Onsdagen er min nye favorittdag<3

I dag våknet jeg altfor tidlig, og ble vekket av elektriker som skal ordne noen feil og mangler her på anlegget, jeg har jo skrevet at jeg har snudd døgnet fullstendig og står opp seinest mulig så det var litt greit å bryte dette mønsteret litt hardt og brutalt. Rive av plasteret kjapt på en måte. Jeg rydda jo soverommet i går og følte meg ganske så ovenpå bare av det, så når jeg skulle legge meg, mørkt som rommet er, var det merkelig å ikke måtte tråkke over klærne mine som bestandig ligger der på gulvet. Jeg vet ikke hva det er med meg, jeg er ett ROTEHUE uten sidestykke, og har null kontroll på klærne mine som hoper seg opp i store dunger før jeg får tatt dem, og da er det slike skippertak som de kalles. Jeg rydder som bare faen og bruker lang tid, også går det max en uke, så er det like ille igjen, og det virker som jeg ikke klarer å skjerpe meg heller. Nå kan jeg ikke skylde på at jeg går i en alkoholrus heller, og den eneste jeg kan klandre er meg selv.

Onsdagene er helt spesielle for meg, og jeg går med sommerfugler i magen, og det er nesten som å skulle gå opp til eksamen hver eneste gang. Denne gruppa mi betyr bare mer og mer for meg, og uten den så tenker jeg at denne tilværelsen hadde vært veldig ensom og trist. Man trenger å bli påmint hvor man kommer ifra med jevne mellomrom, man blir bevisst på hvorfor man gjør dette og hva det hele startet med en gang i uka, så det alltid er ferskt i minnet. Man får tømme seg for alt dette agget som hoper seg opp, og man får sortert sammen med mennesker man vet man kan stole på, og som har erfaring nok til å vite hvordan man har det. Det hjelper ikke meg å sitte med andre å fortelle hvordan jeg føler det, for ingen andre enn akkurat dem kan vite hvordan det er. Det er noe ekte og genuint i det, og jeg er så stolt over å få lede dette her igang!

Jeg har hatt noen gode dager, men jeg vet hvor sårbar jeg selv er akkurat nå i denne perioden. Jeg kan ikke gå for langt over mine egne grenser før jeg atter en gang føler meg svak igjen, og det er ikke en plass jeg ønsker å være mentalt. Man må være forberedt på alt! Og alt er nytt, så man ser ofte ikke ting komme, før det er rett foran en. Jo mer stabilt og trygt jeg har det i hverdagen, jo større hindringer klarer jeg å overkomme, men med ett utryggheten kommer over meg så er jeg sinnsykt svak og sårbar for impulser som ikke ønsker meg noe godt. Jeg har en bitterhet i meg, som kommer frem når jeg føler meg sviktet og såret, og jeg klarer ikke å gjøre noe med denne bitterheten. Bitterhet spiser en opp innvendig, og jeg vil tørre å påstå at det er den farligste og vondeste følelsen man kan kjenne på. Mitt forsvar med en gang jeg blir skikkelig skuffet, er å skuffe tilbake, få andre til å føle det akkurat som meg, og det er ingen god egenskap og ingenting jeg er stolt over. Jeg håper at samtaler og terapi kan få meg på rett plass også med tanke på denne bitterheten som kommer frem til tider. Nå håper jeg at jeg kan ha det stabilt og godt rundt meg, for det behøver jeg nå. Jeg merker først etter store kriser hvor sliten man blir, og når bedre dager kommer nyter man det ekstra mye.

Jeg satser alt jeg har på at denne dagen blir bra! Adios!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg