I gårkveld kjørte vi rundt gaver ifra mamma til familien og vi kjørte forbi huset som alltid pynter mest når denne høytiden setter inn, vi har kjørt forbi dette huset hele barndommen min og i går var det julestemning i bilen da min kjære satt på julemusikk. Jeg brøt ut at jeg faktisk kjenner på julestemningen, denne kriblingen i magen når man ser noe pent og koselig og vi klina til med å kaste opp masse lys i stua når vi kom hjem og stemningen kom for fullt! jula har alltid vært fylt med drama og styr det er liksom helt standar at alt bare går til helvete i desember og at det bare er kaos rundt oss, mest fordi jeg har rusa bort hvert eneste år siden jeg mistet barna mine.

Det er disse forventningene til at man skal kose seg så fælt, ha alt på stell og stresse seg igjennom helt til juleaften kommer, og dem som ellers står utenfor føler seg ekstra aleine. I år har jeg ikke stressa en eneste gang og har tatt det med knusende ro! jeg ble ferdig med julegavene i november og har tatt pyntingen og stresset over tid, det eneste jeg har planlagt for denne jula er og kjøre ut boller til mennesker som fortjener det, og snakke ekstra med dem som er rundt meg for å hindre ensomheten jula bringer med seg. Denne jula er anderledes for alle, det er ikke bare slike som meg som kjenner på angsten og det å sitte aleine, det føles på en psyko måte veldig greit at hele verden nå får føle på hvordan jeg faktisk har hatt det i alle disse årene, med denne sosiale angsten som har bura meg inne og distansert meg ifra samfunnet rundt meg, denne dvalen vi legger bak oss har gjort oss mer oppmerksomme på andre mennesker, også dem vi ikke kjenner personlig og alle lysene som nå lyser ute, lyser for alle og ikke bare disse som har alt på stell og har råd til jula som er en dyr affære. På mange måter har denne pandemien gjort underverker på medmenneskeligheten, og jeg håper det varer også når denne trusselen er borte og hverdagen blir normalisert igjen. 

I dag tar jeg jula tilbake på min helt egen måte! tanta mi har alltid hatt juleselskap med deilig mat og julepakkeutveksling, i år blir det anderledes siden alle ikke kan samles, men det er også det første året på 12år jeg deltar på dette selskapet. I barndommen var dette starten på jula, det var da det virkelig var jul så i år skal jeg for første gang siden jeg ble for alvor rusmisbruker delta på dette og se om julestemningen ifra barndommen kommer tilbake! familieverdiene har rent uti sanden når rusen har rent inn, og jeg har distansert meg også fra dem.

Jeg legger ved mange bilder av stemningen i huset! nå begynner det å ligne på noe! ha en finfin dag kjære lesere!