I dag har jeg tatt ett valg, ett viktig valg for meg selv og for min egen del! Jeg har valgt å gå videre, legge ifra meg all bitterhet og sinne og gå videre. Jeg hadde ikke noe annen mulighet! Enten legger man ifra seg all bitterheten, snakker ut og blir ferdig eller så blir man gående i samme grøten og sorgen blir bare større og større. Det føles godt i dag, og jeg merker hvor sliten jeg faktisk har vært den siste tiden, av å gå og ikke vite. Sannheten er viktig for meg, og uten den fungerer ingenting. Jeg klarer ikke en mellomvei på dette, og jeg må ha mest mulig sannhet i livet mitt. Jeg er ett menneske som er totalt avhengig av å vite hva som kommer rundt neste sving, og jeg vet det er umulig og alltid vite dette. Men jeg må ha det mest mulig stabilt rundt meg, for å føle meg trygg selv. Tryggheten har vært det viktigste for meg i hele denne prosessen, og er nøkkelen for suksess for meg sammen med ærlighet og åpenhet. Jeg ønsker ikke å bruke livet mitt på og dvele, og har lært meg at det finnes masse raseri inni meg som ligger under overflaten og lurer. Dette er noe jeg må arbeide med fremover og jeg er villig til å legge også dette ifra meg. Blir jeg utrygg så kommer det frem, og jeg lærer fortsatt å føle på alle disse ulike følelsene jeg ikke har kjent på før. Det er vanskelig å plassere raseri i forhold til frustrasjon for meg, og jeg har lært meg å reagere på en edru måte. Før når jeg hadde bare klikket og knust alt rundt meg, og gjerne sloss med den lille kroppen og de små musklene mine, må jeg nå tenke som en normal person som ordner opp igjennom kommunikasjon der det ikke handler om å bruke knyttneven. Det høres dramatisk ut, men også dette er en prosess der man må tenke seg om før man agerer.

Jeg har valgt å bli ett nytt menneske, og legge ifra meg halve personligheten min, og dere kan tenke dere dette tar tid! Og at det er en vanskelig runde å ta med seg selv helt aleine. Jeg må hele tiden vurdere og reflektere over egne handlinger og bryte alle disse mønsterene og vanene jeg har hatt hele livet. Jeg har en følelsessykdom der jeg har brukt rus for å håndtere følelsene mine, og kjenner for første gang på mange ulike følelser som jeg prøver å beherske og kjenne på, hvor vondt det enn er. Jeg har tatt ett livsvalg, og om noen rokker ved det må jeg desverre kutte. Om jeg møter noen som ikke aksepterer og trigger meg, er man ikke lenger min venn. Jeg må også akseptere alle andre rundt meg, og må smelte inni dette samfunnet jeg så lenge har vært utenfor i. Jeg lærer mens jeg går veien, og noen dager kan jeg ha det så vondt at jeg ønsker å gå tilbake til den syke selvskadingen jeg bedrev med før, og bare kutte opp hele kroppen for å få vondt fysisk isteden for psykisk, men isteden sitter jeg og kjenner på følelsen og tenker over hva den betyr, hva jeg kan gjøre med den og prøver å finne ut hva jeg egentlig føler på. Det er noen ganger som tortur og jeg føler jeg er i en virkelig krig med meg selv, og tankene snurrer så fort rundt i hodet at jeg blir svimmel. MEN jeg har valgt dette fordi jeg ønsker ett verdig liv, ett liv som er fylt med meningsfulle ting og jeg ønsker å ha ett liv jeg kan være stolt over. Det har jeg aldri hatt, og jeg har aldri hatt disse mulighetene til å LEVE. Det er vanskelig, og helt jævlig til tider! Men det er SÅ verdt det.

Jeg tar meg selv i å føle på ekte lykke noen ganger, og det tar nesten pusten ifra meg. Jeg innser at jeg aldri trodde det ville være mulig og føle en slik intens lykke uten rusmidler. Og her sitter jeg da ett halvt år etter at jeg drakk den siste ølen i mitt liv, og føler på dette med tårer i øynene. Jeg er så takknemlig for å ha fått en tjangse til, for jeg lover dere at INGEN trodde på meg den dagen i Desember, og INGEN trodde jeg ville klare en mnd uten alkohol en gang. Mange trodde at når jeg skadet meg, så ville jeg holde meg edru en liten stund til smertene hadde gått over, for så å gå tilbake til det vanlige misbrukermønsteret mitt, men den gang ei 🙂 jeg har funnet ut at å slutte å drikke ikke trenger å være en kjedelig ensom vei og gå, men derimot vært det mest spennende og givende halvåret i hele mitt liv! Jeg lever for første gang, og er som ett småbarn i godteributikken, fordi jeg aldri har vært så heldig og kjenne på dette.