Jeg har vært fri i 190 dager. Tid for refleksjon

I går var dagen der tankene får springe løpsk og man reflekterer litt ekstra på hvor langt man har kommet, hva man har gjort og hvor man kommer ifra 🙂 man tenker på hvordan det var når alkoholen hadde kontrollen over livet, og jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på hvilken makt den hadde over meg, og hva den gjor med meg. Dette evige kaoset og stresset, der man lever fra dag til dag og ikke aner hva som er rundt neste sving. Man sitter i flere uker og ikke aner hvilken dato man er på, og mister store deler av året i sus og dus. Det finnes ingen rutiner, regler eller stabilitet, hver eneste dag våknet jeg og kunne ikke huske ha jeg hadde gjort dagen før en gang, og ofte var jeg stygg med andre i kjeften helt uten grunn. Man drikker seg til mot, og når man sier at man får sannheten av barn og fulle folk, så gjelder det IKKE meg. Jeg blir en egoist, manipulatoren og ett skikkelig dårlig menneske når jeg ruser meg. Alt handler om rusen, og den har all makt over meg. Når jeg tenker tilbake så husker jeg bare dette indre kaoset, der man drikker bare det dukker opp en følelse, enten glede eller sorg, man drikker det bort rett og slett, og må aldri face disse helt normale følelsene som jeg bare ikke har hatt evne til å håndtere uten rusen før. Det er så godt å leve uten denne hånden med den store makten over meg, jeg har selv denne makten nå, og jeg velger hver eneste dag og være edru og klar. Jeg ønsker å være ett godt menneske, og det kan jeg ikke med rusen, og jeg har plutselig så mange ting å tape på å gå tilbake.

Jeg har aldri i mitt liv hatt noen å svare til, eller stå til rette for det jeg har gjort i rusen, og det føler jeg at jeg har nå. Det har aldri vært noen som har stilt krav til meg, eller rettledet meg på riktig vei som nå, og jeg føler det er grunnen til at jeg klarer meg så bra som jeg gjør. Denne reisen kunne vært totalt anderledes, jeg kunne ha tenkt på rus daglig og jeg kunne vært nær sprekk konstant, men jeg har en harmoni i livet mitt som jeg liker. Jeg har kommet så langt på denne reisen, at alkohol ikke er noe jeg tenker på uten at jeg blir trigget av noen. Jeg føler en frihet i det å vite hva jeg har gjort, hva jeg har sagt og jeg føler meg mektig når jeg har tatt denne makten tilbake. Når jeg tenker tilbake så tenker jeg bare på de negative tingene, konsekvensene som gjør at jeg mister alt jeg er glad i, også personlighetsmessig. Jeg blir kald og bryr meg ikke bare etter noen øl, og ikke ett menneske jeg hadde valgt som venn. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg