Det blir faktisk bedre og alt ordner seg til slutt for snille piker sier dem 🙂 så vi satser på at det stemmer og kjører på med å ta fatt på denne søndagen! vi har som alltid noe å henge fingrene i og kjeder oss aldri i hverandres selskap her i huset og det skjer alltid noe som gjør dagen lettere og fordøye, også på dårlige dager som i går 🙂 det er det som er så fint oppi alt, det dukker opp positive ting uansett hvor mørkt det enn blir, og derfor klarer man å holde ut. 

Jeg er den som kan sitte og le av meg selv og nå sitter jeg og tenker over gårsdagen og hvor sinnsykt teit jeg egentlig var. ALT var mørkt i hodet, ingenting i verden var lyst og jeg var bare helt nede, selvom jeg har så mange ting her i livet som burde gitt gnisten. Jeg tenker vi mennesker har godt av å være der av og til, når ting bare hoper seg opp og lager spenninger i kroppen som nesten tar fyr så er det faktisk bare godt og bare ha det dritt. Det er jo ikke meningen at vi skal være ekstatisk glade hele tiden og at alt bare faller på plass, vi skal ha litt og kjempe for og jeg liker en utfordring eller to. Jeg merker at jeg liker best når jeg sliter litt, når jeg har målet i det fjerne og noe og fighte for, jeg liker ikke når alt bare går på skinner for da blir jeg redd for hva som vil gå galt denne gangen. Jeg tror faktisk ikke at jeg vil sprekke når jeg sliter fordi da er jeg så fokusert, det er helst når alt er perfekt rundt meg og jeg glemmer hvor jeg kommer ifra jeg kan gå på en skikkelig smell. Jeg er rett og slett en sliter. 

Vi er nå inni perioden der jeg savner barna mine mest, det er jul overalt og jeg mener at julen handler om barna i huset og dette er deres tid, nå har det seg slik at vi ikke har barn i huset dem er jo borte, og jeg finner liksom aldri denne gnisten til å lage til eller styre rundt for meg selv. I år skulle vi lage våres egne tradisjoner siden det er første året jeg og min kjære feirer skikkelig jul sammen, men det har rent ut i sanden fordi jeg ikke klarer å ta tak! når jeg ikke har barna mine i huset så finner jeg ikke denne julestemningen og ting rundt meg blir mer meningsløse. Det er min første edrue jul og jeg kjenner på følelser jeg aldri før har måttet håndtere, og jeg tror at nedturen i går bare handler om savnet etter dem, innerst inne. Det er vondt at jeg ikke får se dem pakke opp pakkene, spise juleribba eller ansiktene deres når dem våkner på juleaften, jeg går glipp av alle disse småtingene som hører jula til og sitter bare igjen med masse minner ifra den tiden dem bare var mine. Jeg skal prøve og ta fatt på denne dagen og prøver så godt jeg kan og ta denne jula tilbake, men det er ganske så meningsløst når jeg sitter uten de to viktigste personene i verden for meg. Det er skikkelig trist. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler