I går hadde jeg nok den beste dagen på lenge og var aktiv igjennom hele dagen. Jeg var helt utslitt når kvelden kom og med god grunn til en forandring, og det føltes veldig godt! På steoridene kunne jeg ture på som jeg ønsket og gjor mer på en dag enn jeg gjør på en uke nå, og var ett overmenneske uten sidestykke, og jeg savner dem faktisk. Jeg kunne ønske denne medisinen kunne brukes uten alle disse ekle bivirkningene, for det hadde vært akkurat det jeg hadde trengt i perioder der kroppen streiker 🙂

Vi hadde nok ett godt møte i går, det er jo det Onsdagene handler om, nemlig tømming og gruppa. Jeg er stolt over dette, og at jeg har fått det opp å gå så godt som det har blitt 🙂 klapp på skulderen!

I dag skal jeg til psykolog igjen, og jeg ser frem til det 🙂 på merkelig vis har jeg åpnet meg opp for andre muligheter og metoder for å gjøre ting lettere for meg, og jeg velger å prøve dette 100%. Jeg gjør alt for å slippe å føle på alt selv, og for å unngå og gå på så mange smeller fremover som kunne vært unngått. Rusen har gitt meg en pause når det har vært tungt, og jeg har alltid hatt denne fluktveien ut, så det er merkelig og nå måtte stå i alt selv, men jeg lærer mens jeg går og prøver å ta hensyn til meg selv. Det har jeg ikke vært så flink på 🙂

Jeg tar en dag av gangen, bokstavelig talt! Det har fått en helt ny mening for meg, da absolutt alle dager er ulike og byr på ulike utfordringer. En dag kan jeg ha det helt fantastisk på alle måter og den andre kan jeg være i kjelleren uten å vite hvorfor. Jeg har gått med en gryende følelse som har spist meg opp innvendig, og nå prøver jeg å gi slipp for å skåne meg selv. Jeg har aldri vært så bestemt på noe i hele mitt liv, og jeg tror at jeg kan klare det denne gangen 🙂 jeg er på vei en plass iallefall og det føles godt!

Endelig begynner lappen å bevege seg i retning meg også, og i kveld skal jeg på risikoteori med kjørelærer, men aner ikke hva dette er, men en ting vet jeg at jeg er på vei mot dette sertifikatet, som ble utsatt av denne dvalen, og nå føler jeg at jeg har jobbet lenge nok for å få den 🙂 mitt største mål er i siktet nå, og jeg ser resultatene rett der fremme, og det føles godt!

I kveld har vi vært på tur på Vågsberget og på Kannesteinen i hærlig vær og selskap <3 det var godt å komme seg ut i kveld, da jeg kjente på presset og kjedsomheten som ofte oppstår her i huset, på tross av at jeg har masse jeg KUNNE gjort 🙂 jeg kjenner på presset hver eneste dag når jeg ikke har det så enkelt med meg selv, og hver dag er en prøvelse. Dermed overskriften! Jeg er rusfri og jævlig stolt over det, for det er ingen dans på roser og hver eneste dag er ulik! Jeg blir ofte tatt på senga av hva ting som kan trigge ett menneske som meg, og i dag merket jeg hvordan misbrukeren inni meg faktisk klarer å lure hjernen min til å tro det er greit å ruse seg, bare det ikke er på alkohol. Jeg er glad jeg har kommet så langt at jeg klarer å gjennomskue den jævelen som sitter på skulderen min og prøver å presse meg utpå kanten, for jeg er smartere enn det jeg var da denne jævelen hadde makten over meg og mine handlinger. Det er rart hvordan avhengigheten sitter i en, og jeg vil tro det kommer til å gå mange mange år før jeg kan kalle meg selv en rehabilitert alkoholiker, og frisk. Jeg kjenner det i alle disse automatiske reaksjonene mine, som før ville ført til å gå på fylla bare jeg kjente på en følelse, som for andre mennesker bare er normalt å kjenne på. Hver gang jeg blir trist eller lei, så er denne automatiske tanken der om å bare drite i alt og begynne å drikke igjen. Den ligger der langt inne, på tross at jeg prøver å fornekte den. Jeg tenker at man ikke er svak om man innrømmer ting, men på tross av dette føler jeg skam av å skrive det her, jeg føler meg svak og en smule mislykka. Jeg har valgt å være brutalt ærlig, og må ta støyten for dette også når det gjelder slike ting, og jeg tenker det styrker meg å bare legge meg flat og si at jeg faktisk har tanker når alt går til helvetet å bare gå på en skikkelig sprekk, men den er såpass langt inne at jeg klarer å tenke meg om før jeg går til aksjon som før. Det er en litt god følelse dette, å faktisk klare å stå imot selvom alle celler i kroppen sier jeg bare skal gi slipp og gjøre det! Jeg føler en slags makaber makt og det er nesten som å pine seg selv. Jeg føler glede når jeg har klart å komme over kneika og jeg mister nesten pusten av hvor sterk denne avhengigheten er. Hadde jeg ikke hatt alt dette i livet mitt som er på plass, så hadde jeg faktisk ikke klart meg! Og jeg forstår dem som ikke makter denne kampen fordi dem ikke har nok ting å slutte for, og som trekker dem opp når disse dalene av sug og maktesløshet kommer. Jeg forstår det så inderlig godt, for jeg hadde rusa meg videre om jeg ikke hadde vært så heldig som jeg er, og som har alle disse forutsetningene for å klare det. Min drøm er at alle skal ha disse mulighetene jeg har, så lenge dem ønsker dem 🙂 da hadde verden vært en bedre plass å leve, misbruk eller ei! Misbruk ødelegger mennesker totalt, og bare noen klarer seg, min drøm er at disse tallene over dem som klarer seg stiger, og at alle mennesker skal få hjelpen dem trenger til å ha ett valg som jeg har, man trenger mange ting, og masse støtte, for så å klare seg selv og faktisk ha ett valg om å ikke ruse seg lenger. Det skal mye til for å klare å kutte ut noe man er sterkt avhengig av, og det er en helvetes kamp men det hele er verdt det in the end!

Disse øyeblikkene som vi har hatt i kveld på tur, hadde jeg aldri hatt muligheten til før, og jeg hadde ikke hatt alle disse menneskene i livet mitt, jeg ville sittet i en leilighet med kong alkohol på bordet, full i skam og angst, og ikke hatt noe håp eller glede. Jeg ønsker meg aldri tilbake, og jeg har kommet så langt. Jeg er rusfri og sååå jævli stolt! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

😊 Da sitter jeg her da, aleine og lurer på hva jeg skal gjøre med denne dagen her! Jeg har flust med ting jeg kan gjøre, men med en tiltakslyst nedi kjelleren er det vanskelig å finne motet til å ta tak i tingene og faktisk gjøre det. Jeg har ett stort overskudd med tid, så jeg kan ikke skylde på tidsklemma heller. Jeg går utfra at dette er slike perioder man får når man kutter rusen, det er iallefall det jeg har hørt! Jeg tar iallefall små grep hver dag for å faktisk gjøre noe, og det kommer smått om sen tilbake denne energien og lysten til å utføre de tingene jeg planlegger i hodet.

Fremtiden min er så usikker, og jeg aner ikke hva som skjer fremover og dette er ikke noe kroppen og hjernen min liker noe særlig, jeg er en kontrollfreak og liker å ha en fastlagt plan og jeg liker å vite hva som skjer rundt neste sving, og akkurat nå har jeg ingen anelse om hva som skjer. Usikkerheten rundt dette gjør meg urolig i kroppen, og jeg kunne ønske det var mer sikkert hva jeg skal bedrive fremover. Det eneste som er sikkert er at jeg har gruppen og skal drive med denne, og det er godt at noe er sikkert i fremtiden min 🙂 jeg er vant med å jobbe hardt og være aktiv, og nå er det ingenting som tyder på at dette er aktuelt fremover, da jeg sliter med helsen og ryggen, og ofte føler jeg at jeg er 80år her jeg sitter.

Frem til nå har bilen og lappen vært min rus, det har vært det store målet for meg og jeg har lagt ned flere hundre timer på dette, og har vært virkelig dedikert til akkurat dette. Nå har denne rusen avtatt gradvis og det er ikke lenger like spennende, så jeg må prøve å erstatte denne store delen i livet som har holdt meg edru og fokusert i hverdagen min. Det er på tide med en ny oppgave som jeg må prestere i, for å få denne rusfølelsen jeg har fått av bilkjøring og prestasjonene jeg har oppnådd på den fronten 🙂 jeg liker å lære, oppnå og prestere 🙂

For første gang på lenge føler jeg at energien i kroppen er på vei tilbake og det kjennes utrolig godt! Jeg har ryddet litt 0g pantet masse flasker, og har vasket 0g støvesugd bilen min i dag og har følt en jevn strøm med energi i kroppen igjennom hele dagen. Jeg er ikke like utslitt i kveld som jeg pleier og jeg føler at hjernen også er på en god plass i dag. Den har vært preget av dårlig stemning og negativitet, så det er ett godt avbrekk. Jeg har fått betalt alt av regninger, og det føles alltid godt for ett menneske som er vant med å være gjeldsslave, og jeg har faktisk ikke vært kredittverdig siden jeg var myndig 😉 jeg har faktisk vært flink akkurat på det økonomiske på tross misbruk og rus, og jeg er i en heldig posisjon, for det er ikke mange som klarer det jeg har klart 🙂 da jeg fikk fast jobb og inntekt ble jeg gjeldsfri på under 1år og jeg var med mamma og kjøpte huset vi bor i. Vi jobbet som ett team den gangen, og brukte ikke en krone på noe som helst annet enn mat for å komme oss igjennom arbeidsdagene. Vi kom i mål og fikk kjøpt huset, og i tillegg klarte jeg å bli gjeldsfri. Jeg hadde masse ekkel gjeld ifra perioden som narkoman, og for hver sak jeg ble ferdig med var det som byrder løftes fra skuldrene mine og jeg klarte å puste. Det gikk ikke en eneste dag uten at postkassen ble fylt med inkasso, og nå får jeg omtrent ikke post lenger, så jeg vet alt om postkasseangsten folk snakker om. Nå sitter jeg i en posisjon der jeg får ett telefonabonnement om jeg ønsker det, og jeg får lån i banken til å kjøpe meg bil og ta sertifikatet, og ting er så ufattelig mye lettere når man ikke går med denne angsten for gjelden man aldri klarer å betale tilbake, jeg er stolt over å ha klart dette på tross av mine egne problemer, og jeg har vist at man klarer akkurat det man ønsker, om man ønsker det nok 🙂 dere kan tenke dere at det var deilig å betale det siste avdraget på gjelden som hjemsøkte meg i så mange år, og jeg ønsker meg aldri tilbake! Det er derfor jeg er så påpasselig nå og betale alt jeg skal betale, og jeg er gjerne veldig tidlig ute før forfall 🙂 jeg fikk en varsel om inkasso på en legeregning jeg hadde glemt, og kjente den ekle angsten fylle seg i kroppen, den ble betalt rimelig kjapt skal jeg love 🙂

Jeg føler jeg har prestert mye i livet mitt på tross av misbruket mitt, og jeg har fullført både helse og sosial, barn og ungdom + almenn påbygg bare på ren vilje! Jeg drakk igjennom disse årene men gikk også ut med toppkarakterer, og er stolt over det. Jeg har klart alle disse tingene jeg satt som mål, på tross store problemer med alkoholen og meg selv, og jeg tenker at jeg kommer til å klare dette målet om å aldri drikke alkohol igjen også, for jeg er like bestemt på dette som alle disse andre store tingene jeg har klart på egenhånd før. Jeg har ikke fått hjelp med noe som helst som jeg har klart, og er stolt over egenviljen min og at jeg er så forbanna sta som jeg er 🙂 jeg er stolt over at jeg alltid har vært på samværene med barna mine og satt dem først alltid, og er stolt over at vi i dag har ett nært og godt forhold på tross avstanden. Jeg har hørt så mange historier om fosterbarn som mister helt kontakten med foreldrene sine, og er glad dette overhode ikke stemmer i våres tilfelle. Uannsett hvor store problemer jeg selv har, har jeg aldri lagt dette over i tiden vi har hatt sammen <3 jeg har mange ting å leve for, og jeg har mange å slutte å ruse meg for, men jeg må først stoppe med dette på grunn av meg selv. Jeg har mange ganger prøvd å slutte på grunn av andre, og det har aldri fungert, så denne gangen gjør jeg det fullt ut for meg selv, og da virker det som det fungerer bedre. Det er vanskelig å forsone seg med livet man har lagt bak seg, men jeg velger å jobbe for å bedre fremtiden, for jeg kan ikke gjøre noe med det som har skjedd. Jeg føler jeg blir møtt som den jeg er i dag og ikke den jeg var før, og det hjelper meg mye i denne nye hverdagen min <3 jeg har funnet ut at jeg har mange kvaliteter og egenskaper jeg setter pris på, som bare har forsvunnet i rusen, og jeg er egentlig ikke så værst allikevel. Sjelen min brenner for å bedre situasjonen til dem som ønsker å slutte med rusen, for det bor så ufattelig mye i disse menneskene <3

Ny uke og nye muligheter sier dem, og endelig har datoboken min fylt seg opp med litt gjøremål og avtaler fremover, den som har stått fullstendig tom så lenge. Akkurat i dag har jeg ingen avtaler og ingenting jeg må gjøre, så jeg har sovet lenge i dag og det gjor godt for sjelen min. Jeg er aleine i ukene da min kjære er igang med jobb igjen 🙂 det blir til å lage egne rutiner og gjøre ting når han er på jobb. Jeg eiger som sagt ikke tiltak, så bare å rydde litt er en stor prestasjon for meg for øyeblikket, men jeg prøver å ta tak i meg selv og pushe meg til å gjøre ting. Det føles så godt etterpå, og jeg har godt av å aktivisere meg selv.

Gangen er malt ferdig, og det var ett stort prosjekt som har tatt tid, siden tiltaksløsheten min har overtatt hele hverdagen min, men jeg kom i mål! Og det var kjempedeilig å bli kvitt den gyselige blåfargen som preget hele rommet. Vi har pusset opp mye i denne leiligheten her, og jeg syns vi har fått det veldig mye bedre enn før! Da alt var orange og rosemalt overalt, og man fikk hodepine bare av å se på 🙂

Forrige helg var vanvittig vanskelig for meg på mange måter, og nå er det visst påanigjen for meg! Det virker som det blir helt katastrofe hver helg og alt bare kjæsjer fullstendig for meg. Jeg har det virkelig ikke bra for tiden, og gidder ikke late som jeg har det heller. Det bare hoper seg opp med tanker og ting jeg ikke makter over, og jeg føler meg som ett mislykka drittmenneske. Tankene går ikke innom å ruse seg bort fra denne virkeligheten, men det er close. Jeg føler jeg ikke er bra nok på noe som helst og jeg er bare deppa som faen. En dag kan være god og bra på alle måter, og den andre dagen er jeg helt nedi kjelleren og det er disse tankene som svirrer i hodet konstant som gjør meg så deprimert som jeg aldri trodde jeg ville bli igjen. På slike dager er jeg så vanvittig svak og tåler ingenting, og på dagene jeg har det bra er jeg så sterk at ingenting kan knekke meg. Jeg går utfra at dette er livet med depresjon, at ting går veldig opp og ned og formen er varierende som natt og dag. Det er som å være med på en karusell som aldri stopper opp, og jeg er vant med å hoppe av og ruse meg for å unngå denne virkeligheten som normale friske mennesker takler godt. For meg er det ikke vanlig å takle alle disse følelsene, og jeg er LIVREDD. Jeg har begynt å gå inni meg selv igjen, ikke snakke om det jeg føler, og tankene går fortere og fortere i hodet, dem får lov å slå rot i meg og vokser seg større og større, og skaper større og større problemer for meg. Jeg begynner å tvile på alt rundt meg og blir jævli sårbar. Livet er rett og slett bare dritt på disse dagene! Jeg kommer til å få mange mange slike dager fremover om jeg ikke starter å åpne meg igjen, si hva jeg mener og hva jeg føler.. det er bare så vanvittig ulikt hvordan jeg har vært hele livet, det har ikke vært ok for meg og fortelle noen at jeg er svak, såret eller forvirret, det har ikke vært ok og sagt til noen at jeg har det vondt inni meg, så hvordan i all verden skal jeg lære meg at dette er okay? At verden ikke vil gå under bare jeg forteller noen om hvordan jeg faktisk har det med meg selv? Jeg kommer iallefall til å gå på en skikkelig smell om jeg ikke finner en måte å få utløp for alle disse usikkerhetene mine, for akkurat nå føler jeg at dem spiser meg opp innvendig og at jeg bare har lyst å gråte til det er tomt for tårer. Jeg føler jeg ikke har kontrollen og at jeg har en stor sorg inni meg som er altfor stor for meg å bære selv, og at det ikke finnes ett eneste menneske i hele verden som noen gang kan forstå hvordan jeg har det akkurat nå inni meg, så hva er vitsen med å åpne seg og fortelle når absolutt ingen her i verden faktisk kan sette seg inni akkurat hvordan jeg føler det?

Jeg føler meg forvirret, som om noe er galt men jeg ikke klarer å sette fingeren min på hva det er, jeg føler alt er forandret rundt meg og at jeg ikke kjenner meg igjen, jeg føler meg anderledes, som at ingen her i verden er lik meg, og jeg har en så stor sorg inni meg som jeg er redd aldri i verden kommer til å gå bort. Hjertet mitt er så tungt at det er vanskelig å gå, og oftere og oftere tenker jeg at jeg aldri kommer til å bli en del av denne verden vi lever i. Det er ikke plass til meg, og jeg kommer aldri til å glede meg over livet som det virker som alle andre rundt meg gjør. Mislykkaheten er den verste følelsen og den spiser deg opp innvendig.

Takk for at jeg fikk tømme meg til dere.

Det kom veldig uforventet her i heimen! Vi oppdaget det i går ved en tilfeldighet 🙂 vi har nemlig masse babyer i akvariet våres  så nå kan vi vel kalle oss foreldre til mange smånurk, og jeg håper bare de ikke blir spist opp før dem får vokse seg store. Familien blir bare større og større

I dag har jeg vært til Eid og fikset noe til gruppen og har malt gulvet i gangen min nesten ferdig! Endelig klarer jeg å prestere litt i det minste, og føler meg bedre stort sett 🙂 jeg har også fått bakevarer fra Bakeriet på Bryggja som jeg har delt ut! Jeg er så glad for støtten, og at jeg får æren det er å dele det ut! Også har vi byttet vann i akvariet våres <3 min kjære har vært ute å spylt huset med høytrykk, så jeg føler vi har fått mye utav denne hærlige Lørdagen her i heimen <3 i morgen skal jeg male gangen ferdig og dere skal få se hvor kult det har blitt 😉 det er rart hvor mye bare maling kan forandre ett rom!

Jeg er så glad for at denne helgen ble bedre enn forrige helg da alt bare smalt for meg, og jeg nyter hvert eneste sekund på toppen 😉 det er vondt å ha det dårlig med seg selv, og man føler man er bare en byrde. Jeg vet det er dumt tenkt men det blir bare slik på det værste. Jeg snakket med legen min og hun mente på at det ikke skal være normalt å ha såpass med smerter som jeg har etter så lang tid, og jeg blir sendt videre til Haukeland for skikkelig kontroll på ryggen så snart det lar seg gjøre, den hindrer meg i stor grad i hverdagen til å gjøre det jeg ønsker, og jeg har selv problemer bare jeg skal oppav sofaen. Det sier seg selv at jeg ikke klarer å gå ut i arbeidslivet ennå, og håper legene kan fortelle meg at alt er normalt, og det bare tar litt ekstra tid 🙂

Livet er godt som rusfri, jeg føler jeg har kontrollen over meg selv og hva jeg gjør, jeg sier ikke dumme ting til andre jeg ikke mener lenger og jeg har ett klarere hode enn da jeg rusa meg. Jeg føler hele tiden at jeg blir bedre og bedre i form, både i hodet og kroppen og håper det bare fortsetter slik. Jeg ville ikke byttet ut dette livet med noe som helst og jeg føler meg stolt over å ha klart å prestere alt jeg har gjort i desse månedene. Jeg er to vidt forskjellige personer fra da jeg var ruset, og det føles godt å se fremgangen! Helgen har bare gitt meg enda mer motivasjon for fremtiden <3 misbruket er bare en del av meg og min historie, det er jeg som velger fremtiden

I gårkveld var vi ute å kjørte rundt øya her og jeg ville bare vise frem hvor vakkert det er her! Jeg er så heldig som bor her, og har disse flotte omgivelsene i nærområdet mitt <3 dette er terapi for sjelen! Naturen har blitt viktig for meg, noe den ikke har vært før. Nå finner jeg kickene mine i dette, å oppleve. Livet er hærlig!