Nå har jeg hatt det ganske så ille i 1 1/2 uke nå og ikke funnet noe motivasjon i noe som helst, jeg har gått igjennom en krise, men still standing og jeg tenker at når jeg har kommet meg igjennom dette så klarer jeg det meste. Men når det er mørkt så er det ufattelig mørkt, og jeg som har rusa bort mesteparten av livet mitt er vant med å ta en snarvei ut og det er mønsteret mitt. Nå står jeg helt aleine uten alkoholen og flykte til, og må kjenne på alle disse følelsene for første gang. Det har aldri fristet så mye å bare ta den enkle løsningen, og jeg har valgt å være ærlig på denne bloggen her, av en grunn. For meg er ærlighet nøkkelen til ett godt liv, og uten den kommer du ingen vei. Uten ærligheten blir man stående på samme plass og har ingen utvikling. Min måte å bryte mine mønstre på, er å være totalt ærlig både med alle andre men ikke minst meg selv. Å være ærlig mot seg selv er det vanskeligste syns jeg, man må reflektere når man står i krisen og tenke tanken helt ut. Det går lang tid mellom når tanken om å sprekke dukker opp, til man faktisk gjør det. Og nøkkelen er å stanse før man går til aksjon. Det er ikke slik at man plutselig utav det blå sitter med en øl i hånden og drikker, det er en tankeprosess, og jeg føler jeg er på riktig plass.
Jeg eksploderte i forgårs, det rant virkelig over for meg etter å hatt det vondt med meg selv så lenge. Jeg ble så sint at inni tankene mine kunne jeg drept noen, det blir selvsagt med tanken 🙂 men da var jeg så presset oppi ett hjørne at jeg tenkte at det beste var å bare sprekke og få det unnagjort. Det endte med en sint gåtur, dit jeg pleier å gå for å ruse meg, og når jeg var kommet frem hadde kroppen roet seg ned og tanken på å sprekke nådde ikke inn lenger. I steden tenkte jeg på alle jeg skuffer om jeg faktisk gjør dette, og veien mot en sprekk er lenger enn det jeg forestilte meg. Jeg kan faktisk hindre det i mange etapper FØR en eventuell sprekk, men da må en være brutalt ærlig med seg selv. Ofte står man fullstendig aleine, alt annet svikter deg og du må føle på følelser du aldri har følt før. For meg er dette en vond erfaring, men viss jeg er ærlig med meg selv klarer jeg å plassere alle disse følelsene, kjenne dem igjen og gjøre noe med dem. For meg har dette vært en krig på liv og død, for jeg VET at jeg faktisk dør om jeg sprekker denne gangen, og jeg blir så vanvittig forbannet på dem som prøver å kødde med denne rusfriheten min. Det er så ufattelig dårlig gjort av dem som vet hvordan jeg har hatt det og hvor mye jeg har jobbet for å få det bedre, å trigge meg bevisst.
Jeg skrev i går at jeg faktisk ikke ønsket å leve lenger, fordi jeg hadde hatt det så vondt i lengre tid. Begeret var fullt og jeg følte dette i flere dager. Hele livsgnisten var borte og jeg var desperat inni meg. Jeg er ikke vant med å stå i det vonde uten å ty til alkoholen, så jeg reagerer kraftigere på svik enn andre. Jeg er ikke skrudd sammen som alle andre, og når man sviker meg er det på en måte ingen vei tilbake. Tillit er det viktigste for meg, og nå er det tid for å bygge det opp igjen. Det blir en lang vei å gå men jeg er villig til å prøve 🙂 jeg tenker at jeg har vært igjennom det verst tenkelige senarioet, og jeg er fortsatt rusfri og stolt over det. Denne gangen tenker jeg faktisk at jeg har vært sterk og flink, for denne gangen har jeg virkelig kjempet for dette, bevisst.
Dagen i dag er bedre og jeg puster litt lettet ut. Det har ikke vært enkelt å ha kaos rundt seg i 1 1/2 uke, og ikke Ane hva som skjer fremover. Jeg tok meg en timeout i går og snakket ut, og jeg føler det hjalp mye. Det å sette regler for seg selv og dem man omgåes er viktig for at jeg skal klare dette, og jeg er ikke en ego på grunn av reglene, dette er det viktigste valget jeg noengang har tatt for livet mitt, og dem som ikke godtar dem ønsker jeg heller ikke i mitt liv.
Tusen takk for støtten <3 jeg trenger dere i denne prosessen! 
0 kommentarer
