I gårkveld kjørte vi rundt gaver ifra mamma til familien og vi kjørte forbi huset som alltid pynter mest når denne høytiden setter inn, vi har kjørt forbi dette huset hele barndommen min og i går var det julestemning i bilen da min kjære satt på julemusikk. Jeg brøt ut at jeg faktisk kjenner på julestemningen, denne kriblingen i magen når man ser noe pent og koselig og vi klina til med å kaste opp masse lys i stua når vi kom hjem og stemningen kom for fullt! jula har alltid vært fylt med drama og styr det er liksom helt standar at alt bare går til helvete i desember og at det bare er kaos rundt oss, mest fordi jeg har rusa bort hvert eneste år siden jeg mistet barna mine.

Det er disse forventningene til at man skal kose seg så fælt, ha alt på stell og stresse seg igjennom helt til juleaften kommer, og dem som ellers står utenfor føler seg ekstra aleine. I år har jeg ikke stressa en eneste gang og har tatt det med knusende ro! jeg ble ferdig med julegavene i november og har tatt pyntingen og stresset over tid, det eneste jeg har planlagt for denne jula er og kjøre ut boller til mennesker som fortjener det, og snakke ekstra med dem som er rundt meg for å hindre ensomheten jula bringer med seg. Denne jula er anderledes for alle, det er ikke bare slike som meg som kjenner på angsten og det å sitte aleine, det føles på en psyko måte veldig greit at hele verden nå får føle på hvordan jeg faktisk har hatt det i alle disse årene, med denne sosiale angsten som har bura meg inne og distansert meg ifra samfunnet rundt meg, denne dvalen vi legger bak oss har gjort oss mer oppmerksomme på andre mennesker, også dem vi ikke kjenner personlig og alle lysene som nå lyser ute, lyser for alle og ikke bare disse som har alt på stell og har råd til jula som er en dyr affære. På mange måter har denne pandemien gjort underverker på medmenneskeligheten, og jeg håper det varer også når denne trusselen er borte og hverdagen blir normalisert igjen. 

I dag tar jeg jula tilbake på min helt egen måte! tanta mi har alltid hatt juleselskap med deilig mat og julepakkeutveksling, i år blir det anderledes siden alle ikke kan samles, men det er også det første året på 12år jeg deltar på dette selskapet. I barndommen var dette starten på jula, det var da det virkelig var jul så i år skal jeg for første gang siden jeg ble for alvor rusmisbruker delta på dette og se om julestemningen ifra barndommen kommer tilbake! familieverdiene har rent uti sanden når rusen har rent inn, og jeg har distansert meg også fra dem.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg legger ved mange bilder av stemningen i huset! nå begynner det å ligne på noe! ha en finfin dag kjære lesere!

FOR en dag folkens! jeg er faktisk helt matt etter denne lange men kjekke dagen sammen med familien min 🙂 jeg har kjørt rundt som en jojo og fikset og styra på og jeg er faktisk helt ferdig før jul og det er mange dager igjen! i dag har vi vært på juleselskap hos tanten min! det er faktisk hele 12år siden sist jeg var på dette tradisjonsrike juleselskapet og jeg kjenner at julestemningen er på gli 🙂 dere ser jo på bildene at det faktisk er fysisk umulig og ikke kjenne litt på denne berømte stemningen når alt er så julete og koselig.

Jeg og min kjære har laget våres egen tradisjon med julestrømpe, så barnslige som vi er og jeg har en mann  som ble veldig fornøgd med sin, nå venter jeg bare i spenning på min og hva han nå kan finne på! små barn og gleder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sååå har jeg og Sebben vært og handlet inn matvarer og drikkevarer til jula og har fylt opp både kjøleskap og skapene med alt som fremkaller smakene av jul, når jeg tenker meg om så er det dette julen handler om, maten og alle fristelsene slik at man må på en real slankekur når jula er over, det er høytiden for kos og kjøleskapet som hvert eneste år har blitt fylt til randen med alkohol inneholder nå ting som er langt mer fristende og sunnere for både kropp og sinn, tidene forandrer seg og nå er det jula jeg ser frem til, uten rusen.

Jula for meg handler ikke om alle disse store tingene og de dyre gavene, det handler om at jeg får tid sammen med familien min og min kjære som har fri i mange dager på rappen. Det handler om å være ekstra grei med alle rundt meg, vise ekstra omtanke og sende en ekstra tekstmelding til noen jeg ellers snakker lite med, det handler om disse småtingene som lyser opp hverdagen og jeg tenker at dette er noe jeg ønsker å ta med meg også videre i det nye året som kommer, verden ligger der foran meg med så mange muligheter jeg aldri før har hatt, jeg kan nå så langt jeg ønsker og det er bare meg selv som setter grensene. Det føles godt å ta fatt på denne høytiden med ett rusfritt sinn der jeg faktisk har plass til andre enn meg selv, jeg har kapasitet til å hjelpe også andre, noe jeg aldri kunne ha forestilt meg før. Jeg kommer ifra krigen, jeg må regne med noen skader og men. Fortiden vil alltid prege meg, men jeg har valgt riktig og vil bruke fremtiden til å gjøre opp for alt, jeg ønsker å gjøre andre også sterkere, sterke nok til å ta det samme valget som jeg har tatt, vise at lyset og håpet er der om man ønsker det nok. Å bruke egenerfaring er det eneste som fungerer i mange tilfeller og jeg akter å bruke det med både omhu og respekt, jeg har en makt jeg ikke ønsker og misbruke og min tillit er sterk. 

Jula vil aldri bli det samme uten barna mine, men jula kan bli bra uten dem så lenge jeg vet dem har det godt og vet hvem jeg er i livene deres, jeg er heldig som får ha så mye kontakt med dem og at dem aldri vil være i tvil på hvor høyt jeg elsker dem. Mange som mister barna sine til barnevernet mister dem faktisk, det har jeg aldri gjort. Jeg skrev tidligere at jula er meningsløs uten dem, men jeg innser at jeg har tatt feil. I jula kan jeg forandre verden litt for noen, jeg kan være den lille forskjellen for mennesker som sitter i samme situasjon som meg, det er en stor makt og ha. Vi mennesker tror vi ikke har noen betydning i det store bildet, men for noen er vi alt. Jula vil ikke bli meningsløs uten barna, det vil være trist uten dem men jeg har tatt grep om livet og det er mange som er glad i meg, at jeg nå er edru igjennom min første jul betyr noe, også for barna mine. Dette blir den mest betydningsfulle jula i mitt liv, en dag av gangen og ofte en time av gangen. 

Jeg er ikke like ihuga etter å blogge etter at jeg ble blokkert og jeg mister mesteparten av leserene mine, jeg har faktisk fått det litt oppi halsen og har tatt meg en liten tenkepause. Jeg slutter aldri og blogge, jeg får så mange psykiske fordeler ved å dele, men Facebook har rett og slett gitt meg en gylden mulighet til å ta meg en liten timeout til og nyte det jeg har oppnådd her i livet. I dag har jeg hatt en helt magisk dag, der jeg har bare vært meg selv uten dette higet etter å oppdatere bloggen, for det har faktisk blitt en del av hverdagen og sette seg ned og blogge 4 ganger for dag, det er som en liten jobb og tar enormt med tid. Jeg kjenner at det faktisk har vært litt godt og bare nyte denne søndagen sammen med min kjære uten å ha dette i bakhodet og vi har fått gjort masse som vi har utsatt i en evighet. 

I den hektiske hverdagen vi har preges leiligheten og ikke minst bilen av dette og det hoper seg opp med ting som burde gjøres men som utsettes i det uendelige. Jeg takler det veldig dårlig når det blir for mange ting rundt meg og småting kan velte lasset mitt. I dag har vi fått gjort alle disse småtingene og jeg kjenner at byrdene bare letter ifra skuldrene og julestemningen kommer sigende, vi har vært og kjøpt noen smågaver og kjørt oss en tur i regnværet, og jeg husker faktisk ikke sist vi bare kjørte rundt øya her uten mål og mening. Det er helt tydelig at jeg ikke nyter dette livet til det fulle, når disse tingene som er viktige for min egen trivsel blir utsatt for at jeg skal få tid til andre ting. Vi har pakket ut tingene til katten og fått rydda opp etter han, og jeg avslutter herved dette kapittelet og går videre, vi gjor en innsats for å gi han ett bedre liv, en mission og den ble complete. 

Min kjære har to dager igjen på jobb så har han en lang juleferie! 🙂 det blir godt og uvant og ha han hjemme døgnet rundt for det er lenge siden vi hadde tid til hverandre. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye eventyr og jeg gleder meg til at stemningen rundt denne høytiden faktisk slår til! det er vanskelig og forholde seg til ting man aldri har måttet konfrontere før, for jeg har alltid kunnet flykte i rusen og desember mnd har alltid vært den værste måneden i året for min rus. Jeg går med hevet hode og opplever ingen sug, jeg har alt jeg trenger og alle forutsetninger for å få en magisk jul sammen med familien min, det tar bare litt ekstra tid men snart er jeg der og kan omfavne denne høytiden som alltid har vært ille. Jeg er på gli og på vei til ett bedre sted! 🙂

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det blir faktisk bedre og alt ordner seg til slutt for snille piker sier dem 🙂 så vi satser på at det stemmer og kjører på med å ta fatt på denne søndagen! vi har som alltid noe å henge fingrene i og kjeder oss aldri i hverandres selskap her i huset og det skjer alltid noe som gjør dagen lettere og fordøye, også på dårlige dager som i går 🙂 det er det som er så fint oppi alt, det dukker opp positive ting uansett hvor mørkt det enn blir, og derfor klarer man å holde ut. 

Jeg er den som kan sitte og le av meg selv og nå sitter jeg og tenker over gårsdagen og hvor sinnsykt teit jeg egentlig var. ALT var mørkt i hodet, ingenting i verden var lyst og jeg var bare helt nede, selvom jeg har så mange ting her i livet som burde gitt gnisten. Jeg tenker vi mennesker har godt av å være der av og til, når ting bare hoper seg opp og lager spenninger i kroppen som nesten tar fyr så er det faktisk bare godt og bare ha det dritt. Det er jo ikke meningen at vi skal være ekstatisk glade hele tiden og at alt bare faller på plass, vi skal ha litt og kjempe for og jeg liker en utfordring eller to. Jeg merker at jeg liker best når jeg sliter litt, når jeg har målet i det fjerne og noe og fighte for, jeg liker ikke når alt bare går på skinner for da blir jeg redd for hva som vil gå galt denne gangen. Jeg tror faktisk ikke at jeg vil sprekke når jeg sliter fordi da er jeg så fokusert, det er helst når alt er perfekt rundt meg og jeg glemmer hvor jeg kommer ifra jeg kan gå på en skikkelig smell. Jeg er rett og slett en sliter. 

Vi er nå inni perioden der jeg savner barna mine mest, det er jul overalt og jeg mener at julen handler om barna i huset og dette er deres tid, nå har det seg slik at vi ikke har barn i huset dem er jo borte, og jeg finner liksom aldri denne gnisten til å lage til eller styre rundt for meg selv. I år skulle vi lage våres egne tradisjoner siden det er første året jeg og min kjære feirer skikkelig jul sammen, men det har rent ut i sanden fordi jeg ikke klarer å ta tak! når jeg ikke har barna mine i huset så finner jeg ikke denne julestemningen og ting rundt meg blir mer meningsløse. Det er min første edrue jul og jeg kjenner på følelser jeg aldri før har måttet håndtere, og jeg tror at nedturen i går bare handler om savnet etter dem, innerst inne. Det er vondt at jeg ikke får se dem pakke opp pakkene, spise juleribba eller ansiktene deres når dem våkner på juleaften, jeg går glipp av alle disse småtingene som hører jula til og sitter bare igjen med masse minner ifra den tiden dem bare var mine. Jeg skal prøve og ta fatt på denne dagen og prøver så godt jeg kan og ta denne jula tilbake, men det er ganske så meningsløst når jeg sitter uten de to viktigste personene i verden for meg. Det er skikkelig trist. 

I dag har jeg hatt en av disse dagene der man kan plassere ut alle mulige aktiviteter i verden, slike enorme ting man drømmer om hele livet om å få oppleve, men akkurat i dag hadde jeg ikke funnet glede i en eneste ting , det er ABSOLUTT ingenting som frister av syssler eller mat og i dag har jeg virkelig bare hatt en megadårlig dag, rett og slett… når man snakker om kjelleren, så vet jeg så inderlig godt hva dem snakker om, og jeg har vært der flere ganger i dag. 

Fordelen ved å ikke få lov og dele denne bloggen på facebook er jo det at bare dem som er mest ihuga og mest intressert i faktisk hvordan jeg har det gidder og gå innpå for å lese, og da slipper jeg også og pakke inn tingene i sølvpapir og late som om jeg er noe jeg overhode ikke er. I dag har jeg hatt det mørkt mentalt, og har vært flere ganger i den berømte kjelleren ! men det positive er at jeg vet igjennom det hele at det faktisk blir bedre, og først da jeg bare innså at dette var en av disse dårlige dagene og lot meg selv tenke negativt for en stund, så slapp det på en måte.

Når jeg faktisk lar meg selv bare falle inni denne dype depresjonen, så tar jeg meg selv i å le av meg selv. Når verden er så full i store problemer, og når jeg kommer ifra ett liv ifra helvetet, så er det litt tragikomisk at jeg sitter nå og er skikkelig deppa over at facebook har blokket bloggen min. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Dette har bygget seg opp over tid, denne spenningen i kroppen og nervene som er til og ta og føle på , jeg har vært og besøkt barna mine, det er jul overalt og jeg måtte gi videre katten som har blitt min beste venn, og for og toppe det hele har jeg skjært opp hele tungen min på jekselen som jeg knakk her en dag, jeg har liksom gått som en løs kanon, og i dag har det virkelig bare vært helt forferdelig vanskelig og holde seg oppe. Det er så mange ting på en og samme gang, jeg gjør dette for første gang og jeg glemmer det lett, det er så mange inntrykk og så mange motstridende tanker og følelser som må plasseres, og jeg har bare vært edru i ett år. 

Det er heldigvis ikke ofte jeg har så dårlige dager, det er faktisk den mest negative dagen jeg har hatt til nå, og som alltid velger jeg og være åpen og ærlig om dette. Jeg er så redd for å bli oppfattet som negativ, men på slike dager som dette så lar jeg meg selv bare være, alle har faktisk lov og ha en drittdag og dette var altså min.

Stakkars kjæresten min oppi alt dette her, han har virkelig strukket seg langt i dag for å presse meg ut og gjøre ting bedre, han tvang meg omtrent til å kjøre han til Eid og jeg tok meg selv i å få det litt bedre av å bare være omringet av mennesker på den dagen jeg helst hadde foretrukket og forsvunnet i sengen aleine. Å trosse angsten er den beste terapien, og å gjøre ting som ellers gleder en. I kveld har vi hentet to kasser med boller og levert ut, og vi har hentet drøssevis med julegaver på båten! jeg tror det aldri har vært fullere under treet her i heimen! 

I går fikk jeg blomster på 1årsdagen ifra mine gode støttespillere i Florø, og i dag stod det sannelig en vakker julestjerne ifra lokalavisen her jeg bor. Jeg tror jeg har noen engler rundt meg, som vet akkurat når jeg behøver dem mest og tilfeldigheter fører til at småtingene lyser opp hverdagen når den er som mørkest, det er liksom for mange til å bare være tilfeldigheter, og jeg vet jeg har noen som passer på meg. Dagens lærdom: Det blir faktisk bedre! selvom man må svelge store kameler på veien. Og det er faktisk lov og le av seg selv når man virkelig ser hvor patetisk man er til tider 😉

Hvordan det føles? jo det skal jeg si, at jeg føler jeg ikke finner noen plass, det er liksom ikke plass til slike som meg i verden og jeg føler meg på akkurat samme måte som da jeg rusa meg og stod utenfor samfunnet! det virker sikkert ikke så alvorlig, det er jo bare en blokkering på facebook men det bringer frem minner ifra fortiden som jeg setter lite pris på. Det er ikke bare facebook som putter kjepper i hjulene for meg, det er disse holdningene der ute om at jeg har for sterke meninger og ikke bør få lov og dele bloggen på visse sider. Hvordan kan jeg ha for sterke meninger når bloggen er fullt og helt basert på ett levd liv og hvordan det har føltes for meg? jeg skal love dere at jeg har sterkere meninger på lager, men holder faktisk mye tilbake for å skåne andre og for å ikke henge ut mennesker på denne bloggen, for jeg synker faktisk ikke så lavt. Det er som om noen mener at jeg burde gå tilbake til buret mitt, holde tankene mine for meg selv og være som alle andre, men aldri igjen akter jeg å holde munn når jeg har noe viktig og si.

Jeg føler jeg har begrensede muligheter iforhold til “Normale” mennesker, fordi jeg har ett turbulent liv bak meg, at jeg blir kastet tilbake til da jeg satt inne døgnet rundt og var livredd for å gå ut. Hele angsten der bunnet i at jeg ikke mestret livet mitt og ønsket ikke at alle rundt meg i den lille bygda jeg bor i skulle se hvor ille det faktisk var. Det førte til at jeg distanserte meg selv ifra resten av verden fordi jeg var anderledes. Jeg trodde dette skulle bli bedre bare jeg slutta og ruse meg, og tok tak i livet, men tydeligvis er det ikke nok, nå forventes det at jeg skal gå og bære på denne fortiden og holde den for meg selv helt til jeg atter igjen sprekker fordi fortiden hjemsøker meg, og langt ifra alt ifra min fortid er min egen feil.

Det er vanskelig for meg og godta at verden er slik, jeg klarer ikke å ta innover meg at det ikke er plass til oss som kutter rusen og som ønsker å fortelle historien våres, om hvordan det faktisk er å stå fullstendig utenfor og være den ene personen alle snakker dritt om og ikke ha ett eneste menneske og støtte seg på, jeg syns det er trist at noen ikke våger og ta innover seg den urett som har skjedd med mange av oss, og at samfunnet har sviktet mange ganger. Jeg bærer på arr og merker etter fortiden min, etter årevis med grov mobbing, voldtekter, overgrep av alvorlig karakter og for alvor ha fryktet for livet mitt, jeg har blitt født inni rusen og den har omringet meg helt ifra starten, jeg har aldri lært hvordan man lever ett “normalt” og “akseptabelt” liv, vi hadde så vidt penger til mat mens pappa brukte alle sine penger på rusen. Jeg hadde overhode ingen forutsetninger for å klare meg, men jeg har blitt noe bra på tross av en fortid som tynger meg ned og som eksploderer i ansiktet mitt i tider og utider, og det eneste jeg ønsker er å ytre meg når jeg føler jeg har noe viktig og si. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er vondt langt inni sjelen når jeg er åpen ærlig og rusfri og blir møtt med motgang, og jeg blir kastet tilbake til da jeg faktisk stod helt fullstendig utenfor, men jeg akter å jobbe hver eneste dag for å gjøre en forskjell, for om verden har blitt slik at det ikke er plass til slike som meg, så har jeg masse jobb foran meg, og langt større arbeide en jeg hadde trodd. Jeg har aldri krevd respekt i hele mitt liv, det har faktisk ikke vært noe der og kreve respekt for, men visst faen krever jeg respekt for min rusfrihet!

Gårsdagen var vond og svelge og det skjedde småting igjennom hele dagen som førte til tårer og snørr på kveldingen, følelsene hadde bare bygget seg opp og savnet etter katten kom litt uventet på meg, jeg er nemlig ikke den som knytter meg først til noe, og meningen var hele veien at han ikke skulle bo fast hos oss, men å komme inni stua her uten at han kaster seg over meg er en merkelig følelse, og jeg kjenner at jeg føler meg fyllesyk som jeg alltid gjør når begivenhetsrike dager er over, det føles helt seriøst ut som jeg drakk i går. Det er godt på samme tid og faktisk føle noe, da kjenner jeg meg som ett menneske og ingen robot som bare går på autopilot, jeg føler mye og mange forskjellige ting på en og samme gang, jeg lever! 

Vi har allerede vært våken siden kl6 i dag, og det er ikke hverdagslig at det er min kjære som vekker meg, det pleier og være omvendt. Vi har vært på båten med drøssevis med gaver som  skal sendes til familien hans der, og jeg kjenner det er vemodig at vi ikke får møte dem igjen før julen fordi vi savner dem veldig. Korona har stoppet oss og jeg har faktisk bare møtt dem to ganger, men dem får meg til å føle meg så velkommen og jeg føler allerede at dem er også min familie! jeg er virkelig heldig på familiefronten, og glad er jeg for det siden jeg har en såpass liten familie selv. Dette har vært noe som har manglet i hele mitt voksne liv, jeg har bare hatt mine foreldre så og mangedoble familien med en utvidet en passet meg veldig perfekt. 

Leiligheten her bærer preg av at vi har hatt en katt på besøk, så vi satser på å bruke lørdagen på dette, og jeg satser på at denne dagen blir bedre en gårsdagen, også får jeg heller ta feiringen av 1årsdagen min nå når ting har roet seg og jeg er ved bedre mot. Jeg føler på mange måter at det er nå livet starter, og jeg ser frem til så mange ting og vet at livet ikke blir mindre spennende fremover, uten disse tingene hadde livet blitt kjipt og jeg er heldig som har så mange ting og henge fingrene i! Det er snart jul folkens, og jeg har ennå ikke noen negative tanker rundt denne høytiden, dagene går i ett og man merker ikke særlig forskjell, jula kommer om vi vil eller ei og jeg gjør mitt beste med å fordøye alle disse traumene ifra fortiden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg prøver å resette meg selv og ta fatt på denne dagen, det er noe som er borte og stua er ikke slik den pleier. Vanedyret inni meg liker ikke forandringer men jeg tar fatt på denne lørdagen med ett friskere og sterkere mot og satser på en god dag! 

Jeg startet denne dagen med å skrive at dette var den største dagen i mitt voksne liv, og at det både var bursdag juleaften OG nyttårsaften på en og samme dag, men det endret seg drastisk utover dagen. Jeg fikk overaskelse da jeg kom hjem og holdt faktisk på å snuble i buketten som var plassert i oppgangen ifra to av de beste menneskene jeg vet om! det reddet dagen ifra og bare være ett rent helvete for i dag har jeg rett og slett hatt det helt pyton og jeg sitter nå med tårene rennende nedover kinnene.

Bloggen ble atter igjen blokkert av facebook og alle innleggene mine er automatisk slettet. Jeg kjenner at luften går utav ballongen og at jeg ikke makter å kjempe imot denne gangen, jeg har blitt blokkert noen ganger før, og har deretter fått beklagelse ifra Facebook fordi dem har tatt feil, og nå når jeg er blokkert atter en gang så fatter jeg faktisk ikke hva jeg gjør galt. Ingenting på denne bloggen er spam, det er the real life på godt og vondt, og aldri har jeg gått til noe angrep på noen eller skrevet stygge ting om andre, jeg har bare fortalt hvordan jeg virkelig har det, og om facebook ikke tåler det, eller noen rapporterer meg bare på faen, så syns jeg virkelig synd på dem. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Dagen ble ikke ødelagt bare på grunn av blokkeringen på Facebook, for det hadde jeg kostet av meg kjapt og hoppet oppå hesten igjen, men jeg har mistet en del av en jeksel så jeg har skjært opp hele tungen min på den skarpe kanten. Det gjør JÆVLIG vondt og jeg klarer ikke å snakke, men har heldigvis fått time på mandag. 

Pus er borte og kommer aldri tilbake igjen, og jeg har skjøvet det bort helt til jeg skulle legge meg for natta, helt fullstendig klar for sengen og hvilen, jeg endte opp med å begynne og gråte på etterskudd, for jeg har kjent det komme hele dagen og jeg har bare ventet på utløpet, og her er vi altså. Jeg sitter å gråter mine modige tårer over en katt som helt sikkert ikke en gang savner meg og som for lengst har glemt oss her, jeg har hatt så masse glede av han, og tanken på å stå opp i morgen tidlig og faktisk få lov og blogge ifred liker jeg ikke. Han hyler og skriker når jeg åpner døren ifra soverommet og inni stuen, og kommer alltid opp til meg for dagens økt med kosemoseoverdose, jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre i morgen når stua står tom og ingen venter på meg her. Jeg er trist som faen! 

Jeg innser at jeg er så uendelig trist akkurat nå fordi jeg er sliten og trøtt ifra før, alle følelsene blir fordoblet etterhvert som kroppen har gjort seg ferdig for dagen, og jo mer utslitt jeg er jo flere tårer har jeg på lager som må ut, og feiringen av 1årsdagen får jeg heller ha tilgode, for dette ble virkelig ikke en verdig feiring av noe så stort som dette er. Jeg er fortsatt edru og legger meg som rusfri i kveld også, så satser jeg på og våkne rusfri i morgen tidlig 🙂 en dag av gangen.

IGJEN er bloggen blokkert på Facebook på tross av at jeg deler kun i grupper tilegnet akkurat bloggdeling og på min egen private Facebook. Det ender alltid opp med opphevet blokkering og melding om at Facebook har tatt feil men i mellomtiden er dette virkelig frustrerende! Facebook har gjort livet mitt surt som blogger en del ganger nå og jeg vet ikke om jeg har kreftene i meg til å nok en gang stå opp for meg selv og bli med på denne runden med hundrevis av meldinger til Facebook uten ett eneste svar på hva jeg har gjort galt. Å promotere seg selv er tydeligvis ikke min greie og jeg kjenner at jeg denne gangen er tom for energi. Det finnes ingenting ved denne bloggen som går imot deres regler og når jeg aldri får svar på hva som er galt går luften utav meg.

Det skal tydeligvis ikke være enkelt og drive en blogg her i verden og all jobben jeg legger ned i denne historien om meg selv er helt vanvittig. Aldri hadde jeg trodd dette ville bli så viktig for meg og jeg håper at dette ikke fører til at jeg mister alle leserene mine! Så jeg håper noen med erfaring kan gi meg noen tips nå som Facebook virkelig svikter meg! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag har jeg bursdag, juleaften og nyttårsaften på en og samme dag, i dag er dagen her som jeg har ventet så lenge på, denne dagen som jeg aldri hadde trodd ville komme! Jeg har vært edru og rusfri i 1år i dag, jeg har fått livet i gave og funnet meg selv og faktisk klart dette her! det er nå livet starter føler jeg, nå er jeg sikker på valget og det er ikke lenger en fase, det er offisielt på en helt annen måte og det er surrealistisk og være meg i dag.

Tomheten er tilbake, den samme tomheten som da jeg klarte lappen og satt med den samme følelsen som nå. Det er ikke det at jeg ikke blir glad eller er stolt over meg selv, men det er så stort og ta innover seg og jeg har jobbet så hardt for dette og det vil ta tid og ta innover seg denne 1årsdagen for rusfriheten min. Dette viser bare at når du aldri gir deg og er sta som faen så når du så langt du ønsker! jeg har så mange ting jeg ser frem til og så mange planer i bakhodet som bare venter på og komme ut i liv, jeg har en stabil hverdag som ikke inneholder rus eller sug, jeg finner roen i å sitte her på lørdagskveldene og se tv sammen med min kjære og føler ikke dette higet etter å komme meg ut, og jeg har faktisk laga meg ett skikkelig liv uten! hvem i all verden hadde trodd dette her for ett år siden?

Jeg føler at jeg har vunnet i lotto! jeg føler jeg har fått livet mitt i gave, og hver gang jeg kan møte barna mine med ett rusfritt sinn så ser jeg virkelig vinningen i dette spillet, hver gang jeg møter ett nytt menneske og slipper det inni livet mitt innser jeg hvor store murer jeg har bygget rundt meg selv, og jeg er trygg igjennom det hele. Jeg vier livet mitt til å endre situasjonen til menneskene rundt meg, og jeg får høre solskinnshistorier om hvordan det har gått i ettertid, det er da jeg har det som best! når jeg ser at mennesker rundt meg har forstått hva livet faktisk handler om, uten rusen! jeg fikk en kommentar her en dag, som traff meg skikkelig for da innsåg jeg at det jeg har lagt ned i dette mennesket faktisk har funket! han sa “vi har drukket nok vi to Monica”, og da gikk det strålinger igjennom kroppen min, for da forstod jeg at han faktisk har innsett alvoret, og vil klare seg langt! det er dette jeg lever for, jeg baner vei og håper at andre følger meg, fordi for meg var det virkelig ingen håp og det vet alle rundt meg. Når jeg klarer dette, klarer alle det!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mange ganger har jeg fått kommentarer om at jeg ikke må brenne meg ut i dette arbeidet, og først nå har jeg funnet en balanse i det hele, jeg legger ikke sjelen i tingene lenger og lar ikke dårlige resultater gå innover meg, jeg lever mitt liv som jeg ønsker det og fokuserer på meg først og fremst. Det har tatt tid og komme til dette punktet, der man hjelper andre uten å bli utnyttet eller brukt, men akkurat nå føler jeg at jeg er på riktig plass. Alle trenger dette ene mennesket som ser en, og jeg var så heldig og finne mitt menneske og nå ønsker jeg å være dette for andre. Vi trenger noen som tror på en, og som hjelper en å legge ting til rette og rydde opp, man trenger så vanvittig mange ting den første tiden som rusfri og jeg ønsker å formidle ut disse tingene, det skjer ikke over natten og det har tatt meg enormt med tid og faktisk klare dette her. Når man kjenner det i sjelen at man ikke orker å kaste bort ett eneste sekund mer på rusen, tror jeg man er på riktig plass. I dag har jeg nådd en milepæl, i dag er det 1år siden jeg tok min siste pils, falt ned trappen og reddet livet mitt. Jeg var på riktig plass til riktig tid og jeg ønsker å vise hele verden hvordan man skal klare å gjøre dette uten å måtte knekke ryggen først! Jeg vet at jeg kan gjøre en forskjell og jeg akter å gjøre det!