I går bemerket mamma hvor underlig og rart det var og sitte og snakke med meg om pynting til jul, da jeg fortalte at vi skulle vente til i dag og at vi har ryddet all julepynten på en plass på loftet, jeg har aldri snakket om julen med henne, og har mange ganger kastet ut tingene og pynten hun har kommet med, og hun har på mange måter pushet denne julen på meg, med dårlig utfall og bare enda større hat for denne store høytiden som bare skal handle om hygge og koselige saker. I år gjør jeg ting anderledes, i år skal vi pynte huset, sniffe inn all julegleden og julestemningen vi kan og faktisk gå inn for å endre synet.
Jeg aner faktisk helt ærlig ikke hvor dette hatet kom ifra, men det skjedde etter at jeg mistet barna og feira den første julen uten dem, det har skjedd så mange år at hele julen har blitt ødelagt på ulike måter, mange negative ting har blitt forbundet med julen og jeg har flyktet i rusen alle årene. Jeg har faktisk ikke vært edru en eneste jul siden jeg mistet barna mine for 12år siden, og det blir merkelig og ikke handle inn alkoholen når det er stengt over flere dager i julen, det har på en måte blitt en egen tradisjon og planlegge hvor mye drikkevarer man trenger, og hele styret med telling av dager og hvor mye man skal konsumere. Det blir rart å være edru i hodet i år, da får en med seg hva det hele handler om, man ser også mye tydeligere denne medmenneskeligheten som er der ute! Jeg har aldri lagt merke til alle tiltakene som blir gjort for at ingen skal måtte sitte aleine på juleaften, eller hindre at mennesker ikke har gaver til sine egne barn på julekvelden, det blir gjort så mye fantastisk, ildsjelene kommer frem og kjærligheten for hverandre og også mennesker vi ikke kjenner skinner igjennom.
Jeg har mange dårlige minner med julen, og de er vanskelige og legge ifra seg. Jeg oppdaget først i julen at jeg hadde ett problem med narkotika, da jeg på lille juleaften plutselig oppdaget at juleaften var dagen etter, og at jeg overhode ikke var forberedt, jeg hadde da gått på amfetamin i en uke og rusa meg helt bort. Jeg husker hvor sjokkert jeg var, jeg hadde jo ingen problemer med dette, det var jo kjæresten min som var narkoman, ikke jeg? … … jeg tok meg selv i å ta stoff også når han var på sjøen, og sakte men sikkert ble jeg revet bort ifra virkeligheten og amfetaminen bare spiste meg opp levende. Jeg vil sammenligne den rusen med å være levende død. Og den kan ikke sammenlignes med noe annet. Dette er ett av mange minner, der julen har blitt kastet på meg, og det er bare tilfeldigheter at det har vært jul disse gangene.
Julen for meg i år handler om rusfriheten, kjærligheten til de nærmeste, en anderledes jul på mange måter med både pandemien som herjer verden og min egen personlige kamp, den handler om å være ett medmenneske for alle de som fortsatt kjemper med å ta valget helt ut, og å velge rusfriheten som meg. Det handler også om at dette er den første skikkelige julen jeg og min kjære får sammen, i fjor låg vi på sykehus i flere uker og gikk glipp av det meste i disse hvite rommene. I år handler det om å skape lys også for andre rundt oss, det handler om å skape nye tradisjoner, og ta innover seg hvor forandret livet faktisk er! Jeg føler det siste året har vært helt surrealistisk med alle opplevelsene jeg har fått, fordi jeg er edru. Vi er på sluttstreken, og 18.desember har jeg vært edru ett helt år!
ALDRI i verden hadde jeg trodd at jeg ville klare dette her, det har vært så tungt i perioder og jeg har hatt mest lyst å bare gi opp alt, men det er noe som holder meg igjen og som jeg fortsetter og kjempe for, jeg har funnet denne motivasjonen og viljen inni meg selv jeg ikke ante jeg hadde, jeg har bestemt meg! Uansett hvor vanskelig fremtiden blir og på tross av store utfordringer som vil komme kastende på oss, så skal vi klare dette sammen! Jeg gleder meg så vanvittig til den 18.desember! Det er en stor dag for meg, og den er mye større en bursdagen min som er noen dager før. Dette blir en markeringsdag som føyer seg inni store dager i livet mitt, og jeg skal klare å forsone meg med denne høytiden og denne måneden som alltid har vært så vanskelig. 1årsdagen og bryllupsdagen 2022 blir to store markeringer <3 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
