg ønsker dere alt godt og sender all verdens kjærlighet ut til dere 🙂

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den tradisjonelle julefylla overstått

Hodet eksploderer av tidenes skallebank og kroppen er helt fullstendig tom for krefter, jeg var på tidenes fyllefest i natt og det merkes! heldigvis var det bare i drømmeland men jeg våknet hver time og kastet etter pusten og var igjennomvåt av svette. Underbevisstheten min jobber på spreng med å takle alle disse inntrykkene og det er min første jul uten substanser til å stimulere meg. Jeg har nok med drømmer som dette, jeg har mer enn nok og ønsker meg virkelig ikke tilbake til det livet, for nå er klokka halv fire på dagen og jeg har sovet i hele dag med små avbrekk der jeg har prøvd å hente meg innigjen og komme tilbake til virkeligheten før jeg har sovnet igjen, i ett tappert forsøk på å ikke fortsette og drømme på det samme. 

Vi har hatt den beste julen i mitt liv foruten da jeg hadde barna mine hjemme, vi har kosa oss glugg ihjel men jeg går med en irritasjon og en frustrasjon over meg selv. Mine spiseproblemer kommer til overflaten i jula når alt handler om maten og kosen, og nå er min kjære hjemme om dagene så jeg kan ikke utsette spisingen til han kommer hjem, det blir veldig tydelig når jeg har noen sammen med meg som spiser normalt med faste måltider, og jeg innser at det ikke er normalt og ønske seg sonde med mat i så man slipper og fysisk spise maten, jeg innser også at mat er en naturlig del av livene til andre, men for meg er det min værste fiende i lange perioder, og det handler overhode ikke om å gå ned i vekt eller slike ting. Matlysten bare uteblir og jeg kan leve på en banan om dagen lenge før jeg blir fysisk dårlig og bare må spise for å holde meg gående. Jula har syneliggjort hvor ille det har blitt og jeg må ta kontakt med legen når jula er over. 

Det er første gang jeg har drømt og vært fyllesyk etterpå, men dette ble altså den dagen, dagen der jeg kjenner hvorfor jeg ikke savner rusen og disse forferdelige bivirkningene. Jeg har ingen angst for hva jeg har gjort denne jula, jeg har ingenting jeg har gjort som jeg angrer på, og det føles godt. Nå skal jeg bare pleie denne drømmefyllesyken min og ta livet med ro i stua her 🙂 lite visste jeg at ett helt år etter ruskutt ville jeg drømme så virkelige drømmer om rusen og alt den fører med seg.

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er klar for å gå videre etter at jeg mistet barna mine til barnevernet

I dag har jeg sovet bort mesteparten av dagen men når jeg først våknet så fant jeg en bunt med energi som jeg brukte på noe symbolsk og viktig for meg. Jeg har ett skap i stua som er overfylt med ting barna mine har laget igjennom årenes løp, og massevis av små minner ifra dem, i dag har jeg ryddet dette skapet og puttet alle tingene i en minneboks, jeg er klar for å skape nye minner sammen med dem og fylle skapet med ting ifra nåtiden og ikke fortiden. Den fineste gaven jeg fikk i går var ett bilde av sønnen min, og nå henger han på veggen og planen er å få søsteren også på samme vegg. Jeg har bare hatt babybilder av barna mine på veggen, det er ett tegn på at jeg ikke har klart å løsrive meg ifra fortiden, og alle bildene mine er ifra den tiden dem var hos meg, i dag har jeg erstattet disse bildene med bilder ifra nå, og jeg ønsker å fylle veggen med bilder av barna mine nå når dem begynner å bli voksne, alle babybildene legger jeg i minneboksen min, og slike bokser har jeg laget hele livet og har drøssevis av disse på loftet, slik at jeg en dag kan gå igjennom dem og mimre tilbake, disse tingene man ikke behøver og ha fremme som vekker minner man ønsker å bare finne noen ganger og ikke hver eneste dag. Jeg føler jeg har gjort noe som bygger meg opp i dag, noe som bare betyr noe for meg selv og ingen andre, men det føles som om jeg er ett skritt nærmere og videre i å gå videre i livet. Barna mine har det godt, dem er trygge og har verdens beste familie rundt seg, og jeg rundet av juleaften i gårkveld med å snappe med datteren min, den beste avslutningen jeg kunne fått.

Det er 12år siden barna mine ble tvangsplasserte bort ifra meg, og det er første gang jeg klarer å gå igjennom tingene ifra fortiden, rydde opp og se fremover mot nye og bedre minner sammen med dem, det har tatt meg 12år men nå er jeg klar for å dekke veggen min med barna slik dem ser ut i dag, og ikke som de babyene dem var den gangen dem måtte flytte ifra meg. Barna har gått videre og blitt voksne smarte mennesker, nå tar jeg ett steg for meg selv på høytidelig vis.

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ut og redde verden, litt

I kveld er jeg så fylt med inntrykk at det er vanskelig og sette seg ned og blogge, tilværelsen har vist seg fra sin beste side i dag og jeg har aldri fått så mange gaver på juleaften før! jeg føler meg riktig priviligert og veldig elsket! jeg har fått så mange fine  ting og vi har kosa oss så mye her sammen med mammaen og pappaen min så vi er ganske så slitne etterhvert både av mat og kos. I kveld fikk jeg også en forespørsel ifra en av disse menneskene jeg betrakter som en av mine engler og hun ga bort en hel pose med julemat og julekos som jeg fikk gi videre til to personer som virkelig satte pris på det på julekvelden! det føles så greit og være meg på dette stedet jeg bor som faktisk får slike forespørsler som igjen gjør at jeg kan lyse opp dagen til noen andre, uten dere ingen meg! 

 

Jeg er bare så matt og tom for ord i kveld, dagen har gått over all forventning og jeg har virkelig fått slappet skikkelig av! det er en emosjonell dag for meg og en stor dag som går inni min historiebok, jeg har hatt så mange dårlige juler og mange minner kommer tilbake ifra da livet virkelig var kjipt, men nå ser alt til å bli lysere og enklere for meg og det kjennes ut som knuter jeg har gått med hele livet begynner å løsne opp, jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte, det kjennes bare ut som jeg har vært forknytt så lenge og endelig klarer å slippe taket. Bare jeg skriver det så blir jeg på gråten. Jeg håper dere har hatt en magisk dag sammen med deres kjære for det har jeg sannelig hatt! masse kjærlighet til dere i kveld 🙂

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

The most wonderful day of the year!

Juleaften er omsider her og jeg tenker mest på alle barna der ute som går med store sommerfugler i magen og klarer nesten ikke å vente på og kaste seg i pakkene, og denne dagen blir lang når man er liten. Jeg tenker på alle der ute som koser seg sammen med familiene sine, men også dem som sitter aleine i år. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og håper at dere alle vil ha en magisk juleaften og en lysende fremtid der fremme, jeg ønsker dere all kjærlighet og lykke i verden og ett spennende nytt år. Jeg har klart å få julestemningen i år, bare ved å suse rundt og gjøre disse tradisjonelle tingene, jeg har fått stemningen av å være klar i hodet og være edru til å få med meg alle disse småtingene som gjør julen til jul, jeg har fått så mange overaskelser at det er vanskelig og ikke bli emosjonell og jeg sitter med så mange inntrykk som virkelig har gått innpå meg, jeg er rørt og veldig takknemlig! 

I går tenkte jeg at det var viktig at alt var på stell til i dag og at alt skulle være så perfekt, men nå ligger det skittentøy i en haug på gulvet, benken på kjøkkenet er fylt med masse varer, bollekassene våres står på kontoret mitt og det er langt ifra perfekt her i heimen. Men vet dere hva? jeg bryr meg ikke! det er juleaften, det ser slik ut her hjemme hver eneste dag resten av året, så hvorfor ikke? hva så om man ikke har alt på stell og har full kontroll hele tiden? hva så om huset er rotete og ungene henger oppi juletreet? det er slik livet er og selvom det er juleaften så er det faktisk en helt vanlig dag i året og man skal ikke stresse seg ihjel for at denne dagen skal bli så forbanna perfekt, livet er ikke perfekt og det finnes utfordringer og kriser som kommer kastende imot oss, vi takler det litt etter litt og vi kommer som regel helberget utav det. Vi skal ikke gå med høye skuldre i dag, dette er dagen for å slappe av og nyte det vi har rundt oss, alle disse tingene som gjør oss glade og som gir oss noe, slapp av folkens og bare nyt tilværelsen. 

Nå gleder jeg meg bare til resten av denne dagen fordi jeg tror denne juleaften blir anderledes enn alle andre tidligere, jeg føler meg nesten litt fyllesyk fordi dagen i går ga så mange store inntrykk og da kjenner jeg meg alltid litt bakfull dagen derpå, jeg ser frem til å være sammen med familien min og bare slappe av, men også å besøke frelsersarmeen og se hvordan dem har laget til for jul til alle som ønsker å komme, det er så mange ildsjeler der ute som strekker seg ekstra langt i år, og vi er så heldige som får leve i dette landet. Jeg er stolt over Norge i kriser!

Julemorgen slukker alle sorger (bildedrøss)

Vi har for alvor tatt julefreden og har bunkret oss nede med mamma og dem der vi skal feire hele dagen sammen med dem! Bordet er fylt med de beste smaker julen fører med seg og jeg har en fred i sjelen. På tv-en ruller massevis av juleprogrammer og mamma har allerede kastet seg i bunaden. Pappa sitter omringet av nisser og står for maten i år, og det er slik vi liker det best! Denne jula er anderledes for hele familien, det er en ro over oss, ingen går på tå og hev og venter på katastrofene og vi er trygge på hverandre. Dette året har vært en befrielse for foreldrene mine som slipper og bekymre seg for meg lenger og det er godt og se at dem også kan senke skuldrene sine. Jeg nyter virkelig denne juleaften og håper at alle andre har det godt! 

 

Jeg har ett eneste problem denne julen og det er maten. De siste ukene har jeg bare spist når jeg har begynt å bli dårlig, og det har gått i bananer og ting som er enkle og få i seg. Spiseforstyrrelse i jula er en dårlig kombinasjon når huset bugner med mat og jeg blir uvel bare jeg tenker på å spise, jeg satser på at nyåret med terapi og proff hjelp kan også hjelpe meg på dette området! Det er ingen skam i å si åpent at man sliter litt!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share