Jeg startet denne dagen med å skrive at dette var den største dagen i mitt voksne liv, og at det både var bursdag juleaften OG nyttårsaften på en og samme dag, men det endret seg drastisk utover dagen. Jeg fikk overaskelse da jeg kom hjem og holdt faktisk på å snuble i buketten som var plassert i oppgangen ifra to av de beste menneskene jeg vet om! det reddet dagen ifra og bare være ett rent helvete for i dag har jeg rett og slett hatt det helt pyton og jeg sitter nå med tårene rennende nedover kinnene. 
Bloggen ble atter igjen blokkert av facebook og alle innleggene mine er automatisk slettet. Jeg kjenner at luften går utav ballongen og at jeg ikke makter å kjempe imot denne gangen, jeg har blitt blokkert noen ganger før, og har deretter fått beklagelse ifra Facebook fordi dem har tatt feil, og nå når jeg er blokkert atter en gang så fatter jeg faktisk ikke hva jeg gjør galt. Ingenting på denne bloggen er spam, det er the real life på godt og vondt, og aldri har jeg gått til noe angrep på noen eller skrevet stygge ting om andre, jeg har bare fortalt hvordan jeg virkelig har det, og om facebook ikke tåler det, eller noen rapporterer meg bare på faen, så syns jeg virkelig synd på dem.
Dagen ble ikke ødelagt bare på grunn av blokkeringen på Facebook, for det hadde jeg kostet av meg kjapt og hoppet oppå hesten igjen, men jeg har mistet en del av en jeksel så jeg har skjært opp hele tungen min på den skarpe kanten. Det gjør JÆVLIG vondt og jeg klarer ikke å snakke, men har heldigvis fått time på mandag.
Pus er borte og kommer aldri tilbake igjen, og jeg har skjøvet det bort helt til jeg skulle legge meg for natta, helt fullstendig klar for sengen og hvilen, jeg endte opp med å begynne og gråte på etterskudd, for jeg har kjent det komme hele dagen og jeg har bare ventet på utløpet, og her er vi altså. Jeg sitter å gråter mine modige tårer over en katt som helt sikkert ikke en gang savner meg og som for lengst har glemt oss her, jeg har hatt så masse glede av han, og tanken på å stå opp i morgen tidlig og faktisk få lov og blogge ifred liker jeg ikke. Han hyler og skriker når jeg åpner døren ifra soverommet og inni stuen, og kommer alltid opp til meg for dagens økt med kosemoseoverdose, jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre i morgen når stua står tom og ingen venter på meg her. Jeg er trist som faen!
Jeg innser at jeg er så uendelig trist akkurat nå fordi jeg er sliten og trøtt ifra før, alle følelsene blir fordoblet etterhvert som kroppen har gjort seg ferdig for dagen, og jo mer utslitt jeg er jo flere tårer har jeg på lager som må ut, og feiringen av 1årsdagen får jeg heller ha tilgode, for dette ble virkelig ikke en verdig feiring av noe så stort som dette er. Jeg er fortsatt edru og legger meg som rusfri i kveld også, så satser jeg på og våkne rusfri i morgen tidlig 🙂 en dag av gangen.