Da ligger vi strak ut i sofaen etter feiringen av Morsdagen sammen med bestemor og gjengen! som jeg skrev i forrige innlegg er ikke dette en dag vi pleier og feire, men i år slo vi virkelig på stortromma! vi kjøpte med oss blomsterbukett og berlinerboller og hadde oss mange timer sammen med familien. Vi er ikke flinke nok til og gjøre slike ting og det blir ofte glemt i hverdagens stress og mas.
Kjøpte bukett til bestemor
Vi har kosa oss i hele dag og det er trist å tenke på at helgen snart er over! denne helgen kunne vært litt lengre syns jeg men det blir også greit og starte en ny uke og se om man får gjort mange av disse tingene jeg har utsatt på grunn av sykdom. Denne uka skal jeg få ting utav veien og ta grep om disse tingene som ligger i bakgrunnen og gnager!
I dag har jeg fått litt påfyll, jeg kjenner at energien min stiger og at jeg smått om sen starter og gå tilbake til den jeg var før all sykdommen og smertene, endelig føler jeg at det går riktige veien! dette har vært en veldig fin søndag og jeg håper at dere har hatt det like bra! neste gang vi blogges er det mandag, en ny uke og mange nye muligheter og utfordringer, er dere klar?
Her i heimen har vi ingen tradisjon på og feire denne dagen noe særlig og mamma har som regel bare fått ett kort ifra meg, nå som vi er rusfrie og har skapt oss ett skikkelig liv så feirer vi ALT som kan feires! ❤️ kaker er kjøpt inn og skikkelig gave er levert til verdens beste mamma. I dag skal vi også til Vederhus og feire sammen med bestemor, noe jeg aldri har gjort før.
Jeg har støtt ifra meg alt av familie og har brukt disse årene på og bygge opp igjen forholdene jeg har rundt meg, det er viktig og en stor del av denne prosessen. Dette tror jeg blir en god dag! ❤️
Med dette ønsker jeg alle mødre der ute en riktig fin morsdag ❤️
Ta vare på hverandre og sett pris på det du har ❤️
Den siste tiden kan jeg beskrive med ett enkelt ord : “Kaos” og vi har ikke bare hatt det enkelt i heimen! med ny jobb og en ny hverdag trives jeg veldig godt med livet men ytre ting som egentlig ikke har noe med oss og gjøre har gjort noe med forholdet oss imellom. I dag tok vi oss en tur bort og fokuserte på nemlig oss to og hjem fikk vi med oss noen kupp til hjemmet våres. ❤️
Livet er for kort til og gå rundt og ikke ha det bra og tiltak settes inn med det samme, vi har kjempet oss hit sammen og har bygd oss opp ifra ingenting, bokstavelig talt.
Vi har egentlig kjøpestopp men da jeg fant disse tre putene til 99kr måtte jeg bare slå til, vi trenger noe nytt i tilværelsen og atmosfæren våres, vi trenger en dytt fremover og selv noen puter kan hjelpe oss på vei. Ofte er det enkleste oftest det beste og for oss er det viktig og fokusere på det som er viktigst i livet, nemlig og kjempe oss fremover og være rusfrie sammen, in the end er det faktisk det eneste vi kan kontrollere. ❤️
Ha en fantastisk morsdag i morgen folkens og takk for at dere lytter! det gir oss vanvittig mye og dele denne hverdagen våres med dere, det gir det krydderet vi trenger. Følg oss gjerne videre ved og gå til link under her. Masse kjærleik ifra oss. ❤️
Vi har glemt det viktigste oppi alt og var iferd med og ødelegge «oss» oppi alt det andre som skjer. Det tillater vi ikke ❤️
I dag kjørte vi avgårde og har en kjærestehelg og jeg husker ikke sist det bare var oss i fokus ❤️
Sosiale medier får være sosiale medier og alt annet får vike mentalt akkurat i dag. Vi kan ikke tillate oss og kaste bort noe så unikt og godt som «oss» er ❤️
I dag tikket meldingen jeg har ventet på inn og først nå lar jeg meg selv kjenne på alle disse følelsene og tankene, jeg har utsatt alt til datoen var satt og jeg har holdt meg selv i skinnet. Jeg har en evne til og klare og utsette slike ting, mentalt og det setter jeg pris på. Først i dag lar jeg meg selv få lov og kjenne på hva denne operasjonen betyr for meg.
Jeg er ett stabeist som vi kaller det her på mine trakter, jeg biter gjerne i meg en del ting uten og skrike det ut, allerede 1 mnd etter den store operasjonen var jeg på beina igjen og fit for fight. Med det samme etter operasjonen når jeg fikk vite at bevegelse ville gjøre sinnsykt vondt men ikke gjøre noen skade presset jeg meg selv utav sykesengen og oppi rullestolen på tross av at jeg aldri har hatt så vondt i hele mitt liv som da. Jeg er ett stabeist som ikke gir seg.
Ulykka var en traumatisk opplevelse og faktisk det verste jeg noensinne har opplevd men også det beste som noensinne har skjedd, når jeg sier det høyt høres det helt sykt ut men denne fatale ulykken snudde livet mitt og ga meg livet i gave, jeg fikk en ny start som ikke mange får, jeg grep den men akkurat i dag lar jeg meg kjenne på disse følelsene og tankene denne opplevelsen bringer.
Jeg sier det ikke høyt men hver gang jeg går ned trappen her hjemme kommer bildene i hodet, som små glimt ifra hva som skjedde den gangen, jeg ser for meg meg selv som en filledukke ned den trappen og jeg vet ikke om det stemmer eller om jeg bare innbiller meg lyden ifra da jeg traff ene trappetrinnet og brøt ryggen tvers av på midten. Jeg husker jeg forstod alvoret med det samme, jeg har falt mange ganger men aldri som dette.
Jeg husker raseriet på meg selv og rusen idet legen kom springende inn og ba meg om å ligge musestille, en liten bevegelse ville gjøre meg lam for livet.
Jeg husker de tre sammenhengende dagene med luft i hele magen, krampene og frykten for og bevege meg uten og mene det.
Jeg husker alle blodprøvene, ja det ble tatt så mange at jeg i lang tid etter denne ulykken måtte på røntgen for og ta en vanlig blodprøve, alle årene mine var ødelagte. Jeg husker når dem måtte ta beinmargsprøve ifra halsen min i våken tilstand og med grusomme smerter ifra før. Jeg husker røntgen, jeg husker hvor jævlig det var og ligge i alle disse maskinene og jeg husker når dem trillet sengen min over humper igjennom hele Haukeland sykehus, jeg trodde jeg skulle dø der.
Mest av alt husker jeg angsten, angsten for og havne i den jævla rullestolen. Tanken på at barna mine skulle få en funksjonshemmet mor fordi hun valgte det selv. Dette vanvittige raseriet som for første gang var rettet imot meg selv og rusen, der raseriet egentlig skulle vært hele tiden. Smertene glemmes men raseriet ønsker jeg og alltid gjemme i minnet mitt, der jeg for første gang i hele mitt liv la ansvaret der det hørte hjemme, det skal jeg nemlig bruke resten av livet mitt.
Alt dette kom opp idet meldingen ifra Haukeland tikket inn, alle disse følelsene og tankene. Alt dette veller opp hver eneste gang jeg tenker på ulykken som endret hele livet mitt. 17.mars kan dette bli ett avsluttet kapittel, først når jeg får operert ut alt metallet jeg har i ryggen kan jeg for alvor bli hel igjen.
Etter over 2år kan jeg endelig se frem til å bli ferdig med dette og slippe og tenke på dette hver eneste dag.
Utad ser det sikkert helt perfekt ut men som alle andre par har også vi problemer oss imellom! det er sjelden at begge to har det dårlig på samme tid (Heldigvis) og vi pleier egentlig og ta disse rundene på tur, den andre drar den andre opp og omvendt. Nå har vi hatt en uke der begge to har vært like nedstemt og stemningen har vært til og ta og føle på! hele atmosfæren har skreket negativ energi og vi som pleier og være bestevenner har ikke en gang klart og snakke til hverandre, nå er det på tide og snu skuta!
Nå har vi handlet inn mat sammen og vasket litt hus, vi har fylt skålen med digg og tenker og bruke helgen på og finne tilbake til normalen på, det har rett og slett blitt for mye kaos men oss imellom har vi det veldig bra, egentlig.
Det er freddan folkens og bare denne dagen igjen før vi kan ta helg i heimen! etter uka vi har hatt er det på høy tid med en timeout og jeg kjenner at grensene mine har blitt strekt nok! nå skal jeg sørge for at dette blir en god dag, en smart type sa faktisk at det er ett valg man tar så jeg prøver og tenke på det når jeg står opp og starter dagen. Håper jeg ikke møter hjort på veien i dag, sjokket i går er ikke noe jeg ønsker og gjenta!
Ha en amazing start på helgen! så blogges vi snart
Altså! ….. den siste tiden har jeg vært lei! jeg har hatt det litt trått og har faktisk kjent på at livet ikke har vært så greit, ja faktisk så har jeg vært litt lei av hele livet mitt og det er dumt og si noe så tåpelig åpent når man egentlig har det så bra som jeg har det, men det er sannheten. Lite visste jeg at en nesten-ulykke skulle endre tankegangen min og det negative mønsteret jeg har falt inni den siste måneden, noen ganger må man nesten føle at man mister alt man har før man ser hva man har og være takknemlig for.
Været her på Vestlandet har vært dritt helt siden jeg ønska meg hvit jul til juleaften og sannelig har jeg angret mange ganger siden den gang, det har faktisk ikke gjort annet siden! og i dag tidlig toppet alt seg med tykt snødrev rett imot,nullføre og ett trøtt tryne bak rattet med dårlig tid! 😳
Jeg kunne ikke ha langlysene på da jeg ikke så noe som helst og hadde akkurat senket farten til langt under fartsgrensen da det plutselig utav ingenmannsland dukket opp to store hjorter i veibana, rett foran bilen! 😳 jeg er sikker på at det var en knapp meters klaring mellom bilen og den svære rumpa på dyret og jeg må si jeg fikk meg en skikkelig kvepp.
Hadde ikke jeg senket farten noen sekunder før hadde jeg smelt i dem begge og det hadde vært liten vits i å bråbremse siden veibana var såpeglatt… Hele kroppen ble iskald og hjertet galopperte, jeg har aldri vært så nær og smelle som akkurat da. På slike dager er det lite hyggelig og være en pendler og jeg som aldri har brydd meg om været eller sjekket det for den del har faktisk blitt en av disse som forbanner været hver eneste dag. 😂
Jeg kom meg på jobb i tide med puls av en annen verden men med en viktig lekse i ryggsekken! Plutselig kan livet være over, plutselig kan ting skje som forandrer det hele og jeg har faktisk så mange ting og være takknemlig for på tross av dårlige dager som faktisk samtlige i hele verden har. Det kunne vært så mye verre og det er faktisk grenser for hvor dritt det kan gå! ❤️
Det er torsdag og nå kan nå vel formen og humøret snu? 😁 i dag skal jeg gjøre mitt ytterste for og få en bra dag og bryte mønsteret jeg har vært inni en lang periode. Nå er det på tide og komme seg ovenpå! Nå er det på tide og glemme det som har vært og nå er det på tide og ta fatt i livet igjen uten smerter og uten negative tanker. ❤️
