Engstelsen for og ikke få sove i natt og ikke våkne til vekkerklokka var bare bortkastet energi! jeg spratt opp når klokka ringte og har ikke følt meg så våken på lenge, jeg er klar!
Idet klokka ringte drømte jeg at jeg inhalerte ett godt sug med røyk så drømmene er de samme selv i det nye året. Skuffelsen over at det ikke en gang var godt sitter igjen og den tenker jeg og ta med meg videre i røykslutten min.
Jeg er så klar som jeg kan bli, nå får det briste eller bære! jeg gleder meg til og ta fatt på nye utfordringer og til og kunne gå på jobb og gjøre noe nyttig, dette blir en helt ny verden, en helt ny start!
Med brettspill, vinnerinstinkt og positive tanker har jeg klart og holde nervene borte i dag! 😁 på merksnodig vis har ikke panikken tatt meg slik jeg trodde den ville og jeg håper på at jeg får sove natten igjennom, jeg skal nemlig opp kl6 i morgen tidlig og starte det nye livet mitt som erfaringskonsulent. ❤️
Jeg skal på jobb i morgen så må legge meg tidlig, tenk og få lov og si en slik setning? 😂 jeg som oppriktig trodde at jeg aldri ville komme meg i arbeid igjen etter at jeg knakk ryggen rett av. Jeg så for meg rullestolen, jeg så for meg Kulatoppen omsorgssenter, ikke det at dem ikke hadde gjort en utmerket jobb men tankene på meg selv på dette stedet i en så ung alder, pleietrengende og ikke istand til og tørke meg bak en gang. Denne tanken der har ført til at jeg nå har vært edru i over 2år, dette raseriet da jeg oppdaget at jeg hadde ødelagt hele livet mitt på grunn av rusen, den tanken tar jeg med meg videre i livet! ❤️
Mennesker som meg går med en kronisk tankegang om at vi ikke er i stand til det “Normale” mennesker er i stand til. Det har tatt meg 2år og få troen på meg selv tilbake, jeg har vært ganske så kjepphøy utad men inni meg har jeg hatt null tro på meg selv, i morgen tar jeg det første ordentlige steget ut i den “Normale” verden og inni meg brenner ett håp og en tro på meg selv som aldri har vært større. Hvorfor skulle jeg ikke klare dette som alle andre klarer? hvorfor skulle jeg gjøre noe dårligere enn noen andre?
Det er på tide og være snill med seg selv, det er faktisk nyttårsforsettet mitt! jeg tenker og bruke det aktivt hver eneste dag og i morgen skal jeg stå opp med en tro på at jeg klarer akkurat det jeg vil.
Nyter kvelden med mennene i mitt liv!
I morgen åpner vi ett helt nytt kapittel i livet og ringvirkningene av denne jobben er for enorme til at jeg klarer og ta det innover meg, dette vil løse så mange floker jeg har i livet mitt og gi meg muligheter jeg aldri kunne drømme om før! jeg har fått den viktigste jobben og den største ett menneske som meg kan få, og den skal jeg gjøre med hele mitt hjerte og sjel som alt annet jeg gjør.
God natt kjære lesere! nå har jeg tatt meg en lang dusj og skal krabbe oppi sengen med boka mi! i morgen starter livet! ❤️😁❤️
Det er aller siste dagen før hverdagen smeller rundt øra våres! 😁 ellers har vi ikke tid til og sitte i flere timer og spille på død og liv 😂 her er det ramme alvor og vi har tatt frem brettspillet vi fikk til jul ❤️
En fin måte og holde nervene på avstand ❤️😁
Jeg våger ikke helt og ta innover meg at jeg skal grytidlig opp i morgen og kjøre til Eid ❤️ Det er en fare for at jeg svimer av idet det går opp for meg 😂 en salig blanding av gruglede vokser i magen!
I dag er jeg veldig takknemlig for mannen min som hjelper meg og holde tankene på avstand, på tross av at han gruser meg i Cluedo! ❤️
FOR en natt dette har vært! jeg har fortalt om at det ble oppdaget en stor cyste i munnen min, og den valgte altså og starte og verke i natt. Jeg ble liggende med både verk i munnen og tanker rundt oppstarten i den nye jobben i morgen, ett sensorium av smerter og nervøsitet!
Rett før jul fikk jeg også beskjed om at reglene har endret seg og at tilbudet om gratis tannlege blir fjernet, rett etter at jeg hadde fått vite om dem store cysten og rett etter at jeg hadde startet på sluttprosessen med og fikse munnen. Jeg har hatt tannlegeskrekk etter og ha blitt holdt fast i stolen for og klippe tungebåndet hos legen, jeg har rusa meg så hardt at tennene mine har vært helt fullstendig ødelagte og har fikset dette igjennom mange år i tannlegestolen med en tannlege jeg stoler på, nå vet jeg ikke om jeg får gå til denne tannlegen lenger en gang.
Det er typisk at slikt skjer på en lørdag, når alt er stengt helt til mandag. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at jeg har hatt tannverk i 10år av livet mitt, jeg valgte heller tannverk over flere måneder enn å sette meg i stolen, det sier litt.
Nå må jeg finne ut om jeg kan gå til min faste tannlege igjennom ett tiår eller om jeg må oppsøke en ny, og starte prosessen med og bygge en relasjon igjen, jeg gruer meg til og skulle stole på ett nytt menneske på denne måten for det har tatt mange mange år og komme over tannlegeskrekken.
Jeg gruer meg også til og finne ut hva som befinner seg inni denne cysten, jeg har utsatt denne bekymringen igjennom hele jula men nå når det starter og gjøre vondt kommer det for fullt. Det er ikke første gangen kreft har vært en reell trussel for meg og jeg har fjernet deler av livmoren som har blitt angrepet av denne styggedommen.
Alle disse tankene kom frem i natt da det stod på som verst, alle disse bekymringene over å måtte starte på nytt med en ny tannlege, det å finne ut hva dem skal gjøre med denne cysten og ikke minst hva fremtiden bringer av sykdom.
Når nattens mulm og mørke setter inn kommer demonene frem.
Jeg har også to flotte damer som ønsker og hjelpe til med organiseringen og maten. ❤️
Kirken er bestilt og booket for dagen.✔️
Så langt har jeg komt i dag til og klare og få på plass disse tingene på den mentale listen min, plutselig gikk det opp for meg at det bare er åtte måneder igjen og SÅ mye som gjenstår! jeg har ALDRI i mine villeste fantasier tenkt tanken på og gifte meg og plutselig skal jeg stå brud og gleder meg! 😁❤️
I morgen har vi en avtale om og sette oss ned og lage en gjesteliste, vi må nok dessverre ta hensyn til at pandemien ikke har sluppet helt taket i oss og at det mest trolig ikke kan samles så mange mennesker i august heller, vi ønsker og ha de nærmeste i familien og vennene våres.❤️ Egentlig tenkte vi og invitere alle vi kjenner og lage ett stort og praktfullt bryllup, men situasjonen rundt covid gjør at vi ikke ønsker og planlegge noe stort for så og måtte avlyse i siste liten, da planlegger vi heller ett lite bryllup i ett lokale som vi har ett kjært og nært forhold til ifra før. ❤️
I dette lokalet er det ikke plass til så mange mennesker som i det jeg i utgangspunktet tenkte på, men vi satser på koldtbord og ønsker og gjøre dette til ett lett og ledig bryllup der alt handler om det sosiale og å være sammen med dem vi elsker. Om planleggingen går så fort som det har gjort i dag flippet jeg helt ut uten grunn, igjen. hehe. 😂
Denne plutselige trangen til og drukne meg i bryllupsplanlegging tror jeg kommer av at jeg starter i ny jobb på mandag og føler behov for og skyve det foran meg, jeg våger ikke å engste meg over mandagen i helgen og drukner meg istedenfor i bryllupet som ligger lengre frem i tid, hjernen er forunderlig folkens.
Jeg har fått massevis av gode tips ifra dere i dag! jeg skriver ned det jeg tenker passer oss! tusen takk for støtten og styrken dere gir oss hver eneste dag. ❤️
Det var jeg som fridde til Sebastian den gangen! en kvinne med gøts! Mange kilo siden, men vi er fortsatt like lykkelige sammen.
Den lettelsen av noe så banalt som dette, noe som hindrer meg i å gjøre disse tingene jeg ønsker i hverdagen, denne lille tingen som har komplisert de mest enkle tingene. Dette bagasjerommet som ikke har blitt åpnet på 5 måneder! vi har nemlig ikke fått det opp grunnet at det avtagbare hengerfestet har vært bom fast. Hadde jeg vært helt frisk i ryggen hadde dette ikke vært noe problem, da kunne jeg lagt ned setene og kravlet inn for og plassere ting i bagasjen, det klarer jeg ikke akkurat nå. Ting har vært ufattelig tungvint, men i dag ble dette irritasjonsmomentet eliminert for all fremtid.
Vi har ventet med og kutte det av i det lengste i håp om at vi vil finne en annen løsning slik vi slipper og ødelegge hele styret, men i dag var det på tide og ta tyrene med hornet og gjøre noe drastisk med saken, jeg makter ikke og irritere meg over slike ting lenger og året 2022 står for handling.
Det er helt vanvittig at vi har gått i hele 5måneder og lett etter løsninger! ganske så bortkastet energi når det var så enkelt og bare skjære det av, min kjære har utført en stor bragd i dag!
Jeg vet…. vi er ufattelig treige når det kommer til bryllupet og det er ikke mange tingene som er blitt bestemt, vi har gått med en tanke om at det ikke er før neste år og har grodd fast med den tanken om at det er lenge til. Nå startet panikken og ta meg, jeg kan ikke lenger si at “neste år gifter vi oss”, nå er det farlig nære og jeg måtte ta grep!
Vi har ikke levd liv der vi har hatt muligheten til og spare penger, bygge oss opp økonomisk og være uavhengige, vi har ikke en eneste sparekrone og nå har vi opprettet en sparekonto til bryllupet våres. Første steget er tatt og jeg kjenner at det haster med og få tingene på plass, jeg er glad vi har noen måneder på oss! jeg har aldri hatt en sparekonto og kjenner at voksenpoengene bare stiger.
Vi planlegger ett enkelt og billig bryllup! vi har ingen drøm om ett storslått og dyrt bryllup og jeg kjenner at angsten tar meg når jeg sjekker prisene andre opererer med, det er helt sykt at man bruker så mange penger på en eneste dag, det er ikke vi villige til og gjøre. Det eneste som betyr noe for oss er å ha disse menneskene vi elsker rundt oss, god stemning og masse god mat!
Nå starter sparingen til den store dagen og vi har satt oss enda ett mål sammen! Jeg tar gjerne imot tips til hvordan vi kan gjøre bryllupet billigst og best mulig! fyr løs i kommentarfeltet. Love you all!
Jeg våknet med skallebank av den typen som jeg ikke har hatt siden jeg var i aktiv rus og karret meg utav sengen, tung i kroppen og kjenner hvor lite vant vi er med og rangle, det kjentes rett og slett ut som jeg har vært på en real fyllefest! alle rutiner blir brutt når det er nyttårsaften, det merkes på kroppen i dag. Det jeg savner minst ifra livet jeg hadde før var disse tømmermennene og dagen derpå så jeg er glad at dette bare er midlertidig.
Året er 2022 i skrivende stund og i går hadde jeg en deilig følelse i kroppen når rakettene smalt rundt oss, vi var en del av en familie, vi var på ett godt sted og det slo meg hvor forandret alt er. I år gikk jeg inni det nye året med drømmer og håp for det nye og ingen bekymringer for året som vi la bak oss.
Det har skjedd så mange ting i 2021 at jeg ikke klarer og samle de alle, det har skjedd så mange store vanvittige ting så jeg hadde hatt problemer om jeg skulle laget en oversikt over hendelsene 2021.
Det eneste jeg vet er at vi har funnet plassen våres i livet, vi har funnet ut hvor vi vil og hva vi vil bort ifra. Vi har satt oss målene og nå bare jobber vi frem mot dem, sammen. Jeg har aldri hatt noen i livet mitt som gjør at jeg ønsker og bli bedre og sterkere, men denne mannen får frem dette i meg. Jeg går utfra at det er det som kalles kjærlighet.
Mange ganger må jeg klype meg selv i armen, jeg føler at jeg lever noen andres liv og er livredd for og våkne og bare innse at alt har vært en deilig drøm. Mennesker som meg er ikke vant med og lykkes, men etter 2år begynner det og gå opp for meg at dette er varig, at det ikke er over i morgen og at om jeg bare fortsetter og jobbe med meg selv vil dette være det jeg kaller livet.
