Lørdagsvibber <3

Sola skinner med lovnader om atter en god dag her i gården <3 sola gjør noe med en, og en tenker lettere og bedre tanker. Det er når man har hatt det skikkelig ille man setter pris på desse øyeblikkene da man faktisk har det fint, og man kjenner virkelig forskjellen! Først nå kjenner jeg hvor sliten jeg har vært og hvor vanskelig ting faktisk har vært, og nyter hver eneste dag med fulle drag nå når ting ordner seg. Jeg krysser alt jeg har for at fremtiden er lysere og lettere, og at det ikke skal være så vanskelig å leve dette livet jeg har valgt.

Av og til tror jeg absolutt alle har det så mye lettere og enklere enn meg, men jeg innser at det ikke stemmer og bare er i mitt eget hode. Vi alle har noe, og alle opplever småkriser her og der. Poenget er å kommer styrket utav dem, og med lærdom til neste gang, for dem kommer!

Planene i dag er uklare, og eneste jeg vet vi skal gjøre er å hjelpe mamma. Vi har en avtale her om å få en fin helg, og fokusere fremover. Man får ikke lyst å sitte inne i en leilighet på slike dager, så regner med dagen blir fylt med bilkjøring og bare være sammen <3

Ha en fantastisk Lørdag alle sammen <3

Jeg har en følelsesykdom som heter alkoholisme

I dag har jeg tatt ett valg, ett viktig valg for meg selv og for min egen del! Jeg har valgt å gå videre, legge ifra meg all bitterhet og sinne og gå videre. Jeg hadde ikke noe annen mulighet! Enten legger man ifra seg all bitterheten, snakker ut og blir ferdig eller så blir man gående i samme grøten og sorgen blir bare større og større. Det føles godt i dag, og jeg merker hvor sliten jeg faktisk har vært den siste tiden, av å gå og ikke vite. Sannheten er viktig for meg, og uten den fungerer ingenting. Jeg klarer ikke en mellomvei på dette, og jeg må ha mest mulig sannhet i livet mitt. Jeg er ett menneske som er totalt avhengig av å vite hva som kommer rundt neste sving, og jeg vet det er umulig og alltid vite dette. Men jeg må ha det mest mulig stabilt rundt meg, for å føle meg trygg selv. Tryggheten har vært det viktigste for meg i hele denne prosessen, og er nøkkelen for suksess for meg sammen med ærlighet og åpenhet. Jeg ønsker ikke å bruke livet mitt på og dvele, og har lært meg at det finnes masse raseri inni meg som ligger under overflaten og lurer. Dette er noe jeg må arbeide med fremover og jeg er villig til å legge også dette ifra meg. Blir jeg utrygg så kommer det frem, og jeg lærer fortsatt å føle på alle disse ulike følelsene jeg ikke har kjent på før. Det er vanskelig å plassere raseri i forhold til frustrasjon for meg, og jeg har lært meg å reagere på en edru måte. Før når jeg hadde bare klikket og knust alt rundt meg, og gjerne sloss med den lille kroppen og de små musklene mine, må jeg nå tenke som en normal person som ordner opp igjennom kommunikasjon der det ikke handler om å bruke knyttneven. Det høres dramatisk ut, men også dette er en prosess der man må tenke seg om før man agerer.

Jeg har valgt å bli ett nytt menneske, og legge ifra meg halve personligheten min, og dere kan tenke dere dette tar tid! Og at det er en vanskelig runde å ta med seg selv helt aleine. Jeg må hele tiden vurdere og reflektere over egne handlinger og bryte alle disse mønsterene og vanene jeg har hatt hele livet. Jeg har en følelsessykdom der jeg har brukt rus for å håndtere følelsene mine, og kjenner for første gang på mange ulike følelser som jeg prøver å beherske og kjenne på, hvor vondt det enn er. Jeg har tatt ett livsvalg, og om noen rokker ved det må jeg desverre kutte. Om jeg møter noen som ikke aksepterer og trigger meg, er man ikke lenger min venn. Jeg må også akseptere alle andre rundt meg, og må smelte inni dette samfunnet jeg så lenge har vært utenfor i. Jeg lærer mens jeg går veien, og noen dager kan jeg ha det så vondt at jeg ønsker å gå tilbake til den syke selvskadingen jeg bedrev med før, og bare kutte opp hele kroppen for å få vondt fysisk isteden for psykisk, men isteden sitter jeg og kjenner på følelsen og tenker over hva den betyr, hva jeg kan gjøre med den og prøver å finne ut hva jeg egentlig føler på. Det er noen ganger som tortur og jeg føler jeg er i en virkelig krig med meg selv, og tankene snurrer så fort rundt i hodet at jeg blir svimmel. MEN jeg har valgt dette fordi jeg ønsker ett verdig liv, ett liv som er fylt med meningsfulle ting og jeg ønsker å ha ett liv jeg kan være stolt over. Det har jeg aldri hatt, og jeg har aldri hatt disse mulighetene til å LEVE. Det er vanskelig, og helt jævlig til tider! Men det er SÅ verdt det.

Jeg tar meg selv i å føle på ekte lykke noen ganger, og det tar nesten pusten ifra meg. Jeg innser at jeg aldri trodde det ville være mulig og føle en slik intens lykke uten rusmidler. Og her sitter jeg da ett halvt år etter at jeg drakk den siste ølen i mitt liv, og føler på dette med tårer i øynene. Jeg er så takknemlig for å ha fått en tjangse til, for jeg lover dere at INGEN trodde på meg den dagen i Desember, og INGEN trodde jeg ville klare en mnd uten alkohol en gang. Mange trodde at når jeg skadet meg, så ville jeg holde meg edru en liten stund til smertene hadde gått over, for så å gå tilbake til det vanlige misbrukermønsteret mitt, men den gang ei 🙂 jeg har funnet ut at å slutte å drikke ikke trenger å være en kjedelig ensom vei og gå, men derimot vært det mest spennende og givende halvåret i hele mitt liv! Jeg lever for første gang, og er som ett småbarn i godteributikken, fordi jeg aldri har vært så heldig og kjenne på dette.

Let the past make you better, not bitter!

I dag går turen til Norges vakreste sandstrand ilag med en god gjeng med mennesker jeg setter pris på! Det er altfor varmt til å bli sittende her, så vi trenger å kjøle oss litt ned! Jeg tenker denne dagen er starten på en bedre hverdag fremover, en ny start med nye regler og fullstendig åpenhet og gjenoppbyggende tillit. Jeg ser frem til den dagen denne perioden bare er ett dårlig minne om dårligere tider. Jeg setter pris på at jeg har muligheten til dette, for om jeg hadde sprukket hadde jeg ikke hatt alle disse tingene til å dra meg opp når jeg egentlig er langt nede. Jeg har muligheten til å sette meg i bilen og reise til disse vakre stedene, FORDI jeg er edru. Jeg har ikke klart å blogge denne perioden, og det viser meg at i svake tider så klarer jeg ikke å være fullt like åpen og ærlig, og det er noe jeg ønsker å jobbe med, da ærligheten er den eneste redningen min. Jeg har fått så mye støtte ifra nær og fjern og er så ufattelig takknemlig! Det viser meg at om jeg er åpen også i dårlige tider, så får jeg støtten jeg trenger for å dra meg selv oppigjen.

Det er ikke enkelt å være meg, og det kommer til å gå mange år før jeg er friskmeldt fra dette, men jeg er på vei og har klart å gå igjennom det værst tenkelige nå, og står like hardt på edrueligheten min. Jeg vet at livet mitt blir alvorlig begrenset om jeg drar tilbake til den tidligere livsstilen min, og jeg ønsker å ha mulighetene mine åpne for å kunne gjøre hva som helst. Jeg håper jeg får med meg dem jeg ønsker på denne reisen, og det vil fremtiden bare vise 🙂

Jeg har det lettere i dag, det er litt enklere å tenke klart og jeg er ikke like lei meg og gråter ikke lenger. Det er ordnet opp i og nå må vi gå videre og satse på at dette bare var enda en dumt i veien. Jeg kan ikke la bitterheten spise meg opp, der har jeg vært så altfor lenge. I en suppe av bitterhet som bare går utover meg selv. Jeg ser frem til en dag på denne vakre sanden sammen med dem som betyr mest for meg, og gjør meg klar for den første dukkerten i år! Det trengs når det er brennende hett ute <3 det er sommer, og jeg er edru!

Jeg er knust som menneske

 Nå har jeg hatt det ganske så ille i 1 1/2 uke nå og ikke funnet noe motivasjon i noe som helst, jeg har gått igjennom en krise, men still standing og jeg tenker at når jeg har kommet meg igjennom dette så klarer jeg det meste. Men når det er mørkt så er det ufattelig mørkt, og jeg som har rusa bort mesteparten av livet mitt er vant med å ta en snarvei ut og det er mønsteret mitt. Nå står jeg helt aleine uten alkoholen og flykte til, og må kjenne på alle disse følelsene for første gang. Det har aldri fristet så mye å bare ta den enkle løsningen, og jeg har valgt å være ærlig på denne bloggen her, av en grunn. For meg er ærlighet nøkkelen til ett godt liv, og uten den kommer du ingen vei. Uten ærligheten blir man stående på samme plass og har ingen utvikling. Min måte å bryte mine mønstre på, er å være totalt ærlig både med alle andre men ikke minst meg selv. Å være ærlig mot seg selv er det vanskeligste syns jeg, man må reflektere når man står i krisen og tenke tanken helt ut. Det går lang tid mellom når tanken om å sprekke dukker opp, til man faktisk gjør det. Og nøkkelen er å stanse før man går til aksjon. Det er ikke slik at man plutselig utav det blå sitter med en øl i hånden og drikker, det er en tankeprosess, og jeg føler jeg er på riktig plass.

Jeg eksploderte i forgårs, det rant virkelig over for meg etter å hatt det vondt med meg selv så lenge. Jeg ble så sint at inni tankene mine kunne jeg drept noen, det blir selvsagt med tanken 🙂 men da var jeg så presset oppi ett hjørne at jeg tenkte at det beste var å bare sprekke og få det unnagjort. Det endte med en sint gåtur, dit jeg pleier å gå for å ruse meg, og når jeg var kommet frem hadde kroppen roet seg ned og tanken på å sprekke nådde ikke inn lenger. I steden tenkte jeg på alle jeg skuffer om jeg faktisk gjør dette, og veien mot en sprekk er lenger enn det jeg forestilte meg. Jeg kan faktisk hindre det i mange etapper FØR en eventuell sprekk, men da må en være brutalt ærlig med seg selv. Ofte står man fullstendig aleine, alt annet svikter deg og du må føle på følelser du aldri har følt før. For meg er dette en vond erfaring, men viss jeg er ærlig med meg selv klarer jeg å plassere alle disse følelsene, kjenne dem igjen og gjøre noe med dem. For meg har dette vært en krig på liv og død, for jeg VET at jeg faktisk dør om jeg sprekker denne gangen, og jeg blir så vanvittig forbannet på dem som prøver å kødde med denne rusfriheten min. Det er så ufattelig dårlig gjort av dem som vet hvordan jeg har hatt det og hvor mye jeg har jobbet for å få det bedre, å trigge meg bevisst.

Jeg skrev i går at jeg faktisk ikke ønsket å leve lenger, fordi jeg hadde hatt det så vondt i lengre tid. Begeret var fullt og jeg følte dette i flere dager. Hele livsgnisten var borte og jeg var desperat inni meg. Jeg er ikke vant med å stå i det vonde uten å ty til alkoholen, så jeg reagerer kraftigere på svik enn andre. Jeg er ikke skrudd sammen som alle andre, og når man sviker meg er det på en måte ingen vei tilbake. Tillit er det viktigste for meg, og nå er det tid for å bygge det opp igjen. Det blir en lang vei å gå men jeg er villig til å prøve 🙂 jeg tenker at jeg har vært igjennom det verst tenkelige senarioet, og jeg er fortsatt rusfri og stolt over det. Denne gangen tenker jeg faktisk at jeg har vært sterk og flink, for denne gangen har jeg virkelig kjempet for dette, bevisst.

Dagen i dag er bedre og jeg puster litt lettet ut. Det har ikke vært enkelt å ha kaos rundt seg i 1 1/2 uke, og ikke Ane hva som skjer fremover. Jeg tok meg en timeout i går og snakket ut, og jeg føler det hjalp mye. Det å sette regler for seg selv og dem man omgåes er viktig for at jeg skal klare dette, og jeg er ikke en ego på grunn av reglene, dette er det viktigste valget jeg noengang har tatt for livet mitt, og dem som ikke godtar dem ønsker jeg heller ikke i mitt liv.

Tusen takk for støtten <3 jeg trenger dere i denne prosessen!

Når man ikke lenger ønsker å leve

Jeg har ikke blogget den siste tiden, jeg har vært for opptatt med min egen kamp og hverdagen som er plutselig helt forandret for meg. Jeg sliter med å holde konsentrasjonen på annet enn å være i meg selv og klare å puste meg igjennom dagen. Hjertet mitt er revet utav brystet føles det ut som, og jeg klarer ikke stole eller ha tillit til noen lenger. Dagen i går gråt jeg nesten hele dagen, og dagen før det var jeg så nær en sprekk som jeg aldri før har vært. Det føltes som den letteste utveien, og alt ville bli bedre bare jeg fikk en pause ifra denne ekle tilværelsen jeg befinner meg i. Det værste som kunne skjedd har skjedd, og jeg kjemper hvert eneste sekund hver eneste dag for å holde ut. Det er så urettferdig at andres handlinger skal gå utover meg og at jeg blir dratt helt nedi kjelleren fordi andre ikke klarer å være ærlig og rak i ryggen for det dem gjør, og jeg klandrer meg selv for å ha latt folk komme innpå meg nok til å kunne såre meg og knuse hjertet mitt. Jeg har de siste dagene tenkt at jeg ikke ønsker å leve lenger, og jeg trodde aldri i mitt liv at jeg ville få denne følelsen noengang tilbake. Jeg har brukt mesteparten av livet mitt på og ønske meg selv død, men har de siste året bare følt gleden av å leve. Det skal mye til å komme seg oppav denne graven jeg er nedi nå, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har følt meg så såret og skuffet i hele mitt liv, men jeg kan ikke styre andres handlinger eller løgner, og jeg må kvitte meg med denne bitterheten og hatet jeg føler i hjertet mitt. Bitterheten spiser meg opp innvendig, og jeg er vant med å agere som en misbruker, eksplodere i ett raseri og ødelegge alt rundt meg, forskjellen nå er at jeg må kjenne på alle disse følelsene som svik bærer med seg, og det er første gang i mitt liv at jeg har måttet stå i situasjonen uten å ruse bort denne jævlige følelsen jeg har inni meg. Jeg står aleine om alt, og det føles jævlig ensomt! All livsgnisten min er borte, og jeg kommer ingen vei akkurat nå. Jeg vet det vil ordne seg og at det vil gå bra men når det er jævlig, så er det bare vondt og trist og være meg.

Det værst tenkelige som kunne skje har skjedd, og jeg hater at noen kan få meg helt utpå kanten til å sprekke. Jeg klarer ikke tilgi akkurat det, jeg kan komme over alt annet som skjer i livet, men når noen får meg helt utpå kanten og det føles det gjøres med vilje, så klarer jeg ikke finne tilgivelse i hjertet mitt lenger. Det skal mye jobb til fremover for å få tilbake tilliten.

Jeg har ikke blogget på en stund nå, fordi jeg er inni en krise og kan ikke blaffere på åpent nett om andre enn meg selv. Det jeg kan si er at jeg har opplevd å bli sviktet, og det føles helt jævlig. Spesielt når jeg er i denne situasjonen selv, at jeg har kuttet rusen. Hver eneste gang jeg har opplevd svik i fortiden så har jeg søkt etter rusen for å håndtere følelsene, og den muligheten har jeg ikke denne gangen, og alt føles så ekte og rått ut, og bare helt forferdelig vondt. Det er en grunn til at jeg ikke slipper andre inni livet mitt, og jeg har hatt god grunn til å gå med garden oppe. Ingen fortjener å føle det som jeg gjør det nå, og jeg unner ingen å få hjertet sitt knust og tillit brutt.

Jeg har det vondt!

Atter en helg edru! Begynner å få teken på dette nå, eller? :)

Hver helg nå har jeg fått levert ut masse bakevarer ifra bakeriet på Bryggja til dem som ønsker det og trenger det, og jeg får føle meg litt som julenissen der jeg kjører rundt omkring og deler ut! Jeg syns det er så stort at jeg får disse varene og blir rørt av støtten dem har gitt meg siden jeg startet denne gruppa mi og begynte å engasjere meg litt i samfunnet rundt meg! Det gjør noe med meg! Og det gir meg mye mer enn det tar, og det er bare pur glede!

Denne helgen har virkelig begynt bra for meg, og jeg føler meg så mye bedre akkurat i dag 🙂 det er som en karusell dette livet akkurat nå, og jeg nyter disse gode dagene så mye mer når jeg vet hvor ille de dårlige er. Det er lett å grave seg ned, og miste fotfestet av den minste ting, og saker som ikke påvirker meg ellers kan bli store for meg i mitt hode på dårlige dager. Jeg er ikke så sterk alltid, og jeg tenker at å gå til psykolog bare kan gi meg fordeler i fremtiden, og det er på tide å prøve noe nytt, for alt jeg har prøvd før har ikke fungert tydeligvis :). Når man sitter aleine med tingene så  blåser man det lett opp, og av og til hjelper det bare å si noe høyt :). Så sta er jeg ikke at jeg tror jeg er verdensmester på alt lenger, og jeg klarer faktisk ikke ALT selv, selvom det er hardt å innrømme det :).

Man får etterhvert ganske så god selvinnsikt, og jeg lurer på hvordan i alle dager jeg har klart meg i alle disse årene uten å egentlig kjenne meg selv. Det dukker opp nye ting ved meg selv jeg blir bevisst på hver eneste dag og av og til kan jeg ta meg selv på sengen med dårlige reaksjoner og tankekjør som kommer av ting jeg ikke har tenkt på før. Jeg ser klart hvilke situasjoner jeg absolutt ikke skal sette meg selv i, og ser at tidligere har jeg satt meg i ulike settinger der jeg overhode ikke har noe med å gjøre. En person som har kuttet alkoholen har flere ting dem ikke kan gjøre lenger 🙂 og sånn er det bare, det har bare tatt meg litt tid for å forstå meg selv, og hvilke triggere som er der ute for akkurat meg 🙂 mange kan sitte på fester sammen med masse mennesker og få nytten utav dette, bli sterkere og slikt, men det fungerer ikke for meg 🙂 jeg får ingenting utav det, men kansje en dag 🙂 jeg må også ta hensyn til meg selv og tenke igjennom hva det er som trigger meg, gjøre noe med det og hindre at det skjer igjen 🙂 jeg kommer til å bli trigget hele livet jeg, men etterhvert blir en sterkere og sterkere og lar seg mindre påvirke av disse ytre faktorene. Jeg gleder meg til å ha en hel uke uten å tenke på fortiden min, men det kommer til å gå lang tid!

Jeg er igjennom en LANG prosess, både med å bli kjent med meg selv på nytt, finne min rolle i samfunnet, komme ut i aktivitet og forbli rusfri. Det er ingen problem å slutte å drikke! Det er det å holde seg som er problemet, og jeg føler at jeg blir satt på prøve flere ganger i uka. Jeg akter å holde på videre, jeg lar meg ikke knekke av suget fordi jeg vet alle disse negative konsekvensene, og jeg har faktisk bygd meg opp ett ganske så fantastisk liv <3

Blogging er tydeligvis ikke min ting

Jeg er kraftig demotivert for denne bloggingen for tiden, og jeg setter meg ned og blogger bare innimellom. Bloggingen var noe lystbetont for meg og noe som gav meg noe før, og nå er det egentlig bare veldig demotiverende. Jeg får ikke delt bloggen på facebook og mister mesteparten av leserene mine, og jeg har tilogmed prøvd å byttet navn for å få delt den på facebook, men blir stadig blokkert og får ikke delt linken. Jeg får bare beskjed om at bloggen er imot deres retningslinjer og strider mot både den ene og den andre regelen, UTEN å få svar på hvorfor. Jeg går utfra at noen rapporterer meg og at en datamaskin bestemmer at jeg ikke lenger får lov å dele denne bloggen som har blitt så viktig for meg. Jeg kjenner jeg gir opp litt og litt og det er ikke lenger med glede jeg sjekker bloggen, og det blir skjeldnere og skjeldnere. Det er trist for meg som har fått så mye motivasjon ifra denne skrivingen om livet mitt, og jeg føler at denne bloggen har ett viktig budskap. Jeg ser ikke for meg selv å sitte å skrive om klærne jeg har kjøpt meg eller tingene jeg driver med om dagene, for meg handler det om følelsene og den råheten jeg føler på i hverdagen min. Det går virkelig opp og ned når man kutter rusen, og bloggen har blitt mitt tømmingspunkt i en ellers travel hverdag. Jeg har funnet masse styrke i kommentarer, og har følt at jeg har blitt ferdig med mange ting igjennom å dele dem akkurat her, så at jeg ikke lenger får delt den med dem jeg ønsker er sårt for meg, og det blir tyngre og tyngre å dele så åpent som jeg har gjort.

Motivasjonen min må endres for at jeg skal fortsette og det er tungt når motivasjonen for absolutt alt er helt i bunn ifra før 🙂 jeg blir bare provosert når jeg ikke en gang får svar på tross av hundre meldinger til dem! Sukk!

Det er atter en gang Fredag og jeg føler ukene bare raser forbi uten at jeg kommer noe lengre, og jeg går utfra at hverdagen bare har tatt meg. I går startet jeg oppigjen med veien mot lappen, og var på risikokurs på kvelden. Det ser ikke ut som lappen er i nærmeste fremtid med tanke på at alt går i sneglefart fremover, men jeg skal på glattkjøring denne mnd, så noe skjer! Så lenge det går fremover er motivasjonen min stor for å fullføre ett av fremtidsmålene mine, og det kjennes godt. Skikkelig typisk min flaks dette her og det måtte jo bare skje 🙂

Jeg var også med psykologen min i går, så dagen ble lang for meg som ikke er vant med å ha stort å bedrive. Så på kvelden var jeg fint ferdig med en dårlig dag! I dag føles det bedre, og jeg har vært og handlet med min kjære etter han var ferdig på jobb 🙂 vi har handlet mat som er fristende for meg som ikke spiser for tiden, og i går fikk jeg bare i meg noen kjeks hele dagen. Det er noe med den psykiske helsen som går utover matinntaket mitt, og det er ikke noe nytt her hos meg 🙂 når absolutt ingenting frister blir det lite matlaging på meg, og dermed lite inntak av mat 🙂 jeg prøver å gjøre noe med det.

Jeg tror denne helgen blir bedre enn de fleste andre jeg har hatt, og satser alt på det! God helg folkens!

Sommeren er kommet ❤️

Man kjenner det på både kropp og sjel! Sommer og sol gjør noe med en! og jeg nyter den i fulle drag og prøver å ta en dag av gangen! Jeg tenker det må bli slik fremover for å ikke gape over for mye som en sier, og meg selv blir hovedfokus i mitt eget liv! Jeg kan ikke gjøre annet enn å gjøre det for å ikke miste fokuset 😊 jeg har vært ufokusert de siste ukene og det merkest på min egen psyke. Nå er det min tur å ha det bra med meg selv