Jeg har alltid hatt en stor kjærlighet for hester, og var i alle hesteklubber når jeg var liten og mottok småpakker fra pennyklubben med godter til hester som jeg lurte mamma til å smake på. Husker ikke om hun syntes dette var så godt. Men det må ha vært dyrt for en enslig mor, men som hun er så fikk jeg lov å være med i forskjellige klubber som var populære på den tiden der.

Da vi bodde på Byrkjelo 1år, fikk jeg lov å være på ridesenteret på reed ilag med en venninne der inne. Der var masse fjordinger som vi ridde på, og jeg har masse gode minner fra akkurat dette. Jeg har også masse gode minner ifra ett par gode venner jeg hadde der! Desverre har kontakten med disse opphørt. Byrkjelo er rett og slett ett vondt minne. Jeg sier ikke alt var galt der, men for meg ble det en av de traumatiske minnene fra min barndom. Og da vi omsider flyttet, så husker jeg at vi tok bussen en gang. Jeg husker ikke om dette var i sammenheng med flytting eller en reise til Måløy, men jeg satt på bussen og det var ett merke på bussruten. Det stod Are.

Are minte meg om mobberen min, som var mange år eldre enn meg. Han gikk på ungdomsskolen og ikke min egen, men han bodde i samme hus som meg. Jeg fikk fred på skolen, og hadde ett par venner men når jeg var hjemme eller ute med andre i den tiden så gikk jeg med en stor angst inni meg hele tiden. Det var flere ganger jeg opplevde reell dødsangst da han sprang etter oss, og om jeg husker rett hadde gutten også våpen. Jeg husker jeg sprang så jeg falt i grøften full i hard snø, og slo meg skikkelig. Men jeg måtte komme meg opp for å komme meg hjem. Hjem der han bodde i etasjen nedenfor. Jeg var redd hver eneste gang jeg skulle gå ned trappen, spesielt aleine. Han var jo mye eldre enn meg, og jeg hadde ingenting å stille opp med. Han var skikkelig skummel for en 2.klassing.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg skriver dette innlegget kommer mange av disse følelsene tilbake inni meg og jeg kjenner att hjertet mitt hamrer litt fortere enn før jeg begynte. Men jeg tenker at innlegget blir terapeutisk for meg, for som jeg har skrevet så tømmer jeg meg og går videre, og tenker ikke mer på dette eller det som skjedde den gang. Jeg er ikke bitter og håper det går bra med denne gutten. Han kan ikke ha hatt det godt med seg selv så fæle ting han gjor, men kansje han var for ung til å se konsekvensene og så på dette som en lek. Dette var ikke en lek for meg. Jeg var helt ny der inne, jeg kjente ingen, og jeg var veldig sårbar med min familie. Jeg bodde med en alenemor som gikk på skole der ett år, som ikke hadde muligheten til å springe etter ville meg ute til enhver tid, og miljøet for barn der var lagt til rette for å være ute sammen vi barna. Da er det synd att en eldre gutt kan ødelegge så mye, og det er rart at jeg som 32år sitter fortsatt med en vond følelse når jeg tenker på deg, at det preger meg fortsatt og att jeg fortsatt kan kjenne blodsmaken bak i ganen ifra da jeg sprang for livet for jeg trodde du ville skade meg.
Den dagen vi omsider og endelig flyttet, kom du til meg og sa du ville savne meg, og jeg har vurdert om du gjor dette med vilje Are. Ville du at jeg som 32år satt her og husker dette så detaljert at jeg kan føle de følelsene jeg hadde den gang?

Eneste jeg savnet etter flyttingen var de gode vennene jeg fikk der ifra klassen og andre! Jeg brevvekslet lenge med mange av dem, men tidene forandrer seg, og en går videre og folk blir folk du kjente i gamle dager.

Da går jeg videre og glemmer tiden på Byrkjelo og nyter fremtiden her i Måløy by <3
Mobbing ødelegger liv, og preger deg også når du er 32år, selvom det skjedde da du bare gikk i 2.klasse og ikke hadde evne til å forsvare deg.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Annonsert innlegg fra gymgrossisten me c4!

Kroppen min er ett merkelig sannasurium av en blanding med dårlig kosthold i fortiden, rusproblemer, og at jeg rett og slett ikke har tatt vare på meg selv og min kropp. Den er rett og slett ikke noe sterk og motstandsdyktig. Det kan hende det bare er gener også, og at ting ikke har noen betydning for hvordan den oppfører seg nå, men nå har jeg i tillegg medisinene mine som plutselig gir meg bivirkninger som jeg aldri har sett maken til! I går i dusjen merket jeg at jeg har markerte hofter, sånn skikkelige. Jeg har muskler i føtter som aldri før, og dem er så markerte at lårene nesten sprenger. Jeg har ikke lagt merke til dette før nå, så dette er forandringer som kommer kjapt. For jeg dusjer jo en del, så jeg ville jo ha sett det (bare for å konstantere att vi har dusj i kjelleren vi bruker). Men disse forandringene overassker meg, siden de kommer bardust og kraftig.
I dag så klarer jeg nesten ikke å gå! Nei altså.. jeg våknet og røyste meg, og da kjentes det ut som anklene mine brekker av.
Det er kjempeubehagelig, mer ekkelt enn vondt. Og jeg mistenker att dette er den medisinen jeg tar som gjør det.
Det har vært snakk om at jeg har en type gikt, for det går i hele slekten min, men jeg kan ikke forstå at det skal komme så kjapt over meg i beina som dette, med dette været vi har nå 🙂 jeg har før slitt med ben og smerter etter dette dem tror kan være gikt, men har fått beskjed om at jeg da må ta masse prøver for å finne utav hvilken type det er, og dette ble komplisert.
Ekkelt er det iallefall å våkne å røyse seg og nesten falle fordi anklene svikter!
Nok om den stakkars kroppen min som ikke har fått sin pleie på 32år.
Nå er det forandring i tidene, og matlysten er tilbake! Jeg er aktiv i hverdagen (kansje litt for mye til tider), og jeg holder meg positivt innstilt til livet generelt 🙂
Jeg føler bloggen her er en portal for meg der jeg kan tømme meg for negativitet, ikke det at jeg ønsker att denne skal bli så trist og nedfor. Men jeg får mye bra utav den, da jeg er ferdig med sakene når jeg har postet innlegget mitt :). Jeg har tatt opp mange ting som har plaget meg oppigjennom tidene, og det er som byrdene bare forsvinner fra skuldrene mine. Dere har blitt min psykolog! Om dere vil eller ei, og jeg er glad dere tar den oppgaven, og veldig mange kommer igjen og igjen for å lese at jeg lufter tankene mine om veldig masse forskjellig som jeg brenner for. Det takker jeg stort for! Jeg kjenner varme for dere, og jeg har stor tro på menneskeheten. Jeg har liten tillit til folk generelt, men føler at den kan bygges opp nå, nå når jeg ikke har rusen som holder meg tilbake når det også kommer til dette.
Jeg er frisk på tross anklene og en natt full i frustrasjon med redigering for å få dette riktig, men jeg tror jeg gjør en feil.
Jeg har invitert venninna mi med barn på bowling i dag, jeg trenger noe å gjøre på i dag og det passer perfekt å ha en lørdag med barnelatter når jentungen min har bursdag der hun bor, og blir hele 16år! Jeg er så stolt! Og hun sier hun er stolt over meg også, det gjør bare noe med meg! Hun beveger meg, hun rører meg, og hun gir meg mer glede enn jeg nesten kan kontrollere. Gjør det verdt å leve å ha slike barn <3 fatter ikke hva jeg har gjort rett i livet for å fortjene å ha en slik datter i livet mitt <3 jeg har vært veldig heldig, som fortsatt har lov å ha gleden av henne i mitt liv, med hennes velsignelse har jeg stor tro på både hennes fremtid og min egen <3 vi skal finne på mye sammen, og vi har så mange år på å bli enda nærmere hverandre. For nærme har vi alltid vært, ett unikt bånd som aldri blir borte. Vi er biologisk familie, og det er ingen som kan ta fra oss.. lik i faktene er vi også, så vi har det veldig morro når vi først får tid sammen <3 jeg elsker deg, og ha en fantastisk 16årsfeiring <3 mamma sitter her rørt, og med tanken på du som baby i mine armer etter en lang fødsel flagrer igjennom hodet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Annonseinnlegg

Ja nå vet jeg at det er lenge siden julen, og at den tid er forbi, men jeg måtte ha den litt på avstand for å klare å skrive dette innlegget her.
Jeg har siden barna ble tatt ifra meg ikke gledet meg over julen overhode, og har bare prøvd å fortrenge den for alt det er verdt. Jeg har ingen god følelse inni meg når den nærmer seg og gleden er stor når januar kommer og julestresset er over.
Det blir ingen jul i ett hus uten barn, og jeg har rett og slett fått jula heilt oppi halsen. Jeg har en mor som elsker julen og presser på oss alle den fæle men også koselige julestemningen, for jeg tror ikke det hadde vært mye til jul her i huset om hun ikke var her.
Jeg har prøvd å skjerpet meg de siste årene, men har virkelig ingen god erfaring med jul i det store og det hele. I fjord var det ryggen som ødela hele desember mnd, i fjord var det papppa som var kreftsyk og året før det jobbet jeg meg igjennom julen og fortrengte det hele.
Det er så store forventninger til den ene dagen, der en på død og liv SKAL kose seg, en skal helst kjøpe dyre gaver til hverandre og jeg har en falsk følelse over hele høytiden.
Det er selvsagt trist å ha det slik, og før jul i fjord bestemte jeg meg for at den første julen jeg og forloveden min hadde sammen skulle bli perfekt, men vi endte jo opp med å feire både jul og nyttår på sykehus i bergen og Førde. Hehe.. så det var den julen.
Men jeg får bare bestemme meg for at NESTE jul skal bli bra, og jeg omsider skal lære meg å nyte av høytiden.
Tror vi må skape oss nye tradisjoner som forbereder meg på en god måte til julen og prøve å finne gleden i den igjen, for husker før hvor mye man gledet seg til denne tiden på året og ønsker selvsagt den følelsen igjen!
Man må rett og slett skape sin egen jul igjen men det tar tid for noen som mister alt man har, ting blir sikkert aldri det samme igjen men vi får bruke det vi har å glede oss over det som er tilstede 🙂
Det er rart med det, alt skjer rett før jul også, det er nesten så en holder pusten før en går inni november fordi man vet det vil skje masse ting rett før jul. Kroppen er på en måte forberedt på sjokket som bruker å komme når denne høytiden nærmer seg. Det er alltid dødsfall eller sykdom som oppstår, og jeg er sikker på at det er disse forventningene og stresset til høytiden som blir for tungt for oss mennesker. Vi må slutte å forvente så stort av oss selv og heller slappe av og nyte øyeblikket <3
Blogginnlegget om julen kom når vi har gått inni februar, men jeg måtte bare fordøye juletankene for å klare å formulere meg på en god måte.
Jul er forbundet med å på død og liv skulle ha det så perfekt, kose seg så vilt og for veldig mange er julen forbundet med at det er greit å ta seg ei heidundrande fyllekule som gjerne varer over mange dager. Mange er fyllesjuke langt uti januar, og mennesker som en aldri ser ute dukker opp i pubbildet. Det har liksom bare blitt sånn. Det er mer akseptert med rus i jula og andre høytider, noe som igjen går utover barna våres. Bare vi tar oss en øl merker dem forskjellen på oss og dette skaper utrygghet.
Nei jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å forandre på denne vonde følelsen jeg får inni meg når jeg tenker på jul, men tenker at med tiden vil jeg klare å glede meg over denne høytiden omsider igjen 🙂
Satser på at julen 2020 blir helt anderledes enn noen andre, at jeg har de 3 personene her i huset rundt meg som betyr alt, at barna mine koser seg gløgg ihjel, at jeg har arbeid å gå til og at ting har falt på plass for meg 🙂 jeg håper også at julen blir rusfri, at jeg og min kjære kan lage nye tradisjoner sammen og at vi omsider får en fredelig god jul, for jeg har lyst tilbake til å glede meg over denne tiden på året!
I år er hele livet forandret på alle måter, og jeg håper vi ser frem til en rusfri julefeiring som er basert på de koselige tradisjonene som jeg en gang elsket! Nå har vi good tid til denne tiden på året 🙂

c4 fra gymgrossisten! Anbefales

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Annonselink

Jeg har delt alt med dere siden 29.januar, og bloggen har vært en positiv ting for meg, som har gitt meg så uendelig masse i hverdagen! Jeg har hatt det så kjekt! Og jeg har lært så mange nye mennesker å kjenne, som jeg aldri ville fått kontakt med uten, gamle vennskap har blusset opp, jeg har fått en ny holdning til livet som jeg prøver å prente inni beinmargen min for å huske den for resten av livet mitt og ta den med meg. Men i natt fikk jeg meg en skikkelig smell altså! Jeg sliter med redigeringen av bloggen, og uannsett hvor mange timer jeg sitter å redigerer innleggene mine blir det ikke rett, tydeligvis. I gårkveld var jeg skikkelig trøtt etter en helt fantastisk dag her i heimen våres, og var egentlig sengeklar for lenge siden men ble sittende til 3 i natt med en frustrerende og sliten følelse inni meg. Jeg er vant med å drikke når alle typer følelser kommer til meg, men tanken slo meg aldri, bare så det er sagt 🙂
Jeg er lite teknisk når det kommer til redigering av blogg, for å si det mildt, men trodde jeg var god nok til å linke lovlig og rett. Men jeg skrev tilogmed feil navn på butikk i samtlige innlegg etter å ha jobbet mange timer med det! jeg oppdaget det ikke før jeg var ferdig med hele sulamitten av innlegg, og det er jo min egen feil når jeg skriver som en helt hele dagen, og fyller opp bloggen så ingen har grunn til å kjede seg :P. . Jeg vet det bare er en bagatell, og at det ikke er verdens undergang, men jeg er en kontrollfreak som setter lite pris på å miste den kontrollen jeg er så høy på meg selv att jeg alltid har! En ser liksom bare på setningene i dette innlegget at jeg lider av søvnmangel og hodet føles som bomull! Det er godt det er lørdag i dag, og at jeg ikke har store planene, for tviler sterkt på at jeg har noe å komme med i dag sånn rent fysisk 🙂 sofaen og de store putene blir gode i noen timer fremover!
Herrelighet for en natt, det holdt rett og slett på å renne over for meg, men jeg føler natten viser at jeg nå klarer å stoppe de store ekle konsekvensene av å presse meg selv. Jeg gikk og la meg og sov noen timer og stod opp nå og tok igjen bloggproblemene mine med litt mer klarere hode. Ikke helt klart hode, men litt lettere 🙂 jeg håper bare at dette ordner seg sånn at bloggen er som den skal! Det er viktig for meg at det er orden i rotet, og at bloggen fremstår som ryddig, fylt med nyttig innhold om mange forskjellige viktige temaer og at dere får masse bilder fra en hektisk men spennende hverdag herfra familien Flint 🙂
Mine foreldre synes denne bloggen er en kul greie, og involverer seg stort. Det samme gjelder min kjære, som stiller villig med tips og bildehjelp. Gutten har stil! Det skal ingen ta fra han! <3
Lørdagen våres skal nytes, med masse sunn og nyttig mat i kjøleskapet, og tenkte å lage middag til hele familien i dag som mange andre dager etter jeg sluttet med kong alkohol 🙂 jeg har nemlig masse ferdige wokgrønnsaker som jeg har kjøpt på halv pris som må brukes i dag! I går hadde vi biff som min kjære endte opp med å lage fordi jeg var nede og ikke hørte han begynne på middagen. Planen var att det var jeg som skulle lage middagen, men jeg er glad det ble han! Helt nydelig var det! Med grønnsaker og ris. Det hjelper godt å dynge litt Peppes pizzadressing på salat og over det hele :P. Som jeg også kjøpte på halvpris, så nå har vi 3 bokser. Denne sparingen på mat har gått til hodet, men vi får det 3 dobbelte av prisen vi brukte på mat før, og da fortsetter jeg! Hvorfor ikke?
Jeg håper jeg får kjørt litt bil i dag også! Men skal bli uthvilt før, for trygg sjåfør skal jeg alltid være! Og jeg hadde aldri satt meg i bilen og øvelseskjørt så trøtt som jeg er i øynene akkurat nå. Viktig sak!
Været er regn og i natt har det blåst noe veldig! Det har jeg jo fått med meg med min våken/bloggenatt.
Jeg skal ta vare på meg selv nå! Hvile og få i meg mat. Blodplatene mine som skal være på 150-250 har sunket til 61, men legene er ikke bekymret for akutt blødning, men det tyder vell egentlig på at den harde steoridekuren jeg har sterke bivirkninger av ikke fungerer helt som den skal, men jeg gir den tiden den trenger, og krysser alt jeg har for at jeg er frisk når jeg er ferdig medisinert! 2 uker og 5 dager har jeg gått med nattesvette, vann i kropp og fjes og indre stress-syndrom med energi nok til 10 unger. Men jeg har brukt energien godt føler jeg på alle prosjektene, ellers hadde jeg gått fullstendig på veggene… hadde jeg ikke hatt alt dette som gir meg så mye!
Jeg vil takke dere for att dere leser historien min, og også nå mine venners historier. Jeg føler vi har viktige historier, som er så kritisk att får oppmerksomhet nå. Det er så mange kommunesammenslåinger, og så mye forandringer i samfunnet våres ellers nå. Det på tide at vi tar oss mange debatter om ting som ikke fungerer for oss! Vi som har opplevd ting kan råde, fortelle hva som ikke fungerer og hva som fungerer, kansje det kunne blitt bedre, reddet liv og gjort hverdagen til oss alle sammen bedre. Vi kunne levd i balanse med hverandre, og forstått og respektert hverandre. Nå høres jeg ut som en som preker moralen og jesus. Men det er så viktig for meg å motivere andre til endring i positiv retning, nå når jeg har klart dette selv. For det føles så bra! Håper det ikke blir masete, og jeg prøver å gjøre bloggen til en plass som ikke bare handler om rus og elendighet, men kjekke historier, og fremme mine nærmeste saker også. Ingenting gleder meg mer enn at Kasper nå får litt fokus på det som skjedde han <3 glad bloggen min kan hjelpe masse mennesker der ute, i ulike situasjoner 🙂

C4 fra gymgrossisten! Anbefales!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Annonseinnlegg

Uten å være redd for at noen skal syntes jeg er høy på meg selv, er FOR positiv til livet eller har andre meninger om hvordan jeg nå har det. Det bryr meg ikke det slag om noen snakker dritt, om noen prøver å påvirke mitt valg som jeg har tatt, eller prøver å sabotere.
Jeg har valgt 100% åpenhet denne gangen, jeg har valgt å vri sjelen min i så mange innlegg til dere. Jeg legger meg fullstendig flat og avslører de værste minnene jeg har fra ett langt liv med mange slike vonde minner. Det har blitt den eneste løsningen for meg for å bli rusfri, ærligheten. Jeg kunne fortsatt på den veien jeg var på, bare gått og dvelt på alle disse historiene, men da hadde jeg drukket nå som alltid før.
Jeg lar meg selv kjenne på at jeg er stolt over det jeg presterer å fikse og ordne. Jeg slet meg totalt ut forrige uke, for å få alt på plass fremover. Og denne uka høster alt frukter, og ting faller på plass uten at jeg slipper å slite meg ut på det.
Jeg eiger min første skikkelige bil som jeg er så stolt over, jeg kan lærekjøre så mye jeg bare ønsker fremover så jeg blir en trygg og god sjåfør.
Jeg skal fikse huset så mamma og pappa får ett skikkelig hjem for første gang i sine liv, og jeg skal øke komforten her i huset så dem kan bli gamle.
Jeg gjør ikke alt dette for meg selv, bare. Jeg gjør det for menneskene rundt meg, for uten dem, ingen meg.
Ønsket mitt er å gjøre mest mulig også for mine nærme, at min suksess skal gi dem glede og nye muligheter. Det er derfor jeg eksponerer vennene mine også på denne bloggen, med deres samtykke! Jeg har også snakket med min datter om dette, og det ble viktig for meg att abortinnlegget ble opplyst til henne før det kom på bloggen. Så hun godtok, og jeg fikk en nydelig snap med henne når hun hadde lest.
Jeg tenker det er greit at hun ser hele historien og kan lære av mammas feil. Og det er jeg helt sikker på att hun gjør. 🙂
Jeg skammer meg ikke over min suksess ang rus, jeg har lov å feire. For jeg har kjempet hele mitt liv, en indre kamp mot meg selv og andre. Nå er det på tide at jeg skal kunne ha det bra med meg selv og mine omgivelser, at jeg skal kunne ta imot muligheter jeg ikke har hatt før, og nyte av dem! Jeg skammer meg ikke over at jeg har fylt opp kjøleskapet med billig mat og mat vi kommer til å spise opp, og ikke kaste i bosset. Fordi jeg har handlet for en uke nå, dårlig økonomi har lært meg å handle smart, og stort, og nyttig. Jeg kunne jo tenkt på dem som ikke har mat og ødelagt min egen glede over det. Men jeg har sultet selv. Jeg har slitt for å få endene til å møtes, og nå ønsker jeg å nyte livet mitt, og store dyre ting betyr ingenting.
Kan jeg lage deilige sunne og billige middager til familien min er jeg lykkelig
Våkner jeg om morran og hører pusten til min kjære er jeg lykkelig
Får jeg en koselig snap med jenta mi er jeg lykkelig
Og det velger jeg å la meg selv få lov til!
Det er min tid nå, det er på tide at jeg har lov å være lykkelig for første gang, og det skal brukes også til å hjelpe mange andre. Jeg har en viktig stemme, og den skal alle få med seg.
Jeg har hatt mange samtaler med spennende mennesker i denne perioden, også mennesker som jeg har snakket med igjennom bloggen, som jeg aldri hadde hatt kontakt med ellers. Og det styrker meg, gjør meg klokere og mer reflektert. Ikke bare om rus, også forhold, pårørende og homohat. Jeg tenker jeg brenner for så mange grupper, jeg har mye erfaring med mange problematikker, og jeg har opplevd nok til å ha mye empati for medmennesker som har en historie fylt med angst, traume og svik. Om jeg kan gi litt av min tid, og lytte, så føler jeg meg bedre også.
Jeg er her, så lenge du ikke er ruset eller prøver å påvirke meg på noen måte, den respekten vil jeg du viser meg. Så skal jeg gjøre alt jeg kan for deg. Jeg dømmer ingen, det har jeg ingen rett til. Jeg er ingen dommer, og jeg kaster ikke Stein i glasshus!

I kveld har vi vært på europris og til Raudeberg på spar, men jeg har fortsatt ikke fått ut bioenergien i dag og mamma er sliten.. så det prikker i kroppen etter å lærekjøre nå….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

C4 fra gymgrossisten til treningen!

Annonseinnlegg

Jeg finner ikke andre ord til å beskrive veien jeg går nå. Jeg bygger opp gamle og nye vennskap som er gode for meg og mitt liv, jeg skaper kontakter som gjør det vanskeligere å sprekke, og jeg lager ett navn utav meg selv som blir hardt å ødelegge. Og som jeg ikke ønsker for alt det er verdt! <3 jeg føler jeg bruker hver eneste dag til å bygge opp livet mitt, for å gjøre det vanskeligere å ødelegge og sabotere for meg selv denne gangen , som alle ganger før. Også har jeg min kjære som også kjemper sammen med meg, vi er ett team, og skal klare alt sammen. Vi har kjærligheten nok til å klare det, men også til å hjelpe andre og være forbilder som klarer seg.
Dette skal vi vise, og håper alle andre følger oss. Går samme vei, og klarer seg! På sin måte, med sin motivasjon til å slutte, for den motivasjonen ligger KUN i deg selv, og den kan ikke jeg gi deg. Ingen kan det, utenom deg selv.
Ikke bry deg om dem du snur ryggen, ikke bry deg om den dama di som ruser deg, om du selv vil klare deg, ikke bry deg om de kompisene dine som fortsatt ruser seg, redd deg selv, og finn din indre styrke, og du vil nå dit du vil.
Du kan ikke redde alle de som fortsetter, du må bare redde deg selv, og gjøre alt i din makt for å klare det. Jeg sier ikke det blir lett, det blir en helvetes kamp, der du må kjempe for tilliten til andre folk, også din egen tillit til andre. Du kommer til å få masse kommentarer fra andre at du ikke vil klare dette, at du vil gi opp som alltid. Men ikke la det bry deg. Det er DU som er i førersetet, det er DU som har makten over DIN rus. Bare la meg veilede deg, for om du virkelig vil dette, så klarer du det. Du er sterk, for du går med den tanken om at du har lyst å slutte, og den er unik, det er ikke mange som har den… du er spesiell og du kommer til å klare deg. Med masse hjelp, støtte så vil du klare deg. Jeg lover det blir bedre, og plutselig sitter du med en Rav 4, en kjempekjærlighet, en jobb og gå til, bedret familieforhold og en lys fremtid. Viss jeg klarer dette, så klarer alle det. . Med min historie viser jeg at ALLE kan! Om jeg kan, kan alle!

C4 fra gymgrossisten . Anbefales

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Annonseinnlegg

Dette her er en emosjonell, stor dag for meg, og for henne.
Min kjære baby er 16år gammel, og jeg skriver dette innlegget med en så STOR og flott følelse inni meg av stolthet, lykke og jeg er så imponert over henne! Hun er så smart som ingen andre, reflektert, hun har ett så stort hjerte att jeg er bekymret for at hun tar over seg for mye av andres byrder bare for å være så snill som hun er.
Hun har sunne interesser, som meg selv da jeg var liten, så det håper jeg fortsetter nå når hun skal ut i de voksnes rekker. Hun er en aktiv person som fyller dagene sine med kjekke ting som er styrkende for en ung sjel <3
Jeg ønsker henne en fantastisk 16års feiring, og lykke til på ferden som jeg er helt sikker på blir positiv.
Lær av historien til mammaen din, vit hvor høyt jeg elsker og setter pris på deg. Så skal jeg være her i Måløy og bygge meg opp dag for dag, jeg skal pusse opp huset her så dere har en plass å besøke, og jeg vil alltid ha plassen til deg i livet mitt.
Jeg beklager for det som skjedde for 11år siden, men jeg kan ikke forandre det. Jeg kan bare vise deg hver eneste dag hvor høyt jeg elsker deg min kjære, og hver gang jeg ser ditt nydelige smil så tenker jeg på første gang du låg i armene mine etter 14 timer fødsel, jeg var så sliten at jeg sovnet, men våknet etter ett par timer. Det første jeg gjor da jeg våknet var å lete etter deg.
Jeg gikk innpå rommet dem hadde flyttet deg til å hentet deg. Jeg tok deg oppi sengen min og låg hele natten godt sammen med deg. <3 jeg fikk kjeft på sykehuset fordi jeg hadde sovnet med deg i sengen, men jeg visste du var trygg der du låg, klumpen min.
Fra første dag har du vært lyspunktet til mammaen din, og uannsett avstand, så har vi alltid hatt et bånd du og eg.
Eg huska alle gangene vi sovna ilag på sofaen etter en lang og lekfull dag, og vi sov så godt ilag vi. Eg va den einaste som klarte å roe deg når du va baby, da strøk eg deg over nesetippen din og bevegde på den grønne smokken, og du falt til ro hver eneste gang uten å lage noe styr for oss. Du var den snillaste babyen, og du har blitt den snillaste personen eg veit om. Du e so viktig for oss, og vi tenker på deg konstant, sjøl om det e mange år sia. Så e vi familie, og det er det som betyr noke.
Eg e so glad for at du har komt i den familien du e i, og eg elska dei for jobben dei har tatt på seg så naturlig. Dei har elska deg fra første dag, og det gjer meg ingenting at du har smelta inni en Anna familie som ikkje e oss. Du fortjener å finne roen der du er, så skal vi gjere alt vi kan for å være her for deg. Sjøl om tida blir altfor liten med deg, så nyter eg det til det fulle hver gang.
Eg elsker deg over alt på denne jord datteren min <3 det e meg og deg, uannsett kor vi e i verden!
Gratulerer med 16års dagen din, og lær av mammas historie. Ikke gjer dei feila eg har gjort, snakk med oss om du har problemer. Ikkje gå å dvel om det skjer noke, og aldri hold noke inni deg. Så skal alt gå bra, og du har ei strålende fremtid min skatt.

Besta og besten føler akkurat det samme som meg, men dei har hatt hodene klarere enn det jeg har hatt. Så dem har vært mer støttende, enn det jeg kansje har hatt muligheten til 🙂

Jeg skal hylle deg i morgen min datter <3 jeg skal være rusfri åpen og ærlig for resten av mitt liv. Jeg skal bowle og ha det morro, kunne ønske du var med <3 i morgen er dagen hennes , men jeg skriver innlegget i dag, og har fått godkjennelse av den godt voksne jenta mi

C4 fra gymgrossisten . Anbefales

Annonseinnlegg

Jeg tenkte på det her en dag at jeg har bare hatt 2 personer i livet mitt som har satt krav til meg.
Den ene i arbeid og den andre som min bestevenn.
Å bli satt grenser for i arbeidslivet gjor at jeg fikk øya opp, og måtte skjerpe meg, og på vennskapsfronten så ble det noe som gnagde i bakgrunnen mens jeg rusa meg.
Venninna mi kutta meg tvert hun såg jeg var på vei utfor, og det forstår jeg inderlig godt! Hun har familie og barn, og kan ikke ta denne risken. Hun fortalte meg mange ganger grunnen, og bare kuttet. Dette var den rette måten for meg, for når jeg ikke drakk tok jeg kontakt med henne strax igjen, det er viktig for meg å få aksept fra folk som setter grenser for meg, og jeg klarer å forholde meg til slike mennesker på en annen måte enn til folk som lar meg kjøre som jeg vil.
Å la meg ruse meg, la meg knekke meg selv ned, og være med på sabotasjen er ikke det jeg trenger! Det er kansje det jeg ønsker å ha akkurat der og da, men absolutt ikke det jeg trenger. Og som kan hjelpe meg fremover.
Arb.giver ga meg grenser og ønsket meg ikke i arbeide så lenge jeg drikker, og det forstår jeg godt. Men disse grensene gjør at jeg respekterer mer, og jeg tenker meg mer om. Jeg har mer å miste, og jeg ønsker ikke det tapet.
Det å sette grenser for meg er rett.
Jeg er tante på prøve nå, til tre fantastiske skapninger <3 jeg har holdt baby, uten å være redd og fått han til å sovne bare med fingrene på nesetuppen. Jeg føler en slik stor kjærlighet til disse to jentene og den lille pjokken av en klump kjærlighet. I dag ble jeg kalt tante Monica uten påvirkning av oss voksne, og hjertet mitt smeltet totalt, og tårene trykte på.
Det er andre gang jeg har grått av glede i dag. Jeg har skrevet ett innlegg til min datter som kommer i kveld, for å hedre 16årsdagen hennes i morgen. Jeg og pappa satt i stuen her og gråt noen tårer sammen mens jeg skrev. Det gjør godt, bare godt å skrive om dette.
Det er ingen dårlige tanker i hodet når jeg skriver her, selv ikke de vondeste innleggene. Jeg er glad for å dele det med dere, og det gir meg så mye. Jeg lærer så mye og får mer og mer tro på en fantastisk åpen ærlig og rusfri fremtid. Nå har jeg ett valg om å la være å drikke, før holdt jeg bare ut, og klarte en uke av gangen. Nå ser jeg lenger frem enn en uke. Nå ser jeg fremtiden og ikke akkurat øyeblikket jeg er i. Jeg trenger ikke lenger å holde ut dagen, jeg trenger ikke å dvele lenger, og jeg er fri.
I morgen skal vi bowle, barna og jeg! Første gang for oss samlet. Og jeg gleder meg veldig! Det er bursdagen til min kjære datter, så det blir godt å ha barnelatter rundt seg, når jeg selv ikke kan være i bursdagen hennes.
Det at min bestevenninne setter krav til meg fortsatt, for jeg er jo tante på prøve, gir meg tid til å bevise henne at jeg har forandret meg, og jeg går langt for henne og familien hennes for å være en trygg venn og ha, og ikke en hun er redd for skal sprekke og bli den samme gamle igjen. Det sverger jeg, på ære og trohet.
I dag er det Valentines Day og jeg har kjøpt bamse, en falsk rose og ett duftlys til min kjære så legger ved bilder (klapp på skulderen), men han fortjener alt.
Innlegget om blind vold av min venn i Oslo gikk som varmt brød, og jeg har fått en fantastisk respons! Bloggen handler om min kamp mot rushelvetet, men det er mange andre helveter for andre mennesker som berører meg sterkt, og så lenge jeg brenner for en sak eller oppdager noe som ikke er rettferdig så kan jeg bruke denne bloggen for å bringe fokus på viktige saker i samfunnet våres. I hovedsak er dette min historie, om mitt liv. Men også dem som jeg elsker i livet mitt, og om jeg kan skrike ut for dem, så gjør jeg det. Jeg er slutta å være ett egoistisk svin, og all oppmerksomheten min kjære Kasper får nå, unner jeg han av HELE mitt hjerte <3

Anbefaler denne c4 fra gymgrossisten for dem som trener. 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Anbefaler c4 fra gymgrossisten!

Jeg sitter å snakker med min homofile bestevenn som har slått seg ned i vakre Oslo, og funnet lykken med verdens beste mann <3 gleden er stor for at han har slått seg til ro med den rette.
Vi kom innpå en historie jeg vil fortelle om til dere, for å opplyse om dårlige holdninger og ting som ikke er akseptabelt i dagens samfunn!
Det provoserer meg langt inni hjerterota, og det er IKKE greit!
Dette skjedde i oktober i 2018, så det er ikke lenge siden, og laaaangt over grensen!
Min bestevenn med verdens største hjerte, han er naiv men ikke dum! Han strekker seg laaangt for att andre skal ha det bra, og sprer så mye positivitet og glede rundt til oss som står han nær.
Han fortjente ikke dette, og jeg vil fortelle hans historie.
Han var ute å kosa seg glugg med masse venner, på sesar bar i Oslo, og natten ble lang, og Kasper valgte å si hade til vennene sine som skulle hjem, og følte seg trygg nok i Oslo til å kunne få lov til å ta taxi hjem uten å måtte oppleve vold og trakassering på grunn av legning.
Dette stemte IKKE i dette tilfellet!
8 somaliere, en med kniv og 7 andre som sparket kroppen og hodet til min kjære bestevenn. Dette pågikk lenge, og Kasper prøvde 3 ganger å rømme, uten hell. Heldigvis kom noen til i den tomme gaten, og han slapp unna forslått men i live.
Da jeg fikk beskjeden, kokte jeg virkelig.
I DAGENS SAMFUNN ER DETTE IKKE GREIT!
Vi lar dere komme til dette samfunnet, vi inkluderer dere, og nå skal jeg IKKE gjøre dette til en sak mot innvandring. Men i akkurat denne saken gjelder det en liten gruppe på 8 mennesker som gjor en STOR tabbe denne natten. Dere ødela min bestevenn, ikke for alltid, fordi han er sterk og har mange rundt seg. Men dere preget han, tok ifra han tryggheten og han har måttet slitt seg tilbake til livet. Bare fordi dere overvåket han denne kvelden, passet på han før dere banket han, gul og blå. BARE FORDI HAN ER HOMOFIL?
Bestevennen min er gift, med leilighet, hund, sosialt nettverk og er ett fantastisk menneske. Han er homofil, han er født homofil. Å være sammen med en jente er som for deg å være sammen med en mann! Han har ikke valgt å bli glad i det samme kjønn, det ligger i han, latent og i sjelen. Han har ikke den genen som gjør at han får en brusende følelse av en naken kvinne, som du! Han får det av menn, og det er IKKE ett valg.
Han skal slippe å være engstelig for å gå på åpen gate, selv ikke kl4 på natten. Han skal ikke bli slått, og oppleve trusler på grunn av legningen sin. NÅ ER DET NOK!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt