Akkurat nå kjenner jeg hvor viktig denne bloggen har blitt for meg og hvilket talerør dette faktisk er for meg, jeg kjenner jeg blir så provosert og krenket av både blokkeringer og kommentarer om at jeg har for sterke meninger, det er ingenting jeg kan gjøre med saken, foruten å sende hundrevis av klager til Facebook som aldri svarer. Når bloggen handler om rusfriheten og veien tilbake til det normale livet så kjenner jeg at det treffer noe veldig ømt og personlig for meg, og jeg kjenner det rasler i sjelen når dette blir motarbeidet. Hadde bloggen handlet om alt jeg kjøper meg av klær og utseendet mitt eller alle millionene jeg faktisk ikke har på konto hadde saken vært en helt annen, men når jeg legger sjelen i noe så gjør jeg det med hele meg, og blir dermed enda mere støtt når jeg faktisk ikke får dele denne bloggen som tusenvis av mennesker har kommentert faktisk gir håp og lys for dem! det er tydelig at verden trenger en blogg som dette, helt fullstendig ærlig og åpent om noe som er så tabutisert at det ikke ligner grisen! det finnes så mye tabu over det jeg har valgt å skrive åpent og ærlig om, at dere ikke vil tro det og det er slike fordommer som faktisk jeg kjenner på akkurat nå, når bloggen blir forvekslet med spam og for sterke meninger, sikkert av mennesker som sitter med store fordommer for mennesker som meg som faktisk klarer seg og ikke er redd for å påpeke alle feilene som finnes der ute. Jeg kjenner luften går utav ballongen, jeg blir sint og lei meg og egentlig rådvill og uten makt til å påvirke noe som helst, jeg kjenner meg uviktig og som en byrde og akkurat som den rusmisbrukeren jeg en gang var, uten en stemme og uten rettigheter som alle andre, jeg føler jeg burde gå tilbake til buret mitt, holde meg for meg selv og for alt i verden ikke ytre meg fritt for å ikke støte noen.
Jeg tenker at dem som blir støtt av denne bloggen burde gå inni seg selv og finne ut hvorfor, for jeg er sikker på at disse menneskene trenger en selvransakelse som jeg har valgt og ta med meg selv, jeg tror slike ransakelser faktisk kan styrke deg som menneske men også åpne øynene for verden vi er en del av, og av og til kommer man over ting man aldri har sett før. Å lukke øynene for alle problemene rundt en er en farlig ting, men jeg forstår at det er behagelig og godt og leve inni ei boble der alt er fantastisk, og jeg forstår også at det er godt og ha noen å snakke dritt om 🙂 og jeg forstår også veldig godt at det kan bli ubehagelig at ett mobbeoffer som har tatt imot dritt hele livet fra samfunnet rundt seg åpner munnen etter å ha endret livet sitt ifra ruin til suksess, sannheten er ubehagelig og svelge noen ganger, men når jeg har klart og ta ansvar for absolutt alt i min fortid, og klart og ta grep, så forventer jeg faktisk noe tilbake. Jeg forventer egentlig at samfunnet endrer seg idet vi som har opplevd alt dette våger og åpne munnen om det, at mennesker tar til seg at alt ikke er ok alltid, og at man rydder opp! jeg forventer egentlig og bli hørt når jeg har så viktige ting på hjertet, og jeg går ikke lenger tilbake til buret mitt og stenger alt inne, fordi jeg innser at jeg kan bane vei også for de andre som sitter igjen i rusen. Jeg skal love dere at få av dere hadde orket og gå i mine sko i mer enn en dag, det hadde nesten ingen av dere klart, så jeg blir mektig provosert når en så viktig blogg blir blokkert på sosiale medier mens all den andre galskapen slipper forbi!
Åpen ærlig og rusfri om dere liker det eller ei.
