Alkoholen skremmer meg ikke og det gjør heller ikke narkotika, det er rart med det men jeg har alltid hatt stor respekt for piller, og har omtrent aldri nyttet meg av dem. Jeg sluttet på morfinen med en gang jeg merket at jeg ble ruset og ikke smertefri lenger, langt før legene ønsket dette. Og jeg hatet hver gang jeg måtte ta store doser med smertestillende som man lett blir avhengige av. 

Jeg har en så stor skrekk inni meg at jeg ikke en gang våger og ta vanlige Paracet og ligger heller her i smerter hele dagen isteden for å ta dem. Jeg har en stor angst for medisiner generellt og det har tatt meg mange år og godta at jeg nå går på antidepressiva, og jeg måtte gå mange runder med meg selv, og hørte i mange år på maset om disse pillene som andre mennesker såg kunne hjelpe meg, og det tok meg mye gøts for å faktisk starte behandlingen med disse medisinene jeg hadde hørt så mye ille om. 

Jeg har vært hos legen i dag og dommen er klar! 3 ganger for dag må jeg ta smertestillende, og det er en ordre fra legen. Jeg har ikke hentet ut medisinene, og må ta en  runde med meg selv på kammerset for å godta dette i det hele. Det ligger så sinnsykt langt inne hos meg, og det er merkelig og sitte her som en narkoman og alkoholiker og være livredd for medisiner som legen skriver ut til meg, med tanke på giften jeg frivillig putta i kroppen i så mange år. Det kryper under huden min når jeg tenker på at jeg hver eneste dag fremover skal putte i meg medisiner bare for å fungere i hverdagen, for jeg kan jo ikke bli liggende som jeg gjør nå, uten å klare å mestre det enkleste som å ta en oppvask eller vaske gulvene her, jeg makter ikke å føle meg som ett lat menneske lenger, som ikke mestrer det jeg skal.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg sa til legen at det sikkert var litt rart for henne og høre en rusmisbruker som ikke ønsker medisiner, for de fleste andre ville vell sugd ut alt av resepter dem kunne fått, men jeg har tatt ett valg og er veldig bevisst på misbruket mitt, jeg ønsker ikke å forflytte problemene mine til noe annet, og ende opp på samme måte igjen. Jeg vet hvor lett det er å bytte rus, det skjer uten at man merker det en gang, og plutselig innser man hvor blind man atter en gang har vært. Dette er ikke en situasjon jeg ønsker å være i, men jeg satser på at Paracet ikke blir det nye rusmiddelet mitt, og at bevisstheten min sørger for at det aldri vil skje. 

Jeg prøver å forsone meg med at dette blir den nærmeste fremtiden, dette kan føre til at jeg kan gjøre disse tingene som jeg får en slik enorm glede av ellers, og jeg kan klare å prestere igjennom hverdagen min, uten at kroppen avlyser alt av avtaler og plikter jeg har. I dag måtte jeg presse meg selv ut døren, og jeg hadde mest lyst å legge meg under dyna og bare forsvinne, jeg må ta tak i meg selv for og aldri falle tilbake i det gamle mønsteret mitt. Å være bevisst på farene som henger der er viktig for meg akkurat nå. 

Det er så mange nye ting som skal læres, man står med indre konflikter hele tiden, om hva som er rett og galt i forhold til rusfriheten, jeg står med spørsmål som er helt nye for meg, og er glad jeg har så mange i ryggen når disse spørsmålene melder seg! Finn noen og snakk med som har erfaring og kompetanse, jeg ville blitt gærn uten!

Slenger med ett bilde av turtelduene på shopping! 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det går fryktelig treigt med meg for tiden, og jeg føler jeg er i en stillstand, de minste tingene blir store som fjell og jeg fungerer rett og slett ikke. I dag skal jeg til lege for første gang på det jeg kan huske, og vi må ta opp hva som skjer i fremtiden og jeg må utredes, men akkurat nå fatter jeg ikke hvilken jobb jeg vil klare og mestre med denne kroppen min.

Alt går rett og slett i sirup for meg og jeg finner ikke energi til noe som helst, dagene suser forbi uten at jeg en gang får det med meg og det virker som om koblingen mellom hjernen og kroppen har fått strømbrudd. Jeg liker ikke å ha det slik, det er aktiv jeg ønsker og være, og nå må jeg sette meg ned og lage en oppsigelse til jobben som jeg er så glad i, men som jeg aldri kommer til å klare å mestre igjen. Jeg har aldri skrevet noe slikt før, jeg har jo faktisk aldri hatt en jobb før, dette er den første jobben i mitt liv, og nå gir jeg den opp og satser på at noe annet og spennende dukker opp. Det er med tungt hjerte. 

Jeg satser på at gruppa i kveld vil hjelpe meg med en kickstart, som alltid. Jeg behøver denne lille gruppa mi for å komme meg over kneika, til å finne energien igjen og lysten til å komme meg videre, for akkurat nå er alt bare ett kjas og mas og ingenting virker til å gi mening. En litt deppa Monica speaking. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Akkurat nå har jeg ikke lyst å gå ut døren en gang, og har bare lyst og legge meg på sofaen og se at livet går forbi uten meg, og hva gjør jeg da? Jo jeg kliner på meg sminka og presser meg selv fysisk ut døren og tar tak! 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er ei jente som har hatt EKSTREMT dårlig selvbilde igjennom hele livet, jeg har aldri hatt troen på meg selv og alltid følt meg som den styggeste i verden.  Etter at jeg ble voksen startet jeg å lete etter tingene jeg liker ved kroppen og ansiktet mitt isteden for å hele tiden lete etter feil og det man heller er mindre fornøgd med, dette har reddet meg ifra å ødelegge mitt eget selvbilde, fordi det hele ligger i oss selv, og vi jenter er ekstremt flinke til å se nedpå oss selv og tenke negative tanker.

Jeg bruker bilder av ansiktet mitt bevisst, kall det eksponeringsterapi! I begynnelsen kunne jeg ta 10 bilder og slette dem alle fordi jeg aldri ble fornøgd. Men etterhvert som jeg har eksponert meg selv sletter jeg nesten aldri bilder lenger. Det hele sitter i hodet, jo mer positivt man sier til seg selv, jo bedre føler man seg! Jeg har ikke gjort noen forandringer, annet en å sminke meg anderledes enn før, jeg har ikke gjort store drastiske endringer fysisk, men i mitt eget hode har det skjedd noe med selvbildet. Jeg akter å påstå at jeg har ett positivt syn på kroppen og ansiktet mitt nå, det har jeg aldri hatt før, og jeg tror denne bevisste handlingen ifra min side har hjulpet meg i denne prosessen. Jeg er meg, det er slik jeg ser ut, og jeg er stolt over den jeg har blitt! 

Mitt råd er ikke å legge ansiktet sitt ut i offentligheten i tider og uttider som meg, hehe. Men og finne de små tingene man er fornøgde med, fremhev dem og fortell til deg selv hvor vakker du er hver eneste dag, ikke si negative ting i speilet, du blir det du tenker <3

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I går bemerket mamma hvor underlig og rart det var og sitte og snakke med meg om pynting til jul, da jeg fortalte at vi skulle vente til i dag og at vi har ryddet all julepynten på en plass på loftet, jeg har aldri snakket om julen med henne, og har mange ganger kastet ut tingene og pynten hun har kommet med, og hun har på mange måter pushet denne julen på meg, med dårlig utfall og bare enda større hat for denne store høytiden som bare skal handle om hygge og koselige saker. I år gjør jeg ting anderledes, i år skal vi pynte huset, sniffe inn all julegleden og julestemningen vi kan og faktisk gå inn for å endre synet. 

Jeg aner faktisk helt ærlig ikke hvor dette hatet kom ifra, men det skjedde etter at jeg mistet barna og feira den første julen uten dem, det har skjedd så mange år at hele julen har blitt ødelagt på ulike måter, mange negative ting har blitt forbundet med julen og jeg har flyktet i rusen alle årene. Jeg har faktisk ikke vært edru en eneste jul siden jeg mistet barna mine for 12år siden, og det blir merkelig og ikke handle inn alkoholen når det er stengt over flere dager i julen, det har på en måte blitt en egen tradisjon og planlegge hvor mye drikkevarer man trenger, og hele styret med telling av dager og hvor mye man skal konsumere. Det blir rart å være edru i hodet i år, da får en med seg hva det hele handler om, man ser også mye tydeligere denne medmenneskeligheten som er der ute! Jeg har aldri lagt merke til alle tiltakene som blir gjort for at ingen skal måtte sitte aleine på juleaften, eller hindre at mennesker ikke har gaver til sine egne barn på julekvelden, det blir gjort så mye fantastisk, ildsjelene kommer frem og kjærligheten for hverandre og også mennesker vi ikke kjenner skinner igjennom.

Jeg har mange dårlige minner med julen, og de er vanskelige og legge ifra seg. Jeg oppdaget først i julen at jeg hadde ett problem med narkotika, da jeg på lille juleaften plutselig oppdaget at juleaften var dagen etter, og at jeg overhode ikke var forberedt, jeg hadde da gått på amfetamin i en uke og rusa meg helt bort. Jeg husker hvor sjokkert jeg var, jeg hadde jo ingen problemer med dette, det var jo kjæresten min som var narkoman, ikke jeg? … … jeg tok meg selv i å ta stoff også når han var på sjøen, og sakte men sikkert ble jeg revet bort ifra virkeligheten og amfetaminen bare spiste meg opp levende. Jeg vil sammenligne den rusen med å være levende død. Og den kan ikke sammenlignes med noe annet. Dette er ett av mange minner, der julen har blitt kastet på meg, og det er bare tilfeldigheter at det har vært jul disse gangene. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Julen for meg i år handler om rusfriheten, kjærligheten til de nærmeste, en anderledes jul på mange måter med både pandemien som herjer verden og min egen personlige kamp, den handler om å være ett medmenneske for alle de som fortsatt kjemper med å ta valget helt ut, og å velge rusfriheten som meg. Det handler også om at dette er den første skikkelige julen jeg og min kjære får sammen, i fjor låg vi på sykehus i flere uker og gikk glipp av det meste i disse hvite rommene. I år handler det om å skape lys også for andre rundt oss, det handler om å skape nye tradisjoner, og ta innover seg hvor forandret livet faktisk er! Jeg føler det siste året har vært helt surrealistisk med alle opplevelsene jeg har fått, fordi jeg er edru. Vi er på sluttstreken, og 18.desember har jeg vært edru ett helt år! 

ALDRI i verden hadde jeg trodd at jeg ville klare dette her, det har vært så tungt i perioder og jeg har hatt mest lyst å bare gi opp alt, men det er noe som holder meg igjen og som jeg fortsetter og kjempe for, jeg har funnet denne motivasjonen og viljen inni meg selv jeg ikke ante jeg hadde, jeg har bestemt meg! Uansett hvor vanskelig fremtiden blir og på tross av store utfordringer som vil komme kastende på oss, så skal vi klare dette sammen! Jeg gleder meg så vanvittig til den 18.desember! Det er en stor dag for meg, og den er mye større en bursdagen min som er noen dager før. Dette blir en markeringsdag som føyer seg inni store dager i livet mitt, og jeg skal klare å forsone meg med denne høytiden og denne måneden som alltid har vært så vanskelig.  1årsdagen og bryllupsdagen 2022 blir to store markeringer <3

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Da vi var på Gol på seminaret «hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus» var jeg selvskreven da dama fra Hvit jul stod på stand og oppfordret alle til å kutte alkoholen i denne høytiden, og spesielt om man har barn hjemme. Rus og barn har ingenting sammen og gjøre, det passer rett og slett ikke sammen på noen som helst måte! Barna merker bare du har tatt den en eneste øl, og denne høytiden er akkurat for dem, ikke oss voksne. Det er tid for familie, tradisjoner og hygge, det finnes ikke plass til beruselse og anger, la oss ha en hvit jul slik at mange barn i verden kan slippe og gå og grue seg til denne høytiden barna skal se stort frem til! 

Skriv under på hvit jul i dag du også! Her er linken! https://hvitjul.no/?fbclid=IwAR2CJnd3ILpEH4dRUySum43N-SN-9Dc47_bhW0UbhnhC7IgqasvdDfF8_SM

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er allment kjent at det drikkes ekstra mye i julen, og det ødelegger for veldig mange. Jeg vet selv hvordan det er og være alkoholiker i denne perioden, men jeg vet også hvordan det er å være barn og se hvordan de voksne forandrer seg etterhvert som glassene på bordet blir tomme, ett etter ett. Jeg vet hvordan det føles når barn føler på ansvaret for å passe på foreldrene sine, og barn går med tanker som er våres voksnes ansvar og bære, barna skal ikke gå med voksne tanker og skal tro verden bare er ett magisk sted og være. Spesielt i disse tider oppfordrer jeg dere alle til å tenke igjennom enda en gang hvordan man drikker, hvorfor man drikker og hva man kan gjøre for å gjøre jula til den beste for barna i huset. 

Rus og barn passer utrolig dårlig sammen, og selvom jeg selv har hatt store rusproblemer, har barna mine aldri sett meg ta meg en eneste øl, jeg har lært etter en hel barndom med rusen og pappaen min, og jeg har faktisk ikke ett eneste minne av han edru før jeg selv ble voksen, det er ikke slik det skal være, og det hele rammer barna våres. Tenk dere om og skriv under!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er heeeelt sykt at en blogg om rusen og livet mitt har lagt på topplistene nå siden januar i år! 11 mnd på topplisten over hele Norge, og det ser ut som jeg stabilt ligger der hele veien. Det er enkelt og komme seg på denne listen en dag eller en uke, men å holde seg der over så lang tid betyr en del for meg.

Jeg kunne laget klickbaits med sjokkerende overskrifter og null innhold, og hadde nok sikkert klart å holdt meg på listen en stund, men at jeg klarer å fortelle dere om dette livet og holde på leserene mine ligger det mye stolthet i! Lesertall og lister betyr en del! Det ville være dumt og sitte her og si at jeg ikke bryr meg om lesertallene, når man legger jobb nedi noe og sjelen sin så er det morro at folk liker det jeg lager her inne.

Bloggen startet ved ren tilfeldighet da jeg følte for å dele om hvordan jeg klarte å knekke ryggen i desember i fjor, og det har bare fortsatt etter at jeg skjønte at jeg klarte å legge ifra meg byrdene idet jeg hadde delt dem med dere. Det har vært en velsignelse i livet mitt og klare å åpne opp om tingene som har preget livet, men også ta dere med på alt det spennende som skjer. Jeg får muligheter jeg aldri hadde fått med rusen, og jeg er ett tydelig bevis på at alt er mulig. Målet mitt er å spre budskapet, slik at andre skal finne veien utav rusen og inni livet. 

Det er første desember i dag og vi går inni en mnd som har vært alt annet en hygge for meg igjennom årenes løp. Det er vanskelig å atter igjen feire jul uten barna mine, for det er det julen handler om. Julen har alltid handlet om å ruse bort denne førjulstiden og senest i fjor prøvde jeg for alvor og drikke meg ihjel. Jeg hadde drukket ifra september til desember, hver eneste dag og enorme mengder for å døyve meg bort, vi hadde nesten ødelagt hele forholdet oss imellom og snakket omtrent ikke med hverandre lenger, huset såg ut som ett bombet horehus, men det hadde ingenting å si fordi vi aldri var her.

Jeg gikk for alvor inn for å gå i kjelleren, jeg såg den komme men klarte ikke å komme meg noen steder, jeg tenkte mange mange ganger at det var best om jeg bare fikk dø, jeg hadde ødelagt livet mitt atter en gang og hadde mislykkes forsøket på å slutte og drikke. Når man mislykkes ett realt forsøk, så gir man opp! Man drikker som aldri før med en nagende følelse i magen som er der konstant og tankekjøret om hvor lite verdt man er suser rundt hele døgnet, når man mislykkes så føler man seg skikkelig mislykket, fordi jeg i fjor faktisk prøvde, men fikk det ikke til. 

Jeg var så langt nede at samtlige verdier på blodprøvene mine var røde på papiret, alt i kroppen var helt nedkjørt, og jeg låg der i sykesengen med knekt rygg og en blodsykdom som hindret legene i å operere meg fordi dem oppriktig var redd for at jeg ville blø ihjel under operasjon. Jeg forstod ingenting da, da alle sjekket meg hele tiden og lot meg aldri være i fred, dem sjekket faktisk om jeg var i live. Jeg ble liggende 3 dager etter at jeg ble sendt med ambulanse til Haukeland ifra Eid, med knekt rygg i en ambulanse og en lege ved siden av meg som pumpet morfin i blodet mitt, etter en helvetestur ble jeg liggende i 3 dager i ett smertehelvete på Haukeland fordi dem ikke turde å operere meg. Det er mine værste 3 døgn noensinne. Min kjære ble sittende ved siden av meg i en stol lyttende til skrikene mine. 

Han viste meg den gangen hva han er laget av, og hvor mye han bryr seg om meg, og jeg FATTER ikke at jeg var i ferd med å ødelegge det viktigste jeg har i livet mitt for rusen. Jeg FATTER ikke hvordan jeg kunne la det gå så langt at kroppen min var helt utkjørt fordi JEG rusa meg. Jeg FATTER ikke hvordan jeg kunne la rusen overta hele livet mitt på denne måten, uten at jeg såg det selv og tok tak. Det måtte noe stort til for å åpne øynene mine, og jeg er sjeleglad for at jeg falt ned den kvelden, det var dette eller døden for meg, og jeg ble reddet den dagen.

Grunnen til at jeg sluttet å ruse meg vil jeg aldri glemme, den dagen og perioden før dette skjedde skal jeg gjemme i hjertet mitt, denne følelsen av å være så langt nede vil jeg alltid ta med meg for å forstå andre som fortsatt sliter. Jeg vet hvordan det er, jeg dømmer aldri og jeg kan være en ressurs. Jeg vet så godt hvor skoen trykker og jeg har selv kjent på denne følelsen og ønsket om å dø, jeg vet hvor mørkt det kan være når det er mørkt, for jeg har sett det selv. Man er uten håp, fullstendig ute og kjøre, men man har ikke kreftene selv til å gjøre noe med det. Man vet det er feil, men gjør det alikevel, og noen ganger trenger man bare en som lytter og som forstår. <3

Når jeg klarer det her, så klarer alle det! 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share