Jeg har aldri vært ærlig med meg selv eller andre rundt meg, og det har gjort meg til en innesluttet og lukket person, som ingen har klart å komme innpå. Som jeg har skrevet før har jeg ikke blitt en venn, men bare en bekjent. Praten har ikke blitt på dypere nivå, men bare snakk om hverdagslige ting. Klart er det viktig å kunne ha en smalltalk, men ikke med alle og ikke alltid.

Jeg tenker diskusjon og dype samtaler er noe jeg har blitt bedre på, og i går hadde jeg og venninna mi mange slike dype samtaler, der jeg ble heftig engasjert.
Jeg er klar over situasjonen min jeg 🙂 jeg vet at folk rundt meg sikkert ikke stoler på meg ennå, og på veldig lenge ennå. Og jeg er klar for å vise det, og ikke bare snakke lenger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har bæsja på leggen hele mitt liv, jeg har selvsabotert meg selv med en gang det har vist seg at jeg kansje har en mulighet til å lykkes noen gang. Jeg har rett og slett ødelagt for meg selv, fordi jeg ikke har visst hvordan jeg lykkes. Jeg har ikke måttet forholde meg til dette før.

Når det gikk skikkelig i nedoverbakke med meg så skjedde det mange ting på en gang, jeg hadde det helt jævli på privaten. Jeg presset meg selv til det ytterste over lang tid, og jeg gikk på en SKIKKELIG smell. Og jeg er villig til å være ærlig på dette nå, for jeg ser hvor det gikk galt, og prøver å lære på dette.

Som i går når jeg brente meg selv skikkelig, så såg jeg den komme og reaksjonen ble mye mindre, og mindre skadelig fremover for meg.
Jeg levde i ett giftig forhold, jeg selv fikk kreft i livmoren, så samme dag jeg måtte ta en abort (kommer tilbake til den), fikk jeg vite at jeg hadde celleforandringer og kreft i livmoren.. pappa fikk en alvorlig diagnose kreft og vi trodde han skulle dø. Jeg hadde ingen rundt meg som kunne plukke meg opp. Jeg var på seinvakt, og jobbet meg igjennom tankekjøret jeg gikk med. jeg sultet meg selv på grunn av stresset jeg hadde privat, jeg kom hjem til rus, la meg og gikk på jobb igjen tidlige morninger, for så å komme hjem sent på dag og vite hele dagen at jeg kom hjem til rus igjen, og sikkert ikke fikk slappet av da heller. Jeg drakk ikke selv når jeg jobbet, men det var fulle folk her til alle døgnets tider. Jeg levde lenge i en situasjon der sjalusi og kontroll var hovedfokus hele dagene, jeg var kuet av forelskelse. Og jeg godtok å bli behandlet som en pyntedokke som ikke fikk lov å gjøre noe.
Jeg sov etter seinvakt, og ble vekt av ett slag, jeg hadde da tydeligvis vært utro mens jeg var på jobb. Jeg har blitt kastet 2 meter bortover gulvet fordi jeg satt på stollenettil feil person, og jeg har mottat ganske mye psykisk terror, før jeg fikk nok.

Jeg er ikke en person som gir meg, og det gjelder i forhold også. Jeg tviholder helt til jeg er så utmattet at jeg ikke klarer å holde fast lenger. Jeg kan gjerne ha mistet følelsene for lenge siden, men jeg har hatt store problemer med tanken på å bli forlatt og alene, og da godtar jeg med andre ord å bli mishandlet, bare typen ikke går ifra meg.
Jeg har selvrespekt for meg selv den dag i dag, og jeg ser hvor sykt dette har vært, og jeg føler jeg har en viktig historie å fortelle, også om dårlige forhold og den store frykten for å bli forlatt.
Den dag i dag kan jeg være redd for at min kjære ikke elsker meg, bare fordi han ikke ser på meg på rett måte eller blir stille. Det er bare meg selv som er skadet, og har ingenting med han å gjøre. Men jeg er preget av mitt liv, og jeg prøver å gjøre noe med det.

Etter alt dette, så ser jeg nå at det ikke er rart dette gikk utover også jobben. Jeg begynte å bli sykemeldt, begynte å drikke og ikke ta telefonen. Og det er min feil. Jeg presset meg selv for langt, og saboterte for meg selv. Jeg skulle ha sagt noe, og fått hjelp, men å drikke hjalp meg akkurat der og da.
Jeg har aldri ment å såre noen, eller skuffe noen med mitt problem. Men jeg har gjort det, og det gnager. Jeg håper jeg kan få muligheten til å vise dere den friske Monica som har funnet selvrespekten nok til å velge folk i livet mitt som respekterer meg som dem skal.
Aldri mer skal jeg godta at en venn kaller meg en hore eller andre styggheter, for det har vært daglig, og blitt en vane tydeligvis. Som ikke er greit, men som jeg bare har prellet av meg. Først da jeg møtte min kjære skjedde det noe inni meg og jeg sluttet å godta å bli behandlet som dritt.
Han har lært meg mye om hva kjærlighet faktisk betyr, og han har vist meg hvordan dette faktisk skal føles.

Du skal ikke godta å bli behandlet dårlig av den som skal elske deg, du skal ikke godta sjalusi når det blir dominerende! Den du elsker skal ikke kontrollere hvordan du oppfører deg eller det du sier. Han skal respektere deg, og behandle deg som sin gudinne! Om ikke så er det ikke gjensidig kjærlighet.
Du kan aldri kontrollere utroskap! Om jenta har vært utro, må du enten godta det eller pigge av! Da er det ikke kjærlighet! Du kan ikke bygge opp en sjalusi som ødelegger dere begge to! Sjekke telefonen til partneren daglig, legge ut feller, kalle den andre stygge ord, slå, nedverdige eller ønske den andre noe vondt når man er i forhold.

Man skal bygge hverandre opp, ha lyst å gjøre noe fint for den andre, se på personen du er sammen med å ha gode tanker i hodet. Forhold handler ikke om å prøve å klare å fungere sammen, det handler om samarbeid, masse jobb, kommunikasjon og å bli kjent med hverandre. Så må man ha masse morro ilag! Man må bygge opp ting man kan gjøre sammen, som trening, filminteresse, matlaging, og en liten ting kan bli en Date! Bare en liten frukost sammen kan betegnes som en date her i huset, og det har vi mange av.
Vi finner småting og gjør dem store, sammen.
Jeg har lært hva et forhold er, og jeg er glad jeg er i et så sunt og godt forhold nå. Nå er jeg 32år gammel, og føler jeg fortjener å endelig være i ett slikt. Jeg er trygg på morgendagen og ukene som kommer, jeg vet jeg er elsket. Først da kan jeg fokusere på alle prosjektene jeg har rundt meg, finne sjelefreden til å legge inn energi i denne kampen mot rusen. Og dette gjør vi sammen som et team, sterkere enn Hornelen.

Jeg og pappa og hans kompis har vært i gata og handlet i dag, og jeg har tatt en ukeshandel, for å handle billig og slippe å handle hver eneste dag, som igjen blir dyrt. Økonomi er viktig for meg, da jeg har vært elendig på dette før og ikke hatt inntekt. Nå fokuserer jeg på sunn mat, og å få i meg det jeg trenger for å være sterk nok for hverdagen min. Jeg har alltid slitt med mat, men nå får jeg lyst på mat, og jeg har blitt faktisk god på å lage mat også! Kommer med årene tydeligvis.
Jeg er også i fjt, og legger ved reportasjen, som jeg ble veldig fornøgd med. Jeg føler journalisten fikk frem mitt viktige budskap, og fremstilte meg på riktig måte. Dette er viktig for meg, også for fremtiden at saken ikke dør ut, og at dette ender opp med å bli en blogg som handler om noe annet enn historien bak og fremtiden som rusfri.

Dette blir det mest personlige, og vondeste innlegget jeg har skrevet her på bloggen, og jeg håper jeg møter forståelse og ikke dømmelse.
Jeg skammer meg ikke over avgjørelsen jeg har tatt, og jeg har ikke angret ett sekund på avgjørelsen. Jeg hadde ikke noe valg da jeg tok dette valget, det var ingen utvei uten den jeg tok. Jeg er glad jeg hadde denne muligheten til å gjøre det, og tankene på hvordan dette barnet ville blitt har ikke streifet meg. Jeg er ett menneske med masse følelser, og jeg elsker hardt men jeg har aldri kjent på noen følelser for dette barnet. Jeg er ingen psykopat uten følelser, jeg bare vet at avgjørelsen min var den riktige.

Jeg levde i ett giftig forhold med vold og psykisk terror, jeg hadde det overhode ikke stabilt. Eneste stabiliteten jeg hadde var jobben min jeg kunne stikke av til, og jeg endte opp på fest sammen med noen venner, etter å ha presset meg selv igjennom mange uker med dårlig psyke, søvn og livsstil. Det var slutt mellom meg og denne store kjærleiken, han hadde gjort det slutt, og jeg hadde fri, så jeg tok meg en fest for å lette på trykket.
Jeg hadde sex med noen andre den kvelden, fyllesex på badet faktisk. Ikke var det noe særlig heller full som vi var. Jeg hadde sex med en annen også, løs som jeg følte meg den kvelden. Jeg må bare si att dette er lenge siden.
Etter noen dager kom exen min hjem, ba på sine knær, han hadde nemlig vært på fylla, som alltid og ikke hatt kontakt med meg på nesten to uker. Dette skjedde jo hele tiden så jeg måtte jo forstå at vi var sammen og skulle være sammen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dum som jeg var gikk jeg tilbake, tok han tilbake i varmen og gikk videre i hverdagen med tanken på at han ikke var hjemme når jeg kom hjem, og var på fylla igjen.
6 uker etterpå var jeg på en tur til Oslo, en kjempetur! Sammen med godt selskap! Jeg drakk noen enheter, men i dette selskapet ble jeg ikke full og jeg oppførte meg fint, bedre enn mange :P.
Når vi skulle fly tilbake dagen etter kjente jeg en følelse som ga meg en dårlig følelse i magen, jeg var liksom veldig fyllesjuk, uggen og kvalm hele dagen. Jeg drakk ikke mye kvelden før få fyllesyken var liksom veldig overdreven i forhold til hva enhetene tilsa!
Jeg ba kjæresten min kjøpe meg test til jeg kom hjem, og denne viste positiv.
Jeg sendte han ut 4 ganger for å kjøpe ulike tester, og tror jeg tok 6stk til sammen, deriblant en som viste uker, og denne viste ett par uker.
Først trodde jeg han var faren til barnet som vokste inni der, og jeg følte på en følelse av uvirkelighet og glede, og han var kjempeglad! Han ville ha barn han, med meg, og var lykkelig som aldri før.
Samme kveld begynte en enorm angst å bygge seg opp inni meg, og jeg kom på kvelden for mange uker siden da jeg lå med andre.
Det første jeg gjor var å ta opp telefonen og ringe til vedkommende, der jeg faktisk spurte om vi hadde oss den kvelden, for som sagt var jeg drita full og husket ikke dette FØR dem sa dette til meg og fortalte hva som skjedde og i hva sammenheng. Så ute var jeg den kvelden!
Jeg begynte å bli mer og mer sikker på at dette ikke var kjæresten min sitt barn, og jeg fortalte han alt fra første stund.
Tanken om å kaste meg ned trappen, slå meg selv i magen til en abort skjedde var så trykkende som aldri før. Jeg hadde ødelagt alt, hele livet mitt, forholdet mitt til han som allerede var så sjalu og trodde jeg var utro bare jeg gikk på do.
Jeg hadde ingen valg, ingen. Jeg var aleine, sårbar som aldri før og etter, jeg var rådvill, jeg kunne ikke ta vare på dette barnet aleine, og hadde ingen far til barnet som kunne ta vare på det heller. Jeg ville blitt en rusavhengig mor, som ikke var klar for oppgaven. Jeg ville mistet dette barnet som jeg mistet de to andre, jeg ville begynne å ruse meg på andre ting enn alkohol igjen, og alt ville vært over.
Jeg er glad jeg tok avgjørelsen, og jeg har aldri sett meg tilbake. Og jeg beklager om jeg støter noen, men dette var mitt valg, og det var det riktige.
Barnet hadde ikke fått det godt, jeg tok abort når barnet var 6 uker gammelt, og jeg satt med det i hånden da aborten skjedde på Førde sjukehus. Jeg satt med barnet mitt i armen, og fikk sånn panikk at jeg tok det ned i do, og spylte ned. Men jeg såg det, og det kommer aldri til å skje igjen. Men nå vil jeg gå videre. Nå er det ute, alle vet det.
Helt siden jeg var ung, jeg fikk tross alt jenta mi da jeg bare var akkurat fylt 16år, jeg var sterkt imot abort, og vurderte det aldri da. Jeg tok ansvar og oppfostret en fantastisk skapning som 16-åring men som voksen måtte jeg ta ett voksent valg for dette tredje barnet. Jeg ville ikke føde frem ett barn som ville bli sterkt preget av rusproblematikk på begge sider av slekten sin. Med fedre som ikke egner seg til dette yrket en far er.
Jeg tok ett valg, og det var riktig!

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Annonseinnlegg

Den lokale avisen fjt var her på ett koselig besøk hos meg på mandag, og jeg følte jeg ga ett godt interjuv som ble publisert i dag! Jeg har aldri vært i avisen på denne måten, så dette er bare gøy! Saken er så viktig for meg, og jeg føler at de sakene som har vært av meg har fremmet dette, og pushet budskapet mitt ut. For historien min er ikke en negativ greie, den skal brukes for alt den er verdt, for å lære andre, eller motivere folk som mangler motivasjon akkurat nå.
Jeg hadde meg et peptalk med noen i går, jeg var streng, jeg sa ting på en bestemt og ivrig måte. Men jeg følte jeg måtte det.. .. jeg føler at jeg kjenner forskjellen på dem som har motivasjon og styrken til å klare det, og DA blir jeg engasjert! Når jeg ser den gnisten bak de rusa øya til folk, der jeg ser at dem faktisk VIL, men ikke får det helt til. Så tenner det en STOR gnist inni meg også!
Jeg får LYST å hjelpe, men jeg vet at jeg ikke kan hjelpe, uten at dem hjelper seg selv. Jeg kan gjøre mye, men jobben ligger hos dere. Jeg vil du skal hoppe selv, ta steget, så skal jeg være her å samle bitene sammen med deg. Jeg kommer ikke til å betale hele gjelden din, ikke kan jeg skaffe lappen eller leiligheten du skal bo i, ikke kan jeg gå igjennom de første dagene og ukene for deg, men jeg kan være her om du trenger det. Jeg kan motivere, se løsninger som du selv kansje ikke ser akkurat nå, og jeg er villig til å gå langt for dem som virkelig vil og vil kjempe en kamp for seg selv. Jeg har begynt å få mange kontakter, jeg har det i munnen og klarer å snakke for meg selv, hva med å la meg være din stemme, til du klarer å fortelle det selv? En må være løsningsorientert når man skal slutte…..
Det vil ta lang tid før folk stoler på deg igjen, og ofte kommer du nesten til å gi opp, men om du lover å ikke gi opp så er jeg her.
Jeg kan ikke snakke med deg når du er ruset, jeg kan ikke ta deg inni varmen min. Ikke fordi jeg ikke er glad i deg, eller respekterer deg, men jeg må ta hensyn til min egen prosess nå venn. Jeg er ennå ikke der at jeg kan sitte sammen med deg når du tar deg en øl. Jeg må bli sterkere, og jeg håper du velger veien jegn 🙂

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Annonseinnlegg

Dagen i går var en dag fylt med store forventninger, og jeg har stresset som en GAL for å få til denne dagen! Som ble helt super til slutt, når vi kom oss av gårde. Jeg har organisert, tenkt igjennom og bygd opp sånne forventninger til meg selv at jeg gikk på en skikkelig smell i gårkveld!
Først og fremst våknet jeg kl5 om natta, jeg begynte med en gang å planlegge dagen og stresset meg egentlig igjennom det hele.
Lånet kom ikke før det kom uannsett, så vet ikke hva jeg lager drama for. Men vi kom oss avgårde i fin tid, og hadde den mest fantastiske kjøreturen til Langevåg jeg noen gang har hatt, vi hadde baby i baksetet og jeg fikk han til å sovne bare med kos <3 jeg har vært redd babyer siden jeg selv mistet mine, men nå har jeg en annen ro over meg og liker meg i tassen sitt nærvær. 🙂 vi spilte norsk musikk på CD og hadde masse fine samtaler, normale samtaler, som jeg ikke har hatt på noen år nå.. .. eller kansje aldri før. Livet er spennende å diskutere, og det gjor vi mye av i går!
Det var så deilig å være sammen med noen jeg vet ikke har utfordringene som jeg har! Men som prøver å sette seg inni dem for å forstå meg, og det føler jeg disse vennene mine gjør, i aller høyeste grad. Dem hjalp meg masse i går med henting, sjekking av bil og det praktiske!
Vi ble møtt av en helt fantastisk dame som bydde oss på kaffe og en hyggelig stund, så hele overdragelsen ble en kjempeopplevelse.
På veien hjem spiste vi burger som dere såg på bildet fra i går :P. Og vi handlet litt.
Dagen ble rett og slett for lang for meg, med tanke på at jeg kjørte så mye i tillegg. Jeg tror både jeg og Stine var slitne når vi endelig kom til Måløy seeent på kveld. Jeg var så sliten i går at jeg ikke lenger klarte å tenke, ikke snakke med noen eller fungere normalt. Bare noen sa noe til meg klarte jeg ikke å organisere hva dem sa og forstå, og jeg måtte bare be om en pause. Jeg sier ikke at jeg gikk på en smell som att jeg holdt på å begynne å drikke igjen, det skjer ikke, men for 2 gang etter jeg slutta mistet jeg litt kontrollen over meg selv.. jeg kjente selv at det var altfor mye for meg, at jeg hadde hatt så store forventninger, gjort så mye at jeg var helt tom for krefter. Det var godt å legge seg i går, men jeg låg leeenge og tror klokka var 2 da jeg endelig fikk sove, hele kroppen prikket, hodet var som bomull, men jeg fikk ligge med armen til min kjære rundt meg, da jeg svelget den store stoltheten min og sa rett ut at jeg ikke har det bra akkurat nå. Hadde dette vært for 2 mnd siden hadde jeg aldri nevnt at jeg ikke hadde det bra i natt. Jeg hadde blitt liggende hele natten og vri meg, og ødelagt enda en dag bare med tankekjør..
men i dag våknet jeg 5 igjen med ett lettere sinn og klarere tanker. Jeg er ikke tom som i natt, og jeg dveler ikke over det. Så jeg føler jeg har lært mye av meg selv og komt meg langt bare på disse mnd etter jeg sluttet, og etter jeg begynte å gjøre forsøk på å bli faktisk kjent med meg selv og hvordan mitt sinn fungerer! Da klarer jeg å kontrollere mine egne reaksjoner på en HELT annen måte. For om dette hadde vært før så hadde jeg gått på en skikkelig smell og kansje såtte her med tuborgen igjen!
Nå står iallefall bilen min parkert på parkeringsplassen, og jeg kan lærekjøre når jeg ønsker det. Dagen i går viser at jeg har kontroll også på vinterføre, i mørke og har blitt mye bedre på plassering og fartavpassning. Dette går rett vei, og for meg er det ikke viktig å komme fort frem, eller kjappe meg for å få lappen. Jeg skal bli en sikker sjåfør som ser situasjonen før den oppstår, min oppmerksomhet skal kunne være på mange plasser i trafikken sånn at jeg får med meg alt som skjer, og jeg skal ikke komme i en situasjon der jeg skader meg selv eller andre!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

SÅ vil jeg over til noe annet! Som jeg tenker er mer alvorlig enn å få seg en liten smell etter en lang dag!
Jeg har fått høre noe som fikk meg skikkelig forbannet, skuffet på menneskeheten, og sjokkert. Jeg fatter ikke at folk kan si noe slikt uten å vite noe sikkert, jeg forstår heller ikke at folk som vet hva rykter kan gjøre velger å gjøre dette mot ett annet menneske, og jeg håper av hele mitt hjerte at personen dette gjelder tar dette til seg og vurderer neste gang det blir valgt å si så sårende ord. Jeg tilgir deg, men dette må du lære av, virkelig.
Noen har sagt at jeg har mistet jobben fordi jeg har stjelt øl der. Dette stemmer overhode ikke! Jeg har vært lovlig sykemeldt hele tiden jeg ikke har vært på jobb, og jeg har ikke Mistet noen jobb.
Når det kommer til stjeling, så er jeg godt oppdratt av mine foreldre til å vite at det som ikke er mitt, ikke er mitt! Jeg har aldri stjelt noe i hele mitt liv, og det krenker meg så inni pokker att noen kan si noe slikt! Dette er faktisk det værste noen kunne sagt om meg, da det angriper hele min intregritet, min person og min sjel. Alle som kjenner meg vet at jeg er en giver og ikke en som utnytter andre eller stjeler fra noen. Jeg gir heller hele min egen hånd, enn å ta imot en 100 lapp når jeg selv ikke har noe. Og jeg skal ikke ha på meg at jeg har stjelt noe som helst. Skam deg
Jeg har mottat penger fra nav uten å ha rett på det, det er stjeling, og jeg har gjort opp for meg. Jeg har aldri stjelt fra privatpersoner eller butikker, og det er faktisk ikke mange rusmisbrukere som kan si det! Uannsett hvor rusa jeg har vært har jeg hatt denne holdningen gravert i beinmargen min, og derfor tar jeg dette opp her på bloggen i offentligheten, fordi jeg må bli ferdig med dette. Når jeg har avsluttet innlegget så ønsker jeg ikke å tenke på denne kommentaren lenger, jeg vil gå videre i hverdagen uten å tenke att noen der ute kansje går med disse tankene. Det hadde vært det værste for meg.

Å tenke før man snakker om andre er viktig, spesielt på en liten plass. 1 rykte kan ødelegge livet til ett annet menneske, og da er dette din feil.

Jeg legger ved noen bilder av genseren jeg kjøpte meg i går! Også legger jeg ved en link til noen sko jeg har lyst på! Her er skoene og bildene 😉
Ha en finfin fredag!

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Annonseinnlegg

Vi er i bunn og grunn våres egne største fiender når det kommer til å dømme oss selv, og vi dømmer ofte oss selv hardest av alle.
Dette MÅ vi bare slutte med! Det fører ikke noe godt med seg, og det bryter en ned isteden for å bygge opp!
Det er vanskelig å ikke dvele over fortiden, ta innover seg alt det dumme en har sagt, og gjort. Men for å kunne gå videre må en bare eie det, stå for det, for så å gå videre.
Prøv dette, så blir alt lysere og lettere.
Jeg har levd hele livet og dømt meg selv nord og ned, jeg har banket mitt eget selvbilde ned, tenkt at jeg er en eneste stor fiasko som bare har ødelagt alt rundt meg hele tiden og har levd i en boble som nå har sprukket.
Tankegangen min har endret seg, jeg har blitt mer logisk og forstår mer om hvordan min egen hjerne fungerer.
Det er rart hvordan våres egne negative tanker kan ødelegge oss selv, vi server oss rett og slett ned med viten å vilje, uten noen som helst grunn!
Si til deg selv hver dag at DU er god nok akkurat som du er, uansett hvor mye du har eller hvor lite du har, bruk det positivt. Alle de gode tingene du gjør iløpet av en dag, legg ett ekstra godt øye på det. Finn noe ved deg selv som du liker litt mer enn det andre som du ser på som negativt! Jeg hatet mitt utseende før og har alltid slitt med dårlig selvbilde, helt til jeg sluttet å bry meg, begynte i det små å finne ting jeg heller valgte å fremheve og plutselig fant jeg småting jeg faktisk ble fornøgd med! Det er ikke vits å henge seg oppi det man er misfornøyd med, og heller fokusere på det fine ved deg selv. Da er det enklere å omgåes deg også, når du selv liker den du er.
Det er aldri for sent å snu, det har livet mitt vist meg. Og tilgivelse får man om man først står for det man har gjort og tar bevisste valg for å endre kursen og viser det til omgivelsene sine <3 det ordner seg for snille mennesker og plutselig faller alt på plass.
Jo mer vi trykker seg selv ned, vil det bare dale ned. Jeg skrev om hvor utilfreds jeg er med tennene mine, og at jeg aldri smiler med tenner til folk. Det er rett og slett noe jeg tenker på, som ingen andre legger merke til. Men jo mer jeg tenker på de stygge tennene, jo mer tenker jeg på dem. Selvbildet til en person kan jo gå heeelt i kjelleren, og det skal i noen tilfeller bare være en liten føflekk som sitter en plass en ikke ønsker, bare det kan velte ett selvbilde om man tenker for lenge på det. Det sier litt om hvordan vi kontrollerer våres egne hjerner til å tenke negativt til oss selv.
Vi skal ikke bli våres strengeste dommere, vi skal tenke tanker som kan bygge og styrke deg opp. Positiv innstilling til livet er ett valg, du kan velge å tenke negativt, men du kan også velge motsatt og faktisk risikere å føle litt på glede. . Hva har man å tape?

I dag har vært en helt fantastisk dag <3 bilen min står på parkeringsplassen nede, som jeg fikk kjøpe av verdens hyggeligste dame! Jeg tror jeg har gjort en VELDIG bra handel! Jeg føler jeg har fullført ett av disse store målene jeg har planlagt siden forrige mandag, og jeg føler en mestring jeg aldri har følt før.
Jeg kjørte bilen fra Langevåg til Ørsta også fra Eid til Måløy, fordi Stine måtte få lov å prøve den gromme bilen min 😉 og det gikk strålende! Jeg kjørte tilogmed i Ålesund sentrum, og på Moa, så jeg føler jeg starter å ha kontroll over kjøreferdighetene mine. Bare smårusk igjen, og nå skal det jobbes med dette fremover 🙂
Jeg er SÅ sliten akkurat nå… jeg er fullstendig tom innvendig, og jeg har rett og slett ikke mer energi å utdrive av denne kroppen her. Men blogge må man når man har kjøpt seg ny bil! Og opplevd masse spennende! Var på Mc.donalds og kjøpte masse burger, som dere ser på bilde. 😛 . Og var på hm og kjøpte oss masse gensere til kuldeperioden som siger på oss! Billig, og i våres stil!
Så i dag har det gått ut masse lånte penger i BILEN MIN! Og litt utgifter til hentingen, lånedokument og omreg. Men det er SÅÅ verdt det.
Stine med fam – 2 har hjulpet oss masse i dag! Og jeg er dere evig takknemmelig! <3
Legger med masse bilder! Ha en strålende natt! Jeg kommer til å slukne før hodet treffer puta 😉
Love

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Annonseinnlegg

Dette er ett veldig sårt emne for meg, og en ting som gnager, og har gnagd inni meg i mange år.
Da jeg mistet barna endte jeg på ruskarusellen og floppet helt ut, jeg rusa meg fra sans å samling for å få tankene bort fra alt som hadde skjedd. Men da jeg la meg inn stoppet jeg totalt med alt og endret meg.
En ting jeg ikke endret var å gi beskjed til nav om at jeg hadde mistet barna, og dermed mistet retten til Overgangstønad. Jeg gikk i over 1år og mottok penger jeg ikke hadde rett til. Og jeg skammer meg i dag over dette.
Jeg mottok over 100 000kr på feil grunnlag. Og det at denne summen handler om barna mine sliter virkelig på meg.
Jeg var dum, og trengte penger når jeg var innlagt, men jeg sa til slutt ifra og dette ble stoppet.
Dette er penger jeg har betalt tilbake, og den siste innbetalingen var som en stor utløsning for meg. Jeg er stolt over å ha klart å betale denne sure gjelden, det var den største gjelden og den vondeste.
Jeg driver nå og undersøker om det er noe jeg skal ha tilbake av beløpet, siden jeg betalte skatt av dem den gang. Så jeg har vært i telefoner med både skattekontoret og nav i mange timer. Jeg ønsker å gjøre opp, bli ferdig og aldri tenke på denne saken igjen.
Jeg var så dum som trodde dette var greit, men hjernen min fungerte som en misbruker, og ikke som normalt.
Jeg føler jeg har gjort opp for meg, jeg er ikke perfekt, jeg har gjort mye dumt. Og dette er en av de dummeste tingene jeg har gjort i livet mitt.
Jeg gikk også i banken min og sa at datteren min var blitt syk, så jeg måtte reise.
Jeg måtte ha ut pengene jeg skulle ha dagen etter på forskudd, og fikset med bekreftelse fra nav og alt.
Deretter gikk jeg på nav og skiftet kontonummer for utbetalingen, så kontoen min ble satt med minus på 16000kr, og pengene kom ikke innpå konto for å dekke opp. Da jeg betalte denne gjelden tilbake mange år etter, gråt jeg av glede. Den gjelden sammen med nav handlet for meg om barna mine, at jeg hadde brukt barna mine for min egen vinning, så det var så godt å bli kvitt denne gjelden for meg.
Jeg har fått betalt klærne fra hm som jeg kjøpte på kreditt til barna når dem var små, og jeg har fått blitt kvitt ett billån som har tynget meg på grunn av omstendigheter med tvangssalg og tidligere kjærligheter.
Jeg har fått gjort så mye etter at jeg fikk begynne å tjene mine egne penger, så jeg føler jeg er en økonomisk sjel langt inni meg. Jeg tenker meg om hva jeg vil bruke mine hardtarbeidende penger på, og når man tjener dem selv vil man at pengene skal vise noe. At det skal vise igjen og ha betydning. Jeg holder meg ennå til halvprisdisken, jeg handler bare det vi trenger og det som blir spist opp. Og jeg fyller gjerne opp fryseren med kjøtt på billigsalg som vi kan lage deilige middager av. Vi har begynt å bruke ferdige woksalater eller oppstrimlet gulrot til alle middager, og vi prøver å leve ett sunt liv. For kostholdet er viktig for både meg og min kjære <3 jeg har hele livet slitt med å være for tynn, og nå fokuserer jeg på sunn mat, regelmessige måltider og matgleden. Jeg har plutselig lyst på mat, og jeg sulter meg ikke lenger. Ikke at jeg har sultet meg med vilje for å bli tynn, men jeg har ikke prioritert mat.
Nå har jeg bare strøm, lån, telefon og Lånekassen å betale på i mnd! Jeg føler jeg har kontroll og at regningene ikke lenger hoper seg opp. Jeg har hatt så masse utgifter til lege, taxi og sykehusopphold så nå ser jeg frem til å ikke stresse over fakturaene som hoper seg opp. Jeg vet hva som kommer.

Dette var ikke ett enkelt innlegg og lage, jeg håper jeg ikke blir dømt for gamle synder, men respektert for ærligheten. Det er oppgjort og betalt. Nå er jeg klar for å gå videre.
Amen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Annonseinnlegg

Når jeg møter nye mennesker ønsker jeg å bli møtt som den jeg er i dag, og jeg ønsker at tanker om min fortid ikke skal dominere tankesettet idet noen møter meg. Jeg er sprudlende, jeg tar mye plass og munnen går i ett sett, så lenge jeg føler jeg har noe smart å si.
Jeg holder meg selv ikke tilbake lenger, og er veldig åpen og ærlig i talen når jeg snakker med folk rundt meg.
Før var jeg lukket, jeg holdt munnen igjen om jeg ikke følte at jeg hadde noe veldig smart å si, og holdt mye for meg selv. Dette har forandret seg og jeg føler meg mer fri og har ikke så mange byrder som kverner i kroppen. Jeg føler at så lenge jeg sier ting høyt så blir dem sett på, på en annen måte av meg selv. Dem blir på en måte mer reelle og jeg klarer å gripe ting på en annen måte. Før bare gikk dem å bygde seg opp innvendig som en kreftsvulst, og jeg tror det var en stor grunn til at jeg drakk så mye.
Jeg presset meg selv til det ulidelige, jeg trodde jeg hadde full kontroll og tok på meg altfor mye! Det kan gå en periode, men til slutt smeller det. Og for meg var alkoholen en kjapp og enkel løsning. Da kom en periode på noen uker der alkoholen var min bestevenn, jeg kunne drikke ifra 8 på morran til jeg knabbet om kvelden. Klart jeg hadde det morro! Mange gode samtaler, men ikke noe konstruktivt. Alt rant bare ut i sanden. De første dagene var jo morro, party liksom, men etterhvert som en stopper å spise mat, ikke får sovet skikkelig og drikker 3 seksere for dag så blir man sliten. Søvnen blir en kamp og kroppen blir slappere og slappere. Og det eneste som funker er en tuborg eller helst 2 seksere så du vet du kommer igjennom dagen. Alkoholen blir det som står i hodet på deg ifra du står opp til du går og legger deg. Ja for du blir en veldig god planlegger når du drikker! Ikke har du masse penger, så pengene må suppleres utover uka, om du ikke er jente som meg og alltid klarer å fikse deg alkohol så har du problemer. Jeg tror forskjellen er stor når det kommer til kjønn i rusmiljø, for jeg tror ikke det var mye penger jeg brukte da jeg misbrukte narkotika, jeg tror jeg husker bare 2 ganger jeg faktisk betalte noe markante beløp da jeg rusa meg. Gutter derimot må vell betale for bruken sin selv, og får ikke fordeler som meg. Ikke det at det har vært noe fordel for meg.. egentlig bare gjort det værre og værre å komme seg ut.
Miljøet ønsker vel kansje å ha en jente i det, jeg ser jo den 🙂
Å være alkoholiker er en ensom kamp, du har masse venner! Men vi alle tenker på oss selv, og er egoister uten sidestykke. Vi vet liksom at vi ikke kan stole 100% på det som blir sagt eller gjort, og vi blir noen mistenksomme svin som bare tenker på neste kjøp av kong alkohol og at vi håper vi ikke er så fyllesjuke i morra. Det er en evig kamp, som jeg er veldig glad jeg er over nå.
Jeg føler ingen sug, fordi tanken gjør meg bare kvalm. Jeg unngår alt som har med rus å gjøre, for å skåne meg selv, men jeg vet inni meg at om jeg hadde blitt eksponert for rusen hadde heller ikke den klart å gripe meg, jeg er på en annen plass nå.
Den har ikke det samme grepet om meg, og jeg føler meg ikke lenger kontrollert. Jeg er ikke redd for den berømte SMELLEN som folk sier jeg vil få etter 3 mnd, jeg føler meg forberedt for å ta denne smellen, og smelle den tilbake.
Fortiden min er fortiden min, jeg får ikke gjort noe med den. Det viktigste er at familien min er stolte av meg og støtter meg, så kommer vennene mine, og så kommer dere . Så lenge jeg blir møtt som jeg er i dag og ikke alt det dumme jeg har gjort før, så skal jeg klare meg 🙂 møt meg på gaten med ett smil, så skal jeg ta deg med på en reise i mitt univers! Jeg lover det er spennende, og du vil ikke angre. Jeg er ikke så værst 😉 Hehe.. selvskryt er lov for tiden, og jeg skammer meg ikke over det 🙂 lenger

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Annonseinnlegg

Min fortid har vært en tung byrde for meg. Jeg har aldri prestert noe jeg har vært stolt over, utenom barna mine. Da jeg var liten sa jeg til mamma at jeg ikke ville bli så gammel, og jeg tror ikke jeg var mer enn 5år gammel, hun sier at jeg kansje allerede da kjente på angsten. Og jeg husker at jeg allerede som liten gikk og bar på en indre dødsangst. Jeg hadde dødsangst for meg selv, jeg var i en periode livredd for å gå på do, for å plutselig falle om død, allerede som 5åring, og jeg tenker att dette ikke er normalt, jeg tenker at kansje angsten er noe som er genetisk for meg, for hvilke forutsetninger har en 5åring til å få en slik dødsangst. Ellers er det bare noe jeg var redd for, fordi det var ukjent. Den største dødsangsten var for mine foreldre, og dem jeg var glad i. Når pappa drakk som værst var dette den store frykten, jeg kjenner ennå frykten for at han skulle falle i jibbenbakken, jeg såg det liksom for meg inni hodet. At den store mannen skulle falle og slå hodet eller dø. Jeg var redd mamma skulle sovne inn mens hun sov, og det er ganske tunge tanker for ett lite barn. Jeg ser nå at dette var starten på ett liv der angst har dominert mye. Og den har aldri gitt helt slipp, før nå. Rusbruk styrker denne angsten kraftig og gjør den værre, men jeg tror jeg alltid har hatt en angst inni meg som ikke har sluppet taket i meg, før jeg har lært meg å takle den, og dempe den og bli kvitt den forhåpentligvis!
Jeg har alltid gått med en indre tanke om at jeg ikke skal bli så gammel, så å bli over 30 år var liksom ikke i mine planer. Jeg er glad jeg har komt så langt, og jeg håper jeg har mange år igjen. Først nå har jeg begynt å tenke at jeg skal leve i 10år fremover, og jeg vil gjøre det meste utav det. Jeg har ikke lyst å dø bitter, jeg har ikke lyst å dø uten å eie noe, jeg ønsker ikke å dø uten å ha ett navn noen har hørt om. Tankene mine går til en som var min beste venn, og jeg håper ingen blir støtt av dette. Han slet enormt med sin angst, og la mye av den over meg. Han rusa seg ikke og var opplagt sjåfør når jeg skulle hente sakene mine på tross av at han elsket meg og var totalt imot det jeg gjor med meg selv. Han støttet meg igjennom netter med angst og rus, han ville ha ett forhold med meg, men jeg var bare intressert i vennskap. Men vi utviklet ett giftig forhold der vi lot våres problemer gå over på hverandre, og kontakten stoppet da begge ble innlagt, og han truet med å ta livet sitt. Jeg sa ifra til pleiere på min klinikk og dem ringte selvsagt hans klinikk og sa ifra. Dette ble IKKE tatt godt imot og jeg snakket ikke mer med han.
Mange år etter sa mamma at det var en ung mann her som hadde gått bort, og hun reagerte på dødsannonsen. Det stod at det ikke ble noe seremoni, og han hadde valgt å ta sitt eget liv. Jeg reagerte ikke på navnet hans, fordi jeg aldri brukte det reelle navnet. Jeg kalte han bare kompis, det gjor vi alle. Kompis kom bare til 40årene <3
Han valgte til slutt å ta sitt eget liv, og tanken på at jeg kunne hindret dette hjemsøker meg. At han har vært helt alene, at familien har kjempet en så sterk kamp at dem ikke ønsker en seremoni for denne fantastiske karen med så stort hjerte, smerter meg. Det sier litt om hvor vondt dette temaet er, hvor sterkt preget en familie blir av psykiske problemer, og selvmord. Mine tanker går til dem, og datteren hans. La han hvile i fred, jeg kommer alltid til å ha deg i bakhodet, og jeg beklager for at jeg ikke var der for deg, jeg visste ikke du mente alvor, og jeg beklager for at jeg fnøs av de mange meldingene om selvmord. Jeg vil aldri motta en slik melding å ikke ta den på høyeste alvor igjen. I ditt minne. <3
Jeg ser frem til livet, og min plan er å leve lenge og plage dere lenge med mine tanker, jeg tenker ikke lenger kortsiktig og negativt. Jeg skal leve lenge og gjøre mest mulig kjekke ting! Jeg skal fylle dagene mine med konserter, turer, nye opplevelser og masse hyggelige møter med nye og gamle bekjenter, som jeg ønsker å utvikle til gode vennskap, for som jeg har skrevet før, alle jeg møter blir bekjenter fordi jeg ikke har vært åpen for å bli en god og nær venn før, nå setter jeg pris på møtet med mennesker, og i samtaler er jeg i nuet. Men jeg syns det er så synd at det er så få som kjente han, så få som vet navnet hans, og så få som snakker om han 🙁 jeg har kun snakket om han til en person siden han døde, og det var en felles venninne og henne som introduserte han for meg. Hun visste heller ikke at det var så galt. Jeg tenker ingen skal dø aleine, og ingen skal være aleine når dem har det så vondt at dem bare ser utveien i døden. Jeg er glad jeg ikke er aleine.

Ha en strålende Torsdag kjære lesere! Det skal jeg ha! Så snart pengene er på konto drar vi til Ålesund og kjøper meg bil, og skal kose oss MAX!
Juhu

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Legger ved ett bilde av da jeg drakk 🙂 dette var på en god dag, men hadde drukket lenge. Men hadde stelt meg til forandring. Jeg har slettet etterhvert alt av bilder der jeg var full, så det får dere nok ikke se. Og greit er det. En ser hvor sliten jeg er på bildet. Nå føler jeg meg friskere. . Oppblåst i vann etter medisiner men friskere og lettere til sinns.

Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉

Og jeg kunne ikke hatt det bedre folkens! Det føles som en stor seier for meg, og jeg har på en måte ikke sett meg tilbake.

Jeg skulle kansje sittet her og sagt at det har vært tøft, men jeg føler ikke på den følelsen. Jeg skulle vell ha skrevet at jeg kjenner suget etter en øl, men den finnes ikke. Jeg savner ingen aspekter av å sitte inne i en røykfull leilighet med flytende pant på stuebordet. Jeg savner ikke en skitten leilighet, jeg savner ikke det å være helt ødelagt hver eneste morgen med den eneste tanken i hodet. KONG ALKOHOL.

Å være avhengig av alkohol er ikke morro, det er ingen glede over det. Du har det ikke morro når du drikker når det er en avhengighet. Som andre såkalt normale som kan gå ut og danse og ta seg noen drinker, så blir alkoholen en besettelse, som kroppen og hjernen MÅ ha, ikke vil ha.
Det er så godt å kjenne att taket alkoholen hadde på meg har sluppet. Men jeg er også forberedt på en smell, og den får bare komme. Dem sier at denne nedturen vil komme når det har gått 3 mnd ca, men jeg føler jeg er forberedt nå. Jeg har alle ting på plass til å kjempe imot. Så lenge jeg ikke har dårlige influensere rundt meg som prøver å påvirke meg så går dette bra. På sikt må jeg jo bare bli vant med slike påvirkere, men jeg kjenner nå at det er best å unngå for alt det er verdt. Jeg er ikke sterk eller trygg nok på meg selv til å vite 100% at jeg kan stå imot, så dermed unngår jeg disse fareaspektene. Nå holder jeg meg med mennesker som bygger meg opp og som gir meg glede. Og tankene er aldri på å ta seg en øl lenger 🙂 nå tenker jeg bare på alt det spennende jeg skal gjøre, og hvor godt det er å endelig være klar i hodet mitt 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er jeg spenn klar for bilhenting ilag med mine kjære <3 bilen er ett symbol for meg, for uavhengigheten! Og rusfriheten. Bilen er strøken og av merket Rav 4 🙂 jeg husker da dem kom ut, og at dem kostet over 300 000kr, men denne kjøpte jeg for ganske mye mindre :P. Jeg har valgt en billig og god bil! Jeg stoler allerede på kjøper (bank i bordet).
Så i dag skal vi ha en skikkelig kosetur sammen <3 burger king, Biltema og butikker står for tur, du drar liksom ikke til Ålesund uten å gå på butikker!

Jeg handler ting ekstremt økonomisk, og det har jeg bare måttet det siste året da jeg har vært sykemeldt og gått ned 50% i utbetalinger. Vi kjøper den billigste maten og vurderer alle kjøp. Så vi har ikke sløst noe særlig! Men i morra skal jeg ha småting til den nye brukte bilen min! Og jeg skal kjøpe det med god sanvittighet! Så får banken betale enn så lenge til jeg blir rik 🙂
I dag er en pengedag, som jeg ikke har hatt på det jeg kan huske.
Det blir selvsagt blogging om turen i dag, det sier seg selv så følg med folkens!
Jeg blir nødt å utsette blodprøvene jeg skal ta i dag til i morgen, for jeg regner ikke med at blodplatene mine synker dramatisk bare på en dag 🙂 jeg er på kontroller hver eneste uke, og tok en prøve i går. Så jeg er ikke bekymret for akkurat dette NÅ. 🙂

Hele forrige uke stresset jeg meg nesten gal med å organisere alt som skulle skje DENNE uka, så nå føler jeg att jeg bare svever på god planlegging og har en tilrettelagt uke. Når jeg visste at det ble bilhenting i dag, og at ting ordnet seg så var det som en forløsning inni meg, som en knute løsnet. Og disse knutene løsner en etter en for hver dag som går. Jeg går ikke med skuldrene spent lenger, jeg tar ting som det kommer. Og om en ting går til dondas, så ordner en annen ting seg som kansje er viktigere. Jeg har alltid noe å henge fingrene i, om det er i hus eller på PAD så jeg kjeder meg aldri lenger, og dette må jeg bare være obs på! Jeg er en jente/dame som kjeder meg fort om jeg ikke har noe action rundt meg, og jeg innser jo at det kommer roligere dager som ikke er fylt med spennende oppgaver.

Klart jeg kan planlegge å stresse igjennom dette å bli rusfri, ta på meg altfor mye å brenne meg selv ut! Men jeg er veldig obs på dette og velger å ta ting som dem kommer, prøve å ha kontrollen på det og takke ja til det jeg kan og har LYST til. Jeg kommer aldri til å takke ja til å selge aloe vera drikker 😛 ikke det at dem sikkert ikke gjør susen for noen! Og INGEN kritikk til dem som satser på dette. Men det er ikke i min ånd desverre 🙂 jeg har en rød tråd i denne bloggen føler jeg, og jeg har mine interesser, så jeg takker ikke ja til tilbud som jeg ikke brenner for 🙂 og jeg håper jeg får forståelse for dette 🙂
Jeg har fått mitt første tilbud om en sekser med øl, jeg bare la på 🙂 jeg tror ikke noen mener noe ondskapsfullt med det, men jeg er ikke klar for slike tilbud. Jeg tok det med humor og avbrøt. Slik som jeg har lært å gjøre det. Snakk med meg gjerne uten slike kommentarer.

Kl5 er en fin tid på døgnet å våkne på 🙂 så nå skal jeg kaste meg i kaffen, sette på noe på tv-en og bare ha en rolig morgenstund med bloggen og padden i fanget <3 jeg liker å ha litt tid for meg selv til å våkne, og får tenkt over dagen som venter meg. Boken jeg skrev om i går har vært en stor drøm siden jeg var 20år, men jeg brente alle de store notisbokene mine jeg skrev under rus på annet enn alkohol for 11år siden. Det tenker jeg var litt dumt nå, men jeg gjor dette for å brenne opp en del av fortiden. Så det hjalp meg nå, og jeg husker omtrent hva som ble skrevet der. Jeg tror fremtiden blir spennende å se.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Min rus er mitt ansvar, og det har jeg vært klar på hele tiden.
Nav har ikke ansvaret for min rus, heller ikke konsekvensene som følger av min rus.
Min rus er ingens feil, det er fullt og helt min egen feil.
Ja! Det er mange grunner som ligger bak men det er mitt ansvar som rusavhengig.
Jeg kan legge skylden på andre, eller syns synd på meg selv.
Men kommer jeg noen vei da? Det er så mange rusmisbrukere som dynger seg ned i bekymringer, på alle fronter i livene sine og ikke ser en utvei. Dem ser rett og slett ikke noe lys i tunellen og har INGEN grunn til å ikke ruse seg. Man sitter sammen i ett miljø der alle gjør det samme, og en lager seg en klikk det er helt sykt å komme utav. Det blir familien din, og det er der du føler tilhørighet og trygghet. (Ikke alltid trygghet).
Det blir dine beste venner og eneste venner, men du vet også at personen foran deg kan stikke deg i ryggen når som helst og svikte deg for ingenting. Rusmisbrukere tenker på seg selv, og bare seg selv. Vi blir egoister uten sidestykke og rusen blir vår eneste prioritering. Vi lyger, manipulerer og har ingen tillit til noen rundt oss. Svikene vi har opplevd har gjort oss mistenksomme, og det er ikke meningen.
Min kjære kan si at han elsker meg om morningen, men om kvelden kan jeg være usikker i meg selv om han virkelig kommer til å bli hos meg, ikke svikte meg. Og det har INGENTING med han å gjøre. Jeg har en indre tvil på andre mennesker som jeg tror har komt etter masse dårlig erfaring og at jeg har vært i miljøet i så mange år.
Vi elsker jo hverandre og trenger hverandre, men vi kan ikke stole 100% på hverandre, noengang.
Nå når jeg har valgt ett rusfri liv ser jeg forskjellen. Jeg ser forskjellen på å ha en rusfri venn og en som ruser seg, og jeg klarer å slappe mer av inni meg. Det skjer ikke noe hver eneste dag som setter hverdagen på hodet, og jeg har det mer stabilt. Jeg har det mer stabilt når jeg vet at jeg ikke får melding om masse drama rett rundt hjørnet, jeg får det mer stabilt når jeg våkner kl5 på morran edru og frisk og kan hoppe rett i kaffekoppen, og masse på dagsorden.
Jeg orker ikke å være fyllesyk igjen, og smaken av en tam og varm tuborg får meg til å fysisk brekke meg 😛 den tuborgen smaker av skam og mislykkethet for meg oppi mitt eget hode. Jeg forstår ikke at jeg ikke har fått øynene opp før nå, men ryggbrekken min satt alt på hodet, og jeg føler jeg har sett ett slags lys og ser ett så stort mål der fremme at å sprekke nå er ingen alternativ. Jeg føler jeg nå har ett valg, at rusen ikke opptar min hverdag som den en gang gjor. Jeg føler jeg fyller dagene mine med ting jeg har LYST til å gjøre, som motiverer meg. Og da trenger jeg ikke å sitte her i kveld med alkoholen min og tynge meg selv ned.
Min rus er mitt ansvar, og nå tar jeg ansvaret for den! Jeg skal kjempe mot den, og vise hvem som er sterkest av oss. Jeg vil stå opp for andre som ikke har kreftene til det, fordi jeg er motivert til å stå opp for brødrene mine som er svakere enn meg, dem som ennå ikke har grunner nok til å bli rusfrie! Jeg står opp for dere nå, jeg håper dere respekterer meg for dette og ikke føler jeg er hovmodig og tror jeg er bedre enn dere. For det er jeg overhode ikke. Jeg er den samme galne Monica, og det kommer jeg alltid til å være for dere. Jeg elsker dere av hele mitt hjerte, jeg håper dere følger min vei og klarer dette dere også, for det er SÅ verdt det! Og jeg hjelper dere, så lenge dere er rusfri ærlig og åpen med meg. Jeg er alltid parat kjære kamerater <3
Nå er jeg temmelig ferdig etter dagen, med to befaringer, legevisitt, banklån i ORDEN! Fikk nok til å dekke inn bilen jeg skal hente ilag med Stine med familie og min kjære i morgen! Og gjelden min, så jeg ikke har kreditt og dritt mer. Jeg har ordnet tror jeg en skikkelig bra pris for oppussingen som kommer senere her live på bloggen! Jeg har snakket med masse venner som jeg ikke har snakket med så mye med når jeg har vært i rusperioder 🙂 og det er som balsam for sjelen!
Jeg legger langsiktige planer fremover hele dagen føler jeg, jeg planlegger ting godt og tenker igjennom beslutninger mange ganger før jeg tar dem. Jeg føler meg klar i hodet, men akkurat nå er jeg trøtt…. jeg våknet jo tidlig i natt :P.
Mulighetene ligger for mine føtter, og jeg er for første gang rede for å hoppe i alt av nytt og teste hvordan livet kan være uten rus. Joa jeg kan jo ikke hoppe fallskjerm, ta store karuseller eller hoppe fra Eiffeltårnet, men det er så masse annet der ute, som jeg har lyst å prøve!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå