Ikke en jul uten, det er jo dette som er tradisjon og slike tradisjoner må jo ikke brytes må vite! jeg ringte legekontoret og forklarte situasjonen og fikk legetime med det samme, jeg har en autoimmune sykdom som gjør at blodet mitt dreper seg selv helt uten at noen vet hvorfor eller om jeg vil bli frisk av dette. Blodplatene mine har vært stabile over lang tid nå men minnene om alle nålestikkene og de punkterte blodårene mine sitter ganske så ferskt i minnet, og alle månedene med cellegiftrunder og den ekstreme behandlingen med steorider er noe jeg ikke ønsker meg tilbake til.
I går startet jeg å blø neseblod, noe jeg aldri gjør ellers, og jeg rissa meg litt i fingeren og blodet ville ikke stoppe. Dette er små bagateller man ellers ikke legger merke til, men når man har en autoimmune sykdom som jeg så blir slike småting viktige. Disse faresignalene har jeg blitt godt opplært i, og jeg krysser alle fingre og tær for at det denne gangen ikke er en ny runde og at blodsykdommen er tilbake for det vet jeg ikke om jeg orker tanken på en gang.
18.desember i fjor knakk jeg ikke bare ryggen, for her i gården kan ikke en ulykke komme aleine, det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom og platene mine var helt nedpå 16 (dem skal være 250+). Så jeg ble behandlet for både knekt rygg men også denne blodsykdommen, og jeg ble faktisk liggende med knekt rygg i 3 døgn før legene turte og operere meg. Jeg er en bløder og ville blødd ihjel om dem opererte uten massiv blodoverføringer og full kontroll på blodet mitt. Jeg visste lite den gangen, men ble kraftig irritert over legene som vekte meg døgnet rundt og som aldri ville la meg være ifred. Jeg visste lite om at dem faktisk sjekket tilstanden og om jeg faktisk var i live i den sengen. Jeg fryser over ryggen når jeg tenker tilbake til den tiden og har vært så heldig som har blitt frisk og kunne leve livet nesten som normalt, nå håper jeg så inderlig at blodprøvene mine er fine og at slappheten bare er julen som har tatt meg for alvor, og at den daffe stemningen i huset er grunnen til at jeg sover døgnet rundt. Det er så irriterende og måtte ta hensyn til helsa si hele tiden, jeg er ikke vant med dette og har aldri vært syk i hele mitt liv, og nå er det alle ting på en gang, og det eneste jeg kan skylde på er meg selv og den forbanna rusen. Jeg føler meg som en krøpling som har mistet mulighetene til mange ting i fremtiden bare fordi jeg valgte å drikke og mixe piller den desemberkvelden i steden for å ta tak i livet og endre seg.
Dont do drugs og enda viktigere: ikke drikk alkohol, det fører til alvorlige helseplager over tid, ikke tro du er uovervinnelig det trodde jeg også til jeg lå der. Ingen er sterkere enn rusen, det er en tapt kamp og man må bøte for skadene i mange år etter ruskutt. Det er rett og slett ikke verdt det! kom deg ut før det er for seint. 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
