Annonseinnlegg

Jeg tenkte på det her en dag at jeg har bare hatt 2 personer i livet mitt som har satt krav til meg.
Den ene i arbeid og den andre som min bestevenn.
Å bli satt grenser for i arbeidslivet gjor at jeg fikk øya opp, og måtte skjerpe meg, og på vennskapsfronten så ble det noe som gnagde i bakgrunnen mens jeg rusa meg.
Venninna mi kutta meg tvert hun såg jeg var på vei utfor, og det forstår jeg inderlig godt! Hun har familie og barn, og kan ikke ta denne risken. Hun fortalte meg mange ganger grunnen, og bare kuttet. Dette var den rette måten for meg, for når jeg ikke drakk tok jeg kontakt med henne strax igjen, det er viktig for meg å få aksept fra folk som setter grenser for meg, og jeg klarer å forholde meg til slike mennesker på en annen måte enn til folk som lar meg kjøre som jeg vil.
Å la meg ruse meg, la meg knekke meg selv ned, og være med på sabotasjen er ikke det jeg trenger! Det er kansje det jeg ønsker å ha akkurat der og da, men absolutt ikke det jeg trenger. Og som kan hjelpe meg fremover.
Arb.giver ga meg grenser og ønsket meg ikke i arbeide så lenge jeg drikker, og det forstår jeg godt. Men disse grensene gjør at jeg respekterer mer, og jeg tenker meg mer om. Jeg har mer å miste, og jeg ønsker ikke det tapet.
Det å sette grenser for meg er rett.
Jeg er tante på prøve nå, til tre fantastiske skapninger <3 jeg har holdt baby, uten å være redd og fått han til å sovne bare med fingrene på nesetuppen. Jeg føler en slik stor kjærlighet til disse to jentene og den lille pjokken av en klump kjærlighet. I dag ble jeg kalt tante Monica uten påvirkning av oss voksne, og hjertet mitt smeltet totalt, og tårene trykte på.
Det er andre gang jeg har grått av glede i dag. Jeg har skrevet ett innlegg til min datter som kommer i kveld, for å hedre 16årsdagen hennes i morgen. Jeg og pappa satt i stuen her og gråt noen tårer sammen mens jeg skrev. Det gjør godt, bare godt å skrive om dette.
Det er ingen dårlige tanker i hodet når jeg skriver her, selv ikke de vondeste innleggene. Jeg er glad for å dele det med dere, og det gir meg så mye. Jeg lærer så mye og får mer og mer tro på en fantastisk åpen ærlig og rusfri fremtid. Nå har jeg ett valg om å la være å drikke, før holdt jeg bare ut, og klarte en uke av gangen. Nå ser jeg lenger frem enn en uke. Nå ser jeg fremtiden og ikke akkurat øyeblikket jeg er i. Jeg trenger ikke lenger å holde ut dagen, jeg trenger ikke å dvele lenger, og jeg er fri.
I morgen skal vi bowle, barna og jeg! Første gang for oss samlet. Og jeg gleder meg veldig! Det er bursdagen til min kjære datter, så det blir godt å ha barnelatter rundt seg, når jeg selv ikke kan være i bursdagen hennes.
Det at min bestevenninne setter krav til meg fortsatt, for jeg er jo tante på prøve, gir meg tid til å bevise henne at jeg har forandret meg, og jeg går langt for henne og familien hennes for å være en trygg venn og ha, og ikke en hun er redd for skal sprekke og bli den samme gamle igjen. Det sverger jeg, på ære og trohet.
I dag er det Valentines Day og jeg har kjøpt bamse, en falsk rose og ett duftlys til min kjære så legger ved bilder (klapp på skulderen), men han fortjener alt.
Innlegget om blind vold av min venn i Oslo gikk som varmt brød, og jeg har fått en fantastisk respons! Bloggen handler om min kamp mot rushelvetet, men det er mange andre helveter for andre mennesker som berører meg sterkt, og så lenge jeg brenner for en sak eller oppdager noe som ikke er rettferdig så kan jeg bruke denne bloggen for å bringe fokus på viktige saker i samfunnet våres. I hovedsak er dette min historie, om mitt liv. Men også dem som jeg elsker i livet mitt, og om jeg kan skrike ut for dem, så gjør jeg det. Jeg er slutta å være ett egoistisk svin, og all oppmerksomheten min kjære Kasper får nå, unner jeg han av HELE mitt hjerte <3

Anbefaler denne c4 fra gymgrossisten for dem som trener. 🙂