russuget er innpakket som en stor karamell av følelser

I dag har jeg bare hatt en slik drittleidag som man har innimellom, men i dag har denne drittleiheten gått utover jula og hvor ufattelig lei jeg er av denne stillheten rundt oss, jeg regner med at dette er innpakket russug for det har jeg lært en del av i det siste men slik er det altså for meg på slike dager. Jeg kjenner at jeg forstår meg selv alle disse julene jeg har drukket bort, for hva ellers gjør man vell på bygda på slike dager? dette innpakkede russuget er vanskelig å håndtere, akkurat fordi det er mektig innpakket og jeg kjenner at det hadde vært lettere for meg om suget handlet om at jeg hadde lyst å ta meg en øl eller en fest, da hadde jeg håndtert det for det dette var, nemlig suget inni meg som jeg må leve med resten av livet. Det er bare vanskelig når det kommer ut i frustrasjon og drittleihet… …. for da vet jeg ikke hva det handler om før anfallene er nesten over og jeg klarer å se klart igjen. 

Å være en avdanket rusmisbruker i jula og den første jula er en merkelig følelse, det er ikke slik at jeg sitter med skyhøye skuldre og har nærvøst sammenbrudd hver gang jeg ser noen drikke, for jeg har lært at noen mennesker der ute i verden faktisk kan nyte alkohol uten å kjenne dette suget i kroppen dagen derpå. Men jeg går liksom tom for ting og gjøre, sikkert på grunn av denne fluktreaksjonen vi har i oss, for når suget eller savnet etter rusen kommer må man ha noe å henge fingrene i, og jeg er evig glad for at jeg har denne bloggen å sette ordene nedpå. Fordi da VET jeg at jeg ikke sprekker! jeg sprekker ikke når jeg er bevisst på tankene mine, og hva de ulike følelsene handler om, jeg sprekker når jeg har det helt fint og glemmer og reflektere over mine egne automatiske reaksjoner! og jeg kan love dere at man sannelig blir bedre kjent med seg selv når man først ser sine egne mønstre! jeg er ofte ganske så skamfull når jeg ser hvor enkelt jeg er skrudd sammen, for inni mitt eget hode og ego trodde jeg at jeg var helt unik og enestående satt sammen… Sannheten er at jeg er lik absolutt alle andre og alle mine automatikker ligner faktisk alle andre med samme problemet. Dere kan tenke dere at jeg ble skuffet da jeg oppdaget dette. hehe. 

Livet har sust forbi nå i ett år, i rekordfart for meg som har vært vant med å ruse meg! jeg har måttet lære alt helt på nytt og jeg har hatt nok å henge fingrene i for å si det mildt, problemet er når ting stilner rundt meg, som nå… Da vet jeg pokker meg ikke hva jeg skal gjøre med meg selv, og når jeg først slipper ut eller finner noe å gjøre så føler jeg meg som en kalv første gang den slipper ut på markene. Å være edru og rusfri er enkelt når hverdagen tar en og man har masse annet å fokusere på enn sine egne problemer, man drukner seg selv i å redde andre og gjøre ting for menneskene rundt en som fortsatt er i miljøet, og når dette roer seg ned slik som det har gjort denne jula så vet jeg ikke lenger hvem jeg er uten denne jobben! det kribler i kroppen og tankene suser rundt i hodet helt uten kontroll, det er på slike dager jeg ville sprukket om jeg ikke hadde funnet dette talerøret bloggen har blitt, hadde jeg blitt sittende aleine med disse tankene mine, så hadde jeg sprukket i dag garantert… 

Det er dette som er så merkelig med rusfriheten, jeg ser disse mønsterene, jeg ser farene før dem kommer fordi jeg er klar i hodet og veldig trygg på meg selv. Jeg ser disse gangene jeg vet jeg ville sprukket om jeg ikke hadde avverget situasjonen, og føler mestring fordi jeg har kommet så langt at jeg behersker dette, og jeg tar en dag av gangen med den største ydmykhet i verden. Vi er heldige som får lov og leve rusfritt i dag, det er ikke alle som klarer dette, og jeg er glad for at jeg ser klart nå. Russuget er pakket inni mange ulike varianter, jeg må bare vedkjenne det og godta at det er dette, dette vil jeg leve med resten av livet, men den dagen jeg slutter å dele tankene, sprekker jeg.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg