Juleaften er omsider her og jeg tenker mest på alle barna der ute som går med store sommerfugler i magen og klarer nesten ikke å vente på og kaste seg i pakkene, og denne dagen blir lang når man er liten. Jeg tenker på alle der ute som koser seg sammen med familiene sine, men også dem som sitter aleine i år. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og håper at dere alle vil ha en magisk juleaften og en lysende fremtid der fremme, jeg ønsker dere all kjærlighet og lykke i verden og ett spennende nytt år. Jeg har klart å få julestemningen i år, bare ved å suse rundt og gjøre disse tradisjonelle tingene, jeg har fått stemningen av å være klar i hodet og være edru til å få med meg alle disse småtingene som gjør julen til jul, jeg har fått så mange overaskelser at det er vanskelig og ikke bli emosjonell og jeg sitter med så mange inntrykk som virkelig har gått innpå meg, jeg er rørt og veldig takknemlig! 

I går tenkte jeg at det var viktig at alt var på stell til i dag og at alt skulle være så perfekt, men nå ligger det skittentøy i en haug på gulvet, benken på kjøkkenet er fylt med masse varer, bollekassene våres står på kontoret mitt og det er langt ifra perfekt her i heimen. Men vet dere hva? jeg bryr meg ikke! det er juleaften, det ser slik ut her hjemme hver eneste dag resten av året, så hvorfor ikke? hva så om man ikke har alt på stell og har full kontroll hele tiden? hva så om huset er rotete og ungene henger oppi juletreet? det er slik livet er og selvom det er juleaften så er det faktisk en helt vanlig dag i året og man skal ikke stresse seg ihjel for at denne dagen skal bli så forbanna perfekt, livet er ikke perfekt og det finnes utfordringer og kriser som kommer kastende imot oss, vi takler det litt etter litt og vi kommer som regel helberget utav det. Vi skal ikke gå med høye skuldre i dag, dette er dagen for å slappe av og nyte det vi har rundt oss, alle disse tingene som gjør oss glade og som gir oss noe, slapp av folkens og bare nyt tilværelsen. 

Nå gleder jeg meg bare til resten av denne dagen fordi jeg tror denne juleaften blir anderledes enn alle andre tidligere, jeg føler meg nesten litt fyllesyk fordi dagen i går ga så mange store inntrykk og da kjenner jeg meg alltid litt bakfull dagen derpå, jeg ser frem til å være sammen med familien min og bare slappe av, men også å besøke frelsersarmeen og se hvordan dem har laget til for jul til alle som ønsker å komme, det er så mange ildsjeler der ute som strekker seg ekstra langt i år, og vi er så heldige som får leve i dette landet. Jeg er stolt over Norge i kriser!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

FYYYY flate nå er jeg sliten altså! klokka er 22 på lille juleaften og jeg har holdt ett høyt tempo i hele dag og kom akkurat hjem ifra utdeling av to kasser med bakevarer ifra bakeren på Bryggja! dagen har gått i ett med forberedelser handling og samtaler med ulike mennesker som ikke har så mange og snakke med i disse tider, jeg har fått visitt på døren av noen som var på gråten og jeg fikk en nydelig engel ifra ett vakkert menneske som viste sin støtte med det vakreste jeg vet! jeg er helt paff! tenk å være så heldig!

Jeg og min kjære har laget våres egen liten tradisjon med julestrømper og i dag fikk jeg min! den fineste genseren og lua som jeg har gått med siden jeg pakket det opp! min mann har virkelig stil! og jeg har virkelig verdens beste kjæreste og forlovede som viser meg hver eneste dag at det bare er en for meg, og det er han 🙂 klisskliss

Vi har hatt det mest koselige og meningsfulle møtet på veldig lenge, og jeg fikk for alvor se hvor mye denne gruppa betyr for dem som går i den, og det var ekstra koselig og kunne skjemme dem ekstra bort på en dag som denne! denne jobben er viktig og sammen er vi virkelig sterkere! jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å starte denne gruppa tidlig i år og at vi igjennom korona har fått lov og være sammen, støtte hverandre og være rusfrie i dette miljøet vi har skapt oss. For hver gang en ny kommer så forandrer gruppa seg til det bedre og alle smelter naturlig inn, det blir en stor familie som alltid er der for hverandre og vi blir mer som nære venner. Jeg deler de mest private tingene med mennesker som er totalt ulike meg på alle måter, det eneste vi har til felles er rusen. 

Jeg fikk også en gave i går som kom uventet og iløpet av disse førjulsdagene har jeg fått så mange overaskelser ifra så mange kanter at jeg er helt matt her jeg sitter, ingen ord i verden kan veie opp for det jeg føler for det er så sterkt og motta så masse kjærlighet bare av å være meg selv og si hvordan jeg har det innerst inne! dere gjør meg sterkere enn Hornelen! det er på grunn av dere jeg klarer dette her, og jeg skal vise dere tilliten verdig!

Nå er jeg og Sebben min så slitne at vi ligger i hver våres ende i sofaen og har ingen planer om å løfte en eneste finger mer i dag, vi har for alvor tatt juleferie, for i dag 🙂 I morgen har frelsersarmeen åpent ifra kl12 og jeg skal dit med boller som dem kan dele videre, dagen i morgen kommer til å gå med på å ha kontakt med alle rundt meg som jeg vet sliter litt ekstra på juleaften, og om det ikke hadde vært for korona hadde jeg nok fylt huset mitt med mennesker! jeg håper og krysser alle fingre for at neste år blir det slik, at jeg kan be inn alle jeg kjenner og at pappa kan lage mat til alle, jeg håper at både helsen hans holder seg og at korona holder seg borte og forsvinner. Det blir en vanskelig tid fremover, og dem som er ensomme føler seg ekstra aleine, men så lenge jeg er her skal jeg gjøre mitt ytterste for at alle jeg kjenner skal ha noen, i det minste. En magisk jul ønskes dere alle sammen, ta kontakt med noen om dere trenger det, ikke nøl… 

her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er lille juleaften i dag, men det er også onsdag og det ville være veldig rart for meg å avlyse gruppa og ta juleferie, det ville ikke falt seg naturlig for meg og jeg trenger gruppa mer enn noengang på disse dagene, jeg sitter inne med så mange følelser og så mange tanker om denne høytiden, og jeg vet ikke noe annet sted det er lettere og tømme meg for disse tankene og dele dem. Det er en emosjonell tid der man kjenner ekstra på rusen og hvordan alle disse julene i rusen var i forhold til nå, det er min første jul som edru og jeg får denne gangen med meg alle disse tingene som hører jula til, jeg har faktisk klart og forsone meg med jula og kjenner på julestemningen og dette ønsker jeg å dele med disse som betyr mest for meg.

I hverdagen går “jobben” min utpå mange ting, jeg er overalt og gjør alt mulig rart, det går fort for seg men av og til setter jeg meg ned og reflekterer over hva som egentlig betyr mest for meg, og svaret er alltid det samme! det startet med denne gruppa mi, det ble grunnlaget for min rusfrihet og det som ga meg muligheter jeg før bare kunne drømme om, det er gruppa som er fundamentet mitt og det jeg ønsker og fokusere på mest av alt, verden suser forbi og jeg er i blesten, men innerst inne er det disse onsdagene som er viktigst for meg og min rusfrihet, jeg har funnet familien min og dem som har ryggen min alltid, jeg har funnet ett fellesskap som passer for meg og som styrker meg på disse dagene der alt bare blir feil, det er på grunn av ansvaret jeg har på skuldrene mine at jeg ikke kaster meg i rusen igjen, jeg har ett ansvar også for andre mennesker og akter å aldri svikte. Om jeg bare hadde hatt meg selv og stå til ansvar for hadde det vært enklere og bare gitt hen og latt meg friste av alle disse farene rundt meg, men på grunn av den æren jeg har fått for denne gruppa så velger jeg hver eneste dag og leve som ett rusfritt menneske. 

Jeg gleder meg til å duke opp med alt som minner meg om jul på dette spesielle møtet og jeg har kjøpt inn ekstra kos til gjengen min! jeg har samlet inn penger på spleiser og har mottat masse støtte ifra personer som ønsker å støtte oss, og er veldig takknemlig for dette. Slike pengestøtter går til å dekke husleige for lokalet vi leiger, og tingene vi bruker på disse møtene, vi har også hatt julebord og bruker litt av pengene på reiser vi tar sammen på seminarer eller turer igjennom rusettervernet, jeg har mange planer som vil styrke mennesker igjennom småting som treningskort eller turer ut i skog og mark, jeg ønsker å gjøre mer i året som kommer og setter enormt pris på all støtte til denne gruppa og alle rundt!

Det er lille juleaften i dag, men det er også onsdag og det ville være veldig rart for meg å avlyse gruppa og ta juleferie, det ville ikke falt seg naturlig for meg og jeg trenger gruppa mer enn noengang på disse dagene, jeg sitter inne med så mange følelser og så mange tanker om denne høytiden, og jeg vet ikke noe annet sted det er lettere og tømme meg for disse tankene og dele dem. Det er en emosjonell tid der man kjenner ekstra på rusen og hvordan alle disse julene i rusen var i forhold til nå, det er min første jul som edru og jeg får denne gangen med meg alle disse tingene som hører jula til, jeg har faktisk klart og forsone meg med jula og kjenner på julestemningen og dette ønsker jeg å dele med disse som betyr mest for meg.

I hverdagen går “jobben” min utpå mange ting, jeg er overalt og gjør alt mulig rart, det går fort for seg men av og til setter jeg meg ned og reflekterer over hva som egentlig betyr mest for meg, og svaret er alltid det samme! det startet med denne gruppa mi, det ble grunnlaget for min rusfrihet og det som ga meg muligheter jeg før bare kunne drømme om, det er gruppa som er fundamentet mitt og det jeg ønsker og fokusere på mest av alt, verden suser forbi og jeg er i blesten, men innerst inne er det disse onsdagene som er viktigst for meg og min rusfrihet, jeg har funnet familien min og dem som har ryggen min alltid, jeg har funnet ett fellesskap som passer for meg og som styrker meg på disse dagene der alt bare blir feil, det er på grunn av ansvaret jeg har på skuldrene mine at jeg ikke kaster meg i rusen igjen, jeg har ett ansvar også for andre mennesker og akter å aldri svikte. Om jeg bare hadde hatt meg selv og stå til ansvar for hadde det vært enklere og bare gitt hen og latt meg friste av alle disse farene rundt meg, men på grunn av den æren jeg har fått for denne gruppa så velger jeg hver eneste dag og leve som ett rusfritt menneske. 

Jeg gleder meg til å duke opp med alt som minner meg om jul på dette spesielle møtet og jeg har kjøpt inn ekstra kos til gjengen min! jeg har samlet inn penger på spleiser og har mottat masse støtte ifra personer som ønsker å støtte oss, og er veldig takknemlig for dette. Slike pengestøtter går til å dekke husleige for lokalet vi leiger, og tingene vi bruker på disse møtene, vi har også hatt julebord og bruker litt av pengene på reiser vi tar sammen på seminarer eller turer igjennom rusettervernet, jeg har mange planer som vil styrke mennesker igjennom småting som treningskort eller turer ut i skog og mark, jeg ønsker å gjøre mer i året som kommer og setter enormt pris på all støtte til denne gruppa og alle rundt!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som barn var dette den største dagen i året da vi var på juleselskap og delte pakker oss imellom, hele familien var samlet og det var endelig tid for jul. Lille juleaften vekker mange minner ifra da jeg hadde barna mine og alle forberedelsene, men også den jula da jeg for alvor innsåg at jeg hadde store problemer med narkotika. Lille juleaften måtte noen minne meg på at det faktisk var lille juleaften og jeg husker ennå hvor ufattelig skuffet jeg ble over meg selv. I mitt voksne liv har jeg brukt denne dagen til party og har som regel vært grusom fyllesyk på juleaften og jeg har flyktet ifra alle disse forventningene og disse tankene om hva julen faktisk innebærer. Det er en vond tid og stå utenfor på, man føler seg enda mer aleine og andeledes og man rekker ikke opp til alle disse forventningene til både økonomi og livssituasjon. I år er det anderledes men før da jeg gikk ut i julen møtte jeg på mange jeg gikk på skole sammen med, da alle kommer hjem til jul og jeg tok meg selv i å føle enda værre om mulig, alle sammen hadde kommet seg videre mens jeg stod på samme stillet og følte meg lite stolt over livet mens dem viste frem sine prestasjoner. 

Jula for meg har alltid vært en traumatisk tid som alltid har vært tiden for rusen, det er allment godkjent og drikke ekstra i julen og jeg oppfordrer alle som har barn i huset om å kutte ut alkoholen på bordet til barna har lagt seg og har fått glede seg over juleaften fordi det er dem det faktisk handler om. Jeg har selv vokst opp i rusen og denne høytiden er ekstra sårbar for barna når de voksne forandrer seg etterhvert som glassene blir tomme på bordene, jeg vet selv hvordan det føles når jeg som barn følte ansvar for de voksne og hvor skuffet jeg ofte ble når lovnader og løfter ble brutt på løpende bånd. Ikke svikt barna i jula.

Nå når jeg er edru i hodet og ser klarere, ser jeg også hvorfor jula har vært så vanskelig for meg, det er så mange ting som skjer i tiden før og jeg ser disse tendensene rundt meg men som jeg klarer å distansere meg ifra nå. Mennesker rundt meg drikker og i jula er det visst greit, og selvom man er alkoholiker så er det OK og drikke i jula, noe som jeg ikke klarer og akseptere. Jeg kjenner på skuffelsen men jeg kjenner også noen ganger på at jeg ikke blir respektert for det jeg nå gjør, fordi andre rundt meg drikker. Det virker som om noen ikke forstår den jobben jeg legger ned i og faktisk ikke ruse meg, og vifter nesten med alkoholen foran ansiktet mitt. Jeg kjemper en ensom kamp ofte og den eneste jeg har og stole på er meg selv og valget jeg har tatt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er lille juleaften i heimen og jeg har sove på sofaen i mange timer etter at jeg faktisk stod opp, det er en fred i huset og jeg håper den fortsetter hele jula. Det er rart for meg at det er jul nå og at jeg er rusfri både i kropp og sinn og faktisk har overskuddet til og også hjelpe andre i denne tiden. Alt er forandret rundt meg og jeg har vendt hele livet helt om dette året, ingenting ligner på hvordan det var før og jeg har blitt trygg i denne rollen som den edrue Monica, jeg har funnet meg selv og liker meg faktisk ganske så godt og har funnet noen kvaliteter jeg før rusa bort men som jeg kan bruke til å hjelpe andre som fortsatt sliter, jeg har møtt på utfordringer og stått i store kriser der alle trodde jeg ville sprekke og ikke holde ut lenger, men jeg har holdt meg til valget jeg tok og klart å kjempe meg tilbake hver eneste gang. Jeg håper at året som kommer blir roligere og at utfordringene ikke kommer så ofte og så kraftig som det første året, men jeg vet at livet skjer og at på en dag kan alt være forandret, jeg er helt klar over at jeg er en rusmisbruker og kommer til å bruke lang tid på og bli helt frisk, om jeg noengang vil bli det. Det skjer ikke over natta, men jeg skal gjøre mitt beste for å aldri gå tilbake til den jeg var. Jeg ønsker dere en riktig god jul kjære lesere! tusen takk for støtten dere har gitt meg og den styrken jeg føler når jeg deler med dere, dere har reddet meg ifra ensomheten og tankene som kunne skadet meg på lang sikt! uten dere ingen meg! masse kjærlighet til dere!

Akkurat nå kjenner jeg hvor viktig denne bloggen har blitt for meg og hvilket talerør dette faktisk er for meg, jeg kjenner jeg blir så provosert og krenket av både blokkeringer og kommentarer om at jeg har for sterke meninger, det er ingenting jeg kan gjøre med saken, foruten å sende hundrevis av klager til Facebook som aldri svarer. Når bloggen handler om rusfriheten og veien tilbake til det normale livet så kjenner jeg at det treffer noe veldig ømt og personlig for meg, og jeg kjenner det rasler i sjelen når dette blir motarbeidet. Hadde bloggen handlet om alt jeg kjøper meg av klær og utseendet mitt eller alle millionene jeg faktisk ikke har på konto hadde saken vært en helt annen, men når jeg legger sjelen i noe så gjør jeg det med hele meg, og blir dermed enda mere støtt når jeg faktisk ikke får dele denne bloggen som tusenvis av mennesker har kommentert faktisk gir håp og lys for dem! det er tydelig at verden trenger en blogg som dette, helt fullstendig ærlig og åpent om noe som er så tabutisert at det ikke ligner grisen! det finnes så mye tabu over det jeg har valgt å skrive åpent og ærlig om, at dere ikke vil tro det og det er slike fordommer som faktisk jeg kjenner på akkurat nå, når bloggen blir forvekslet med spam og for sterke meninger, sikkert av mennesker som sitter med store fordommer for mennesker som meg som faktisk klarer seg og ikke er redd for å påpeke alle feilene som finnes der ute. Jeg kjenner luften går utav ballongen, jeg blir sint og lei meg og egentlig rådvill og uten makt til å påvirke noe som helst, jeg kjenner meg uviktig og som en byrde og akkurat som den rusmisbrukeren jeg en gang var, uten en stemme og uten rettigheter som alle andre, jeg føler jeg burde gå tilbake til buret mitt, holde meg for meg selv og for alt i verden ikke ytre meg fritt for å ikke støte noen. 

Jeg tenker at dem som blir støtt av denne bloggen burde gå inni seg selv og finne ut hvorfor, for jeg er sikker på at disse menneskene trenger en selvransakelse som jeg har valgt og ta med meg selv, jeg tror slike ransakelser faktisk kan styrke deg som menneske men også åpne øynene for verden vi er en del av, og av og til kommer man over ting man aldri har sett før. Å lukke øynene for alle problemene rundt en er en farlig ting, men jeg forstår at det er behagelig og godt og leve inni ei boble der alt er fantastisk, og jeg forstår også at det er godt og ha noen å snakke dritt om 🙂 og jeg forstår også veldig godt at det kan bli ubehagelig at ett mobbeoffer som har tatt imot dritt hele livet fra samfunnet rundt seg åpner munnen etter å ha endret livet sitt ifra ruin til suksess, sannheten er ubehagelig og svelge noen ganger, men når jeg har klart og ta ansvar for absolutt alt i min fortid, og klart og ta grep, så forventer jeg faktisk noe tilbake. Jeg forventer egentlig at samfunnet endrer seg idet vi som har opplevd alt dette våger og åpne munnen om det, at mennesker tar til seg at alt ikke er ok alltid, og at man rydder opp! jeg forventer egentlig og bli hørt når jeg har så viktige ting på hjertet, og jeg går ikke lenger tilbake til buret mitt og stenger alt inne, fordi jeg innser at jeg kan bane vei også for de andre som sitter igjen i rusen. Jeg skal love dere at få av dere hadde orket og gå i mine sko i mer enn en dag, det hadde nesten ingen av dere klart, så jeg blir mektig provosert når en så viktig blogg blir blokkert på sosiale medier mens all den andre galskapen slipper forbi! 

Åpen ærlig og rusfri om dere liker det eller ei.

Akkurat nå kjenner jeg hvor viktig denne bloggen har blitt for meg og hvilket talerør dette faktisk er for meg, jeg kjenner jeg blir så provosert og krenket av både blokkeringer og kommentarer om at jeg har for sterke meninger, det er ingenting jeg kan gjøre med saken, foruten å sende hundrevis av klager til Facebook som aldri svarer. Når bloggen handler om rusfriheten og veien tilbake til det normale livet så kjenner jeg at det treffer noe veldig ømt og personlig for meg, og jeg kjenner det rasler i sjelen når dette blir motarbeidet. Hadde bloggen handlet om alt jeg kjøper meg av klær og utseendet mitt eller alle millionene jeg faktisk ikke har på konto hadde saken vært en helt annen, men når jeg legger sjelen i noe så gjør jeg det med hele meg, og blir dermed enda mere støtt når jeg faktisk ikke får dele denne bloggen som tusenvis av mennesker har kommentert faktisk gir håp og lys for dem! det er tydelig at verden trenger en blogg som dette, helt fullstendig ærlig og åpent om noe som er så tabutisert at det ikke ligner grisen! det finnes så mye tabu over det jeg har valgt å skrive åpent og ærlig om, at dere ikke vil tro det og det er slike fordommer som faktisk jeg kjenner på akkurat nå, når bloggen blir forvekslet med spam og for sterke meninger, sikkert av mennesker som sitter med store fordommer for mennesker som meg som faktisk klarer seg og ikke er redd for å påpeke alle feilene som finnes der ute. Jeg kjenner luften går utav ballongen, jeg blir sint og lei meg og egentlig rådvill og uten makt til å påvirke noe som helst, jeg kjenner meg uviktig og som en byrde og akkurat som den rusmisbrukeren jeg en gang var, uten en stemme og uten rettigheter som alle andre, jeg føler jeg burde gå tilbake til buret mitt, holde meg for meg selv og for alt i verden ikke ytre meg fritt for å ikke støte noen. 

Jeg tenker at dem som blir støtt av denne bloggen burde gå inni seg selv og finne ut hvorfor, for jeg er sikker på at disse menneskene trenger en selvransakelse som jeg har valgt og ta med meg selv, jeg tror slike ransakelser faktisk kan styrke deg som menneske men også åpne øynene for verden vi er en del av, og av og til kommer man over ting man aldri har sett før. Å lukke øynene for alle problemene rundt en er en farlig ting, men jeg forstår at det er behagelig og godt og leve inni ei boble der alt er fantastisk, og jeg forstår også at det er godt og ha noen å snakke dritt om 🙂 og jeg forstår også veldig godt at det kan bli ubehagelig at ett mobbeoffer som har tatt imot dritt hele livet fra samfunnet rundt seg åpner munnen etter å ha endret livet sitt ifra ruin til suksess, sannheten er ubehagelig og svelge noen ganger, men når jeg har klart og ta ansvar for absolutt alt i min fortid, og klart og ta grep, så forventer jeg faktisk noe tilbake. Jeg forventer egentlig at samfunnet endrer seg idet vi som har opplevd alt dette våger og åpne munnen om det, at mennesker tar til seg at alt ikke er ok alltid, og at man rydder opp! jeg forventer egentlig og bli hørt når jeg har så viktige ting på hjertet, og jeg går ikke lenger tilbake til buret mitt og stenger alt inne, fordi jeg innser at jeg kan bane vei også for de andre som sitter igjen i rusen. Jeg skal love dere at få av dere hadde orket og gå i mine sko i mer enn en dag, det hadde nesten ingen av dere klart, så jeg blir mektig provosert når en så viktig blogg blir blokkert på sosiale medier mens all den andre galskapen slipper forbi! 

Åpen ærlig og rusfri om dere liker det eller ei.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag har vi hatt besøk av mitt søskenbarn og hennes datter og sist jeg såg henne var i 2003! det er helt vanvittig da hun bare bor en times tid unna men alt har rent uti sanden og jeg har faktisk ikke hatt noe kontakt på så mange år. Det blir ikke like lenge til neste gang og jeg innser hvor lite familiær jeg har vært det siste tiåret og hvor mange ting jeg har gått glipp av mens verden glidde forbi og jeg satt på samme viset. Verden har gått videre uten meg føler jeg på mange måter og nå prøver jeg å hente meg innigjen på alle disse områdene som ble preget av rusen min, etterhvert vil dette gå tilbake til normalen og familie er det viktigste av alt. 

Min kjære har hatt sin siste dag på jobb i dag før jul, og har hele 13 dager juleferie som han skal tilbringe sammen med meg! jeg har prøvd å rydde litt og gjøre de siste tingene slik at han bare kunne komme hjem og slappe av. As we speak ligger han på sofaen med dyna tullet rundt seg og har for alvor tatt juleferie! 🙂 jeg ser slik frem til å få disse dagene sammen med han, for oppi alt stress og hverdag har vi glemt litt og bare være kjærester, denne fellen mange par går i og nå skal vi ta oss innigjen og lade opp til ett hektisk år med masse nye muligheter! det ser ut som ting ordner seg for oss, det faller på plass og plutselig har vi ett normalt og trygt liv på alle måter, dette har virkelig vært året våres! 

Denne berømte julestemningen kommer i rykk og napp og de minste ting kan gi meg kriblinger i magen! mest av alt får jeg kriblinger i magen av å tenke på at jeg er edru og skal nyte 13 dager med familien min her hjemme, hele 13 dager foran oss der vi har null planer om annet enn koselige ting sammen med dem vi bryr oss mest om! jeg får kriblinger i magen av å tenke på stemningen barna mine nå kjenner på og julestemningen dem kjenner på, bare alle rundt meg har det godt, så har jeg det faktisk ganske så bra selv, og jula handler om dette. Vi kunne hatt det så mye værre, det vet vi så godt og jeg er så takknemlig for at jeg får lov og leve livet mitt som jeg gjør, uten angsten og higet som alltid kontrollerte meg. Takknemlighet er stikkordet for året som har gått og tiden som kommer.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har mange tanker nå rundt de pårørende til rusavhengige men det hadde jeg aldri når jeg rusa meg. Jeg sitter med mye tanker rundt hva jeg hadde gjort om min datter kom hjem som jeg en gang gjor og sa til mamma at jeg hadde blitt voldtatt eller skambanket av kjærestene mine, hva ville jeg gjort i disse situasjonene? hun har funnet meg idet jeg holdt på og ta mitt eget liv og har funnet meg i situasjoner der jeg ikke kunne ta vare på meg selv, og på mange måter var hun min medavhengige. Når man er i rusen ser man bare den og seg selv, men etter at jeg ble edru så har dette gått innover meg og jeg ser hvilken belastning jeg har vært for dem rundt meg. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde taklet dette som hun har gjort og beundrer henne for styrken hun alltid har vist.

Å være pårørende til rusavhengig har jeg jo vært hele livet selv, det er en vanskelig posisjon og være i og man har null kontroll. Ofte oppfører den rusavhengige seg mer som ett dyr enn ett menneske som handler bare på impuls og instinkt, det er overhode ingenting de pårørende kan gjøre for å hindre noe eller stoppe den rusavhengige som har ett mission, og ofte er det faktisk bare best og kutte ut og fokusere på seg selv. Mange pårørende sliter seg fullstendig ut på den rusavhengige, dem strekker seg så langt at strikken ikke kan strekkes lenger, dem gjør alt for at den rusavhengige skal ha det bra og ha alt en trenger, men på samme tid gjør man det mulig for den rusavhengige til å fortsette og ruse seg. Det eneste som faktisk fungerer er å sette krav og grenser for seg selv, ikke la dem ruse seg og ringe deg ned midt på natten eller ikke la dem oppsøke deg når dem er i rusen, først når du setter knallharde grenser og regler skapes det respekt også ifra den rusavhengige. Det er så ekkelt og tenke på, men som rusavhengig ser man ned på de som viser svakhet, om man ser at man kan utnytte en situasjon så gjør man faktisk det og det eneste som reddet meg var to mennesker som faktisk satte grenser for meg da jeg var som værst. 

Å kutte ut sitt eget barn er noe som ikke ligger til en mors natur, det strider faktisk imot absolutt alle normer og regler for en mor, men det er faktisk det eneste man ofte må gjøre for å redde sitt eget barns liv. Det værste man kan gjøre er å muliggjøre rusen og sy puter under armene på den rusavhengige og om man ikke tar vare på seg selv og ikke lar seg utnytte så tar den rusavhengige hele deg. Det er så mange pårørende der ute som sitter med hele byrden til den rusavhengige, det er disse det går utover mens den rusavhengige lever livet uten skrupler. Så mange ganger er det de pårørende som må rydde opp og fikse opp i problemer som ikke er deres, og når livet til den rusavhengige påvirker hele livet til de pårørende så har det gått for langt og man må bare ta ett valg. Jeg tenker mye på de pårørende i disse tider med både korona men også julehøytiden, man sitter med ett valg som er umulig og ta, skal man invitere den rusavhengige eller ikke? hva går man til om man inviterer en rusavhengig inni hjemmet sammen med andre? hva om den rusavhengige blir sittende aleine på juleaften? det er så mange problemstillinger og så mange ubehagelige valg og ta, men de må tas for både de pårørendes del og den rusavhengige. Sett klare og brutale regler og grenser, det er det eneste som kan redde situasjonen.

På en av våres tusenvise handleturer går ruta som den alltid gjør, og vi kastet oss rett i spriten jeg og min far 😊 jeg fikk ett anfall av ticks og sa høyt ut til noen jeg kjenner at i denne familien deler vi på spriten. Først etterpå såg jeg at det var mange som fikk med seg spøken min, og alle her på stedet vet at både jeg og pappa har alkoholproblemer så flere fikk seg en god latter.
Jeg kom ned til pappa en times tid senere og han lo fortsatt av kommentaren i butikken, og det sier litt om humoren i familien! Vi har rett og slett hatt så mye motgang og dritt at vi nå bare fjoller og spøker alvorlige ting litt bort og vi to som begge er rammet av sosial angst blir dagens innslag på butikken på en helt vanlig mandag!
Den beste kuren for angsten er og trosse den og det gjør godt i sjelen og få andre til å le, både av meg og med meg 😂