Jeg har hatt englevakt!

Jeg har akkurat hatt telefonkonsultasjon med legen som opererte meg på Haukeland, og det er alltid litt merkelig for meg å snakke med disse menneskene som var rundt meg i den perioden. Jeg husker svært lite ifra perioden på Haukeland da jeg mesteparten av tiden lå og skrek av smerte og etter operasjonen var jeg så full i medisiner at jeg bare lå i en dus. Han fortalte meg at bruddet i ryggen min var svært alvorlig, og at dem ønsker å ta ut platene og skruene som er der på grunn av svakhet i materialet og jeg risikerer at disse rett og slett knekker inni meg. Han spurte om hvordan livet ellers var for meg og da jeg sa at jeg hadde vært edru siden sist så hørtes han veldig glad for dette, han sa at jeg virkelig hadde behandlet meg selv dårlig den gangen og skadene var svært alvorlige og bekymringsverdige. Nå når jeg har kommet så langt i denne prosessen er det litt vanskelig for å forestille seg hvor ille tilredt jeg var den gangen jeg lå der, med en blodsykdom som var helt utav kontroll og en knekt rygg. Smertene unner jeg ingen, men alvoret har liksom ikke gått opp for meg, hvor alvorlig galt dette kunne gått. Jeg lever videre liksom med en knekt rygg men får ingen slakk rundt meg og det blir forventet akkurat det samme av meg som før, fysisk. Jeg tror dette gjør meg friskere at jeg ikke blir tatt hensyn til og må pushe meg selv hver eneste dag.

Jeg har utsatt disse timene i Bergen i hele år, fordi jeg ikke ønsker å oppsøke all smitten som har vært der, men i mars eller april skal jeg ned dit på mr for å sjekke om den virvelen som var mest skadet er helt grodd igjen. Han forklarte at platene er såpass store og over ett område en ellers skal kunne bevege ryggen, og platene i seg selv vil skape litt ubehag. Jeg håper at når platene forsvinner kan jeg ta tilbake livet litt til, og at bevegeligheten min blir enda bedre. Man må bare se lyst på fremtiden, hvor enn den bringer oss eller hva den kommer med. Jeg skal bli frisk uansett hva som skjer fremover. Disse samtalene får meg til å innse hvor hardt skadet jeg faktisk er og hvor langt jeg har kommet på tross av skadene, jeg tror jeg har hatt englevakt! 

Smertene jeg har hatt har vært helt normale, og legene jeg har snakket med før har ikke hatt peiling på det dem har snakket om. Legen forklarte at mange har vondt veldig lenge etter en så stor skade, og at det ikke finnes noe rart i at jeg fortsatt sliter med smerter innimellom. Jeg ble beroliget for de andre har forklart at det ikke er normalt og ha vondt så lenge etterpå, og at etter 1år ser man fremtiden sin. Dette stemmer ikke iforhold til det han fortalte meg, og jeg velger å tro på dette. Det betyr at 1årsdagen for bruddet ikke har noen betydning, disse smertene jeg kjenner på kan faktisk bli bedre og bevegeligheten min kan forbedres også etter 1årsdagen. Jeg sitter med en lettelse i kroppen og har lyst å begynne og utfordre meg selv på trening og aktiviteter ute, jeg får lyst og gå på små fjellturer og være aktiv som aldri før. Jeg har vært så oppsatt på det legene har fortalt meg om at dette ikke er normalt, og jeg har beskyttet meg selv ved å ikke presse grensene når smertene har kommet, det blir helt feil over tid og jeg er glad for at denne legen tok seg tid til å forklare skikkelig, på mitt språk slik at jeg kan starte å leve livet mitt slik jeg ønsker det, uten å begrense meg selv og være fri 🙂 

 

 

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg