Alkoholen skremmer meg ikke og det gjør heller ikke narkotika, det er rart med det men jeg har alltid hatt stor respekt for piller, og har omtrent aldri nyttet meg av dem. Jeg sluttet på morfinen med en gang jeg merket at jeg ble ruset og ikke smertefri lenger, langt før legene ønsket dette. Og jeg hatet hver gang jeg måtte ta store doser med smertestillende som man lett blir avhengige av.
Jeg har en så stor skrekk inni meg at jeg ikke en gang våger og ta vanlige Paracet og ligger heller her i smerter hele dagen isteden for å ta dem. Jeg har en stor angst for medisiner generellt og det har tatt meg mange år og godta at jeg nå går på antidepressiva, og jeg måtte gå mange runder med meg selv, og hørte i mange år på maset om disse pillene som andre mennesker såg kunne hjelpe meg, og det tok meg mye gøts for å faktisk starte behandlingen med disse medisinene jeg hadde hørt så mye ille om.
Jeg har vært hos legen i dag og dommen er klar! 3 ganger for dag må jeg ta smertestillende, og det er en ordre fra legen. Jeg har ikke hentet ut medisinene, og må ta en runde med meg selv på kammerset for å godta dette i det hele. Det ligger så sinnsykt langt inne hos meg, og det er merkelig og sitte her som en narkoman og alkoholiker og være livredd for medisiner som legen skriver ut til meg, med tanke på giften jeg frivillig putta i kroppen i så mange år. Det kryper under huden min når jeg tenker på at jeg hver eneste dag fremover skal putte i meg medisiner bare for å fungere i hverdagen, for jeg kan jo ikke bli liggende som jeg gjør nå, uten å klare å mestre det enkleste som å ta en oppvask eller vaske gulvene her, jeg makter ikke å føle meg som ett lat menneske lenger, som ikke mestrer det jeg skal.
Jeg sa til legen at det sikkert var litt rart for henne og høre en rusmisbruker som ikke ønsker medisiner, for de fleste andre ville vell sugd ut alt av resepter dem kunne fått, men jeg har tatt ett valg og er veldig bevisst på misbruket mitt, jeg ønsker ikke å forflytte problemene mine til noe annet, og ende opp på samme måte igjen. Jeg vet hvor lett det er å bytte rus, det skjer uten at man merker det en gang, og plutselig innser man hvor blind man atter en gang har vært. Dette er ikke en situasjon jeg ønsker å være i, men jeg satser på at Paracet ikke blir det nye rusmiddelet mitt, og at bevisstheten min sørger for at det aldri vil skje.
Jeg prøver å forsone meg med at dette blir den nærmeste fremtiden, dette kan føre til at jeg kan gjøre disse tingene som jeg får en slik enorm glede av ellers, og jeg kan klare å prestere igjennom hverdagen min, uten at kroppen avlyser alt av avtaler og plikter jeg har. I dag måtte jeg presse meg selv ut døren, og jeg hadde mest lyst å legge meg under dyna og bare forsvinne, jeg må ta tak i meg selv for og aldri falle tilbake i det gamle mønsteret mitt. Å være bevisst på farene som henger der er viktig for meg akkurat nå.
Det er så mange nye ting som skal læres, man står med indre konflikter hele tiden, om hva som er rett og galt i forhold til rusfriheten, jeg står med spørsmål som er helt nye for meg, og er glad jeg har så mange i ryggen når disse spørsmålene melder seg! Finn noen og snakk med som har erfaring og kompetanse, jeg ville blitt gærn uten! 
Slenger med ett bilde av turtelduene på shopping!
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
