Det går fryktelig treigt med meg for tiden, og jeg føler jeg er i en stillstand, de minste tingene blir store som fjell og jeg fungerer rett og slett ikke. I dag skal jeg til lege for første gang på det jeg kan huske, og vi må ta opp hva som skjer i fremtiden og jeg må utredes, men akkurat nå fatter jeg ikke hvilken jobb jeg vil klare og mestre med denne kroppen min.
Alt går rett og slett i sirup for meg og jeg finner ikke energi til noe som helst, dagene suser forbi uten at jeg en gang får det med meg og det virker som om koblingen mellom hjernen og kroppen har fått strømbrudd. Jeg liker ikke å ha det slik, det er aktiv jeg ønsker og være, og nå må jeg sette meg ned og lage en oppsigelse til jobben som jeg er så glad i, men som jeg aldri kommer til å klare å mestre igjen. Jeg har aldri skrevet noe slikt før, jeg har jo faktisk aldri hatt en jobb før, dette er den første jobben i mitt liv, og nå gir jeg den opp og satser på at noe annet og spennende dukker opp. Det er med tungt hjerte.
Jeg satser på at gruppa i kveld vil hjelpe meg med en kickstart, som alltid. Jeg behøver denne lille gruppa mi for å komme meg over kneika, til å finne energien igjen og lysten til å komme meg videre, for akkurat nå er alt bare ett kjas og mas og ingenting virker til å gi mening. En litt deppa Monica speaking.
Akkurat nå har jeg ikke lyst å gå ut døren en gang, og har bare lyst og legge meg på sofaen og se at livet går forbi uten meg, og hva gjør jeg da? Jo jeg kliner på meg sminka og presser meg selv fysisk ut døren og tar tak!
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
